Johs Ensby

Alder: 63
  RSS

Om Johs

Følgere

KrFs utilsiktede veivalg

Publisert 12 måneder siden

"Derfor er heller ikke det samarbeidsvalget vi gjør sammen nå et valg for all fremtid", sier Knut Arild Hareide i sin begrunnelse for å søke regjeringssamarbeid med SP og AP.

Avstemningen på fredag 2.10.18 handler om å gi stortingsgruppen handlingsrom til å søke mulighetene for et regjeringssamarbeid.

Men en samlet presse har skapt et bilde av et skjebnetungt veivalg til høyre eller venstre. Derfor spekuleres det om Hareide må trekke seg dersom hans førstevalg ikke vinner fram. Dette til tross for at enden på visa kan bli fortsatt opposisjon etter forhandlinger med Solbergregjeringen som tydeliggjør avstanden til FrP. 

Hareide burde presisere at ordet "veivalg" ikke handler om å velge mellom rødt og blått, men mellom regjeringsmakt og opposisjon. Videre får vi håpe at landsmøtet oppfordrer han til å bli ved roret for å meisle ut en gul politikk som står på egne ben ved neste stortingsvalg, uansett hvilken regjering som måtte ønske KrF med på laget i mellomtiden.


Gå til innlegget

Han vil ta KrF inn i regjering, noe det så absolutt synes å være muligheter for. Men løftet om å ikke regjere med FrP er det ikke mulig for Erna Solverg å innfri, derfor anbefaler han å forhandle med Jonas Gahr Støre. Det kan bli et særdeles verdifullt eksperiment.

Språket holder KrF i et trangt bur med sine en-dimensjonale begreper høyre/venstre og blått/rødt, og KrF gjør en kommunikasjonsmessig tabbe når gult blir synonymt til sentrum. 

Frivillig definerer KrF seg inn i nullpunktet som er alle kompromissers rette hjem – sentrum. Her vil partiet vippe og vakle til det til slutt snubler i sperregrensen.

Hvorfor ikke i det minste si at gult er en tredje pol på den flaten politikken skal pensle ut Norges framtid?  Hva med å identifiserer en enkelt sak som KrFere står sammen om og sørge for at denne blir gjennomført til glede for så mange at partiet får noen nye velgere? 

Partiet bør la partileder Hareide forhandle med statsministerkandidat Gahr Støre og legge resultatet fram for partiet som et alternativ til Solbergs regjering som fungerer utmerket akkurat som den er.  Den "blå" siden i KrF bør se seg fornøyd med at vi har en blå regjering allerede og åpne opp for et alternativ.

Gå til innlegget

Facebook, farvel!

Publisert rundt 2 år siden

Det skal mye til før jeg melder meg av en plattform som "alle" andre bruker. Men nå er det på tide å si farvel.

Historiens største bondefangeri
Facebook er blitt verdens desidert største mediekanal uten hverken å produsere eller ta ansvar for innhold. Selskapet narrer folk til å legge igjen så mye data om seg selv at Stasi blir en vits i sammenligning. Så og si ingen har lest bruksvilkårene og har ingen idé om hvordan Facebook fungerer.

Markedsmakt uten tøyler
Mye taler for at Facebook har vært det redskapet for politisk manipulerende reklame som avgjorde både Brexit of Trumps seier. Vårt hjemlige Facebook-fenomen, Listhaug, er et uskyldig forvarsel på hvordan politikere med PR-bakgrunn, en ivrig assistent og et ambisiøst byrå kommer til å utvikle politisk manipulasjon foran valgene framover. Det som holder brukere pålogget store deler av døgnet er "engagement" –  på norsk kan vi si "følelser på avveie".

Antidemokratisk
Vi pleide å ha forbud mot politisk reklame i Norge. Vi ville ikke ha "amerikanske" tilstander der en kunne kjøpe seg til valgseier. Vi har ikke noe valg lenger. Alle bruker Facebook. Det er det perfekte verktøy for både reklame og politisk påvirkning. 

1) Ingen regulering
2) Micro targeting av målgrupper med spesialtilpasset budskap
3) Fullstendig ukritiske brukere med garden nede fordi de tror de er på "sin egen side" med en vert som sier "Your privacy is very important to us" med to jugekors bak ryggen.

Som med alle andre markedsbaserte maktkonsentrasjoner, kommer makten også her fra Ola og Kari, konsumentene. De aller yngste brukerne er på vei bort fra plattformen og jeg slår følge.

Gå til innlegget

KrF er blitt "vippepartiet" som ikke er til å stole på og som derfor mister velgere både til høyre og venstre. Må det være slik? Er virkelig "vælgere i politisk henseende at betragte som høner på en kjep"?

Partiet Venstre er i dag en del av høyreblokken og tiden da vi hadde en venstre-høyre akse i politikken er forlengst forbi. Hvorfor er da den offentlige debatten fortsatt fanget i den samme en-dimensjonaliteten som Nationens redaktør Thorvald Aadahl så treffende beskrev i en replikk til Venstreleder og mangeårig statsminister Gunnar Knutsen i 1921:

 Knudsen

 

"For ham er altså landets vælgere i politisk henseende at betragte som høner på en kjep. De maa enten sitte paa hoire eller venstre halvdel av kjeppen. Andre steder er det ikke at sidde. En saadan tanke gir igrunden et eiendommelig bilde av det politiske begrep. Der blir ikke tale om flater eller kubikforhold. Tilbake staar bare en strek gjennom verdensrummet, hvor alle opgaver, alle interesser, alle onder og goder hænger efter hverandre som perler paa en snor."

For hundre år siden var det snakk om en trekant mellom kapital, arbeid og jord.  Kanskje er den ikke er så uaktuell idag om de gulgrønne utgjorde den tredje pol. Det ville gitt oss et gangsyn som mer likt øyets RGB system når det sender signaler til hjernen.

Gå til innlegget

Vi vet ikke hva Erna's plan for de neste fire årene er før hun er ferdig med regjeringsforhandlingene. Som regjeringsleder ga KrF henne sin tillit. Det finnes bare en vei å gå for Hareide nå: Konstruktiv opposisjon mellom blokkene.

 Foto: Nina Hansen/Dagbladet

Noen sier at Støre bommet med timingen. Hans krisebudskap ble trumfet av den blåblå regjeringens "nu går alt så meget bedre" budskap. Men hva om den store testen kommer i løpet av de neste fire årene, f.eks. i form av en ny finanskrise?

Staten raker inn særskatter og andre inntekter fra oljeproduksjon, og reinvesterer 70% av dem i aksjer over hele verden. Så lenge skattene fra oljeproduksjonen strømmer inn og verdens børser peker oppover er alt vel. Når dette snur, møter vi en helt annen virkelighet.

Før vi kommer til veikrysset må vi bremse.
Før vi kan bremse må vi løfte foten av gasspedalen.
Før vi løfter foten av gasspedalen må vi bli enige om det.
For å bli enige må vi ha et beslutningsgrunnlag, en NOU.

Den beslutningen jeg snakker om er å fase ut incentivene som gjør det attraktivt å investere i ny oljeproduksjon.

MDG vil bremse nå.
AP vil tenke seg om litt til.
De blåblå vil gi litt gass en stund til.

Mens vi venter, bør vi bli enige om at før eller senere må Staten slutte å ta 90% av risikoen ved utbygging av nye olje- og gassfelter og overlate en større del av denne risikoen til markedet (oljeselskapene og deres leveradører). 

Hva med å sørge for at den første offentlige utredningen til den nye regjeringen handler om dette; hvordan vi skal løfte foten forsiktig fra gasspedalen. Stupet nærmer seg, vi klarer ikke å bli enige om å bremse enda, men la oss utrede muligheten for å gi litt mindre gass. 

Dette ville vært et eksempel på konstruktiv og samlende opposisjon. Foreslå det på torsdag, KrF. 

Fra en KrF'er som stemte MDG ved dette valget. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere