Magne Kongshaug

Alder: 1
  RSS

Om Magne

Følgere

Guds kjærlighet til mennesker er uavhengig av kjønn og seksuell orientering/legning, tror jeg. Det er vi enige om.

 Men Guds kjærlighet betyr ikke at Gud synes at alt vi mennesker gjør og tenker er greit.  Det kan vi vel også enes om, i en viss grad. Jeg mener imidlertid at rektal-sex er ufint og uforenlig med kristen gudstro?  Hva mener du?

Skapt i Guds bilde er alle mennesker mer enn kjønn og legning, mye mer. Det går derfor an å leve fullverdige liv på andre vis enn ved sex, både for heterofile og homofile. 

Nok et spørsmål: bør det være forbudt å si at sex mellom likekjønnede er synd? Hvis svaret er ja, hva da med prester i Dnk og andre kirker som ikke vil vie likekjønnede par?

Et siste spørsmål, tror du at et menneske som står Guds vilje imot og ikke vil høre tale om omvendelse, kan forherde sin sjel?

Og forøvrig anbefaler jeg deg å lese mitt innlegg «Litt om samfunnet og kirken» på Verdidebatt for ca. 9 dager siden.  

Med vennlig hilsen

Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør

Gå til innlegget

… når det skrives på lederplass om gudstro - i en avis som roser seg av kristen profil- savner jeg en presisering av at gudstro ikke nødvendigvis er kristen gudstro. Både tilhengere av jødedom og islam tror jo på visse oppfatninger om Gud, men de er ikke kristne.


Bjørn Kristoffer Bore referer 11. november til resultater fra en nylig undersøkelse om «Tror du på Gud?»  som, etter hans mening, formidler at situasjonen m.h.t.  gudstro blant Folkekirkens medlemmer er bedre enn dens motstandere hevder.  Han legger vekt på at denne undersøkelsen er mer interessant enn andre undersøkelser fordi folk har fått velge mellom flere svar enn ja og nei. - Men også andre undersøkelser har gitt nyanser angående gudstro, eksempelvis både den i Borg bispedømme i år, og religionsundersøkelsen for perioden 1991-2008.

Dessuten, når det skrives på lederplass om gudstro - i en avis som roser seg av kristen profil- savner jeg hos Bore 11. november en presisering av at gudstro ikke nødvendigvis er kristen gudstro. Både tilhengere av jødedom og islam tror jo på visse oppfatninger om Gud, men de er ikke kristne.

En annen relativt nylig undersøkelse på vegne av VL, som også nyanserer, viste at kun 1 av 3 i nasjonen tror at Jesus i en eller annen form oppsto fra de døde. Bare 14 av 100 svarte - på linje med Dnks bekjennelse - at de tror Jesus døde og sto fysisk opp igjen på påskemorgen, hvorav noen tilhører frikirker.  Det impliserer at høyst et mindretall i Dnk tror bekjennende på Jesus som Herre og Frelser.

Hvis Kirkerådet og/eller VL tar mot til seg og bestiller en spørreundersøkelse angående hvor stor andel av medlemmene som tror at Jesus bar verdens syndeskyld, så blir nok resultatet at andelen av Jesus-troende innen Dnk er adskillig lavere enn 1 av 3, trolig høyst 15 av 100, og mest sannsynlig adskillig lavere, hvilket er a priori forventet ifølge den lave nattverddeltagelsen i Folkekirken.

Det at noen velger å kalle seg kristen, selv om de oppfatter oppstandelsen som kun av symbolsk verdi, er en annen og potensielt forførende sak, tenker jeg. Men det synes visst ikke Bore?

Jeg er enig med Bore at det er av interesse å finne ut av hvorfor så mange fortsatt er medlemmer i Dnk.  Det lar seg undersøke. En hovedgrunn er nok, antar jeg, at kirken har tilpasset seg i betydelig grad storsamfunnets utvikling (se mitt innlegg «Litt om samfunnet og kirken» på Verdidebatt). Andre faktorer som: døpt i Dnk, Dnk var våre foreldres og besteforeldres kirke, fellesskap, høytidsfølelser ved livets Store dager (dåp, konfirmasjon, vielse, bisettelse) - bidrar nok også til at 7 av 10 nordmenn fortsatt er medlemmer i Dnk. Det sagt: både medlemstall og dåpstall for Dnk har lenge vært avtagende! På riksbasis døpes nå halvparten av de som fødes i Dnk, i Oslo i underkant av 30 prosent!   

Samfunnets liberal-materialistiske utvikling (mennesket lever ikke av brød og teknikk alene) ser ut til å kvele troen på Jesus Kristus som Herre og Frelser i urovekkende grad: en åndelig dødsprosess, det.  Alene i perioden 1991-2008 mistet en halv million nordmenn troen på Gud, fem ganger flere enn de som kom til tro. Anno 2008 svarte 18 prosent i nasjonen at de uten forbehold ikke tro på Gud. Anno 2019 svarer 16 prosent av Folkekirkens medlemmer at der er så sikre som de kan være på at Gud ikke finnes. Det er altså omtrent like stor andel av ateister i Folkekirken som i nasjonen. Og andelen av nattverddeltakere i Dnk er mye mindre enn andelen av ateister der.

Jeg er tilhenger av en kirke som er åpen for alle, men ikke av et utvannet evangelium og opportunistisk populistisk omdefinering av hva som er kristen gudstro.. Symptomer på avkristning i Norge og Vest-Europa er, som politisk redaktør Berit Aalborg formidler 11. november, at barmhjertighet straffes.

Ja, når Jesus fornektes slippes urettferdigheten løs!  Hadde ikke Gud bevart en liten Jesus-troende rest blant oss, var vi sågar blitt som Sodoma og Gomorra, tenker jeg - på linje med Skriften.  

Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør.

 

Gå til innlegget

... så ateister utgjør nå en mye større andel av befolkningen enn nattverddeltakere! Slår kirkeklokkene alarm, kalles vi til omvendelse? Nei, kirkens holdning synes å være - i henhold til visse frittalende røster, som ikke er blitt korrigert av bispekollegiet- at alle dens medlemmer er et kristent-nok fellesskap, bl.a. fordi de er døpt med samme dåp. Og da blir det vel paradoksalt å kalle ikke-troende medlemmer til omvendelse og tro på Kristus?


 

Religion er kommet for å bli, hevder biskopen i Borg bispedømme, Atle Sommerfeldt.  I hans egen avdeling av Den norske kirke mener imidlertid neste 7 av 10 at Jesus (bare) var et vanlig menneske eller en oppdiktet person. De kan være mer eller mindre religiøse, men er vantroende i forhold til kristen gudstro.

Vantroens fauna er – i snitt – like utbredt på landsbasis som i Borg, idet eksempelvis 2 av 3 nordmenn ikke tror at Jesus sto opp fra de døde.  Omtrent halvparten av oss ber aldri til Gud.; og enda færre ber i Jesus navn.

Så, det er ikke typisk norsk å være kristen. Selv julekvelden er bare 10-12 prosent av oss tilstede ved én gudstjeneste, selv om nordmenn flest fortsatt er medlemmer i kirken, og døpt der.

Nærmest unorsk er nattverddeltagelse; anslagsvis kun 1-2 prosent av de døpte deltar; det er bemerkelsesverdig fordi det, etter kristen tro, var Jesus Kristus som innstiftet nattverden til minne om sin lidelse og død for oss alle.   

Til sammenligning utgjør norske muslimer 4 prosent av befolkningen; og de som uten forbehold ikke tror på Gud økte fra 10 til 18 prosent i perioden 1991-2008; så ateister utgjør nå en mye større andel av befolkningen enn nattverddeltakere!   

Slår kirkeklokkene alarm, kalles vi til omvendelse? Nei, kirkens holdning synes å være - i henhold til visse frittalende røster, som ikke er blitt korrigert av bispekollegiet- at alle dens medlemmer er et kristent-nok fellesskap, bl.a. fordi de er døpt med samme dåp. Og da blir det vel paradoksalt å kalle ikke-troende medlemmer til omvendelse og tro på Kristus?     

Dåpens tilstrekkelighet (for frelse) forfektes av teologen Sturla Stålsett, Åpen Folkekirke (ÅF). Og ÅFs Tor B. Jørgensen, biskop emeritus, formidler at intet menneske vil gå fortapt, uansett type tro og livsstil.  Slike holdninger tolereres av sekulariserte flest. Og for øvrig ble ÅFs valglister nylig heiet på av Ap og Venstre. 

 

Derimot formidler en mengde tekster i Det nye testamente (NT) at Jesus, kirkens påståtte Herre, skilte skarpt mellom dem som trodde og ikke trodde på ham, bl.a. ved ordet: «Dersom dere ikke omvender dere, skal dere ingenlunde komme inn i Guds rike!». Jesus ba bare for sine disipler og dem som blir omvendt ved deres forkynnelse. Likeså innstiftet Jesus nattverden for dem som tror at han tok verdens syndeskyld på seg.  

I henhold til NT, forventes Jesu disipler (dvs. kristne) å lære å leve Kristi nåde/evangelium verdig, og avlegge synder som hykleri, løgn, bestikkelser, mammon-degging - ved Den hellige ånds oppdragelse og styrke. Det er biskoper/prester flest enige i, vil jeg tro.

Men angående vielse av likekjønnede og tsunamier av skilsmisser og aborter i «lykkelandet» Norge, sier nå biskopene at det er evangeliet, og ikke deres ulike holdninger til slike «enkeltsaker», som er viktig.  Derved kutter biskopene ryggmargsnervene mellom evangeliet og konkrete formaninger om ikke å drepe, ikke å bryte ekteskapet, ikke å bedrive hor, ikke å bedrive sex med likekjønnede.  

NTs konkrete formaninger er jo ment å være oppskrifter på rett liv i henhold til nettopp Kristi evangelium; og slik ment er også en rekke generelle formaninger om å gi Kristus og hans vilje høyeste prioritet, bl.a.: «Den som ikke tar sitt kors og følger meg, er meg ikke verdig» (Jesus). Hellige Kristus som Herre i deres hjerter, fremstill deres legeme som et levende som åndelig gudstjenester til Guds behag (Paulus). «Vær etter den hellige som har kalt dere … i all deres ferd» (Peter).

Guds tilgivende nåde gjelder for alle, selvsagt også homofile; dvs. alle som tror at Kristus er en soning for verdens synder - og som bekjenner for Gud sine syndefall, med ærlig vilje til forbedring. På dødsleie er oppriktig bekjennelse for Gud, med eller uten ord, forbedring nok. 

 

Men hvem hører?  Ytringer mot fri abort, likekjønnet sex, Pride, er nå utålelige synder mot «rettighetene»! Tar man avstand fra sex mellom likekjønnete, er man homohater, f. eks.

 

Hadde kirken nå hatt holdninger den hadde for få tiår siden, ville temmelig sikkert politiske/filosofiske røster ha krevd opphør av statsstøtten. Nylig har bl.a. byrådet i Oslo og jurist Njål Høstmælingen formidlet at det er riktig å fjerne statsstøtten fra menigheter som ikke fremmer nasjonens verdier. Så sekulært selvrettferdig er Norge blitt, tenker jeg.

Men kirken, den har tilpasset seg tidsånden, er livssynsåpen; inkluderende, godtar abortloven og vielse av homofile, gir vantroende medlemmer, ny-åndelige inkludert, inntrykk av de er kristne-nok; og innflytelsesrike teologer, som Bjørn Eidsvåg og Trond Bakkevig, formidler at det ikke er nødvendig å tro at Jesu oppstandelse var en historisk hendelse, for å oppfatte seg som kristen.

Tilpassingen skyldes vel flere forhold: staten trakasserte lenge kirken ved å pådytte den biskoper etter egen smak; stadig flere av kirkens medlemmer, lærd som lek, har latt seg frivillig forme av samfunnets sekulære utvikling; kirken unngår å provosere med «omvend dere!», for ikke å miste medlemmer og statsstøtte.

Til tross for «likestillingen», vil dog kirken nå flest mulig av medlemmene med budskapet om Guds tilgivende nåde. Men i liberale kirker, mister mange flere troen enn de som kommer til tro.

     

Norge ter seg som en ledestjerne både for kirken og verden. Typisk norsk å te seg vis og rettferdig, uten Gud? Misset Kristus da han formidlet at det er umulig å skape genuin fred uten ham på laget?

Hvor god hadde ikke verden vært om folkene hadde gitt akt på Herrens bud (Jesaja), lyttet til formaningen om gudsfrykt med nøysomhet (Paulus), bestrebet seg på å adlyde Guds og Kristi Store formaninger om å elske Gud og nesten av hele sitt hjerte og all kraft! Men «vil ikkje Gud væra bygningsmann …»!

Uten erkjennelse av egen syndighet, ingen frelse.  Vi syndet/synder ofte mest ved alt det gode vi unnlot/unnlater å gjøre. «For jeg var sulten, og der ga meg ikke mat …   jeg var fremmed og dere tok ikke imot meg … «(Kristus; Matt 25, 42-43).  

Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør.

                                                                                                                                       

Gå til innlegget

En kirkes kall er å formidle Kristi nærvær. Kirkens lære bør altså kun bestemmes/bekreftes av dens kristne medlemmer i overenstemmelse med Kristi ord i Skriften; det er like selvsagt som at for eksempel Ap-folk alene bestemmer Aps program, synes jeg.

Årets kirkevalg dreier seg om valg mellom ulike lister, og ifølge Harald Hegstad om man ønsker uorganiserte eller organiserte partidannelser ikirken. Kirkevalgs-ordningen reiser imidlertid overordnete spørsmål om stemmeberettigede bør delta ved kirkevalg.  

Stemmerett. Alle som er døpt i Faderens og Sønnens og Den Hellige Åndens navn, og som ikke har meldt seg ut, er medlemmer.  Stemmerett ved kirkevalg har alle medlemmer over fylte 15 år.

Imidlertid, data om gudstro, jesustro, dåpstall, andel i befolkningen som aldri ber til Gud, deltakelse ved hendelser som søndagsgudstjenester, nattverd, kirkevalg, samt andel med bekjennende jesustro - mer enn antyder at de fleste med stemmerett ikke har en kristen gudstro på Jesus død og oppstandelse, og derfor heller ikke på Den Treenige Gud de ble døpt til.  

Dataene er overbevisende for alle, unntatt for dem som ikke vil tro på realiteter, eller som ønsker å dekonstruere betydningen/definisjonen av kristen gudstro, tenker jeg.

En kirkes kall er å formidle Kristi nærvær. Kirkens lære bør altså kun bestemmes/bekreftes av dens kristne medlemmer i overenstemmelse med Kristi ord i Skriften; det er like selvsagt som at for eksempel Ap-folk alene bestemmer Aps program, synes jeg. 

 Men kirkevalgordningen gir altså ikke bare kristne, men også flertallet av vantroende medlemmer rett til å stemme, hvorav de fleste er speilbilder av nasjonens liberal-verdslige utvikling (7 av 10 innbyggere er medlemmer i kirken). 

Hvis årets valglister er blitt til ved innsats fra bare kristne medlemmer – Gud vet i hvilken grad det er tilfelle - så er valget immunt mot ikke-kristen innflytelse. Dog gir valgordningen ikke-troende stor mulig infiltrerende innflytelse. 

Kirken har tilpasset seg nasjonens holdninger til alminnelig stemmerett (og til abort og  likekjønnet vigsel), og er i alminnelighet for varsom m.h.t. omvendelsesforkynnelse, etter min oppfatnng. Kirken er og skal være åpen for alle, men ikke alle med stemmerett bør bruke den. 

Magne Kongshaug, medlem i Dnk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
17 dager siden / 1392 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1347 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 845 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 833 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
24 dager siden / 700 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere