Kåre Sten Larsen

Alder: 77
  RSS

Om Kåre Sten

Følgere

Kirkedemokrati i en skjebnetid

Publisert rundt 1 måned siden

De nye bispedømmerådene og det nye Kirkerådet skal foreta viktige veivalg om kirkens organisasjon.. Hvordan kan den enkelte velger påvirke avgjørelsene i disse sakene?

Hvis jeg mener at ansettelser av alle lokale kirkelige medarbeidere skal ansettes av fellesråd eller prostiråd.

Hvis jeg mener at bispedømmerådene bør avvikles som administrative organ.

Hvis jeg mener at biskopene ikke bør ha arbeidsgiveransvar, men ha et gjennomdrøftet tilsynsansvar.

Hvis jeg mener at utgiftene til kirkelig administrasjon bør reduseres med 25 prosent i løpet av de neste fire årene,

hvilken liste og hvilke personer skal jeg stemme på?

Det virker som om valget handler om at vi inviteres til å ha tillit til at kandidatene tar de vil ta de riktige avgjørelsene, og så gir en oss mulighet til å stemme konservativt, åpent eller langs hovedlinjene.

Demokrati også i kirken burde etter min mening  bygge på tillit til velgernes vurdering og gi oss mulighet til å påvirke viktige veivalg for Den norske kirke i årene som kommer.


Gå til innlegget

Tidsbestemt stedegengjøring

Publisert 7 måneder siden

Hensynet til gudstjenesteordningene er ikke viktigere enn folket som den samme gudstjenesten skal betjene.

For et par tiår siden deltok jeg på et prestekurs i USA. Temaet var «Å være luthersk prest og kirke i en moderne/postmoderne tid.» Noen opplevelser og refleksjoner fra studiet er vekket til live av den aktuelle debatten om liturgi.

Det hørte med til opplegget at vi hver søndag deltok i gudstjenester i ulike lutherske menigheter i området. En søndag var vi i en kirke i en av forstedene til Minneapolis. Menigheten hadde 4.000 medlemmer og i den rommelige kirken var det fire gudstjenester hver søndag. I hyllene ved inngangen sto den grønne salmeboken som rommet både salmer og liturgier. I koret sto det et pipeorgel. Verken pipeorgelet eller salmeboken eller en av de tradisjonelle liturgiene var i bruk. I stedet ble sangen ledet av forsangere og et band. Liturgien var en variasjon av «Contemporary worship».

Sluttet å komme. 

Etter gudstjenesten spurte vi en av prestene hvorfor de ikke brukte orgelet og noen av de kjente salmene og den tradisjonelle liturgien. Han fortalte at de tidligere hadde brukt orgel, salmebok og tradisjonell liturgi i en av de fire gudstjenestene. Men da hadde folk i stor grad sluttet å komme til den gudstjenesten. Da hadde de parkert orgelet og den tradisjonelle liturgien i den gudstjenesten også.

«Hvis dere går ut på parkeringsplassen ved kirken og slår på radioene i bilene», sa han så vil jeg gjette på at den musikken dere vil høre på den innstilte stasjonen er en variasjon av pop-rock musikk. Det er folk med den kulturbakgrunn som fyller kirken og som lovsynger og tilber med sitt språk.»

Jeg tror Luther ville nikket anerkjennende til deres intensjon. I Den tyske Messe sier han at gudstjensteordningen ikke er noen lov; «menigheten må bruke den som de selv synes ut fra den kristne frihet - alt etter hvordan, når og hvor lenge forholdene ligger til rette for det … Samtidig må man legge vekt på at friheten skal stå i kjærlighetens og nestens tjeneste.»

To hensyn. 

I gudstjenstetenkningen pekte Luther på to hensyn for gudstjenestefeiringen:

1. Hensynet til evangeliet.

2. Hensynet til hva som tjener vår neste, særlig de enfoldige og unge.

«For de enfoldige og unges skyld er det vi skal lese og synge og forkynne og skrive og dikte. Og dersom det var til gagn for formålet, ville jeg la ringe med alle kirkeklokker og spille på alle orgler og i det hele tatt få lyd i alt som kan låte.»

Og så kritiserer han pavekirken «som er blitt hengende fast i ordningene og regner dem som nyttige og nødvendige for sin egen del.» Altså at hensynet til gudstjenesteordningene er viktigere enn folket som gudstjenesten skal betjene.

Noe kraftig og stort. 

Det er en annen tenkning om gudstjenestens form enn det norske liturgikere skrev for snart 100 år siden: «Det er noe kraftig og stort som den levende og mer fremskredne menighet godt forstår.»

«Det handler om oppfostring og oppdagelse underveis» skriver Tormod Wasbø i Vårt Land 12. februar.

Noen ganger tenker jeg slik at når Gud kom til oss i medmennesket Jesus Kristus, og møter oss her vi er og slik vi er og ikke der vi skulle ha vært og slik vi skulle ha vært, så er det bra nok at vi lovsynger og tilber slik som vi er med vårt språk og med vår kultur. Kanskje en slik tidsbestemt stedegengjøring er det beste svar vi kan gi på evangeliet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere