Knut Vindenes

Alder: 50
  RSS

Om Knut

Er aktiv i både Høyre og Den Evangelisk Lutherske Frikirke og en aktiv samfunnsdebattant. Er ansatt ved Høgskulen på Vestlandet.

Følgere

Hydrogensatsingen må gi et hamskifte

Publisert 17 dager siden

Klimakrisen må vi løse gjennom omfattende grønn industribygging og samtidig gi oljebransjen en annerledes betydning og mindre prioritet. Hydrogensatsingen som statsministeren annonserte 11.september må utløse det grønne hamskiftet.

Nyhetsredaktør Veslemøy Østrem skriver 4.september tankevekkende om den krevende veien fremover for å nå klimamålene. Jeg deler bekymringene. Man kan lett bli motløs over å lese rapportene som presenterer den ene dystre klimaprognose verre enn den andre. Heldigvis flommer det også over internasjonalt av nyheter om teknologiutvikling innen solenergi, havvind og andre typer fornybar energi  -  og nyheter om hvordan myndigheter i ulike land tross alt også tar beslutninger som tar ned utslipp. Så mener jeg vi ikke kommer utenom at Norge har et viktig ansvar. Vi er en ikke ubetydelig olje- og gassprodusent. Mitt primærstandpunkt er sånn sett at elektrifisering av norsk sokkel ikke løser de globale klimautfordringene, selv om det er et kjempetiltak for Norge som sådan. Det er fornybar energi som sol og vindkraft som virkelig gjennom hele verdikjeden er utslippsfri.

I Bergen Høyre fikk jeg i fjor høst enstemmig vedtatt en resolusjon med tittel «Utredning av omstilling til utslippsfrie industrier». Noe av kjernen i den var dette: «Bergen Høyre ønsker en nasjonal og helhetlig utredning som adresserer omstilling fra olje og gass til utslippsfrie industrier. Utredningen bør blant annet se på hvordan kompetanse opparbeidet gjennom oljeindustrien kan videreføres i nye industrier».

I mellomtiden har statsminister Erna Solberg nettopp annonsert nasjonal storsatsning på hydrogen, og vi bør sikre like omfattende momentum for flytende havvind  -  og se de to i kombinasjon. Veldig mye bra skjer allerede i det norske grønne skiftet, men forhåpentligvis vil hydrogenveikartet og substansielle tiltak gi et formidabelt taktskifte og dessuten påvirke opinionen til å forstå at grønn industri er mer enn festtaler og fine powerpoint -  vi må faktisk gå «all in» i de nye grønne industriene på samme måte som Arne Rettedal i Stavanger på 60-tallet var entreprenør i krysningspunktet mellom politikk og industri og forstod oljens potensiale.

Jeg tenker at oljeindustrien går inn i en ny fase nå, en fase med en annen, men like stor betydning. For norsk oljeproduksjon er i verdensklasse på det rent driftsmessige -  og den er i verdensklasse når det gjelder teknologi og prosjektering. I tillegg kunne jeg ramset opp høy HMS-standard, etikkstandard osv. Jeg vet det, for jeg er selv sivilingeniør og har over 10 års erfaring fra leverandørindustrien. Industrien er for lengst i gang med å gi erfaringsoverføring til de nye industriene, og dette må vi nå sette i enda mer system og nasjonal kontekst. Poenget er at vi skal skape et nytt industrieventyr og vi har et kjempefortrinn gjennom all kompetanse og teknologi som er opparbeidet i oljeindustrien. For å være litt tydeligere, så mener jeg at forskning og innovasjon i stor grad må dreies over mot hydrogen og havvind, og likeså økonomiske insentiver som bl.a. leterefusjonsordningen. Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er helt feil fokus og prioritering i tillegg til at det strider mot naturhensyn.

For klimamålsetningene blir programarbeidet og nominasjonsprosessene de neste månedene veldig viktig i alle partier. Vi må mobilisere alt vi kan på tvers av partigrensene, og selvsagt i tett samhandling mellom myndigheter, næringsliv, akademia og alle aktørene rundt som har viktige funksjoner. For fremtiden må møtes med grønn industriutvikling, bærekraft og sirkulær økonomi. Det gjør at vi både oppnår klimamålene og oppnår fortsatt velferd.


Knut Vindenes

Nominert som stortingskandidat av Bergen Høyre for Hordaland valdistrikt

Gå til innlegget

Vi skal gå gjennom ild og vann for å motvirke trakassering av homofile og lesbiske, men liberalisering av flaggloven for å gi mer generell adgang til å flagge med Pride-flagg og alle andre typer flagg ved offentlige bygg er ikke veien å gå.

31.august er høringsfrist for forslag om endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger, og her skal jeg begrunne hvorfor jeg er mot liberalisering av loven. I 2018 meldte jeg overgang fra KrF til Høyre fordi jeg tok avstand fra de konservative strømningene i grasroten i KrF som stilte seg til dommer over et lesbisk par som giftet seg på østlandet. Så det mangler ikke på mitt engasjement for at homofile og lesbiske skal behandles med respekt. Så ser jeg logikken i at man, i kampen for å oppnå likestilling for denne gruppen, vil kjempe for adgang til å heise Prideflagget ved offentlige bygg uten at man nødvendigvis har arrangement i bygget samtidig (som er kravet i dagens lov). Prideparadene og Prideflagget er blitt symbolet for denne viktige kampen.

Så mener jeg likevel at en liberalisering av selve flaggloven blir feil. Jeg syns dagens litt strenge tilnærming er flott. Hvorfor?


Min begrunnelse er følgende:

De offentlige byggene er per definisjon hele folkets grunn og da er det viktig at de flagg som heises er mest mulig samlende og nøytrale. Det er ikke vanskelig å se for seg fremtidige konfliktpotensialer når publikum søker om å få flagging for alle mulige formål og organisasjoner. Vi går da inn i et krevende terreng, der ulike typer flagg og symboler fort vil reise ulike konfliktakser og det blir lokalpolitikerne som skal ta stilling fra sak til sak.

Pride-flagget er ett eksempel på et flagg som er kontroversielt. Deler av befolkningen, selv om den er i sterkt mindretall, har til dels store motforestillinger mot det som Pride-bevegelsen med organisasjonen FRI som drivkraft, står for. I trosfrihetens navn kan kirkelige organisasjoner frimodig være skeptiske og motstandere. Så gjentar jeg at mitt standpunkt for likeverd for homofile og lesbiske altså er så sterkt at jeg meldte meg ut av et parti i 2018 og inn i et annet.

Argumentet om at årstallet som vi skriver, 2020, tilsier liberalisering, syns jeg blir et for svakt argument rent prinsipielt. At tiden går er ikke et argument i seg selv for at ting skal liberaliseres. Det er riktig nok på tide å vurdere loven, og det er jo akkurat det vi holder på med nå.


Knut Vindenes

Bergen Høyre

Gå til innlegget

I Bergens Tidende har Emil André Erstad i sin debut som gjestekommentator skildret hvordan han som 16-åring kjørte en bombastisk linje som kristenkonservativ, mens han i dag ser flere nyanser. Petter Olsen, medieleder og redaktør i Indremisjonsforbundet, prøver så i et innlegg i samme avis å skyte ned Erstad sine betraktninger - men snubler i egen hersketeknikk.

Emil André Erstad er for folk flest blitt kjent som den liberale rådgiveren til tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide. I sin debut gjestekommentar i BT 30.juli skildrer Erstad hvordan han som 16-åring var både overtydelig og ganske så radikal som kristenkonservativ. Han forklarer hvordan han møtte motargumenter som over tid endret hans syn på ting -  ikke minst hvordan en av lærerne på videregående utfordret Emil til å presentere for klassen fra boken «Betre død enn homofil». Erstads hovedanliggende er at han fortsatt er kristen, men ser langt flere nyanser i ulike etiske og livssynsrelaterte tema i dag som voksen enn han gjorde som 16-åring.


I et innlegg i samme avis 2.august, utfordrer Petter Olsen, medieleder og redaktør i Indremisjonsforbundet, Erstad. Det er veldig bra at kristne ledere er synlige i samfunnsdebatten og tydelig forfekter de bibelske verdier, men her bommes det. Først av alt er det stygg hersketeknikk når Olsen løfter frem bibelforståelse og insinuerer at Erstad mangler nettopp det; "... er det naudsynt å lesa og studera Bibelen i samanheng, slik mellom anna dei to nemnde og respekterte bedehusakademikarane hadde gjort. Det handlar ikkje om å forsvara Gud, men om å setja seg inn i samanhengane i Bibelen."


Det bommes av Olsen fordi han undervurderer følgende to poenger som jeg mener er viktige. For det første er det ikke vår oppgave som kristne å dømme andre. Så er det vel klassisk tilnærming fra mange kristne å insistere på at man ikke dømmer, men bare formidler de bibelske normer. Vi skal sånn sett være veldig forsiktige med å forfekte bibelske normer på generelt grunnlag overfor brede publikum, enten det handler om homofili eller andre tema som sterkt berører mennesker. Dette egner seg bedre i kommunikasjon mellom få personer, og det leder meg til mitt andre poeng, at vi må være ydmyke og nyanserte i vår kommunikasjon som kristne overfor medmennesker som i mange tilfeller befinner seg i sårbare situasjoner. 


Jeg opplever ikke at Erstad har forlatt de bibelske sannheter, men han har tidlig i livet vært gjennom en reise der han nå er mer var for hvordan han møter mennesker og deres liv og spørsmål. Det er ikke det samme som å utvanne det bibelske, men å møte mennesker på deres banehalvdel. Jesus er forbilde i å møte alle typer mennesker og forstå deres situasjon. Siden han var var og er Guds sønn, hadde han det privilegium å kunne være overtydelig. Paulus var som kjent ekspert på å tilpasse sin kommunikasjon til menneskene han til en hver tid møtte.


Knut Vindenes

Aktiv i Bergen Frikirke og aktiv i Bergen Høyre





Gå til innlegget

Bioteknologiloven behandles i Stortinget i morgen og det er viktig at det mobiliseres bredt nok for å minimum oppnå utsettelse av saken. Når vi skal fokusere på barnets beste, så gir vel neppe en liberalisering det samfunn som vi ønsker oss.

KrF kjemper intenst og prisverdig før behandlingen av Bioteknologiloven i Stortinget på tirsdag - altså om ca 24 timer. Og flere enn KrF burde gått høyt på barrikadene, for dette er ikke en sak for bare spesielt interesserte der teknologi og utvikling tilsynelatende bringer verden fremover og konservative krefter streker mot. Og dette sier jeg som sivilingeniør, der inngangen min i nesten alle sammenhenger er at teknologi kan løse samfunnsutfordringer. Så er jeg glad for å være Høyre-medlem og dermed på den rette siden i denne alvorlige saken.

Men, nei, dette handler virkelig om hvilken type samfunn vi ønsker å være. Da er det også ganske irrelevant hva andre land gjør i disse spørsmålene. Og ja, kvinnens rettigheter er ett av flere anliggender som skal tas hensyn til, men det er vitterlig også andre og krevende dilemmaer og utfordringer som skapes for både familier og barn.

Å stemme nei til liberalisering av Bioteknologiloven er ikke et nei til fremskrittet og nei til likestilling mellom mann og kvinne, men et nei til det som kan bli et sorteringssamfunn og et nei til å fragmentere slektsrammene og familietilhørighet som barnet som utgangspunkt bør ha. Som et minimum er det viktig å ha mer høringsprosess og bred debatt rundt de viktige spørsmål som skal voteres over, altså at saken utsettes.

 

Knut Vindenes

Aktiv i Bergen Høyre

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere