Kjell Erichsen

Alder: 64
  RSS

Om Kjell

Følgere

– Uansett hva du gjør bygges det kultur

Publisert 3 måneder siden

Å bygge en sunn og god kultur er ikke noe kvikkfiks. Det fordrer lederskap som gjør noen bevisste verdivalg.

  • Hva ledere fokuserer på, hvordan de håndterer kriser og hvilke standarder de navigerer etter avspeiler i vesentlig grad hvilken kultur de bygger. Med andre ord, det de i realiteten gjør bygger morgendagens kultur.

    Hva er kultur? Henning Bang (HB) beskriver en rekke definisjoner. Her er to av dem, hvormed den andre er hans oppsummering: 

  • ”Kultur er måten vi gjør tingene på her hos oss.”(Deal & Kennedy).
  • ”Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene.”

Han viser til teoretikeren Schein som påpeker at lederne i en organisasjon er de viktigste kulturskapere, fordi de har størst makt og innflytelse til å prege organisasjonen. 

Det er gjennom fem kanaler ledelsen preger kulturbyggingen. To av dem anfører noen kriterier knyttet til fordeling; belønning og status, samt rekruttering og seleksjon. Mens de andre peker på; fokus, krisehåndtering og modellering. Hvilke verdier som lederne formidler gjennom de ulike kanalene vil prege kulturen på godt og ondt, i følge HB. I denne artikkel begrenser jeg meg til tre av kanalene hos Bang. 

Fokus. Altså; hva ledelsen vektlegger, måler og anser som viktig i organisasjonen. 

I en menighetskontekst kan det være for eksempel virksomhetsområder, formålstjenlige tiltak (blant barn, unge, eldre) og gudstjenestens form og innhold.  

Krisehåndtering. Det vil si lederes reaksjoner på uheldige hendelser, klanderverdig oppførsel og andre kriser i organisasjonen. HB påpeker at når en organisasjon møter ulike former av kriser, vil nettopp ledelsens håndtering av krisen avstedskomme verdier, normer og handlingsmønster som etter hvert vil definere kulturen.  

I en menighetssammenheng kan det for eksempel være en leder som krenker en medarbeider eller lever sløvt. Hvordan krenkelsen eller sløvheten håndteres av den øvrige ledelsen bestemmer morgendagens kultur. Fordi når etiske normer og regler brytes, uten noen følger, forvitres normer og grenser flyttes.  

Modellering. Uansett om lederne er det bevisst eller ubevisst, vil deres liv og adferd påvirke kulturen. Det være seg hvilke arbeidsoppgaver de foretrekker og hvordan de utfører dem. Likeså hvordan de kommuniserer og forholder seg til kolleger og underordnede.

Schein understreker, i følge HB, at når organisasjonen har vært i drift et antall år vil kulturen etter hvert virke tilbake på organisasjonen. Prinsipielt vil det få positive eller negative utslag, alt etter hvilke verdier og standarder lederne har navigert etter. HB anfører at substansen i kulturen gjør den predisponert for visse typer lederskap. Altså, lederne blir som kulturen på godt eller vondt, avhengig av hvilke verdier og normer som har blitt foretrukket.  

Konklusjon: Ledernes fokus, respons på kriser og hvilke standarder ledere styrer etter - bygger kultur. Og kulturen påvirker og legitimerer medlemmenes oppførsel og handlinger mer enn ord. 

For å hindre at ukulturer vokser frem- det vil si subkulturer (motkulturer) av vertskulturen - fordres det et enhetlig og tydelig lederskap som viser mot til å holde et formålstjenlig fokus, vise fasthet og kyndighet under krisehåndtering og som ved sitt gode eksempel setter standarden i organisasjonen. 

Den beste modellen er det eksemplet Jesus viste og underviste sine disipler om, nemlig Guds rike (Matt. Kap. 5 – 7. Apj 1:3 ). 

Kilde: 3 utgave av Henning Bang, Organisasjonskultur. TANO, 1995

Gå til innlegget

Relasjonelle utfordringer og muligheter

Publisert 3 måneder siden

Et av bildene Bibelen bruker på menigheten er et hjem. Her er ingen fullkomne og det er fort gjort å såre hverandre.

– En punktert sykkel er fortsatt en sykkel. En bil er fortsatt en bil – selv om bremsene hyler. Et hus kan lekke fra taket og knirke i trapper, men likevel er det et hus. Et hjem er relasjoner - også her kan det knirke, knake og skrike – men ingen bestrider at det er et hjem. Hei, velkommen hjem!

I alle hjem gjøres det feil. Foreldrekan ta feil, så vel som barna. Ingener feilfrie. Slik er livet også utenfor hjemmet. Leger kan stille feil diagnoser og utstede gale medisiner, meteorologer bommer og forskere kan også ta feil. Heller ikke Guds menighet er fritatt fra tabber. Nettopp fordi menighet er folk. En klok mann sa ved en anledning: Der det er mennesker er det problemer.

I alle hjem er det relasjonelle utfordringer og muligheterPersonlig synes jeg møte med gale holdninger og håndtering av dårlig oppførsel har vært vanskeligst. 

Fra en pastor eller en leder forventes det mye, naturligvis! Men likevel kan nettopp forventningen om rett håndtering være en vanskelig øvelse. Som for eksempel i møte med: Kritikeren; han eller hun som klager konstant og kommer med urimelige og irrelevante råd. Martyren; som alltid er et offer og ligger under for selvmedlidenhet. Gledesdreperen; som sjelden eller aldri roser noe eller noen som helst. Dampveivalsen; som uten sosiale antenner meier ned folk og gjerne tar hele rommet. Kontrollfriken; klarer ikke å slappe av og stoler verken på Gud eller mennesker. Navlebeskueren; eller einstøingen, som ligger i fosterstilling og ikke skjønner sitt eget beste. Ryggdolkeren; som snakker med to tunger og forandrer mening etter hvem han/hun samtaler med. Den kalde skulder trekker seg unna og unngår kontakt.Vulkanen lar ting og tang bygge seg opp på innsiden til det eksploderer og da helst på de mest upassende steder og tidspunkter.  Svampentreng er alltid hjelp - men gir sjelden noe tilbake. Konkurrenten er ikke helt frisk om han ikke gjør det bedre enn andre. Søppelkjøreren er som en magnet på negative mennesker, dikter opp historier, sladrer, baktaler og forurenser atmosfæren.

Har du møtt noe av den type holdninger og adferd? Ja, da har du sannsynligvis også smakt på hvor utmattende det kan være. Men hvordan kan en hindre at slik ukultur gis rom? 

Det bestemte en ungdomspastor seg for å gjøre noe med, da han ble innsatt som hovedpastor i menigheten der han hadde ledet ungdomsarbeidet i mange år. I tiltredelsesprekenen delte han kjærlig, men bestemt noen kjøreregler og bad forsamlingen om hjelp til å bygge en tillitsfull og trygg kultur: 

Hvis du har problem med meg, kom til meg på to manns hånd.

II Om jeg har et problem med deg, vil jeg komme til deg på to manns hånd.

III Dersom noen har et problem med meg, og kommer til deg, så send dem til meg. Jeg skal gjøre det samme overfor deg.

IV Hvis noen vegrer seg for å gå til meg, så si: «la oss gå sammen til ham. Jeg er sikker på at han vil sette pris på å treffe oss». Jeg vil gjøre det samme overfor deg.

Vær varsom med hvordan du tolker meg – det er bedre at jeg gjør det. I saker som er uklare, så ikke føl deg presset til å tolke mine følelser eller tanker. Det er lett å feiltolke en intensjon.

VI Jeg vil være varsom med hvordan jeg tolker deg.

VII Er noe konfidensielt, ikke si det. Dersom du eller noen andre kommer til meg i fortrolighet, vil jeg ikke si det videre. Unntakene er:
a) Dersom en person kommer til å skade seg selv.
b) Hvis en person er i ferd med å fysisk skade noen andre.
c) Om et barn har blitt fysisk eller seksuelt misbrukt.
Jeg forventer det samme fra deg.

VIII Jeg leser ikke anonyme brev eller notater.

IX Jeg skal ikke manipulere. Jeg vil ikke bli manipulert. La heller ikke andre manipulere deg. Ikke la andre prøve å manipulere meg gjennom deg.

Hvis du lurer på noe, så si det. Dersom jeg kan løse dette uten å sette noen i forlegenhet eller skape tillitsbrudd, så vil jeg gjøre det. (ETICS. John C. Maxwell) 

Gode regler? Ja, fordi de avspeiler solide verdier og sikrer en sunn og bærekraftig kultur. I slike hjem ansvarliggjøres medlemmene til å utvise respekt for hverandre og ta ansvar for egen atferd. I slike miljøer er det trygt, åpent og kreativt. Initiativ framelskes og det er stor takhøyde for å gjøre feil, derfor blomster også kreativiteten.  

Regler uten genuin omsorg og kjærlighet funker dårlig i lengden. De sterkeste historiene i Det nye testamentet skjer i ulike hjem. Kanskje den mest gripende fortellingen er fra en bondegård. Hovedkarakterene er en kjærlig far med to sønner. Den ene sønnen var opprørsk og den andre var svært egoistisk. Den yngste tok sin del av arven, reiste og ville leve uavhengig. Mens den eldste var hjemme og fulgte regelverket. Den bortkomne sønnen kom til seg selv etter å ha havnet i ”rennesteinen”. Han tar ansvaret for sine valg og sin dårlige oppførsel! Han omvendte seg. Gikk hjem og ba faren om tilgivelse! Godt han ikke først møtte storebroren, men faren som sprang han i møte og omfavnet han og ordnet tidenes velkomstfest! Det likte storebroren dårlig, han ble sint. Trist å se at det er ingen tegn på omvendelse i storebrors liv. Hans feilvurderinger og valg satte han utenfor – i motsetning til lillebroren som erfarte: Der hvor Guds kjærlighet mottas og gis rom, taper frykten og potensial frigjøres.

Gå til innlegget

Ledere påvirker andre. Derfor er det ikke likegyldig hvilke valg ledere, foreldre, pastorer og andre forbilder gjør i forhold til alkohol og andre rusmidler.

Fra tid til annen og av ulike grunner har jeg fått spørsmålet, – Kan man være kristen og drikke alkohol?. «Ja» har jeg svart. Samtidig har jeg gitt uttrykk for mitt avholdstandpunkt. Vel og merke, uten å fordømme andre som har valgt en liberal holdning til spørsmålet. 

Når man vet hvilke familietragedier, samfunnsmessige skader og kostnader rus fører med seg skulle vel dét, uavhengig av livssyn, være en god nok grunn for å argumentere for avhold? En avholdende livsstil er mest effektiv i kampen mot rusavhengighet.

Gå til innlegget

Når uværet rammer

Publisert 5 måneder siden

Havner en i uvær gjelder det å akte seg for naturlovene, samt navigere stødig og målrettet. Men uten faste holdepunkt og basiskunnskap bærer det lett galt av sted. Derfor undrer jeg meg over: Hvilke andre prinsipielle faktorer – foruten selve dynamikken i problemene – har satt preg på resultatene? Tre faktorer har fanget min interesse…

Å tenke seg et liv uten stormer er utopisk. Uvær, så vel som motbakker og ulike typer prøvelser eller tester, hører med til det å være menneske. Sånn er det bare, og klok er den som rigger seg for stormer. 

Etter noen tiår ser jeg i min trosreise hendelser og prosesser som endte godt, noen svært godt, mens andre - i ulik grad – fikk skrale utganger. At jeg har landet såpass greit ned på beina er jeg ydmyk og takknemlig for.  

Både i teori og i praksis gjelder det at dersom du ikke samarbeider med grunnleggende prinsipp vil de motarbeide deg. Som for eksempel tyngdeloven. Den er som alle prinsipper, den krever respekt! 

Kristenliv er RELASJON. Først og fremst med vår himmelske Far, vår Frelser, Jesus Kristus, og vår hjelper, Herrens Ånd. Å vite at man er i Guds hånd, uansett hva som skjer, er livsforvandlende. Da David lovpriste sin Gud brukte han bilder som klippenog festning. Begge borger for noe forutsigbart, sikkert og trygt!  

Videre peker Skriften på menigheten og relasjoner trossøsken imellom. Et ”lysfellesskap” (1 Joh 1,7) der verdier som nåde og sannhet, åpenhet, kjærlighet, ydmykhet, trofasthet, tilgivelse, rettferdighet og fred er de førende. 

Naturligvis kan en ikke ha fortrolig kontakt med alle. Derfor må man velge hvemen slipper inn i livets indre rom. Det er avgjørende for et slitesterkt liv at en er koblet med familien og andre som bryr seg. Mennesker som har ektefølt medfølelse, og integritet og kompetanse til å yte hjelpen man så sårt trenger når kriser inntreffer. Å stå alene blir for tøft, selv for de mest robuste. 

En god venn har ingen agenda utover detå være venn. Slike venner er ærlige og sier sannheten som den er. Ikke hvor som helst og når som helst, men i rette tid og i kjærlighet. Som for eksempel da en kollega viste et bilde av en som overlevde en mordbrann. En av hans gode venner sa til ham: «Nå kan du velge å bruke asken til å grise ned omgivelsene eller tegne et kunstverk».  

«Hvordan ser livet ditt ut - sett fra månen?»Det spørsmålet stilte en god venn til kompisen sin som hadde havnet i et fryktelig uføre. Han skvatt først, men déthjalp - for vedkommende fikk en aha-opplevelse. Perspektivet ble utvidet, og etter å ha reflektert en stund innså han at det stod ikke så aller verst til allikevel. Det hjelper å zoome - inn og ut, endre sitt perspektiv - og tenke hvilke kår andre har andre steder på kloden.

I en av fjellvettreglene heter det: ”Gå ikke alene”. Det er generelt et godt prinsipp. At stormer kommer er rimelig sikkert. Det er heller spørsmål om når. Å være rigget for uvær blir ikke feil. Er man en leder står man stødigere om en har bygget opp en indre sirkel, de man er mest fortrolig med. En mentorsom har gått veien før og hjelper deg å vokse. Modellersom gjør det du ønsker å gjøre. Heltersom du ser opp til. En etterfølgerdu trener og fostrer. En medvandrereller likemann somman har gitt tillatelse til å stille de tøffe spørsmålene – som f. eks: Hvordan pleier du relasjonen med Gud? – Har du relasjoner som er i konflikt med dine verdier? - Har du prioritert riktig i forhold til din utrustning, verdier og mål? – Hvordan styrker du karakteren?  

Å navigere rett, fordrer INNSIKT. Å kjenne sin Bibel og erfare Åndens åpenbaring over Ordet, er et uvurderlig aktivum. Skriften er tydelig på hvemden troende er, nemlig et Guds barn. Det gir trygghet og forsikring om at en er ønsket, akseptert, elsket, betydningsfull og unik, uavhengig av omstendigheter, prestasjoner, eller mangel på slike.  

Å kjenne sin identitet - altså; at man er en ny skapning i Kristus - gjør at en vet hvilke verdier som teller, også i krevende perioder. En vet at ankerfestet ikke er ens eget image, prestasjoner, eller antall likes i sosiale medier etc. Nei, det er barnekåret; relasjonen med Gud, vår gode Far, hans Sønn og vår bror, samt Ånden, vår genuine hjelper. Altså; evige og tidløse ressurser og holdepunkt. 

Gode navigatører drar nytte av tidligere erfaringer og basiskunnskapen. Graden av innsikt i relevante emner og verdier man har foretrukket påvirker kursen og hvordan en har det under ferden, samt resultatet!

Å vite hvor en skal er avgjørende om en har satt seg et konkret MÅL. Prinsippet gjelder på havet, i luften og på landjorda – uavhengig av værforholdene.  

Da jeg tidlig i livet, oppdaget Guds hensikt, ble nettopp hensikten primærmålet og min grunnleggende motivasjon.  

Orkanbyger, storm, nedbør, lyn og torden kan påvirke hvordan en har det på reisen og kan forårsake både frustrasjon og forsinkelser. Men prinsipielt kan omstendighetene - isolert sett - ikkerokke ved selve destinasjonen. Derimot påvirker MÅLET forberedelsene, disiplinen, valgene, motivasjonen og resultatet! 

Oppsummering 

Jeg får ikke anledning til å leve livet forfra igjen, men jeg har muligheter til å lære av erfaringene mine, både de gode og de dårlige. Detkan være verd sin vekt i gull og kan komme andre til nytte. 

Å ignorere stormens potensielle kraft kan koste dyrt. Likeså om en ikke forbereder seg og forholder seg til faste holdepunkt.

Jeg synes å ha erfart at jo bedre jeg har innrettet mitt liv etter prinsippene - ikke motarbeidet dem, men samarbeidet – jo mer har jeg erfart tryggheten og energien i: Relasjoner – Innsikt - Mål (R-I-M) – særlig når uværet har rammet.

Kjell Erichsen, Hamar

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere