Kjell Erichsen

Alder: 64
  RSS

Om Kjell

Følgere

Potensial (Del 2)

Publisert 4 måneder siden

Kan det tenke seg at din innstilling kan påvirke dine ressurser og muligheter?

Vi er alle formbare og sårbare. Tilbakemeldinger gjør noe med oss. Ingen unngår speiling på en eller annen måte. Iblant kan du bli møtt med taushet, ignorering, eller kanskje sårende ord som skuffer, mens andre ganger konstruktiv kritikk som løfter deg videre til neste nivå. 

Hvordan du responderer på tilbakemeldinger avspeiler gjerne hvilken innstilling som ligger til grunn. En sårende bemerkning kan i verste fall sette et lokk på ditt potensial og dermed i verste fall hindre en videre utvikling. Likeså kan også en oppmuntring som forsmås på grunn av feil innstilling, svekke en sunn fremvekst. Mens derimot en moden og konstruktiv respons viser en god holdning. Den øker sjansen for at skjulte ressurser forløses og kommer til sin rett. 

Vi har alle våre begrensninger, men den enkeltes kapasitet er trolig større enn vi vanligvis tenker over. Problemet er kanskje den at vi fokuserer mer på hindringene fremfor å tenke løsninger? Men kan innstillingen gjøre forskjell?

Den moderne psykologiens far, William James (lege og filosof), har sagt: – Den største oppdagelsen i min generasjon, er at mennesker kan forandre livet ved å forandre innstillingen sin.*

La meg først nevne. Det er en overdrivelse å si noe sånt som, – Alt står eller faller på innstilling, ganske enkelt fordi det er en del områder vi ikke kan påvirke, uansett om innstillingen er positiv. 

Som for eksempel, hvor du ble født. Valg av foreldre, søsken eller stamtavla. En god innstilling kan heller ikke erstatte manglende kompetanse, det være seg for piloter, tannleger, lærere, advokater, snekkere, etc. Sannheten ligger fast uansett innstilling!

At innstillingen gjør en forskjell er det mange eksempler på fra det praktiske liv. For eksempel, en skiftenøkkel er laget for å justeres i forhold til skruen eller mutteren. Ellers taper verktøyet sin hensikt. Temperaturen i kjøleskap bestemmes jo av hvilken innstilling som foretrekkes. Klare bilder, det være seg fra en billig mobil eller et avansert og kostbart speilreflekskamera, så avgjøres resultatet hovedsakelig av hvilken innstilling som velges.

I boken, Den store forskjellen**, peker Maxwell på noen sperrer som kan hindre en riktig innstilling. Og det disse blokkeringene gjerne gjør er at potensial, i verste fall, kan gå tapt – om ikke sperringen møtes med riktig holdning. En av dem er skuffelser og han sammenligner de med den trojanske hest i gresk mytologi som erobrer deg fra innsiden der målet er å «hindre deg i å oppnå suksessen du ønsker deg» (2007).

For noen år siden fikk jeg et sitat av en venn, som visstnok stammer fra Charles Swindoll: 

– Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg virkningen av innstillingen til livet. Den vil bygge eller ødelegge forretningen, kirken og hjemmet. Det spesielle er at vi har et valg hver dag mellom hvilke innstillinger vi foretrekker. Vi kan ikke forandre fortiden. Vi kan ikke endre det faktum at folk vil handle mot oss på en bestemt måte. Vi kan ikke endre det uunngåelige. Det eneste vi kan gjøre er å velge innstilling. Jeg er overbevist om at livet er 10% hva som skjer med meg og 90% hvordan jeg responderer på det. Jeg er ansvarlig for min innstilling!

Hvilken innstilling må du velge hver dag for å tilgodese mulighetene dine til å skape forskjell – i kirke og i samfunn? 

Kilde: * Equip Modul 1:3
** Maxwell, John. Den store forskjellen, 2007

Gå til innlegget

Potensial

Publisert 4 måneder siden

Å anerkjenne og oppmuntre andres potensial er noe av det viktigste du kan gjøre for dem.

Tenk deg at du holder et eplefrø i hånden. Hva ser du? Kun ett frø, eller ser du noe mer? Det er nesten for stort og fantastisk, men potensielt har du faktisk mer enn en skog av frukttrær i hånden.  

I følge Store Norske Leksikon* er ordet potensial et fremmedord. Oppslagsverket forklarer at det betyr: Muligheter eller ressurser. Med andre ord peker det på noe som fortsatt ikke har kommet for en dag, men som ligger latent i påvente av å bli sett, bekreftet, utviklet og brukt. 

Hva som frigjør og utvikler et potensial kan være så mangt, alt etter hva det er tale om. Men uansett handler det om skjulte ressurser og muligheter som venter på å bli oppdaget og dyrket frem. 

Danmark er ikke kjent for å ha skihoppere i verdenseliten. Forklaringen er enkel. Danmarks høyeste punkt er om lag 170 moh. Her ligger det ikke naturlig til rette for den type talenter og sport. Derimot er danskene gode på håndball, fotball, friidrett og andre ting. Altså: Miljøet spiller en stor rolle om potensial skal oppdages, utvikles og komme til sin rett. 

Apropos skihopping eller hvilken som helst idrettsgren: Skal du bli god i noe fordres det evner og anlegg, disiplin og trening. Og ingen kommer på seierspallen uten først å ha blitt oppdaget, bekreftet og som regel fulgt opp av en trener.

Mon tro om vi for eksempel hadde visst om Karsten Warholm om ikke Leif Olav Alnes hadde investert tid, kompetanse, erfaring og lidenskap i ham? Neppe! Hvem som egner seg best av de to til å løpe hekkeløp er naturligvis ikke tema, men kanskje heller hvor viktig avhengighetsforholdet mellom utøver og trener er? At de gjensidig frigjør ressurser, inspirerer hverandre og gjør hverandre bedre er det grunn til å tro.  

Leif Olav Alnes går for å være en av verdens beste trenere. At han har bidratt med å løfte verdensmesteren frem dit han er i dag er rimelig sikkert. Mon tro om ikke coaching, mentoring, trening og individuell oppfølging har like stor betydning også på andre arenaer enn den sportslige? Personlig ville jeg ikke vært der jeg er i dag om ikke noen enkeltpersoner hadde sett meg, oppmuntret meg og brukt tid og ressurser på meg. 

Bibelen har en mengde fortellinger, og en av dem er historien om Barnabas og Paulus, slik den fortelles i Apostlenes gjerninger, kapittel 9 (der Paulus fremdeles bærer navnet Saulus). Barnabas var fremragende til å oppdage og bekrefte andres potensial. 

Hva ville vi visst om Paulus om Barnabas hadde avskrevet ham på grunn av hans fortid som kristendomsforfølger - fremfor å fokusere på Paulus’ fremtidige potensial? 

Takk og pris, den rause og alltid oppmuntrende Barnabas la ut løperen for Paulus og gikk god for ham, og kanskje derfor fikk vi den Paulus vi kjenner: En unik kirkeplanter, skribent, åndelig far, forfatter av de fleste bøker i Det nye testamente og historiens mest innflytelsesrike misjonær.  

Langt fra alle skal eller kan bidra som Alnes og Barnabas – men vi har alle fått øyne å se med, ører å lytte med, evnen til å tenke, og minst ett talent i følge Jesu lignelser om talentene, som vi kan utvikle og mangfoldiggjøre, ved nettopp å investere tid og ressurser i andre (Matt. 14:14-30).

Hva kan du i 2020-årene gjøre for å… 

oppdage, anerkjenne og bekrefte potensial i eget og andres liv?

skape miljøer som evner å løfte lokk av undertrykte ressurser, samt

bidra til å utvikle enkeltpersoner og fellesskap mot sitt fulle potensial? 

Kilde: * https://snl.no 

kjellerichsen.no

Gå til innlegget

Gjenoppbygging

Publisert 5 måneder siden

Ledere snubler og faller, forhold mellom mennesker går i oppløsning, verdier går tapt. Er det mulig at slike ting kan gjenopprettes?

Den kjente og avholdte forfatter, pastor og sjelesørger; O. S. Hawkins anfører i boken: The Nehemia Code noen allmenngyldige prinsipper fra en av Bibelens bøker, Nehemja bok. 

Fortellingen viser at gjenoppbygging er mulig – om sjansen blir gitt og forutsetningene innfris. – Disse prinsippene gjelder uansett hva vi vil gjenoppbygge i livet. Det være seg på det individuelle plan, som for team, relasjoner, organisasjoner og menigheter (Hawkins, 2018). 

Historien handler altså om Nehemja som mot alle odds gikk i bresjen for å gjenoppbygge Jerusalems nedbrutte murer og nedbrente porter, rundt 450 år f. Kr. 

Det første Hawkins anfører er nødvendigheten av en ”riktig start”, og viser i sammenhengen til fire steg… 

1. En oppriktig evaluering

– Vi kommer aldri i gang før vi gjør vår egen ærlige evaluering av situasjonen.

Altså, det gjelder å svare oppriktig på spørsmålet: hvordan er situasjonen? Og hvordan har vi det egentlig og hvor er vi på vei?

Å tenke positivt er vel og bra, men på bekostning av fakta kan det koste dyrt.

I blant fristes vi til å tegne et bedre bilde enn det det i virkeligheten er. Årsaken kan for eksempel være å beskytte oss selv. Kanskje virkeligheten er for tøff til at vi kan ta sannheten inn over oss? Eller at vi av ren stolthet og frykt ikke vil erkjenne fakta? Slike tanker fikk ikke rom hos Nehemja. 

Han ville for en hver pris vite sannheten om tilstanden i Jerusalem. Og det fikk han fordi han ville ha en sann skildring, og vel og merke fra troverdige vitner: "De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp" (Neh 1,3). 

Virkeligheten traff Nehemja. Han ble berørt og engasjert…

2. Identifiser deg med situasjonen

”Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.” (v.4)

Selv om det var en betydelig avstand mellom borgen Susa og Jerusalem, angikk katastrofen ham personlig, og det påvirket hans prioriteringer og agenda.

En ny begynnelse forutsetter altså en riktig start, og en sann virkelighetsforståelse som fører til en personlig identifisering med situasjonen og de berørte. 

Nehemja er et strålende eksempel på at det ikke er for seint og aldri for håpløst for en ny start. De utfordringer som Nehemja måtte hanskes med og løse, fordret integritet og total overgivelse til oppgaven og målet.

3. Ta personlig ansvar

Nehemja kunne ha klaget og pekt finger mot dem som forårsaket ødeleggelsene i Jerusalem. Som for eksempel Nebudkadnesar som beleiret Jerusalem og førte en mengde jøder i fangenskap til Babel. For ikke å nevne den egentlige årsaken, lederskapets forfall og forvitring, samt folkets frafall fra Gud. 

Derfor er det verd å merke seg Nehemjas første respons: Han søkte Gud (v. 4). Ikke alle regnet med Gud, slik Nehamja gjorde. Han var bevisst sitt ansvar overfor den høyeste og siste instans som alle mennesker svarer for: ”Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg…” 

Også egne og andres synder tok Nehemja ansvar for å bekjenne: ”Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet” (v.5-6).

4. Bryt ut av komfortsonen

Hawkins gjør et poeng ut av siste setningen i kapittel 1, hvor det står: ”Jeg var kongens munnskjenk da dette hendte” og peker på privilegiene en slik stilling hadde. 

Nehemja hadde det svært komfortabelt ved regentens hoff. Men det holdt ham ikke tilbake fra å ta grep. Situasjonen og nøden i Jerusalem angikk han. Derfor brøt han opp og gikk langt utenfor komfortsonen.

– En av grunnene til at det er så få gjenopprettelser i relasjoner i dag, er at for få av oss er villige til å gå ut av våre egne selvvalgte komfortsoner, sier Hawkins (2018).

”Om du får den første knappen i det riktige knapphullet, kommer også de andre knappene i rett hull”, forsøkte mamma å lære meg da jeg var liten og slet med den slags øvelser. Nå er det andre ting som utfordrer, men prinsippet mor lærte meg er det samme! 

Hvordan vi starter gjenoppbyggingen, påvirker prosessen og det endelige resultatet. Nehemja fulgte alle prinsippene som er nevnt over i sitt lederskap, og målsettingen ble innfridd: Jerusalems murer og porter ble gjenreist! 

Kilde: Hawkins, O. S., The Nehemia Code, 2018.
NB2011

Gå til innlegget

En undervurdert ferdighet

Publisert 5 måneder siden

Noen ser ut for å ha gaven til å oppmuntre, andre må oppmuntres for å oppmuntre, mens alle trenger påminnelser om hvor viktig og riktig det er å utvikle evnen.

Hvem har ikke tenkt: – Nå orker jeg ikke mer!

Motløshet, å føle seg nedstemt eller deppa er nok mer utbredt enn vi kanskje vanligvis er klar over. Livet er skjørt og ingen blir noen gang så sterk at man klarer seg helt på egen hånd. Alle trenger noen rundt seg som viser at de bryr seg, bekrefter ens verdi, og anerkjenner ens bidrag til fellesskapet. 

Dr. Dan Reiland påpeker at evnen til å oppmuntre er en av de virkelige lederskapstestene. Han har observert og studert ledere i en mannsalder og anfører noen kjennetegn … (Reiland, 2011)

1. Tiltrekkende. Jeg er ganske sikker på at du nokså raskt kommer på noen som du elsker å være sammen med. Hva særpreger dem? Neppe er de sure, bitre eller kritiske. Nei, heller tvert i mot. Nettopp fordi de tilfører livet ditt energi og verdier du knapt kan være foruten. 

I mitt første pastorkall var jeg cirka midt i 20-årene. Jeg var omtrent hver uke på besøk hos et eldre ektepar. Mulig de tenkte jeg var god som besøkte dem så ofte, men det de kanskje ikke visste, var at jeg trengte deres oppmuntring, støtte, kunnskap, erfaring og ledelse.  

2. Kommuniserer positivt. Reiland anfører at oppmuntringskunsten trenger ikke å være komplisert. Unngå å snakke negativt! Han advarer mot å gjøre et nummer av hvor eventuelt sliten du er, klage på forventningspresset, eller på medarbeidere som ikke svarer til forventningene, - eller på noe så hverdagslig som strøm - og drivstoffprisene som flyr i været. 

Om en tenker seg om, er det kanskje noe hyggelig samtalen kan dreie seg om. Og selv krevende saker kan vinkles på en slik måte at kreativiteten blomstrer og ideer til løsninger heller diskuteres.  

Som pastor har jeg av ulike grunner gjestet mange hjem gjennom rundt 40 år. Tidlig lærte jeg meg betydningen av å være oppmerksom på ting som fortjener ære eller ros. 

Om du for eksempel kommer på besøk til noen, skal det godt gjøres et det ikke er noe du kan si noe godt om; det være seg familiebilder, malerier eller interiør etc. Viktig at en da sier noe om det. Hvordan kan ellers noen bli oppmuntret?

3. Er raske til å investere sjenerøst i andre potensielle ledere.

Det var november 1977. Jeg hadde møtt redaktør Oddvar Nilsen tidligere denne sommeren på et stevne. Her inviterte han meg til å stikke innom KS-redaksjonen i Filadelfia Oslo, når det måtte passe meg: – Jeg har noen bøker jeg gjerne vil gi deg! Det ble en svært oppmuntrende stund og han påvirket min holdning til å være sjenerøs med å gi ressurser til andre, fremfor å være påholden. 

4. Takknemlig.

Ekteparet jeg refererte til, var ikke spesielt rike på jordisk gods. Helsa var heller ikke alltid like god. Men jeg kan ikke huske at dem klaget på noe som helst. De var takknemlige for livet, familien, deres enkle hjem og eiendeler, naboene, menigheten, pastoren og misjonen de lidenskapelig og sjenerøst støttet. Og for ikke å glemme, deres begeistring over å få være et Guds barn og tilhøre hans rike!

5. Kjenner verdien av åndelig oppmuntring.

Et håp uten oppmuntring mangler substans. Det sies, du kan leve 40 dager uten mat, 4 dager uten vann, 4 minutter uten luft, men bare 4 sekunder uten håp.  

Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen. (Ordsp 17,22) 

Motet holder et menneske oppe i sykdom, men mismot, hvem kan bære det? (Ordsp 18,14) 

Bibelen er gjennomsyret av håp. Barnabas er en av karakterene som har fengslet meg og vært en facinerende modell for meg i så måte: ”Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn” (Apgj. 9:27). 

Det er mange sider i Barnabas liv og tjeneste som er verd å merke seg. Jeg har særlig merket meg:

- Han trodde på Paulus før noen andre gjorde det.

- Han anerkjente og anbefalte Paulus tjeneste overfor andre ledere.

- Han investerte i Paulus og la til rette for at han skulle nå sitt potensial.

Barnabas ser ut for å ha en særskilt oppmuntringsgave. Noen har nok fått den gaven i større grad enn andre, men alle har fått evnen til å formidle håp med substans. 

For å bli god i noe, fordres det trening. Hvordan vil inngangen til 2021 bli om vi nå i 2020 trente mer på å bli dyktigere til å oppmuntre andre? 

Kilde: Amplified Leadership, Dan Reiland, 2011

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
16 dager siden / 3021 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
13 dager siden / 1747 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
14 dager siden / 1578 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1117 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1088 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 787 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
24 dager siden / 690 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere