Kari Henriksen

Alder: 63
  RSS

Om Kari

Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Følgere

Ansvar for barnevernet

Publisert 8 dager siden - 464 visninger

Høyreregjeringens manglende oppfølging av barnevernet er tydelig for alle som følger med.

Høyreregjeringens ­manglende oppfølging av barne­vernet er tydelig for alle som ­følger med. I de fem årene denne regjeringen har styrt, har de først ­fjernet posten for øremerkede ­stillinger til barnevernet som Stoltenberg-­regjeringen innførte, og ikke lagt på bordet penger til en eneste stilling i det ­kommunale barnevern. Medier og tilsynsmyndigheter har levert den ene kritiske rapporten etter den andre.

Ikke tilstrekkelig. 

Kommuner, som Hofstad Helleland og Mæland nå ­utfordrer (Vårt Land, 4. januar), har tatt ansvar og bevilget penger til flere stillinger. Men de fleste er enige om at det ikke er tilstrekkelig. Oppgavene og problemene er større enn dagens ansatte kan løse. Brukerorganisasjoner og barn med erfaring fra barnevernet er tydelige: Flere voksne med bedre tid er det vi trenger i kommunalt barnevern.

Barneombudet hadde ett tydelig krav til oss på Stortinget i budsjetthøringen: flere stillinger i barnevernet. Høyreregjeringen lytter ikke til disse, men forventer at kommunene skal ta større ansvar. De tar ansvar. I motsetning til Mæland og Hofstad Helleland ­bevilger de blant annet penger til stillinger.

Riksrevisjonen har fremsatt ­alvorlig kritikk mot høyreregjeringens håndtering av Bufetats bistandsplikt i akuttsaker. Riksrevisjonen ­uttrykte også ­bekymring for omfanget av ­private aktører i akuttsaker. ­Bruken av ­kommersielle aktører er heller ikke en sak høyreregjeringen har tatt tak, men som de andre ­partiene på ­Stortinget har pålagt regjeringen å ta tak i. At hundrevis av ­millioner ­flyttes til­ ­kommersielle aktørers ­konti i ­utlandet og ikke ­kommer norske barne­vernsbarn til nytte, er ­uproblematisk for høyre­regjeringen. De ­prioriterer valgfriheten for internasjonale ­kommersielle konsern, på bekostning av valgfriheten disse pengene kunne bidratt til for barna og deres familier i barnevernet.

Jeg forventer at høyreregjeringen slutter å peke på andre når barnevernet ikke fungerer godt nok. Barna trenger at alle stiller bedre opp, også regjeringspartiene.

Ikke kommersielle. 

Arbeiderpartiet tar barnevernets utfordringer på alvor, og viser det i politisk handling. Hvert år har Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter på Stortinget videreført øremerkede midler til stillinger i det kommunale barnevernet; vi har styrket satsingen på kompetanse; økt midlene for å bidra til at skolegangen for barn i barnevernet skal styrkes. Og vi har fått flertall for at barnevernet i hovedsak skal drives av det offentlige og ­ideelle, ikke kommersielle drivere. Arbeiderpartiet har også økt kommunenes økonomiske rammer, med til sammen rundt tre milliarder kroner for bedre å kunne ivareta velferdsutfordringene, i stedet for å gi skattekutt til de med mest fra før. Høyreregjeringens partier har ikke støttet noe av dette.

Også Arbeiderpartiet har forventninger til barnevernet og til politikere som har ansvar for barnevernet. Det skulle bare mangle. Men forventninger og prestisje vokser ikke i et tomrom. I en tid der situasjonen i Norge går feil vei og forskjellene mellom familienes økonomi øker, er det helt nødvendig at regjeringen tar sitt ansvar for at ­forventningene skal kunne realiseres.

Gå til innlegget

KONSEKVENSER AV Å SI NEI.

Publisert 2 måneder siden - 438 visninger

Arbeiderpartiet har i sin formålsparagraf at alle mennekser skal ha innflytelse over sine livsvilkår. Derfor har vi gått i fremste rekke for at kvinner skal få bestemme over sin graviditet og sin kropp og for at homofile skal få lovmessig rett til å være den de er.

Abortspørsmålet er fullt av etiske og moralske dilemma. Ingen politiske partier i Norge er for abort. Alle partier, bortsett fra Krf, har lagt vekt på tre forhold når de har konkludert med å tillate abort, nemlig

1. Kvinnene må ta avgjørelsen inntil uke 12

2. Selvbestemt abort reduserer død, sykdom og skade hos kvinner og på fostre.

3. Mellom uke 12 og uke 18 kan svangerskapsavbrudd innvilges under visse forutsetninger.

Det ansvaret har kvinner i Norge tatt. Likestilte, ansvarlige og selvstendige kvinner kombinert med seksualundervisning, rimelig, tilgjengelig og trygg prevensjon, god rådgiving, oppfølging og en god abortlov gir lave aborttall. I 2017 var de historisk lave. https://www.nettavisen.no/nyheter/historisk-lave-aborttall-i-norge-fortsetter-a-falle/3423427765.html

Det er en ønsket politisk utvikling. Bondevik regjeringen la fram handlingsplan mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd. Stoltenberg regjeringen fulgte opp. Siste handlingsplan gjaldt til 2015.

Hva handler abort om da? Jo, det handler om hvilken situasjon vi setter kvinner i, som selv ikke får bestemme. Hvilke konsekvenser får det for kvinnen og barnet at andre pålegger henne å bære fram et barn hun ikke ser seg i stand til å gi slik omsorg og trygghet barnet krever? Disse konsekvensene burde vi snakke mer om.

Kirkens Nødhjelp møter slike konsekvenser i sitt daglige virke. I 2017 ba de Krf arbeide for at abort ble lovlig i flere land. «– Å tro at et forbud bidrar til at aborter ikke skjer, er kunnskapsløst, og denne holdningen tar flere menneskeliv» uttalte Anne Marie Helleland. https://www.nrk.no/norge/kirkens-nodhjelp-ber-krf-kjempe-for-abort-1.13366138

Internasjonalt kjempes det nå en hard og viktig kamp for at ikke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter skal reduseres. Konservative og strengt religiøse miljøer motarbeider de fleste vedtak om slike rettigheter i internasjonale fora. WHO og FN anser retten til å ta lovlig abort som essensiell for alle kvinner over hele verden. http://www.who.int/news-room/detail/28-09-2017-worldwide-an-estimated-25-million-unsafe-abortions-occur-each-year

Gilda Sedgh, forsker på Guttmacher Institutt viser til at land med strenge abortlover/-forbud utføres det flere aborter. Rundt 7 millioner kvinner må behandles for skader etter usikre svangerskapsavbrudd i året. http://kjonnsforskning.no/nb/2015/10/maler-det-umulige-telle-lovlige-og-ulovlige-aborter

Forbud eller begrensende rettigheter til abort fører til død, fortvilelse, psykiske sykdom og i desperasjon forsøk på å fremkalle abort som skader kvinnen eller fosteret.

Nettopp fordi dette er så alvorlig, er det viktig at kvinnene selv bestemmer. Avmektige mennesker blir desperate. Sånn var det før og slik er det i land der abort er ulovlig/begrenset.

Etter uke 12 kan alvorlig sykdom eller kromosomfeil hos fosteret oppdages. Etter en sykdomsnøytral bestemmelse, § 2-c, kan abort da innvilges mellom 12. og 18. uke. I 2017 ble det iflg Folkehelseinstituttet utført 305 slike aborter. 260 fostre hadde andre alvorlige sykdomstilstander, 59 fostre hadde Downs. Å kalle dette «Downs paragraf» er derfor misvisende.

For tvilling-abort må kvinnen selv vurdere om hun kan bære fram begge eller kun ett foster innen de 12 første ukene. Fra 2016 til 2018 er det utført 25 slike aborter. 12 av fostrene bar alvorlig sykdom.

Erna Solbergs forsøk på å beholde makten ved å svikte kvinners selvbestemmelsesrett er alvorlig. Og Helseminister Høies forsøk på å skyve homofile foran seg er feil. Andre har kjempet for at helseministeren nettopp skal ha retten til selv å bestemme over sitt liv og være den han er, til tross for at mange religiøse og konservative strømninger vil nekte han å være seg selv fullt ut. Nå står han i fremste rekke for å frata kvinner den samme retten mange kvinner har kjempet fram for ham.

Arbeiderpartiet vil ikke forhandle bort kvinners selvbestemmelse for makt. Selvbestemt abort er en viktig og nødvendig rettighet for kvinner over hele verden. Det gir færre aborter, bedre helse og levekår for kvinner. Det betyr ikke at det er et enkelt valg. Men der og da veier kvinner disse etiske og moralske dilemma godt og tar sitt vanskelige valg. Ingen andre kan ta de valgene med færre konsekvenser enn kvinnene selv.

Gå til innlegget

Når vinneren svikter

Publisert 3 måneder siden - 516 visninger

Kulturministeren føler seg som budsjettvinner. En kan da lure på hvorfor hun ikke brukte vinnerposisjonen i Regjeringen til å bidra til en god omstillingsprosess i kirka­. Stortinget la til grunn en klar intensjon om å ivareta kirkens lokale forankring og ­muligheten til å kunne følge opp i praksis. Det var en forutsetning for skillet mellom stat og kirke. Kirkens samfunnsoppdrag som arena for trosutøvelse og formidler av kultur og tradisjon er som før.

I fjor leverte høyreregjeringen et budsjettforslag som ikke tok høyde for verken reelle driftsbehov, eller forberedelsene til avvikling av kirkevalget neste år. Reaksjonene var sterke, og Arbeiderpartiet, sammen med opposisjonen, sørget for nødvendig styrking med hele 50 millioner kroner.

Stortingets anmodningsvedtak, fra ­desember 2015, knyttet til en strategi for vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle­ kirker ble i fjor henvist til en fremtidig stortingsbehandling av ny lov om tros- og livssynssamfunn. Og regjeringen valgte i tillegg å avvikle rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. Et lite men betydningsfullt bidrag, som også ble understreket i høringer. I Arbeiderpartiets 2018-budsjett foreslo vi en bevilgning til opprettholdelse av ordningen, som ble nedstemt. En manglende vedlikeholdsstrategi begrunnes i år som i fjor. Kirkebygg forfaller, Regjeringen venter og årene går.

Arbeiderpartiet vil ta med seg Norges kristne og humanistiske arv i møte med dagens mangfoldige samfunn, vi skal ikke bare la det bli ord som ble skrevet da kirken ble skilt fra staten fra 1. januar 2017. Kulturministeren kunne med fordel tatt dette på større alvor, istedenfor å kombinere sine budsjettvinnerutsagn med det som både oppleves og faktisk er et betydelig kutt i kirkebudsjettet.

Gå til innlegget

Hareides hvite krittstrek.

Publisert 4 måneder siden - 2587 visninger

Hareide tegnet i sin tale en hvit, bred krittstrek mellom anstendig, verdibasert politikk og den framvoksende grumsete politikk som har som mål å begrerense, undertrykke og skape skiller og splittelse mellom mennesker.

Hareides tale var først og fremst et kraftfullt oppgjør mot dagens Høyre. Hans påpeking av at Høyre har forlatt sentrum og latt seg drive med i en mer høyreliberalistisk, populistisk retning var klar.

Hovedbudskapet var en kraftig advarsel mot den verdiutglidning som Høyres omfavnelse av FrP har bidratt til. Man kan ikke samtidig være for menneskerettigheter og fellesskap og på samme tid argumentere mot dem.  Hareide var tydelig på at det gikk en anstendighetsgrense også i den politiske retorikken og hans henvisning til dagens situasjon, kan ikke tolkes særlig anderledes enn at Høyres bevegelse mot et politisk samrøre som står lenger fra den kristne, humanistiske anstendighet Hareide tror på, er umulig å forlike seg med.

Grensene mellom de forskjellige verdiforankringene kom tydelig fram og disse delene av  talen var glitrende, forståelige og viktige. Slike sterke politiske motkrefter til det grumset som sprer seg over hele Europa, som også Hareide viste til, er nødvendige. Det fikk Hareide tydelig fram. Det går en grense. Noe er galt og riktig også i politikken. Dette var det underliggende og gjennomgående budskapet og han tegnet med hvitt kritt opp hvor grensene går.

Han konkluderte med at slik det politiske landskapet var nå, var det ikke mulig velge denne høyre-regjeringen.

Vi trenger flere slike tydelige motstemmer i den offentlige debatten. Jeg er medlem av Osce og har nettopp vært på den største samling for menneskerettigheter og humanisme i Osce sammenheng i Warszawa. Her så man det Hareide pekte på, og som nå skjer ikke bare i Europa, men i store deler av verden. Organisasjoner som enten i Herrens eller menneskerettighetens navn, skyver Herren og menneskerettene foran seg for å sette begreninsninger for andres rettigheter og muligheter til å leve frie liv. En skremmende og fundamentalistisk verdensforståelse er i framvekst.

Dette ser Hareide og hans tydelighet og retoriske, pedagogiske gjennomgang av de kristne-humanistiske verdiene som har preget Norge, også politikken, de siste hundreårene viste at det går en grense.

Det er en viktig påminnelse til oss om hvor tynn og ofte usynlig denne grensen er. Han klarte å tegne denne opp med kritthvit strek.

Gå til innlegget

BARN. IKKE UTENLANDSKE INVESTORER.

Publisert 9 måneder siden - 478 visninger

Arbeiderpartiet setter hensyn til barna først. Barna trenger en politikk som sikrer at penger brukes på dem, ikke på utenlandske investorer.



Høyre og Kirsten Ørmen Johnsens kritikk av Arbeiderpartiets satsing på ideelle og offentlige aktører framfor kommersielle private investorer, er et desperat forsøk på å sukre regjeringens manglende oppfølging av kommunalt barnevern.


Arbeiderpartiet setter hensyn til barna først. Barna trenger en politikk som sikrer at penger brukes på dem, ikke på utenlandske investorer.


Innlegget hennes inneholder en del faktiske feil. La meg ta disse først. Ørmen Johnsen sier at barnevernet er styrket med mer enn tusen stillinger etter at de kom i regjering. Det riktige tallet er 90 nye stillinger i kommunalt barnevern. Veksten i kommersielle, private tiltak er større enn veksten i offentlige, statlige tiltak.


Videre repeterer hun skrytet av regjeringens satsing på kunnskap. Hva er realitetene? For å skaffe penger til kompetanseheving har regjeringa tatt penger fra skolegang til barnevernsbarn, fra ideelle mor-barn institusjoner og fra rekrutteringstiltak til fosterhjem, noe det er stort behov for. I tillegg har de flyttet femhundre millioner fra kommunalt barnevern til private barnevernstjenester. Som vanlig tar høyresida med den ene hånda og fremstiller det som satsing med den andre. 


Når Ørmen Johnsen mener vi svikter barna av ideologiske grunner, lurer jeg på om hun vet hva hun snakker om. Vi har nettopp hatt høring på dette forslaget, og hun kan ikke ha lyttet særlig godt til innleggene i høringa. Der var det unison støtte til forslaget fra andre ideelle barnevernstiltak, fra Ideelt Barnevernsforum (Frelsesarmeen m.fl), Kirkens Bymisjon og ansattes organisasjoner. Barnevernsbarn er heller ikke positive til kommersiell drift av barnevernstjenester. Skal vi la Ørmen Johnsens logikk gjelde, vet ikke disse instansene hva som tjener barn i barnevernet best. Det er klargjørende å få så til de grader konstatert høyresidens syn på ideelle organisasjoner.

Arbeiderpartiet er enige med disse i at kommersialisering ikke er til barnas beste.


To kommersielle aktører deltok på høringen. De var imot forslaget. Det er disse høyresiden lager motorvei for. En strak vei, der pengene ruller rett ut av Norge og langt bort fra barna. Det er dette høyresiden heier fram.


Ørmen Johnsen peker videre på kvalitet. Det er verdt å merke seg da, at mens det tidligere var utstrakt bruk av deling av kunnskap og erfaring mellom offentlige og ideelle aktører, blir god praksis nå i stadig større grad betraktet som forretningshemmeligheter. De skal hjelpe de kommersielle til å vinne anbud og hente høyere tilskudd fra vår felles skattekiste. Det mener Arbeiderpartiet er en uheldig utvikling for barn og foreldre i barnevernet. Arbeiderpartiet vil at skattekroner skal gå til barnevernsbarna, ikke til utenlandske investorer. Da blir det flere gode tiltak til barna og deres pårørende. Det er viktig for Arbeiderpartiet.


Vi vil fase ut kommersielle, private tiltak i statlig barnevern og bygge opp offentlige og ideelle tiltak. Det er en real sak og vi mener det er best for barna. Jeg registrer at her er det klare politiske forskjeller mellom høyresiden og Arbeiderpartiet i denne saken. 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81190 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44395 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35387 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28688 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22803 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22429 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21018 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20323 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19378 visninger

Lesetips

Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 215 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 37 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Om å gjøre seg forstått
av
Ole Kristian Karlsen
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Keiserens nye klær
av
Marte Yri Evensen
rundt 15 timer siden / 211 visninger
Må bli et prestisjeprosjekt
av
Gunn Marit Helgesen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
Norge trenger flere barn
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 15 timer siden / 107 visninger
Mens vi venter
av
Trygve Svensson
1 dag siden / 507 visninger
Forebyggende samlivstiltak
av
Trond Sæthren
1 dag siden / 389 visninger
Les flere

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
2 minutter siden / 12 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 89 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 76 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 215 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 37 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 84 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 8 timer siden / 116 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 8 timer siden / 54 visninger
Les flere