Jorunn Gleditsch Lossius

Alder:
  RSS

Om Jorunn Gleditsch

Følgere

Forurensende hatprat

Publisert 17 dager siden

Hatpraten får ikke forurense meg. Og jeg håper den ikke får forurense deg.

I Vårt Land 29. august kan vi lese om norsk-muslimske barn som må lytte til voksnes stygge og harde språkbruk om muslimer. Hatprat kan ikke forsvares med retten til ytringsfrihet. Hatprat forurenser samfunnsdebatten. Ikke bare er hatet vi snakker om en sterk følelsesmessig motvilje mot noen, men en holdning som jeg mener krenker noe av det fineste vi har - nemlig menneskeverdet.

Det bør være enkelt, men synes likevel så vanskelig. Den opphetede islamdebatten har resultert i at vi gjør skade på det mest verdifulle et land kan ha, nemlig at barna våre kan vokse opp i et samfunn med trosfrihet, uten å bli møtt av voksne som hater dem bare fordi de har en annen tro. Som kristen har jeg full forståelse for at folk utenfor min religion kan misforstå min tro. Jeg har også full forståelse for at når man for eksempel leser Bibelen uten å se den i en tidskontekst, kan man oppfatte kristendommen annerledes enn meg som har vokst opp med troen fra barndommen. Men jeg vet at kristendommen er mangfoldig, og det er noe av det beste med den. Slik er det også med islam. Islam er et mangfoldig fellesskap slik som alle andre religioner.

Religion kan misbrukes, men vi kan ikke trekke ut de mest ekstreme eksemplene og generalisere over en hel gruppe som tilhører samme religion. Det blir ikke riktig overfor kristne, og det blir ikke riktig overfor muslimer. Som kristne har vi en forståelse for hva det vil si å være en troende, uansett religion. Det er en styrke som gjør at vi kan se at hatprat og overfladisk religionskritikk ofte kan være et resultat av snever og kunnskapsløs forståelse av hva religion betyr for et menneske. «Alt som skal til for at ondskapen skal seire, er at god mennesker unnlater og å gjøre noe», er et sitat fra filosofen Edmund Burke. At vi unngår å snakke om det er trolig den viktigste årsaken til at hatprat får utvikle seg. Den nye handlingsplanen mot muslimhat gir oss mulighet til å debattere og snakke om hatet som utvikler seg, og ikke minst ramme det inn med begreper som gjør det lettere håndterlig. Det er viktig.

Verken som politiker, mor, troende eller medmenneske ønsker jeg bare å stå som tilskuer og ikke gripe inn. Jeg vil stille opp, støtte med-troende, med-mennesker og med-foreldre. Som voksne har vi et ansvar for å være gode eksempler for barna våre når vi opplever økende diskriminering og hat mot muslimer. For det å kunne være gode rollemodeller må vi søke kunnskap og dele kunnskapen med andre. Dette vil nyansere bildet og hindre at stereotypier får feste seg.

Å egge opp til hatprat forurenser samfunnsdebatten, det forurenser vårt sosiale miljø, og det ødelegger for menneskers opplevelse av å være hele mennesker i samfunnet, å ha trosfrihet og føle seg inkludert. Vi må begynne med oss selv. Hatpraten får ikke forurense meg. Og jeg håper den ikke får forurense deg.

Jorunn G. Lossius, tros- og livssynspolitisk talsperson i KrF

Gå til innlegget

Morgendagens tros- og livssynsmelding!

Publisert 3 måneder siden

Det er bygd opp stor spenning mot den nye tros- og livssynsmeldingen som slippes i morgen. Som KrF politiker på Stortinget og som medlem i familie-og kultur er spenningen ekstra stor. Vi har allerede gjennom smålekkasjer sett former av meldingen, og disse gjør meg ekstra forventningsfull.

Fra livssynsnøytralt til livssynsåpnet samfunn. Begrepet et livssynsåpent samfunn kan på en god måte beskrive KrFs visjon. Et livssynsåpent samfunn er preget av at myndighetene beskytter og støtter retten til full religionsfrihet. Et livssynsåpent samfunn er preget av at tros- og livssynsorganisasjoner har like muligheter til å fungere som aktører i det sivile samfunn. Dette innebærer igjen et prinsipp om likebehandling av tros- og livssynsamfunn. Et livssynsåpent samfunn er preget av at det er toleranse for religiøse aktører, ytringer, symboler og uttrykk i det offentlige rom.

I et livssynsåpent samfunn vil det være positivt i et samfunnsperspektiv at tros- og livssynssamfunn samarbeider og fører dialog om sin samfunnsmessige rolle. For enkeltmennesket innebærer det å kunne kjenne sin egen trostradisjon og standpunkter, samtidig som man har innsikt i andres. Det vil føre til større forståelse og dermed respekt - uten at det krenker den enkeltes ståsted.

Innenfor demokratiets ramme kan bevisst religion og livssyn utøve positive og byggende samfunnskritiske roller i samfunnet. Vi tror det derfor er positivt for samfunn og for enkeltmennesket om religion og livssyn får utvikle seg etter sin egenart. Historisk sett er det religionen som har gitt det største bidrag til religions- livssynsfrihet og menneskerettigheter både i vårt land og mange andre steder. De utøver et stort samfunnsoppdrag for velferdssamfunnet med sitt sosiale engasjement for ulike grupper og nærmiljø. Her forventer jeg at en tros- og livssynsmelding fra et departement der KrF har statsråden er tydelig på historikk samtidig som det stakes ut en fremtidsrettet tros- og livssynspolitikk med rammevilkår som gjør den bærekraftig.

Religionsfrihet. Religionsfrihet som menneskerett for den enkelte innebærer rett til fritt å velge tro eller livssyn, inkludert å beholde eller forlate det livssynet som en er vokst opp med. Dette innebærer at samfunnet må legge til rette for at et slikt valg er mulig, og at samfunnet ikke diskriminerer på grunnlag av de valg den enkelte har gjort. Selve testen på fullverdig religionsfrihet er at samfunnet og staten beskytter den/de som skifter religion eller livssyn. Nettopp denne retten er det viktig at samfunnet beskytter fordi religions- og livssynssamfunnene selv ofte vil sette denne retten til side.

Resultatet av en slik frihet vil nødvendigvis bli et samfunn som er preget av religiøst og livssynsmessig mangfold. Dersom denne retten oppleves som reell av den enkelte, må samfunnet legge til rette for det mangfoldet som oppstår ved at denne friheten blir praktisert. Jeg har forventninger til at også dette følges opp i den nye tros og livssynsmeldingen.

En helt sentral oppgave i tros og livssynspolitikken fremover må være å kunne gi den politiske tryggheten av troens plass i samfunnet vårt, samtidig som vi gir et tydelig vern av tradisjonen og kristenarven. Dette handler om tilstrekkelig kristendomskunnskap i skolen, samvittighetsfrihet i arbeidslivet, fortsatt statsstøtte til trossamfunnene, og å bevare søndagen som annerledesdag, for å nevne noen konkrete saker. Jeg vil ikke at våre barn skal vokse opp i et samfunn med berøringsangst for tro og religion! Derfor mener vi det er nødvendig med en gjennomgang av hvilken plass religion, etikk og verdispørsmål har også i norsk utdanningssektor. Vi kan ikke utdanne folk til arbeid i skole- og helsevesen uten å sørge for at de også får kunnskap om og forståelse av troens betydning i mange menneskers liv. Vi trenger psykologer, sykepleiere og lærere som møter sine pasienter og elever som hele mennesker, og da nytter det ikke å kreve at folk skal legge igjen troen sin hjemme.

Sikre barns rett til tro. Jeg innehar det ærefulle oppdrag av å være barnas representant for KrF på Stortinget. Jeg har derfor forventninger at et en KrF statsråd vil gi lys også til barnas selvstendige rett til tro. Barns tro er like verdifull som voksnes. Jeg håper meldingen i morgen vil slå fast at barn skal være tilskudds berettigede som egne selvstendige individer. Med dette vil vi fullt ut kunne anerkjenne barnas rett til tro!

Generelt slår barneloven fast at barnet fritt skal få gi uttrykk for sine synspunkter og gis stadig mer innflytelse på eget liv i takt med alder og modenhet. Fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. Fra barn er 15 år gamle, bestemmer de selv om fritak etter opplæringsloven § 2-3a, herunder fra RLE-faget. Jeg heier på barna, og ønsker at de skal få den retten de har fortjent bare ved å være til.

Nå lusker nattens timer på, og den siste dagen avsluttes og den første startes. Jeg har forventninger til at tros- og livvsynsmeldingen skal tegne et tydelig bilde av det livssynsåpne samfunnet vi KrF har ønsket oss i lang tid. Jeg håper også at dagen i morgen viser oss alle en melding der vi er tydelig på historikk samtidig som det stakes ut en fremtidsrettet tros- og livssynspolitikk med rammevilkår som gjør den bærekraftig. Det må synes at KrF sitter med hånden på rattet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere