Kamilla Synnøve Pletten Aasgard

Alder: 24
  RSS

Om Kamilla Synnøve Pletten

Sentralstyremedlem i KrFU, Bystyremedlem for Fredrikstad KrF, Fylkesstyremedlem i Viken KrF

Følgere

Frp, AP og SV setter menneskeverdet i fare!

Publisert rundt 1 måned siden

Det skjærer i hjertet å høre de mange historiene fra kvinner som har blitt gravide med barn som kan ha et ekstra behov for hjelp. Historier, som den Birgitte Bergerud Larssen har fortalt, om hennes vesle Ida med Downs syndrom. Det å skulle stå i en situasjon hvor du får beskjed om at barnet ditt vil bli ‘annerledes’, er ikke lett i seg selv, men når du i tillegg blir møtt av leger som nærmest ser det som en selvfølge å ta abort, er en kamp som for de fleste vil være svært krevende å stå i. Disse historiene viser nettopp faren ved å liberalisere deler av bioteknologiloven. NIPT-test til alle, eggdonasjon og assistert befruktning til enslige vil ha store konsekvenser for samfunnet vårt, er det en utvikling vi ønsker?

Ett argument som stadig trekkes frem er at, «kvinner må ha rett til å bestemme over egen kropp». Hva betyr egentlig det? Alle vet at når man har sex, er det en risiko for å kunne bli gravid. Når en unnfangelse først har skjedd, og et lite barn vokser inni mors mage, hvem bestemmer over dette livet? Barnet har ingen rettigheter før det er født. Hva med barnets rett til liv?

Mennesker er sårbare fra begynnelse til slutt, både i mors mage, men også etter fødsel. Mye kan skje i løpet av livet, og vi kan aldri sikre oss fullt ut mot skader og sykdom. Teknologien utvikles raskt. Det er bare snakk om tid før enda flere diagnoser kan oppdages under svangerskapet. Vi har allerede ultralyd og fostervannsprøver, som igjen sublimeres av NIPT- testen. Flere av diagnosene som nå stilles, gir ikke nødvendigvis disse såkalte uønskede egenskapene, men sier noe om risikoen for at de kan oppstå. Man risikerer dermed å sortere bort mennesker på et feilaktig eller usikkert grunnlag.

 

Er det greit å abortere et barn diagnostisert med hydrocephalus tidlig i svangerskapet, som bare vil ha ti prosent sannsynlighet for å få hjerneskade dersom det overlever etter fødsel? Jeg kjenner ei jente som i mors mage ble diagnostisert med hydrocephalus. Hennes foreldre sto ovenfor et tøft valg, men valgte å stå imot presset og beholdt den lille jenta. Dette barnet er nå tenåring og svært fornøyd og takknemlig over livet sitt. Et liv som kunne blitt henne frarøvet helt fra begynnelsen. Hva med det såkalte friske barnet, som får surstoffmangel under fødselen og blir kraftig hjerneskadet? Det er umulig å sikre seg mot alt. Hvorfor skal det ene barnet settes over det andre, som med stor sannsynlighet vil kunne leve et helt normalt liv? 

Hva med barnet som blir diagnostisert med Downs syndrom under svangerskapet? Det er et menneske, akkurat som deg og meg, som vil kunne bidra positivt til et varmere samfunn. På noen områder vil disse barna ha behov for større grad av tilrettelegging, og her har KrF fått mye på plass allerede. Likevel er det mye som gjenstår før tilbudet er godt nok for alle. Koordinatorordning, BPA, pleiepenger og omsorgslønn er bare noen av ordningene KrF har fått gjennomslag for, og ønsker å forbedre. 

 

Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige er heller ikke uproblematisk. For det første må man skille egg- og sæddonasjon. Det å donere sæd er en enkel handling. Det å hente ut egg er derimot et medisinsk inngrep som medfører risiko og ubehag. Bruk av eggdonor vil også føre til at den fødende ikke vil være biologisk mor, noe som er en barriere, og som igjen vil kunne åpne for surrogati i fremtiden. 

Bare så det er sagt, enslige og ikke-biologiske foreldre kan være, og er, svært gode foreldre. Spørsmålet er om vi som samfunn skal bruke store ressurser på å sette ikke-biologiske barn til verden, når det stadig kommer barn til verden som har behov for omsorgspersoner som kan ta vare på dem. Barn har rett på foreldre, men det er ingen menneskerett å få barn.

Bioteknologi innebærer svært vanskelige etiske spørsmål. Spørsmål som må behandles med respekt. Spørsmål som behøver grundige vurderinger. Dette er spørsmål som vil endre oss som samfunn og som ikke bør hastes gjennom på Stortinget uten grundig utredning og behandling.

 

De aller fleste kjenner noen. En av de sterkeste jentene jeg kjenner skulle ikke levd i dag, dersom foreldrene hadde hørt på legen. Dette presset kan bli sterkt forsterket dersom NIPT-testing og tidlig ultralyd blir tillat for alle gravide. Burde vi ikke heller jobbe for å styrke støtteordninger, avlastningstilbud og andre hjelpetiltak? Vi må gjøre det lettere å stå i en krevende situasjon. Det er viktig at vi ikke glemmer barna etter de blir født. Støtteordningene kan alltid bli bedre, og det er virkelig noe å strebe etter. 

 

Det er så ufattelig viktig at alle forstår hva disse endringene vil innebære. Det handler ikke bare om at enslige skal kunne få barn, eller at «kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp». Det handler også om mangfold, rett til å leve det livet man har fått og likeverd.

 

Gå til innlegget

Jeg kjenner det knyter seg i magen når jeg leser den siste tidens utspill fra Unge Venstre og AUF. Tanken på at noen ønsker å gjøre abort mer tilgjengelig, gjør meg matt. Hvilket samfunn er det Unge Venstre og AUF ønsker å skape med denne typen utspill? Skal vi virkelig godta et samfunn hvor bestemte egenskaper gir grunnlag for at mennesker ikke får leve?

Teknologien utvikles raskt. Det er bare snakk om tid før enda flere diagnoser kan oppdages under svangerskapet. Vi har allerede ultralyd og fostervannsprøve, som igjen sublimeres av NIPT- testen. Flere av diagnosene som nå stilles, gir ikke nødvendigvis disse såkalte uønskede egenskapene, men sier noe om en risiko for at de kan oppstå. Man risikerer dermed å sortere bort mennesker på et grunnlag som ikke er reelt.
 
Er det greit å abortere et barn diagnostisert med hydrocephalus som har ti prosent sannsynlighet for å få hjerneskade? Hva med det såkalte friske barnet, som får surstoffmangel under fødselen og blir kraftig hjerneskadet? Det er umulig å sikre seg mot alt her i livet. De fleste vil nok si det er uhørt å drepe dette barnet på grunnlaget av hjerneskaden det fikk. Hvorfor skal det ene barnet settes over det andre, som med stor sannsynlighet vil kunne leve et helt normalt liv?
Hva med barnet som blir diagnostisert med trisomi 21 (Downs syndrom) under svangerskapet? Det er et menneske, akkurat som deg og meg, og som på sitt vis vil kunne bidra positivt til et varmere samfunn. På noen områder vil disse barna ha behov for større grad av tilrettelegging, men det bør ikke være et problem. De fleste av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet trenge hjelp i en eller annen form.
 
Abortspørsmålet er etisk svært krevende.
Det rapporteres om at barn helt ned i 21. uke kan overleve. I dag gjøres det en enorm innsats på premature barn som blir født i uke 23-24. Likevel får ofte disse en del senskader, små eller store. Da er vi villig til å ta sjansen for å redde liv. Er det virkelig ønskelig å la grensen for abort overgå grensen for når et barn kan overleve en prematur fødsel?
 
Vi ser en positiv trend når det gjelder aborttallene. Tallene går nedover, men jeg er redd det kan endre seg dersom abortgrensen flyttes. Ikke bare fordi det vil bli mer tilgjengelig og kvinnen kan utsette avgjørelsen sin, men også fordi man som samfunn sender ut et signal om at det er akseptert, selv om man er langt ut i svangerskapet.
 
Kommer det egentlig noe godt ut av å heve abortgrensen?
Vi vet at jo lenger ut i svangerskapet kvinnen kommer, jo mer krevende vil en abort være både fysisk og psykisk. Når det nærmer seg uke 18, vil en abort være som en fødsel, med de følelser og komplikasjoner det medfører. Dagens abortlov er over 40 år gammel, og ivaretar også de få som måtte ønske sen abort av forskjellige medisinske årsaker. Søknaden må gjennom en nemd, og kvinnen får oppfølging.
 
Bedre fokus
Burde vi ikke heller ha fokus på tilrettelegging for at alle skal få den hjelpen de trenger, enten det er foreldrene gjennom et krevende svangerskap eller barna når de kommer til verden? Vi må gjøre det enklere å føle seg velkommen i vårt samfunn, framfor å gjøre det enklere å sortere bort. Burde vi ikke styrke ordningene for tilrettelegging og hjelp framfor å heve abortgrensen? Burde vi ikke stå opp mot sortering, og akseptere det flotte mangfoldet vi har?


Jeg vil fortsette å kjempe mot sortering, og sier ja til livet!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 1476 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
29 dager siden / 1287 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
9 dager siden / 1051 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
5 dager siden / 940 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
28 dager siden / 601 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 539 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere