Magne Kongshaug

Alder: 0
  RSS

Om Magne

Følgere

Abort-tall og Det som virker

Publisert rundt 17 timer siden - 66 visninger

bruk av prevensjon av begge parten i et forhold vil kunne dramatisk redusere antall uønskede svangerskap og antall aborter per 1000 fertile kvinner, trolig mer enn 80% i løpet av ett år. Og for øvrig: kondom hindrer kjønnssykdommer; og p-stav er mer etisk forsvarlig enn spiral.

Antall provoserte aborter pr år i Norge har vært nokså konstant høyt, rundt 14000 pr år  i gjennomsnitt siden abort ble tillatt i 1979.

Totalt ble det utført 12733 provoserte aborter i Norge i 2017.

Abortrater per 1000 fertile kvinner i aldersgruppen 25-29, 30-34, 35-39, 40-44 og 45-49 var like høye i 20017 som 2001 (tall fra FHI; SSB).

Tallene betyr at forebyggende tiltak har hatt liten virkning på de fleste kvinner i fertil alder.

Men regionale forskjeller finnes:  

Abortratene for 2017 er høyest i Finnmark, Troms og Oslo (13,6-13,5 per 1000 kvinner), lavest i «bibelfylkene» Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Aust-Agder (7,2- 8,0 per 1000 kvinner); FHI.

Nesten ni av ti provoserte aborter blir nå utført med piller, og åtte av ti aborter skjer før niende svangerskapsuke. Ca. 30 prosent av abortsøkende tar mer enn én abort. 4 av 10 norske kvinner tar abort i løpet av livet.

Sex skjer før ekteskapet allesteds, og i stor grad allerede i ung alder. I år 2007 skjedde ca. 18 aborter per 1000 fertile i aldersgruppen 15-19 år, deretter avtok raten og var relativt lav på  6,3 aborter per 1000 fertile i 2017, altså var raten 3 ganger lavere i 2017 enn i 2007.

 Også i aldersgruppen 20-24 år skjedde en nedgang i slike rater fra år 2007 til år 2017, men ratene var høye,  ca. 31aborter per tusen fertile  i år 2007 og 18 i 2017.  Til sammenligning skjedde det året  10,6 aborter per tusen fertile i hele den fertile populasjon (15-49 år)

Nedgangen i abortrater for unge aldersgrupper skyldes trolig først og fremt økt bruk blant kvinner av spiral (som hindrer at befruktet egg fester seg til livmoren) og p-stav ( som hemmer eggløsning og reduserer motilitet og penetrering).

Verden er ikke ideell. Dog, den store nedgangen i abortrater i unge aldersgrupper viser at bruk av prevensjon er viktig for å redusere abortrater. Derfor følgende bemerkninger:

Som nevnt skjedde 12733 provoserte aborter i Norge i 2017. Trolig var antall uønskede svangerskap adskillig høyere, idet en del av uønskede svangerskap ikke medførte abort. Hvis vi antar at  halvparten av uønskede svangerskap medførte abort i 2007, så skjedde presumptivt  25466 uønskede svangerskap dette året. Og uønskede svangerskap skyldes i de fleste tilfeller fravær av prevensjon, feil bruk eller mangler ved prevensjonen.

Et forenklet regnestykke.  Hvis risikoen for graviditet uten prevensjon settes lik 1,0, så er risikoen for graviditet ved bruk av ett prevensjonsmiddel ved samleier ca. 0,2 (på verdensbasis skjer uønskede svangerskap i 20 av 100 tilfelle ved bruk av prevensjon)

DVa. denne risikoen på 0,2 tilsvarer altså, under mine antagelser, 25466 uønskede svangerskap i 2017.

Om derfor også menn alltid hadde brukt kondom, så ville antall uønskede svangerskap blitt 25466 x 0,2 =  5093   i år 2017. Og om halvparten av dem hadde resulterte i abort, kunne abortraten blitt så lav som 2547aborter det året, mens altså 12733 aborter faktisk skjedde.

Estimatet er trolig for høyt fordi jeg har antatt at kvinnens og mannens prevensjonsmidler begge sviktet (hvilket er lite sannsynlig), og at i gjennomsnitt én av partene brukte kun ett prevensjonsmiddel, hvilket trolig er overoptimistisk; dessuten er det mulig de fleste uønskede svangerskap medførte abort. På den annen side,  estimatet kan være for lavt dersom mer enn halvparten av uønskede svangerskap ikke medførte abort. 

Ett er sikkert:  bruk av prevensjon av begge parten i et forhold vil kunne dramatisk redusere antall uønskede svangerskap og antall aborter per 1000 fertile kvinner, trolig mer enn 80% i løpet av ett år.  Og for øvrig: kondom hindrer kjønnssykdommer; og  p-stav er mer etisk forsvarlig enn spiral.   

KrF-estimatet. Et forslag om storsatsing på opplysning,  prevensjon og støtte til unge familier kunne ha gitt i overkant av 4000 færre aborter i 2028 (Geirmund Lykke, Hilde Ekeberg, Marit Brandt Lågøyr, Vårt Land 16. november). Hvordan dette estimatet er fremkommet, vet jeg ikke. Men det er klart at opplysning, prevensjon og støtte til både unge og eldre trengende familier er viktig.

Hvor stor vil andelen av uønskedes svangerskap som ikke medførte abort bli i årene 2017, 2018, 2019 … ?  Svarene kan finnes ved spørreundersøkelser.   

   

Gå til innlegget

Jeg er støv -og mer enn støv! Trur eg

Publisert 14 dager siden - 93 visninger

Jeg har mer sans for Henrik Wergelands ord: «Menneske , husk at du er støv! Menneske, husk at du er mer enn støv!»


Prest Stian Aarebrot fremhever troen på at han er støv og intet mer i kronikken «Jeg er mold, altså er jeg» (Vårt land, 5. november):  «Materien er spiritualitetens grunnstoff. Mange kristne vil hevde at dette er vel reduksjonistisk, at jeg gjør troen triviell. Slike innvendinger bekrefter hvor dualistiske vi er i vår tenkning. At bønn er nevroner i aktivitet, innebærer på ingen måte at bønn ikke har med Gud å gjøre. Bønn er å velge å forholde seg til et gudsnærvær og dermed også til en verden skapt av Gud».

Støv og ånd. Jeg har mer sans for Henrik Wergelands ord: «Menneske , husk at du er støv! Menneske, husk at du er mer enn støv!» .  For meg er menneskets sjel dets personlighet og ånden sjelens lampe, som kan ha ulike grader av lysstyrke.  

I følge kristen tro har et troende menneske samfunn med Guds Ånd. Og etter min oppfatning er det Ånden som opplyser den troendes ånd/sjel, og som  virker i oss (jfr. Fil 2,13) . Det er vel det salmisten ønsket med bønnen: Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg (Salme 51, 12). Ja, «Gi meg din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd (salme 51, 14). 

 I Jesaja 1, 14 henviser forøvrig  Gud til sin sjel. Og hvis mennesket er skapt i Guds bilde, så forventer jeg at mennesket i det minste har noe udødelig sjelelig ved seg!

Skal vi tro profeten Sakarja 12,1 så dannet Herren menneskets ånd i dets indre.. Og Predikeren forkynner at : Støvet vender tilbake og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den  (Pred 12.7);  Alt har han gjort skjønt … også evigheten har han lagt i deres hjerter ..  (Pred 3, 11). Enn videre, Matteus 10, 28b:  Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen (jfr. Luk 12,4). Og Paulus: måtte deres ånd og sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme (1 tess 5,23b). 

Sant nok om en fokuserer ensidig på kroppens dødelighet, så er det visselig slik at av» jord er du kommet , og til jord skal du bli». 

Vitenskapens begrensning. Hvis Gud kan virke gjennom mine nevroner, uten at vitenskapen oppdager Gud, for det gjør den jo ikke, så kan nok også min ånd/sjel virke via og bli påvirket av mine nevroner -uten at vitenskapen  ser ånden/sjelen.  For «Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver? (Jesaja 40, 13).  

Tro på sjelens udødelig, er  ikke nødvendigvis det samme som gnostisisme med manglende respekt for kroppen og materien i alminnelighet. Dualistisk tenkning er ikke nødvendigvis usunn tenkning. Og alt fra gresk filosofi, eksempelvis tro på sjelens udødelighet, er ikke nødvendigvis feilaktig, like lite som Bibelens utsagn om åndens/sjelens udødelighet ikke behøver å være uriktige. 

Inntil annet er bevist, holder jeg meg til at mennesket er en enhet av ånd, sjel, og legeme – med gudgitt ansvar for å ta vare på skaperverket.  - Og ved oppstandelsen vil sjelen bli ikledd en form for  legemlighet.

 

Gå til innlegget

Honnør til Knut Arild Hareide.

Publisert 17 dager siden - 119 visninger

Om disse mer enn 2600 nyinnmeldte i KrF ønsker en mest mulig kristelig politikk, så bør de forbli i KrF, ikke minst som en honnør til Hareide og hans oppfordring til samhold!

Hareide tapte valget, men vant manges hjerter,  tenkte kona og jeg da vi lytte til betagende taler. 

Hvem hadde jeg stemt på? Hareide og hans veivalg hadde fortjent min stemme.  Men det hadde også  representantene Minos, som ikke ville bryte løfter, og Høen med sin inderlige  motstand mot sortering og ønske om  samarbeide med regjeringen Solberg. Mange representanter led nok valgets kvaler. 

Jeg har ment at KrF burde forbli i opposisjon, bl.a. for å bevare sin kristelige profil.  Nå mente imidlertid alle talerne at KrFs politikk står fast. Mon det?

Som demonstrert ved økende oppslutning om Hareides nye veivalg, så forandrer politiske partier seg  etter hvert som samfunnet/verden forandrer seg; og et partis oppslutning er også avhengig av dets ledere.  

Hovedgrunnene  bak KrFs lave oppslutning er imidlertid neppe partiets bra lederskap,  men bl.a.  KrFs motstand mot abortloven/sider ved den; motstand som er lite populært i dagens Norge, der alt som smaker av kristendom er et tilbakelagt stadium for mange.  

Et Norge uten KrF, er en mye åndsfattigere nasjon.  Nasjonen har fortsatt et stort mindretall med en gudstro. Da er det paradoksalt, synes jeg, at bare et lite mindretall av de kristne i landet støtter opp om KrF.  - 

Om disse mer enn 2600 nyinnmeldte i KrF ønsker en mest mulig kristelig politikk, så bør de forbli i KrF, ikke minst som  honnør til Hareide og hans oppfordring til samhold! - KrF har nå en mulighet til å dra høyresiden mot sentrum. Bruk muligheten!    

Magne Kongshaug, Risør

Gå til innlegget

Hvordan står det egentlig til med kirka, Bakkevig?

Publisert 22 dager siden - 288 visninger

Uærbødighet for skaperverket og uærbødighet for Gud, er to sider av samme sak, ...


I motsetning til Silvi Listhaug, mener prost Bakkevig at kirka ikke er politisert og at den ikke råtner på rot (Vårt Land, 26. oktober). Han tar det for gitt at Listhaug mener kirka skal ta konsekvenser av bibelord og fortellinger, og nevner at det i kirka pågår en livlig diskusjon om hvordan den skal engasjere seg i viktige etiske anliggender .

Imidlertid, i alle de årene jeg var fast kirkegjenger, kan jeg ikke huske at en under kirkekaffen livlig tok opp spørsmål om kirkens etiske anliggender, ei heller var det vanlig å tale sammen om Gud og evangeliet.  Så, de «livlige diskusjonene» forgår vel nesten bare blant prester og bisper, eventuelt også i menighetsråd og Kirkemøtet? I så fall blir spørsmålet, Bakkevig, om hvor representativt «kirkas» eventuelle uttalelser om  innvandringspolitikk og miljøpolitikk egentlig er/vil være.

Kirka skal bidra til å ta vare på flyktninger og mennesker  i nød og  bidra effektivt  til å gjøre kloden beboelig for oss alle og kommende slekter. Det har Bakkevig rett i. Men hvis dens ledere kommer med forslag til konkrete politiske tiltak, så vil den sannsynligvis bli splittet i henhold til de politiske skillelinjene som finnes blant dens medlemmer. Om Dnks ledere kommer med klimautspill bør de først forsikre seg om de har de aller fleste medlemmenes support. Kirkas hovedoppgave er ikke av politisk ideologisk art, men av evangelisk karakter! [Jeg har ikke lest Listhaugs bok].

Bakkevig formidler at det står relativt bra til med kirka,  med dens babysang, salmesang, bønn, bibellesning og forkynnelse over en bibeltekst eller to,  og der 15-åringer får lære om kristen tro, og  70-80 prosent av begravelsene fortsatt skjer?  

De konfirmantene jeg hadde kontakt med i en periode som menighetsmedlem i en menighet i Drammen, var imidlertid  mer interesserte i alternativ spiritualitet enn evangeliet. Kun en liten andel av konfirmantene blir engasjerte kirkegjengere, meg vitende. Om det er tilstanden,  så er det en stor utfordring for kirka fremtid, også fordi stadig færre lar sine barn bli døpt, og  kirkebenkene er  relativt lite fylte av nesten bare eldre gråhårete ved vanlige søndagsgudstjenester.

Psykoanalytiker Julia Kristeva er visstnok sikker på at alle mennesker trenger å tro; selv er hun imidlertid ateist. Men hun har nok rett i at ikke minst de unge søker etter meining (Vårt Land 29. oktober).

Bedre trosforsvar. Etter min mening trenger Kirka å forsvare kristen tro på vis som kan fenge ungdommelige sinn.  Er Bibelen inspirert av Gud, så bør en belyse hvorfor en tro det.  Personlig tror jeg at barnedåp er en velsignelse, men er ikke overbevist om at barnet  som døpes  mottar Den Hellige Ånd der og da.  

Dnk gir alle sine medlemmer (over 15 år) stemmerett ved kirkevalg; det betyr at også ikke-troende medlemmer har mulighet til å påvirke kirkas veivalg/teologi.  Det mener jeg er urimelig. Betenkelig er det også at Dnk tar imot økonomisk støtte også for alle de medlemmene som ikke lenger tror på verken Gud eller Jesus Kristus.

Prester forventes å tro på budskapet de forkynner.  Men går kirka ut i det offentlige rom i lydighet mot Misjonsbefalingen og kaller ladets innbyggere, inkludert de mange hundretusener som en gang var kristne, til omvendelse og tro på Jesus Kristus?

Jeg var elendig. De mange tiårene jeg varen  bortkommen sønn, var det ingen som forkynte meg evangeliet, enda det den gang fantes langt flere kristne i landet enn nå!  Hvorfor  er kristne så tause i det  offentlige rom?

Mener kirken, Bakkevig, at misjonering i det offentlige rom er illegitim diskriminering overfor  ikke-kristnes oppfatninger/andres religiøsitet? Blir nå enhver salig i sin tro i vårt multikulturelle samfunn; og er muligheten for fortapelse utgått på dato?

Miljøsaken er meget viktig. Og det er  Evangeliet. Et Norge og Vest-Europa - der evangeliets er avleggs for de fleste-  har en lite lovende fremtid, tror jeg; uærbødighet for skaperverket og uærbødighet for Guds vilje, er to sider av samme sinnelag, mener jeg.

Jesus sa at ingen kan tjene Gud og mammon. Det bør kirken rope ut offentlig, for materialismen er nokså jevnt fordel blant oss borgere, mye uavhengig av politisk partitilhørighet!   Enhver se bjelken i egne øyne! For nå ødelegges Guds skaperverk – sjeler og natur - av  grådig materialisme og ditto overforbruk og uvett!  Jeg er enig med Marius Holm som hevder at KrF må stille klimaultimatum dersom de skal inn i regjering (Vårt Land 29. oktober).

Vi vant rikdommen, men tapte vi vår sjel? - «Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja , vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja». - Klokkene ringer for Kirka, nasjonen og verden!

Magen Kongshaug, medlem i Dnk, Risør.

Gå til innlegget

Kampen om KrF

Publisert 26 dager siden - 269 visninger

Etter at Hareide forkynte at han ville anbefale KrF å søke regjeringssamarbeide til venstre, var det særdeles urealistisk å tro at KrF ville få enerett på prosessen mot å avgjøre sitt endelige veivalg. Selvsagt ville Ap/Sp ønske KrF velkommen over til dem, mens Høyre ville bli skuffet over Hareides beslutning og ville forsøke å beholde KrFs støtte. Både venstre- og høyresiden ønsker jo regjeringsmakt.

Så det forbauser meg at Kjell Erik Saure, i en ellers interessant kommentar 20. oktober, ble forbauset over at Hareide har satt det politiske Norge på hodet. Andre har for øvrig hjulpet ham med det, ikke minst høyresiden. Hareide hevdet før forrige valg – «veldig tydelig», ifølge Saure – at en eventuell fredning av regjeringen Solberg ikke ville gjelde for hele stortingsperioden. Men spørsmålet er jo om Hareide hadde et realistisk grunnlag i eget parti for den holdningen. Hvis han var enerådig eller urealistisk, så er det forståelig at han nå møter stor motstand fra noen av sine egne!

Statsminister Erna Solberg fører en rå maktkamp, skal vi tro politisk kommentator Berit Aalborg (VL, 20. oktober). En mer nyansert fremstilling er mulig, idet Høyre jo er blitt mer liberalt de siste decennier, mens Erna Solberg trolig ønsker oppriktig å konservere mest mulig av partiets verdiprofil – ved drahjelp fra KrF som motvekt mot både liberale fløyer innad i Høyre og verdiliberale regjeringspartnere.

Om KrF ønsker å bevare sin egenart, så er det mest realistisk, mener jeg, å velge «den tredje veien», en gylden middelvei, nemlig å forbli et mest mulig uavhengig sentrumsparti med kristelig profil.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Otter Skaaret kommenterte på
Populismens forenklinger
9 minutter siden / 7292 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
42 minutter siden / 7292 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 7292 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 7 timer siden / 1509 visninger
Ben Økland kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 7 timer siden / 7292 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Kaster du avfall i toalettet?
rundt 8 timer siden / 58 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 8 timer siden / 7292 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 8 timer siden / 1509 visninger
Les flere