Knut Erik Strand

Alder: 64
  RSS

Om Knut Erik

"Kes"

Følgere

Når næringsvirksomhet er et menneskerettsspørsmål

Publisert 26 dager siden - 448 visninger

Prolog: 24. april mailer jeg Vårt Lands redaksjon: »Ny runde Sør-Fosen reinbeitedistrikt kontra vindparkutbyggerne. Begynner 2.mai i tingrettsbygningen i Munkegata i Trondheim, garantert kl 9:00. Fosen saken er av mange blitt kalt Norges Standing Rock & er en ettsstatsskandale: utbyggingen pågår for fullt selv om rettsrundene ikke er avsluttet. Som abonnent på VL savner jeg engasjementet for Norges urbefolkning. Denne saken befinner seg i brennpunktet akkurat nå & vil være en fin anledning for dere til å «komme på banen».  Får svar: « Vårt Land skriver saker i skjæringsfeltet religion/samfunn. Vi får daglig mange gode tips som vi dessverre takker nei til fordi de ikke går inn i vår nisje. Vi forsøker for så vidt å dekke saker om Norges urbefolkning de gangene trosutøvelse og religion er et tema.» Avføder en kort bemerkning fra min side: «Bare ett poeng: når eksistensgrunnlaget for urfolket blir truet, vil ikke dette overskride det mer begrensede fokuset på deres forhold til religion?»

På tide med utfyllende opplysninger: En 3-del av omtalte reinbeitedistrikts vinterbeite, på Storheia på Fosen, er i ferd med å bli bygd ut til Norges største vindpark. Før saken er ferdigbehandlet i rettssystemet. Et brudd på et grunnleggende rettsstatlig prinsipp og dermed i seg selv en sak for VL. Detaljer følger, sitert fra en skjønnsrettsdom fra i fjor som ga utbyggeren medhold: «Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i fire vedtak av 7.juni 2010 konsesjon til følgende vindkraftanlegg på Fosen: ...Storheia vindkraftanlegg i Bjugn og Åfjord kommune. NVE ga i vedtak av samme dato konsesjon til følgende kraftledningsanlegg: 420 kV kraftledning Namsos – Roan – Storheia....» (Leseren skjønner at vedtaket gjelder flere vindparker og en ledning til, for full oversikt: kjennelseskjønnsrett15.aug2017 er offentlig tilgjengelig.) ...vedtakene ble påklaget. NVE fant ikke grunn til å endre eller omgjøre vedtakene og sendte saken til Olje- og energidepartementet for sluttbehandling (som) fattet vedtak i klagesaken 26. august 2013. ... Med hjemmel i oreigningslova § 2. nr. 19 ga departementet samtykke til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av vindkraftverkene ... Storheia med tilhørende 132 kV ledninger og 132 kV samordnet nettilknytning sør for Roan.»

Hvorfor klage på disse vedtakene? Ser ut som en grundig prosess forut og verden trenger mer fornybar energi? Fordi de bryter med grunnleggende urfolks- og dermed menneskeretter. La oss gå videre i dommen fra i fjor, som drøfter dette og la oss konsentrere oss om FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Grunnloven § 108 «er ment å samsvare med denne»: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Men å legge beslag på en 3-del av et vinterbeite står da ikke i strid med dette? Mener skjønnsrettsdommen fra i fjor. Mener ikke undertegnede og Sør-Fosen reinbeitedistrikt ved f.eks. lederen Arvid Jåma: vil føre til at en av de 3 enhetene som utgjør gruppen med alt for stor sannsynlighet ikke vil kunne drive videre, noe som igjen etter hvert vil gå utover de 2 resterende enhetene, ettersom de er avhengige av hverandres samarbeid. Men vi snakker om reindrift, hva har dette med «språk, kultur, samfunnsliv» når dagens drivere ikke engang snakker samisk? Fordi opprettholdelsen av reindriften er en grunnleggende forutsetning for opprettholdelsen av det som nevnes i paragrafen. Desimeres denne, vil grunnlaget for samisk kultur, identitet osv. gradvis opphøre. Dette blir ikke tilstrekkelig vektlagt i dommen, som derfor er feil.

Som leseren skjønner av det lange avsnittet som presenterer saken: den er omfattende og har blant annet medført konsekvensutredninger av varierende kvalitet: noen har trukket holdbare logiske slutninger av undersøkelsene de har foretatt, andre ikke. Men som dere ser: dette dreier seg grunnleggende om urfolks- og dermed menneskeretter. Det er denne saken som dags dato står i fokus for alt for mange tilsvarende, hvor arealene for reindrift blir truet med innskrenkninger på grunn av vindparkutbygginger. At en i utgangspunktet miljøvennlig og fornybar kraftproduksjon på denne måten i dag utgjør en trussel mot samenes rett til – eksistens – er absurd og kan være vanskelig å ta inn over seg. Derfor er det medienes oppgave å beskrive denne problematikken så grundig som mulig, slik at offentligheten får et bedre innsyn i den. Vårt Land bør ombestemme seg i forhold til sine prioriteringer og møte opp i retten.

Gå til innlegget

Om straffens begrunnelse og funksjon

Publisert 4 måneder siden - 205 visninger

Vårt Land kjører denne vinteren en lesverdig debatt om straffensbegrunnelse og funksjon. Jeg blander meg opp i den med noen punkterfra et essay jeg skrev i forbindelse med hovedfaget i filosofi.

 


La oss begynne med å nevne Kant,fordi det er han som i den moderne filosofien postulerer – om enn indirekte - nødvendigheten av at mennesket – fornuftsvesenet  somhan kaller det – har en fri vilje som gjør at det kan straffes.

 


Vi kan imidlertid spore denne debatten tilbake til antikken. I alle fall Cicero formulerte det Kant i sin tur bygger på, mens Augustin i «Guds stat» avslutter diskursen:«Mennesket valgte feil ved å spise av den forbudne frukten og derfor har Gud rett til å straffe det i all evighet. Jesu' inngripen ved sin død på korset og etterfølgende oppstandelse er en benådning, ikke en frifinnelse.» I den påfølgende middelalderen må man derfor nærme seg det rettsstatlige ved å gripe tilbake til romerretten og drøfte det i en i formen teologisk sammenheng:Aquinas' rettsfilosofi. Deretter? Er det folkeretten og ikke strafferetten som utvikles, bl.a.  ved Grotius' «Krigens og fredens rett» som også griper tilbake til antikken. I opplysningstiden slår den folkerettslige tenkningen over i den menneskerettslige, som blir artikulert under den franske revolusjonen. Som Kant bivåner med skrekkblandet fryd, mens han tar fatt i straffrettens begrunnelse i sin «Kritikk av den rene fornuften» 

 


La oss høre hva han sier i B-utgaven av denne, side 582, 2.avsnitt ff.: Først prøver man å kausalforklare forbryteren via empirisk lovmessighet:"I det første henseende går man tilbake til hans empiriske karakter, tilbake til kildene, hvor man oppsøker hans dårlige oppdragelse, det onde samfunnet, til dels også en natur som ikke lar seg affisere av skamfølelse ... I alt dette forholder man seg som man nettopp gjør når man søker en rekke av bestemmende årsaker helt tilbake til en gitt naturvirkning. Om man ved dette mener å ha (årsaks)bestemt handlingen, så dadler man ikke desto mindre gjerningsmannen, og det verken for hans ulykkelige natur, de påførte omstendighetene eller det livet han hittil har ført. For man forutsetter at han kunne sette alt dette til side, hvordan det enn måtte ha seg, og anse den forutgående rekken av betingelser for ikke-skjedd. Samtidig som han burde anse denne handlingen som fullstendig ubetinget i forhold til de tidligere tilstandene, som om gjerningsmannen satte i gang en følgerekke helt av seg selv. Denne daddel grunner seg på en fornuftens lov, hvorved man anser dette som en årsak, som uansett alle nevnte empiriske betingelser både kunne og skulle ha bestemt dette menneskets adferd."

 


Denfornuftens lov Kant henviser til er vel hans kategoriske imperativ:"Handle slik at maksimen du legger til grunn for handlingen skal kunne gjelde alle andre fornuftsvesener!". Når Kant stiller dette som et absolutt krav til forbryteren, krever dette både en fellesmenneskelig nous /"lovgivende fornuft" og at denne skulle ha liggende i seg visse "forhåndsprogrammerte" handlingsmønstre.Imidlertid: det Kant ikke nevner eksplisitt her, er at forbryteren måtte velge å følge denne loven, velge å lytte til "fornuftens stemme"...i bunnen av denne tankrekken, av dette kravet, ligger det postulert en fri vilje. Dermed er vi tilbake til Ciceros drøfting av den frie viljen i forbindelse med den antikke rettsstatens begrunnelse for straff. Vi innser hvor moderne denne tenkemåten fortsatt er og hvor relevant den er for den pågående debatten i Vårt Land.

 


Vigir deretter ordet til Nietzsche og hans «Moralens genealogi» (2.avhandling, mot slutten av kapittel 7): Et hovedpoeng i boka er at internaliseringen av den ytre fysiske /pekuniære straffen en blir påført i "livsverdenen" (Et begrep Nietzsche selv ikke brukte) blir inderliggjort av individet: det blir selvstraffende. Vi får det han kaller "dårlig samvittighet". I utgangspunktet, sier Nietzsche, dreide det seg om en form for handel:det som ble definert som urett, skulle man gjøre opp for, betale for enten ved likvide midler eller med sin kropp inntil dødsstraffen:"Har disse hittidige moralens genealoger enn bare fjernt kunnet drømme om at f.eks. det viktige moralbegrepet "skyld" har sitt opphav i det høyst materielle begrepet "skylde"/"gjeld"? Eller om at straffen har utviklet seg som en gjengjeldelse helt på siden av enhver forutsetning om viljens frihet eller ufrihet? - og dette i den grad at det snarere alltid først trenges et høyt trinn av humanisering for at dyret "menneske" skal begynne å gjennomføre disse mer primitive distinksjoner mellom "forsettlig", "skjødesløs", "tilfeldig", "tilregnelig" og disses motsatser, og ta disse med i anslaget under utmålingen av straffen? Denne nå så bilIige og tilsynelatende så naturlige, så uunngåelige tanke at "forbryteren fortjener straff, fordi han hadde kunnet handle annerledes" (en klar henvisning til det vi nettopp har sitert av Kant) er en i hovedsak meget sent oppnådd, ja raffinert form for menneskelig domfellelse og [logisk] slutningsvirksomhet, som vel fortjener en [genealogisk] forklaring, på samme måten som [det må forklares] hvorfor rettferdighetsfølelsen overhodet har kommet i stand på jorden..." 

 


Nietzsche presiserer deretter det han mener kom i forkant: "...avtaleforholdet mellom fordringshaver /[kreditor] og skyldner /[debitor] ... er like gammelt som forestillingen om "rettssubjektet" i det hele tatt. Dette viser på sin side tilbake på grunnformene for kjøp,salg, bytte, handel og vandel."

 


Nietzsche berører sakens kjerne: ved etableringen av det rettsstatlige, ved en strafferett som anerkjente delinkventen som subjekt, med den respekten for vedkommendes menneskeverd(i!) dette medførte, utviklet samfunnet seg sivilisatorisk, og i et dialektisk gjensidig avhengighetsforhold til dette: menneskesjelen. Forestillingen om menneskets frie vilje oppstår i denne sammenhengen.

 


Vi legger til for egen regning: dermed oppstår en situasjon hvor handlinger må måles ut mot en kompensasjon som ikke er den samme som handlingen - dette er vesentlig for at rettferdighet som abstrakt begrep får utvikle seg: handling og kompensasjon trenger en felles transcendental målestokk for å kunne utveksles. Det er denne målestokken som domstolene benytter seg av når de nettopp «utmåler»straff. Denne virksomheten er grunnleggende i den moderne demokratiske rettsstaten. For, som Rousseau påpeker i«Samfunnspakten» (kontrakten!): borgeren er suveren i denne staten, for haun blir, hvis straffet, straffet av seg selv siden vedkommende (direkte eller indirekte gjennom det representative demokratiet, en utbrodering fra min side) gir seg selv de lovene det straffes etter.

 


Vi ser: «gjengjeldelsen» er, i sin gjennom sivilisasjonshistorien utviklede form, en nødvendig bestanddel av opprettholdelsen av den demokratiske rettsstaten. Andre begrunnelser for straff vil i beste fall tåkelegge dette, i verste fall åpne for et «godhetens» tyranni.

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Faktafundamentalisme
av
Erlend Waade
rundt 8 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Døden i livet
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 16 timer siden / 110 visninger
0 kommentarer
VARSLAREN
av
Rita Esperø Hansen
rundt 19 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Er Trump eller USA krigshisseren?
av
J.K. Baltzersen
rundt 19 timer siden / 100 visninger
0 kommentarer
Dropp 50 årsregelen
av
Martin Enstad
rundt 20 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Skattebetaling som krav
av
Hans Morten Haugen
rundt 21 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Forstandig teknologi
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 4 timer siden / 2515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 5 timer siden / 6880 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 5 timer siden / 6880 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2515 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 6 timer siden / 6880 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
rundt 6 timer siden / 521 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2515 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 7 timer siden / 2515 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
rundt 7 timer siden / 521 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Faktafundamentalisme
rundt 7 timer siden / 125 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 2515 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 8 timer siden / 285 visninger
Les flere