Magne Kongshaug

Alder: 1
  RSS

Om Magne

Følgere

KrF: Veien fremover

Publisert 10 måneder siden

Ole Paus og mange med ham mener at Knut Arild Hareide gjorde et nødvendig veivalg. I ettertid innser vel de fleste at Hareide gjorde to feilvurderinger ...

Ole Paus og mange med ham mener at Knut Arild Hareide gjorde et nødvendig veivalg. I ettertid innser vel de fleste at Hareide gjorde to feilvurderinger; han undervurderte motstanden mot veivalget i eget parti; veivalget som umiddelbart viste seg å være en prematur avgjørelse. Neppe heller hadde han forutsett, eller tilstrekkelig vektlagt, at avgjørelsen ville øke polariseringen internt i partiet. Det er derfor mulig at Hareides forhastede veivalg bidro til å drifte KrF mot samarbeid med høyresiden. Kanskje bidro også tankesmien Civita og Kristin Clemet noe til at KrF endte i regjeringen, slik Hareide hevder.  

Er KrF et sentrumsparti? Sentrum i norsk politikk svinger hovedsakelig rundt et punkt midtveis på Ap-Høyre aksen: når de rød-grønne og Sp har størst oppslutning ligger tyngdepunktet nærmest Ap; og nærmere Høyre når Høyre, FrP og Venstre har størst oppslutning. I KrF heller omtrent like mange mot venstre som mot høyre. Slik sett er KrF et sentrumsparti. På den annen side er partiets holdninger til abort, likekjønnet ekteskap og bioteknologi «milevis» utenfor nåværende tyngdepunkt i norsk politikk.

Ublid retorikk. Det har vært selsomt å oppleve hardheten i venstresidens retorikk mot regjeringen, KrF og vedtaket om fosterreduksjon. Bjørnar Moxnes i Rødt har varslet tidenes største protesttog 8. mars, noe han mener Kjell Ingolf Ropstad «bør grue seg» til. Marie Simonsen har utropt minister Ropstad som versting. Også Gahr Støre har vist arge holdninger, og nylig refererte han stigmatiserende til KrF som «abortparteiet». Han og likesinnede på venstresiden fremstår som marionetter for en temmelig militant feminisme, synes jeg. Som heier på Sofie Braut, kommentatoren i Vårt Land som har tatt farvel med den formen for feminisme.  Senest i går 19. februar lovde Ingvild Kjerkhol i Dagsnytt 18 at Arbeiderpartiet ville slå hardt tilbake mot vedtaket om fosterreduksjon og ethvert angrep på kvinners selvbestemmelse. Den bastante moralisering fra venstresiden ovenfor ikke minst KrF og Frp, bidrar til å fragmentere samfunnet i «Vi» og mange slags «dem». -Kanskje på tide at Hareide tar en alvorssamtale med kammeratene på venstresiden? 

Veien videre? Både med hensyn til abort og bioteknologi ville nok KrF ha møtt veggen hos Støre og co.   Fremgangen for Rødt, SV og MDG bør nå vekke regjeringen til nettopp å innse den etiske og politiske viktigheten av nettopp mye mer rettferdig fordeling og effektive tiltak for å redusere naturødeleggende utslipp. NÅ!  Her har KrF og Venstre en viktig oppgave!  Og for øvrig har Åshild Mathisen sikkert rett i at KrF må lære seg å tåle sterke meningsbrytninger innad i partiet.

Skjørt demokrati. Erna Solberg har tilsynelatende forstått noe som KrF-ledere og venstresiden ikke vil forstå: at det å samarbeide med FrP er demokratisk og bidrar til å moderere FrP.  Analogt, vil et samarbeide mellom Ap, SV, Rødt også kunne bidra til et mer likevektig demokrati, idet Aps styrke vil kunne bidra til å dra SV og Rødt mer mot sentrum, om det lar seg gjøre, steile som SV og Rødt er. Skal vi tro Bård Larsen, historiker og forfatter i Civita, så er Rødt en potensiell fare for dagens liberale demokrati.  Kanskje. Men husk: etter aksjon, følger før eller seinere reaksjon. Altfor liberale fordeler for rikfolk, har skapt voldelig harme i Frankrike og andre steder, og det samme kan skje her hjemme.

Jern slipes ved jern; og en mann slipes ved å omgås andre, ifølge prøvet visdom (Ordspr. 27, 17). Ja, ulike partier sliper hverandre; lærer og modereres av hverandre; slik har utviklingen stort sett vært i Norge, heldigvis; og slik har vi i stor grad unngått å kriminalisere meninger (jfr. Debatt 18, 14. januar). Historisk har Ap bidratt mest til å heve levestandarden for fattige, mener jeg; men paradoksalt har Ap også vært iherdig, mektig motstander av kristendom, spesielt inntil 1950 -tallet; kanskje delvis fordi kirken fremsto som maktens og borgerskapets kirke.  På den annen side er jo noen av Aps og venstresidens solidaritetsholdninger på linje med kristelige verdier.  Her har høyresiden en utfordring og betydelig potensial for bedring, tenker jeg, for også den fløyen oppfatter seg som sosialdemokratisk.

Kjell Magne Bondevik og Knut Arild Hareide har ment at regjeringssamarbeide med FrP er utelukket. Så får vi se om Kjell Ingolf Ropstad og medarbeidere allikevel lykkes! Bondevik og Hareide har sikkert merket seg at flere innen Høyre og Venstre er mot fosterreduksjon, enn for eksempel innen Venstre og de andre partiene.

Kristin Clemet ser gjerne at KrF blir et mer moderne kristendemokratisk parti.  Og filosof og rådgiver i Civita Lars Kolbeinstveit mener Hareides advarsler mot Civita-påvirkning er kontraproduktiv hvis målet er å åpne opp og modernisere KrF (VL, 14.februar).  Det kan Kolbeinstveit ha rett i. En tenkepause angående ikke minst bioteknologisk utvikling, er uansett tilrådelig, mener jeg.   For etter de første skritt, følge andre. Vi tilenner oss. Først er vi uenige i eggdonasjon, så forandre vi mening; etc. etc., .

Abort-utfordringen er fortsatt et viktig anliggende for KrF. Etter min oppfatning er det abortloven, og ikke KrF, som er sneversynt. Er det ikke snevert at fostret – det ufødte barnet - ikke har snev av rettslig beskyttelse de 12 første ukene av svangerskapet?  Det er imidlertid urealistisk på kort sikt å få gjort loven mer restriktiv enn den er, fordi Norge nå er et overveiende sekulært land der bare et mindretall tror på Gud, og anda færre på Kristus Jesus ; derfor bør KrF hovedsakelig satse på forebyggende tiltak, inntil eventuelt folket våkner!  

Når Kolbeinstveit (i ungdommelig overmot) advarer mot sneversyn og forstokket kristendom, så minner jeg ham om at mye som var vanlige holdninger for bare noen tiår siden, nå oppfattes som forstokket av mange.  Så hvem er eller var egentlig forstokket? Både venstre- og høyresidene bør unngå å dekonstruere enhver sannhet; et samfunn som glemmer at noen sannheter trolig er absolutte sannheter, dekonstruerer seg selv, og vil før eller seinere gå til grunne.  - Så la oss gi akt på salmistens bønn: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Salme 90,12).


Gå til innlegget

Bispenes støtte til legal abort

Publisert 10 måneder siden

Biskopenes uttalse om abort kan ha lagt et viktig grunnlag for et tydeligere kirkelig engasjement i spørsmålet om menneskeverdet fremover. Den har et akutt behov for presisering, for den er lite veiledende og noe vag.

Den norske kirke har lenge vært tause om den norske abortloven og abortpraksisen, men har støttet kvinners reproduktive rettigheter i andre nasjoner. Så når bispene nå blant annet uttaler at et samfunn med legal abort er bedre enn et uten, er det i og for seg lite forbausende.  De mener det de sier, bispene. De ønsker å løfte frem deres oppfatning og deltakelse i debatten om abort; debatten som politikere og kvinner flest ikke ønsker.  

Alf Gjøsund har et bra poeng, tenker jeg, når han hevder at biskopene kan ha lagt et viktig grunnlag for et tydeligere kirkelig engasjement i spørsmålet om menneskeverdet fremover.

Noe vag

Bispeuttalelsen har imidlertid behov for presisering, for er den er noe vag og lite veiledende. Det er for eksempel noe uklart om bispene er mot kvinners ensidige rett til å få avlivet uønskede fostre i løpet av de første 12 ukene av fostrenes liv, eller om de er for obligatorisk rådgivning/diakoni som grunnlag for kvinnens endelige avgjørelse. Enn videre mener de at fostret har egen verdi. Men mener de også at fosteret bør ha lovfestede rettigheter? Og fedre med legal pappa-permisjon, bør vel også ha stemmerett angående abort eller ikke abort?

Enn videre, en av bispenes påstander, nemlig at et samfunn med legal abort er bedre en et uten, kan bli selektivt omfavnet som gefundenes fressen av ressurssterke kvinner som fortsatt ønsker lovbeskyttet selvbestemmelse, som sikkerhetsgaranti, just in case.

Bispene mener at de ikke uttaler seg politisk om abortloven. Men ordene om fostrets verdi kan dog oppfattes som en «ørefik» til abortloven, som jo ikke gir fosteret rettslig beskyttelse de første 12 ukene av dets liv. Uttalelsen om at fostret har krav på vern, er rett og riktig, i hvert fall etter kristent syn. Om bispene mener at abortloven ikke er bra nok som den er, så bør de si det - selv om de vil høste motstand, og selv om Folkekirken som institusjon er avhengig av statens lommebok!  Politiske ledere som støtt og stadig moraliserer overfor hverandre, bør tåle litt irettesettelse fra biskopene, ikke sant?

 Dersom valget hadde stått mellom abort utført av kvakksalvere og abort utført av helsevesenet, så ville abortloven ha vær et ubetinget relativt gode. For i valget mellom to onder, er det minste onde å foretrekke. Men her til lands er dilemmaet mellom Ikke-abort eller temmelig sikker abort utført av kvalifiserte leger.

Bedre med abort? 

Ethvert samfunn trenger å beskytte og veilede seg selv ved et lovverkRegelen er vel at legal abort gjør livet enklere/lettere for kvinnen som vil ta abort, i hvert fall på kort sikt. Men blir en et bedre menneske ved å ta abort? Blir samfunnet bedre? Ja, kanskje i noen tilfeller; for tvang til å bære frem et uønsket foster under spesielt vanskelige situasjoner, vil medføre bitterhet og noen ganger krise for både mor og barn.  Det er ublu forskjell mellom utslitte, fattige kvinner i dette landet og ressurssterke karriere-kvinner med konto i banken, lyse fremtidsutsikter, og ofte rike foreldre. Bispene nevner (derfor) hensynet til vanskeligstilte alenekvinner som en begrunnelse for deres utspill. Og de ønsker åpenbart lavere abortrater, samfunnet mer verdig! Forbyggende tiltak er viktig.

Ikke få blant fremadstrebende ærgjerrige kvinner og partnere anser nok at uønsket svangerskap er mer et hinder enn ugjennomførlig. Jeg påstår ikke at de fleste mer eller mindre ambisiøse og resurssterke kvinner er tilbøyelig til å ta abort ved uønsket svangerskap, men at noen av dem vil prioritere en bekvem nødløsning på fostrets bekostning, ser jeg ingen grunn til å betvile.

Spesielt bør ingen innbille seg at de fleste norske som har tatt abort ikke hadde klart seg relativt bra om de hadde latt være.

Abortloven, i hvert fall abortpraksisen, har derfor noe uverdig ved seg. De relativt få som hadde fått det vanskelig, eller uutholdelig ved ikke å abortere, er i stor grad rike Norges medansvar, mener jeg.

Undervurderer jeg kvinner flest? Neppe, i hvert fall ikke i lys av kristendommens forståelse av mennesket som et fallent vesen; at mennesket i vesentlig grad faktisk er seg selv syndig nok bekreftes uimotsigelig av klodens begredelige tilstand. Verken menn eller kvinner er helgener.

Undertrykte kvinner? 

Bispekollegiet består nå av 7 kvinner og 5 menn. Snart vil kvinner utgjøre et flertall også ved forskningsavdelinger; noen steder har det skjedd allerede. De fleste advokater, tannleger, leger, kanskje også økonomisk rådgivere flest, vil om noen år være kvinner.   Høyre, Venstre og Frp har kvinner som ledere, og nestleder i Ap er kvinne. Ei kvinne er leder i Bioteknologirådet. Kvinner har nylig vært topper i både LO og NHO. Kvinner vil i stadig større grad bli funnet som styredeltakere og konserntopper; fordi de nå gjør det best på skolen og er/blir i flertall blant studentene ved høyskoler og universiteter. Norske kvinner er på topp i internasjonal skisport, er rekrutter og krigere, bedriver kampsport. 

Nær sagt et hvert yrke står altså åpent for kvinner i dagens Norge; det gjør dem ganske sikkert mer menn lik i tanke og holdning, uten at akkurat det gjør dem til bedre mennesker.  Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner vil utjevnes (den er allerede i snitt relativt liten), og andelen av kvinner i toppstillinger (nå 17 %) vil nok øke betraktelig.

Norske kvinner flest har nå plenty av rettigheter, og lite å syte over, synes jeg!  -  Men fostrene med bolig i mors underliv, de har, jeg gjentar, ingen rettigheter de første 12 kritiske uken av deres liv! 

Hvis myndigheten tror og ønsker at aborttallene kan reduseres, så tror de vel også de at alle abortene som skjer ikke er nødvendige?

Billigst?  

Det virker nesten som om myndighetene synes det er billigere for samfunnet med abort enn adekvat sosial støtte til virkelig trengende familier/svangre kvinner. Mange, sannsynligvis de fleste uønskede svangerskap hadde ikke skjedd om parene hadde anvendt føre- var - prevensjon. Muligheten for selvbestemt abort, gjør adekvat prevensjon mindre påtrengende.

Hvorfor advarer ikke bispene hørbart mot nasjonens seksuelle løssluppenhet, mot alle skilsmissene; og i særdeleshet mot nasjonens slaveri under Mammons åk! Som, ifølge kristen tro, ødelegger gudstroen, sjelen og kloden!  Hvorfor denne taushet, når Kristus sier at ingen kan tjene både Gud og Mammon! Er Misjonsbefalingen utgått på dato?

Det at mange velger abort betyr ikke at selvbestemt abort er et gode og moralsk forsvarlig i enhver situasjon.  Det er bispene enige i. - Så si det ennå klarere!

Indre og ytre virkelighet

Jeg tenker at dagens holdninger til ufødt liv, også avspeiles i overforbruk av alskens ressurser på de ytre plan. Denne kloden trenger sårt til mer ærefrykt for alt liv. Det forsto Albert Schweizer. Men har de mange unge forkjempere for klodens og egen overlevelse; har de også ærefrykt for alt liv?  Som nyfødte var vi alle like avhengige av velvilje som fostret i kvinnens liv-mor!   

Den høyeste lov for kristne er de ti bud og Bergprekenens forståelse av dem; som utmerket utredet og forklart av Oscar Skarsaune i boka «Etterlyst Bergprekenens Jesus har folkekirken glemt ham?» (2018).  Den jødisk-kristne holdningen er å gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er. Ifølge Skriften skal kristne ikke påtvinge et sekulært samfunn kristelige holdninger; men en skal selv adlyde Gud, og ikke de lover som eventuelt motsier de ti bud og Bergprekenen.

Bedre moralsk samfunnsryggrad med selvbestemt abort?  Ja, og nei, ifølge kommentarene ovenfor. Guds nåde dekker over alle våre synder, dersom vi oppriktig ydmyke oss og innrømme vår skyld og skrøpelighet. Dersom vi dømte oss selv, blir vi ikke dømt, ifølge Bibelen og kristen tro.

.

Gå til innlegget

Perle eller ulov ?

Publisert 10 måneder siden

Abortloven er perlen i likestillingspolitikken, mener Marie Simonsen. - Men fostre har ingen juridisk rett til liv og overlevelse de første 12 ukene av svangerskapet. Da må helsevesenet adlyde kvinnen; leger er fratatt reservasjonsrett. Og selv om den vanlige måten å bli gravid på, fortsatt er ved likeverdige bidrag fra både kvinnen og mannen, henholdsvis egg og sæd, er altså svangre kvinner de jure eneveldige de første 12 ukene. Så, skinnende likestilling er abortloven ikke!Mer realistisk enn å få endret abortloven ...

Perle, eller ulov?

Regjeringens forbud mot selvbestemt fosterreduksjon, høster storm. Tapte muligheter for selvvalgt fosterreduksjon oppildnes til illiberal sving mot høyrepopulisme, selv om bare få kvinner ber om fosterreduksjon; i 2017 ble det f. eks utført sju fosterreduksjoner i Norge, de fleste av medisinske årsaker. Opposisjonen surfer på turbulensen, og vinne økt oppslutning, enn så lenge. 

En opphisses óg av at enkelte kvinner nå kan velge å få fjernet alle fostrene. Spesielt ble Kjell Ingolf Ropstad, hovedaktøren bak vedtaket om fosterreduksjon, presset til kanossagang etter at han ytret «kan man klare en, klarer man to»; dog er det sant at de aller fleste kvinner de facto er i stand til å føde flerlinger; rundt 1000 tvillinger og 20 trillinger fødes hvert år i Norge.  Derimot høres intet ramaskrik over de mer enn 13000 vanlige singel-abortene som tas hvert år her til lands; abortene utgjør mer enn 20 % av årlige 60000 fødsler.  

Janne Haaland Matlary synes motstandere av forbudet bedriver meningstyranni; abort skal en helst ikke debattere (Aftenposten 28.  januar).    

Ved fosterreduksjon blir fostret (eller fostrene), som tilfeldigvis ligger mest tilgjengelig, selektert for innsprøyting av gift i dets bankende hjerte (allerede 3-4 uker etter befruktningen slår embryoets hjerte sine første slag). Inngrepet er beheftet med risiko for skade på gjenværende foster. Begjæring om fosterreduksjon må nå skje i nemnd. 

Mentale spenn. Noen ønsker assistert befruktning.  Andre ønsker å adoptere. Mange velger abort. De fleste kvinner gleder seg over graviditet; og fortviler når spontanabort skjer. Helsevesenet forsøker intenst å redde nyfødte, og avliver parallelt uønskede fostre. I adopsjonskøen, samt blant leger, finnes fortsatt noen som er prinsipielle motstandere av abort, vil jeg tro. Regelen har vært at de fleste kvinner i landet (6 av 10) aldri tok abort i fertile decennier.

 68 prosent er for selvbestemmelse for kvinnen, 19 prosent mot og 13 prosent svarer vet ikke. (Dagbladet, januar). Motstand mot selvvalgt fosterreduksjon finnes i alle politiske leirer, minst (3 %) i Rødt; i Høyre og FrP er 1 av 3 motstandere. 

 Abortrater over tid. I snitt har abortratene i rike nasjoner avtatt med 40 % i tidsintervallet 1990- 2014. Norske abortrater har bare avtatt ca. 20 % de siste 40 årene; fra topprater i 2008-2010, skjedde en nedgang til litt under 2001-raten i 2017, dog kun blant de yngste (15-24 år).  For kvinner mellom 25 og 49 år var raten i 2017 tilnærmet lik den i 2001.    

Abortloven er perlen i likestillingspolitikken, mener Marie Simonsen. - Men fostre har ingen juridisk rett til liv og overlevelse de første 12 ukene av svangerskapet. Da må helsevesenet adlyde kvinnen; leger er fratatt reservasjonsrett. Og selv om den vanlige måten å bli gravid på, fortsatt er ved likeverdige bidrag fra både kvinnen og mannen, henholdsvis egg og sæd, er altså svangre kvinner de jure eneveldige de første 12 ukene. Så, skinnende likestilling er abortloven ikke!

 

Samfunnsutvikling. Vi er et blitt et mye individualistisk og selvbejaende samfunn, der de fleste vil ha stadig mer av penger, eiendom, fritid, frihet. I denne malstrømmen blir noen akterutseilt, og noen går til grunns. Prestasjonsjaget mot tindene og stjernene, bidrar til at kun 1.6 barn nå fødes per kvinne, her og noen andre nasjoner. Parallelt peker de høye aborttallene på utbredte behov for fri adgang til abort

 

Prevensjon. De fleste uønskede svangerskap skjer ved bruk av inadekvat prevensjon. Således, mens samleiefrekvensen neppe har avtatt de siste ti årene, er abortraten blant 15-19-åringene nå hele 3 ganger lavere enn i 2008-2010, og kun halvparten av snittet for hele gruppen 15-49 år.  Prevensjon & info virker! Større føre-var-ansvar er betimelig.

 

Selvbejaende Retorikk. Når den egentlig utfordringen er fostrets kropp, virker den stadige retorikken «bestemme over egen kropp» beslektet med rikfolkets nærsynte terping av at inntektsforskjellene er små her til lands. Sett med fattigfolks øyne fortoner forskjellene seg som ekstremt store. Partene i arbeidslivet, på tvers høyre-venstre aksen, er hovedansvarlige. - Hvor mange aborter skyldes slitne kropper og frustrerte sinn på grunn av reell fattigdom i rike Norge?

Bekvemme aborter. Lederskribent Alf Gjøsund minnet nylig om at det å røre ved abortloven er tabu, men våget dog å minne om at noen aborter foretas av bekvemmelighet. Etter min oppfatning er former for bekvemmelighet involvert i de fleste aborter. 

 Uønsket graviditet er jo en ubekvem erfaring; bare tanken på at en ubetimelig kan ha gjort en kvinne gravid eller blitt gravid, kan være svært frustrerende; hvem har ikke opplevd det? Abort er en sammensatt og vanskelig avgjørelse, for de fleste. Også ressurssterke kvinner tar abort, når nødløsningen abort oppfattes mer bekvemt enn fødsel og barneoppdragelse. I valgets dilemma abort eller ikke, er altså abort en bekvem nødløsning.

Føre uansvarlighet kan føles kortsiktig bekvem. Men, som ovenfor nevnt, kan abortratene minst halveres ved bruk av adekvat prevensjon!

 

Fostrets verdi. Vitenskap er ikke, og kan aldri bli, kompetent til å avgjøre om et foster har, eller bør ha, fullt menneskeverd fra konsiperingen av. Ved abort hindres et liv under utvikling å bli født som fullbyrdet menneske. Som nyfødt var vi alle like hjelpeløse og uvitende som 12 uker gamle fostre!  Men - vi unngikk abort! 

Verken perle eller ulov? Abortloven tvinger ingen til abort. Alternativet strikkepinner og kvakksalvere ønsker ingen seg. Kvinnen bør ha betydelig innflytelse når det gjelder valget mellom abort eller fødsel, og fullmakt ved fare for hennes fysiske og mentale helse, ved voldtekt og alvorlig fostersykdom.  Imidlertid er det en svakhet/uting ved abortloven at fostre ikke har rettslig beskyttelse under svangerskapets 12 første uker, synes jeg. Dessuten er loven diskriminerende ovenfor partner. Ettersom loven er forankret i et folkeflertall, er folk flest medansvarlig. Lovbestemte rettigheter er nemlig normaliserende, og tenderer mot å bli oppfattet som rett og riktig, uansett om de er det eller ikke.  Vi formes av vår tid og spesielle begivenheter. Ved folkets råd, er abort tillatt. Men etter kristent syn er abort av funksjonsdyktige fostre mot Herrens råd.

De første kristne tok sin tro på alvor, de, og mente spesielt at «Du skal ikke drepe et foster ved abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn», som nylig notert av Harald Hegstad, VL, 31. januar; så vel som av Oscar Skarsaune i boka «Etterlyst: Bergprekenens Jesus Har folkekirken glemt ham? (2018). Tvang til kristen tro og holdninger er ukristelig; mye ukristelig har skjedd i Kristi misbrukte navn (jfr. Skarsaune).   

 

Forebygging. Mer realistisk enn å få endret abortloven restriktivt, er det trolig å satse på forebygging (sml. Hegstad; og ovenfor). Nettverket Drivkraft har forebygging som aktuelt tema.  Ett ledemotiv mot færre aborter kan være en utvidet forståelse av intensjonen: «Alle skal med!».

 Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør.

Gå til innlegget

Trylleringen og samvittigheten.

Publisert 12 måneder siden

Vi «opplyses» av så mangt. Og samvittigheten og innsikten til den enkelte er deretter. Hallert forsmår at både kvinners og menns sjeler har potensial til å oppnå samfunn med vår Skaper ved tro, uavhengig av evne til kalkulering og innsikt i elektroniske kretser. Børresen har sine meninger. Paulus mente at det var rett og riktig og forfølge kristne, før han selv ble kristen.


Forunderlige ytringer i Vårt Land 29. november: Trylleringen forsvant for Alf-Erik Hallert da «mysteriet» kunne kalkuleres og elektroniske kretser viste seg overlegen den naive troen på at mennesket har en gudgitt sjel, mens  Hans Christofer Børresen tryller frem et «argument» for kvinners rett til fri abort, med henvisning til Thomas Aquinas og hans «samvittighetens primat». Aquinas mente, ifølge Børresen, at mennesker bør  adlyde sin opplyste samvittighet, selv om  andre autoriteter, eksempelvis paven, sier noe annet. Imidlertid, katolikken Aquinas tenkte nok at  det er en samvittighet som er forenlig med Guds vilje som har prioritet til etterfølgelse.

Moralske valg. Børresen mener  tilsynelatende at Guds vilje» ikke forbyr selvbestemt abort. Slik jeg forstår ham, tror han at mennesker evner å ta gode moralske valg av egen kraft . Han hevder jo at Martin Luther gjorde ubotelig skade ved å hevde at syndefallet var så dypt at mennesket helt mistet evnen til å treffe moralske valg av egen kraft.

Ingen tvang til tro. Gud tvinger ingen til å adlyde hans mange råd, blant dem budet om   ikke å drepe. Vi er imidlertid ansvarlige for våre valg og handlinger; som vi sår, skal vi også høste. ifølge kristen tro!

Vi «opplyses» av så mangtog samvittigheten og innsikten til den enkelte er deretter. Hallert forsmår at både kvinners og menns sjeler har potensial til  å oppnå samfunn med vår Skaper ved tro, uavhengig av evne til kalkulering og innsikt i elektroniske kretser. Børresen har sine meninger. Paulus mente at det var rett og riktig og forfølge kristne, før han selv ble kristen. 

Angående Luther har Børresen litt rett, synes jeg: det hender jo at noen mennesker, selv under vanskelige betingelser, foretar gode valg i henhold til samvittighetens røst. På den annen side,  gode intensjoner i sjelens dyp er ofte i strid med egenkjærligheten og ytre påvirkninger, som kan grumse sjelen. Nazigjengen myrdet «de andre» uten betydelige samvittighetskvaler, og IS -tilhengere har åpenbart forherdet sine sjeler.

At menneskets vilje i alminnelighet er nokså bundet til egoets prioriteringer, sees av verdens tilstand – som er forvoldt av oss mennesker. Se verdens urettferdighet, se korrupsjonen, løgnene, det politiske spillet, de rikes smuler til jordens miserable!  

Evnen til selv å treffe gode fornuftige valg er åpenbart lite utviklet hos mennesker flest.    Den samme forskeren som syntetiserte K-vitaminet, syntetiserte også napalm! Høy intelligens er ingen garanti for fornuftig valg. Så Luther hadde tilsynelatende mye rett i sin tro på menneskets «bundne vilje». Som regel lytter vi til oss selv, ikke til Guds gode råd. Valgene blir deretter.

Og hva abortpraksis angår så er vel samvittighetene hos kvinner flest i dagens norske sekulariserte samfunn «opplyst» av tidsånden, men kun i liten grad av Guds gode vilje! Det var menneskets vilje til selvbestemmelse som opprinnelig medførte lite paradisiske tilstander på jorden. I følge Skriften.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere