Kari Henriksen

Alder: 64
  RSS

Om Kari

Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Følgere

Rettssikkerheten i barnevernet må styrkes.

Publisert rundt 1 måned siden

Barn og unge som opplever at de nærmeste svikter trenger at vi som samfunn stiller opp. Disse barn og unge har ikke et hav av tid, slik det ser ut til at regjeringen har. Et mer rettssikkert barnevern med høy tillit i befolkningen kommer ikke av seg sjøl.

I Vårt Lands verdidebatt 2. juli kommenterer Kjell Ingolf Ropstad situasjonen i barnevernet.

Vi er enige om at det gjøres mye bra i barnevernet, og  at alle suksesshistoriene ikke får særlig oppmerksomhet i mediene.  Ansatte gjør en stor innsats for mange barn og familier, og det gjøres fremskritt med grunnlag i kunnskapen til tidligere barnevernsbarn, ansattes organisasjoner, og gode fagfolk.

Barn og unge som opplever at de nærmeste svikter trenger at vi som samfunn stiller opp.  Med lavterskel tilbud og informasjon, og med aktiv handling når det er nødvendig.  Disse barn og unge har ikke et hav av tid, slik det ser ut til at regjeringen har.  Et mer rettssikkert barnevern med høy tillit i befolkningen kommer ikke av seg sjøl.

Barneministrene i Solberg-regjeringen har hatt som hovedsak å snakke om behovet for mer kunnskap. Nåværende statsråd er intet unntak. Vi støtter fullt og helt opp om forsterka utdanning, og kompetanseheving som starta i 2011 og som regjeringen har videreført og fulgt opp. Men, det endrer ikke behovet for flere ansatte i det kommunale barnevern, slik også barneombudet, barnevernsbarna og de ansatte krever.

I et høringsnotat fra mars i år, bekrefter Ropstad vårt syn, i et eget avsnitt om høy arbeidsbelastning og turnover bl.a. skriver departementet følgende om det kommunale barnevernet: «Mangel på kapasitet og høy turnover kan også være viktige årsaker til svikt i barnevernstjenestene. (..) En undersøkelse viste at 40 pst. av de tilsatte i det kommunale barnevernet kun har vært ansatt i tre år eller mindre. En annen fra 2017 viser at nærmere en av fem tilsatte sluttet i løpet av året. Hyppig  utskifting av personell gjør at barn og unge stadig må forholde seg til nye voksne osv…»

For mange barn får ikke det som er en helt nødvendig hjelp av samfunnet, når voksne rundt dem svikter.  Det eksisterer en åpenbar systemsvikt med en altfor svak rettssikkerhet, når det gjelder tvang og omsorgsovertakelser. Og med den alvorlige maktposisjon et barnevern nødvendigvis må ha, trenger vi å utvikle systemer som gir grunnlag for økt tillit. Denne åpenbare systemsvikten forholder ikke Ropstad seg til.  

Arbeiderpartiet har foreslått flere konkrete forslag til forbedringer av rettssikkerheten Nemlig flere ansatte og konkrete lovendringer om blant annet styrket sakkyndigordning og andrehåndsvurdering av tvangsvedtak. Dette stemmer regjeringspartiene ned. Arbeiderpartiet foreslo i forrige uke i Stortinget å nedsette et ekspertutvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk barnevern.  Formålet er å forsterke rettssikkerheten i barnevernet generelt, og å få vurdert EMD-dommene spesielt. Dette forslaget fikk dessverre heller ikke flertall.

Samtidig registrer jeg at statsråden i sin redegjørelse konstaterte at barnevern-saker er  en omdømme-belastning for Norge.

Systemsvikten i barnevernet handler i tillegg til de mange sakene i Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) også om alvorlig ulikhet i tilbud, avhengig av bosted, etnisitet, kultur og klasse. Forskning viser at familier med høy grad av levekårsstress- og utfordringer pga dårlig økonomi og språk-barrierer, ikke møtes på samme vis som familier med høy utdanning. Familier med annen kulturbakgrunn og egen urbefolkning får ikke omsorg og hjelp tilpasset deres behov. Sårbare barn og familier som sliter, trenger gode og kvalifiserte voksne med nok tid til å skape tillit og å utvikle tilbud. Rapporten etter nedstengningen viste at sårbare barn ble sviktet, og barneombudet kritiserte at mange barn ikke hadde fått innfridd sine rettigheter til beskyttelse og skolegang.

Vi har nå fått en ny rapport «Det var ikke bare ferie» om barn som er sendt til, eller etterlatt til ufrivillig utenlandsopphold.  Noen av dem til torturlignende opplevelser. Her må statsråden og regjeringen bidra til umiddelbar handling, for også her vises det svikt, ulik praksis, at tidligere handlingsplaner og engasjement ikke er fulgt opp, eller er utilstrekkelige. 

Å legge ansvaret på enkelt ansatte, barnevernstjenesten eller kommunene er for enkelt. Ansvaret for rettssikkerheten til alle barn og familier i kontakt med barnevernet ligger hos  regjeringen og Ropstad. 

Gå til innlegget

Berøringsangst eller viktig samtale?

Publisert 11 måneder siden

Diskusjonene om rammer og grenser mellom religionsfrihet og demokratiets grunnleggende verdier er livsviktige for et levende demokrati. Et demokrati kan ikke fungere uten religionsfrihet. Religionsfrihet er avhengig av et velfungerende demokrati.

Et kjent retorisk grep er å forsøke å vri debatten til det du vil snakke om, selv om temaet er noe annet. 

Men det er også mer finurlig retorikk som har samme formål. Nemlig å skape et innbilt fiendebilde. I det siste har jeg vært i mange debatter om religions- og livssynspolitikk. Der har jeg merket meg at både  familieministeren og hans statssekretær benytter begrepet «berøringsangst». Det ene var med henvisning til en debatt om hvorvidt skolelag skal få avholde møter i skoletida. Hvilke rammer som skulle gjelde for dette? Skal man få servere boller på møtene? Ministeren brukte begrepet berøringsangst for å forklare motstanden mot dette. Implisitt, de som skapte debatt om dette, var har en eller annen udefinerbar (?) angst for troen, budskapet, eller kristendommen? Den andre episoden kom i en samtale der muslimske ledere fremførte uro for at flere muslimske kvinner opplevde seg diskriminert når de søkte jobb fordi de brukte hijab og at dette førte til at de ikke fikk jobben de ønsket. Statssekretærens svar var «berøringsangst». Hun sa noe sånt som at det er beklagelig det er så mye berøringsangst mot religiøse symboler blant folk, og trakk inn debatten der en nyhetsreporter på TV brukte kors for mange år siden.

I tros- og livssynsmeldinga som regjeringa nettopp har avgitt til Stortinget, diskuteres forholdet mellom religion og trosfrihet opp mot andre verdier samfunnet bygger på, menneskerettighetene, barne- og kvinnekonvensjonene. Hvor går grensen mellom disse verdiene? 

Når religiøse og teologiske verdier møter universelle og humanistiske verdier kan det altså oppnå konflikter, slik vi har sett det i saken om skolelag og hijab på jobb. At noen problematiserer dette handler ikke om berøringsangst. Det handler om en viktig demokratisk rett og plikt til å nettopp diskutere hvor grensene skal gå og hvordan disse verdiene skal vektes mot hverandre. Og den debatten skal foregå i det offentlig rom, meninger skal brytes med respekt for hverandres syn, med klokskap og forstand.

Hvilken plass religiøse symboler skal ha i det offentlige rom er det viktig å diskutere, uten å tillegge andre meninger som frykt eller redsel for selve innholdet i religionen eller troen. Diskusjonene om rammer og grenser er livsviktige i et demokrati. Et demokrati kan ikke fungere uten religionsfrihet. At ethvert menneske har en ukrenkelig verdi er en menneskerett, alle har rett til å være den de er, tro på det de tror på og mene det de mener uten å møte på sanksjoner. Men det er likevel rammer for dette. Det store fellesskapet har laget et felles normsett, en kontrakt, kan man si, gjennom våre lover. Disse er samfunnets felles retningslinjer for akseptert oppførsel. Ytringer skal ikke være hatefulle. LHBTI folk skal ikke diskrimineres for å være den de er. Teologi og tro skal ikke styres av politikere. 

I denne demokratiske samtalen er det ulike syn på hvordan dette skal omformes til praktiske kjøreregler i hverdagslivet. Skal forkynnelse være tillat som sier at homofili er synd? Er hijab tillat på jobb? Hvilke regler skal gjelde for organisert aktivitet i skoletida? 

Diskriminering i arbeidslivet skal ikke skje. Likevel er det i enkelte yrker forbud mot heldekkende ansiktsplagg og religiøse klessymboler. Som i nyhetsformidlingen på TV, i politi og domstolene. Dette handler om å finne de gode balansene mellom det å skulle legge til rette for tillit i alle miljøer og bidra til å skape et større fellesskap. 

På skolene er det tillatt med organisert aktivitet som ikke er direkte skolerelatert. Forskrifter og regler for dette er gitt og de skal tolkes inn i en praktisk hverdag.


Å beskylde de ansvarlige for håndhevinga av disse reglene for å ha berøringsangst mener jeg er et feilspor.  Underliggende kan jeg forstå begrepet som et forsøk på å skille troende og ikke troende på en unødvendig måte. For jeg forstår ikke meningen med ordet. De som tar opp disse sakene enten de er for eller mot, er vel så langt fra bundet av berøringsangst som noen. Å diskutere disse grensene er livsviktige for et demokrati. For viktige til å bli forsøkt begrenset til at det handler om berøringsangst.

Gå til innlegget

Din stemme ved kirkevalg er viktig.

Publisert 12 måneder siden

De fleste av oss har tre valg å ta til høsten. Vi skal velge politikere til kommunen, de som skal forvalte våre ressurser til beste for oss, enten det gjelder næringsutvikling, skole, eldreomsorg eller barnevern. Vi skal velge politikere til fylkeskommunen, som skal forvalte ressursene som skal brukes på veier, videregående skoler, regional næringsutvikling og landbruk. Det er to viktige valg, og jeg håper alle leser programmer og stemmer på begge listene.

Så er det, for oss som er medlem av folkekirka, et tredje valg. Nemlig kikrkevalget. Nå som kirka er fristilt fra staten, er det avgjørende at alle som vil kirka vel, bidrar til det ved å avgi sin stemme. En viktig forutsetning for skille av kirke og stat, var at kirka skulle være demokratisk styrt, dens styrende organer skulle være representative og den skulle avholde åpne og demokratiske valg. Selv var jeg utmeldt av kirka i mange år, jeg var på en måte trygg på at staten sørget for at den var slik, en åpen og demokratisk folkekirke. Når den ble fristilt, valgte jeg å melde meg inn. En av mine hovedbegrunnelser var at jeg ville støtte de kreftene i kirka som jobber for det jeg tror på, som vi ha en folkekirke med rom og plass for alle. Som ser på mennesker som likeverdige fullt ut, som anerkjenner at Gud skaper oss forskjellige uten at vi skal skille dem inn i fullverdige medlemmer og delvis medlemmer ut fra rettigheter til kirkas handlinger. Enten det er vigsel, lederskap eller forkynnelse. Jeg ville være med på det laget. Alle skal ha en plass og være anerkjent for den de er i vår kirke. Kirka skal være et hellig rom og en hellig møteplass for alle troende, og den skal være et samlingssted og en ramme rundt viktige hendelser i alle folks liv. Barne- og ungdomsarbeid, brylluper og begravelser, sorg- og forsoningsarbeid. Ikke minst skal kirka oppfylle grunnlovens krav en en folkekirke, tilstede der folk bor. Kirka er ikke hel uten menighet. Menigheten er ingenting dersom den ikke utgår fra folk som tilhører kirka, som vil kirka vel og som ønsker å bidra til dette. Kirka og dens arbeid nært folk, der de bor og lever sine liv, er en del av våre store og små fellesskap. Den er arbeidsgiver og en viktig kulturbygger i lokalsamfunn. Derfor er forholdet mellom folk og kirke viktig og derfor er kirkevalget viktig. Jeg oppfordrer alle som er glade i folkekirka til å stemme ved årets kirkevalg. Jeg skal stemme på lista til Åpen folkekirke. Jeg vil ikke risikere at vedtak om likekjønnet vigsel likestilt med tokjønnet skal reverseres. Jeg vil være med på å gjøre kirka rausere, åpnere og mer inkluderende. Jeg vil vise at jeg bryr meg om kirkas arbeid og kirkas plass i lokalsamfunnet. Så, når du er i valglokalet, bruk de få minuttene ekstra til å avgi din stemme ved kirkevalget også. Godt valg! 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 1485 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1230 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
12 dager siden / 1071 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
8 dager siden / 966 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 634 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
17 dager siden / 435 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere