Khadra Yasien

Alder: 23
  RSS

Om Khadra

norsk-somalisk lektor-student

Følgere

Syria, du er ikke glemt.

Publisert 5 dager siden - 239 visninger

Seks år. Syrere verden over er overbevist om at verdenssamfunnet har glemt dem- og med all rett. Både i øst og i vest er man handlingslammet ovenfor det som utspiller seg i Syria. Syrere må vite at vi ikke har glemt, at de ikke er glemt.

Seks år. Syrere verden over er overbevist om at verdenssamfunnet har glemt dem- og med all rett. Både i øst og i vest er man handlingslammet ovenfor det som utspiller seg i Syria. Syrere må vite at vi ikke har glemt, at de ikke er glemt.

Nærmere 500,000 døde. 6,5 millioner syrere er internt fordervene og 4,5 millioner har søkt beskyttelse utenfor landets grenser. Nærmere 3,9 millioner syrere bor i områder som er vanskelig å nå. Den humanitære situasjonen er særdeles kritisk og nabolandene bærer den største byrden. 2016 var det verste året for syriske barn. Trumps innreiseforbud er salt i såret for syrere som har fått opphold eller søkt seg til USA.

Demonstrasjonene som fulgte arrestasjonen av ungdommene i Deraa var en av de utløsende årsakene til opprøret. Folket skrek i gatene ”vi vil ha våre barn satt frie og folket krevet et nytt regime”. Arrestasjonen, mishandlingen, torturen og drapene som ungdommene ble utsatt for hjemsøker Syria den dag i dag. 

I dag handler det ikke lenger om enkeltbyene Deraa, Douma, Homs, Hama, Damaskus eller Aleppo, men landet som helhet. Eller det som er igjen av Syria. Det som startet som små demonstrasjoner over hele Syria, har i dag utviklet seg til en ren proxy-krig mellom rivaliserende stormakter. 

I takt med demonstrasjonene viste regimet muskler i form av kraftig skyts. Få uker senere ble en massegrav funnet i Deraa. I dag er det ikke lett å finne noen syrere som mener oppriktig at det nærmer seg slutten på krigen. 

Uretten begått av begge sider i Syria-konflikten er endeløs. Krigsforbrytelser og ubeskrivelige sivile lidelser. Tønnebomber og kjemiske våpen er brukt systematisk og ved gjentatte anledninger, det er ikke spart på kruttet i Syria-krigen.

At det internasjonale samfunnet ikke har greid å beskytte Syria mot Assad eller ISIS, vil få syrere glemme. I diplomatiske kretser er det få som er sier høylytt  ”Assad må gå av”. Nå er det nesten ingen som kan se for seg et Syria uten Assad. For hva er vel alternativet? 

Samtidig er Den frie syriske armé på randen av kollaps. Med Trump i Det hvite hus og hans snevre syn på å kun knuse ISIS, går armeen en usikker fremtid i møte. Det nok å kjempe mot, men ikke med, og med regimets hyppige fremgang blir flere tvunget til å resignere.

Krigen i krigen handler minst like mye om ideologiske og teologiske spørsmål som politiske. Med fallet i antall moderate eller sekulære grupper i Syria har ekstremistiske grupper fått større makt på bakkenivå. Gitt at de politiske bevegelsene er så fragmenterte er ikke verdenssamfunnet i stand til å megle frem en reell og holdbar avtale med gruppene. Utallige fredssamtaler er blitt holdt og like mange signert. Og brutt.

De aller fleste avtalene har kun understreket at de ikke er verdt papiret de er skrevet på. Regimet fortsetter å inngå avtaler med det internasjonale samfunnet, samtidig som fortsetter å bombe sivile. Det er mangelen på politisk konsensus kombinert med verdenssamfunnets ambivalens som er en av de større hindringene i å løse konflikten. Et håp er å isolere Assad politisk og tvinge han til forhandlingsbordet, men vil det forandre noe?

Borgerkrigen i Syria har hatt mange tragiske milepæler. En av de desidert største var Aleppo. Det har ikke bare blitt felt tårer over Aleppo, det har også blitt feiret. Det handlet ikke kun om russernes inntreden i konflikten som forandret maktbalansen signifikant i favør av regimet.

Det handlet minst i like stor grad om vestens handlingslammelse ovenfor en av de største humanitære krisene i moderne tid. Alt vi var i stand til var å gjøre for Aleppo var å bytte profilbilde på Facebook-siden vår. Aleppo ble selvet symbolet på manglende handling fra Araber-landene, Vesten og menneskeheten som helhet.

 Er revolusjonens tid forbi? Er alt vi greier å assosiere med Syria et krigshelvete, en mislykket stat? Å erklære Syria alt dette, er å undergrave hele essensen i det som startet som opprop mot urett. Det undergraver alt syrere, både døde og levende, ofret for et bedre Syria. Det er ikke vårt bord å erklære den syriske revolusjonen død. Vår oppgave er å la syrer selv styre dette narrativet. 

Verken våpen eller militære elementer var en del av opprørets spede begynnelse. Det er gjenspeilt i slagordene som folket brukte ved diverse demonstrasjoner. ”Verdighet”, “standhaftighet”, ”rettferdighet”. Utallige aktører har forsøkt å ikke bare stilne, men også kapre revolusjonen. Bashar, ISIS, Russland. Noen av videoen som ble sendt fra Øst-Aleppo før et av de største slagene, gjenga nettopp dette ønske: Ikke glem oss, revolusjonen lever videre.

Hvem kan si at den syriske revolusjonen er død? Revolusjonen har reagert naturlig på krefter utenfor dens kontroll, blant dem borgerkrig og eksterne aktørers innblanding. Revolusjonen er ikke død av den grunn. Tanken om at revolusjonens tid er over har blitt brukt og misbrukt av diverse analytikere for å stadfeste deres syn.

Det er på høy tid at syrere selv får utale seg om revolusjonen er død eller ei. Syrere reiste seg opp mot urett og maktmisbruk, dette har de betalt dyrt for. Det er ingen vei tilbake. Hver eneste dag kjempes det store og små kamper i Syria for å få tilbake noe av verdigheten som ungdommene tørstet etter i Deraas gater.

Likevel førte militariseringen av revolusjonen til selvdestruering og utløste dermed en av de største flyktningkrisene siden 1945. 

Tross dette lever håpet om et bedre Syria videre.

Gå til innlegget

Fra sult til gryende katastrofe

Publisert 12 dager siden - 319 visninger

Slik formulerte Nordahl Grieg det i 1936. Han var helt klar: Om nød eller sult forekommer, så skyldes det svikt. Det kunne ikke ha vært mer sant eller treffende i lys av sulten som nå herjer i Sahel-beltet, fra deler av Senegal i Vest til Somalia i Øst. Sultkatastrofen har forverret seg i det stille, og nå har den nådd flere land, flere mennesker og flere dyr. Slik har tørke blitt til sult – og sult til hungersnød.

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

 

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

 

Slik formulerte Nordahl Grieg det i 1936. Han var helt klar: Om nød eller sult forekommer, så skyldes det svikt. Det kunne ikke ha vært mer sant eller treffende i lys av sulten som nå herjer i Sahel-beltet, fra deler av Senegal i Vest til Somalia i Øst. Sultkatastrofen har forverret seg i det stille, og nå har den nådd flere land, flere mennesker og flere dyr. Slik har tørke blitt til sult – og sult til hungersnød.

 

En nasjonal katastrofe. Slik har både den norsk-somaliske statsministeren Hassan Khaire, og den nyvalgte presidenten, Mohamed Farmaajo, karakterisert situasjonen. 

 

I Sør-Sudan har FN erklært hungersnød. I Mogadishus gater har mennesker fra hele landet reist langt i søken etter mat, medisiner og rent vann. Et enslig senter i Mogadishu tok nylig inn hele 7.000 personer. Dette i tillegg til de allerede 2.6 millionene flyktningene som allerede befinner seg i Mogadishu, fordrevet av tidligere konflikter og sultkatastrofer. 

 

Den humanitære situasjonen er uutholdelig. 6.2 millioner somaliere, eller halve befolkningen, er avhengige av nødhjelp. 363.000 barn er akutt underernærte og nærmere 70.000 av de underernærte barna er avhengige av nødhjelp. Vannkilder har tørket inn. Dette har resultert i at menneskene nå må drikke vann forpestet av kolera. I vesle Baidoa tok sult – i kombinasjon med urent vann – nettopp livet av 110 individer. Ble det rapportert i norske aviser?

 

Ute av syne, ute av sinn? Hvor er det internasjonale samfunnet? Hvor er donor-landene? De som lovet at sult-katastrofer aldri skulle skje igjen. Den siste sultkatastrofen tok livet av 260.000 mennesker i Somalia. Dette er ikke den første sultkatastrofen av sitt slag i Somalia, og blir etter alt å dømme heller ikke den siste. Somalia har gjennomgått tre større katastrofer bare i løpet av de siste 25 årene. Man må spørre: Er det noen som bryr seg, sånn egentlig?

 

Alt i alt er tjue millioner mennesker i ferd med å sulte i hjel. I Sør-Sudan har eksperter fastslått at det er en menneskeskapt sultkatastrofe. FN har advart mot en gryende sultepidemi over hele Sahel-beltet. Dette har imidlertid falt for døve ører. Å presentere bilder av uttørkede vannkilder, dyreskjeletter og døde mennesker, beveger tilsynelatende ingen lenger. Som om bildene har mistet sin kraft.

 

FN og det internasjonale samfunnet fikk slående kritikk for sin håndtering av sultkatastrofen i Somalia i 2010. Den mest presise formuleringen lød slik: «Det ble gjort altfor lite – altfor sent». La oss håpe at ikke det samme gjentar seg i 2017.

 

Sultkatastrofer finner ikke sted over natten. Tegnene var der lang tid i forveien, men ingen tok seg bryderiet med faktisk å bry seg. Hvis ikke det internasjonale samfunnet mobiliserer krefter og mannskap, kommer derfor en av de verste humanitære katastrofene siden 1945 til å utspille seg rett foran øyene våre. Vi må handle, og vi må handle nå!

For til tross for omfanget, er det fremdeles håp og tid til å gjøre noe. Men ikke mye lenger. Nå trygles verdenssamfunnet om å forhindre det forferdelige. Vil vi lytte?

 

Diverse kriger og kriser gjør ikke den akutte mangelen på mat og tilgang til rent vann noe enklere. Al-Shabab, Houti-millitser og Boko Haram gjør en umulig situasjon enda mer umenneskelig og uutholdelig for alle berørte. 

 

Det verste vil være om akt tre melder sin ankomst, der katastrofen er et faktum og statsledere verden over begynner å fordele skyld for den manglende responsen. Men fatt mot – ennå er det tid. Tid til å hjelpe mødre i Somalia, Jemen, Tsjad, Nigeria, Niger og i de andre landene som er rammet. 

 

Du kan hjelpe ved å donere til Norsk Folkehjelp, Røde Kors, eller andre organisasjoner. Og husk å stille dine myndigheter til ansvar for hva de gjør – og ikke minst: hva de unnlater å gjøre. 

 

For vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 491 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 263 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 486 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 612 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 191 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2540 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Øyvind Schønning kommenterte på
Allah Hater Polyteisme
rundt 5 timer siden / 251 visninger
Robin Tande kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 6 timer siden / 486 visninger
Jon Prøis Rustand kommenterte på
Verden er urettferdig
rundt 7 timer siden / 491 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forandrings skygge
rundt 7 timer siden / 2197 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 7 timer siden / 486 visninger
Trond Oscar Losvik kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 630 visninger
Roald Øye kommenterte på
«The dawn of a new era»?
rundt 8 timer siden / 1441 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi har en elefant i kirken!
rundt 8 timer siden / 191 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Tore Olsen kommenterte på
London og NRK Debatten
rundt 8 timer siden / 711 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Parkert ideal?
rundt 8 timer siden / 263 visninger
Les flere