Johs Ensby

Alder: 64
  RSS

Om Johs

Følgere

Endringsmotstanden i "sentrum"

Publisert rundt 1 måned siden

Vårt Lands leder til forsvar for 1% av BNI til bistand, KrF og tidligere KrF-politikeres velkomsthilsenen til det nye partiet "Sentrum" har dette til felles: Endringsmotstand.

Hvordan er det mulig å forsvare å bruke 1% av BNI uten å etterspørre resultatene? Og hvordan er det mulig å etablere et nytt parti der det retningsgivende valget er å legge seg i "sentrum"?

Er det endringsvegring? Eller er det bare et uttrykk for snillisme? 

Problemet med posisjonen "1% av BNI til bistand" uten å snakke om resultater er det totale fravær av retning. Det samme gjelder valget av "sentrum" uten en nærmere definisjon. Forbedring krever endring. Sentrum er midtpunktet på en endimensjonal politisk akse fra venstre til høyre – selve dødpunktet i politikken.

Vi har tre jevnstore partier i Norge: Arbeiderpartiet, Høyre, og Hjemmesitterne. Studier viser at blant dem som ikke mener det er en borgerplikt å stemme, synker valgdeltakelsen hvis de mener det ikke spiller noen rolle hvem som vinner valget. 

Å selge vippeposisjonen som KrF har gjort til sitt hovedprosjekt er som å selge Lottokuponger. Det kan bli kjempeuttelling for få stemmer, men samtidig veldig usikkert. At KrF nå får konkurranse om å definere "sentrum" i norsk politikk betyr at vippepartiet KrF får konkurranse om 4-5% av velgerne, kanskje mer. Det betyr enda flere lodd i lotteri med samme usikre premie. 

Hvis jeg kunne ønske meg et nytt parti i Norge, måtte det bli ett som kunne bringe politikken over fra en-dimensjonal til en to-dimensjonal debatt med minst 3 noder. 

Og hvis jeg kunne ønske meg en kampsak for stortingsvalget 2021, så ville det vært bistandspolitikken. 

Hvordan skaper vi et mer bærekraftig samfunn for alle her på denne kloden? Ved å opprettholde 1% av BNI til bistand? Kanskje det, hvis vi bare visste noe om hvordvidt en årlig investering på ca 40 milliarder kroner gir positiv eller negativ effekt. Forvalteransvaret når det gjelder denne posten i statsbusjettet er fraværende hos politikerne. Dette har avtroppende evalueringsdirektør i Norad ved flere anledninger sagt sitt om

Snillisme er ikke snilt. Snillisme er heller ikke god forvaltning. 

På hver side av sentrum har jeg notert meg at både Høyre og Arbeiderpartiet har satt bistand på dagsorden før neste stortingsvalg:

Ingjerd Schou, medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen for Høyre, skrev i August: "Frem mot valget i 2021, må velgerne ha mulighet til å forholde seg til reelle alternativer på utviklingsområdet". I ingressen sier hun "Norske skattebetalere betaler for norsk utviklingshjelp. Da må vi stå til rette for mengde, effekt og resultat!"

Anniken Huitfeldt, leder av den samme stortingskomiteen, stilte følgende spørsmål et år tidligere i et av møtene som komiteen hadde med norske bistandsaktører i Afrika: "Er det bærekraftig å bruke 1% av BNI på bistand?" Mitt svar på hennes spørsmål var "Nei, ikke med det nåværende regime for evaluering av resultater".

Evalueringsavdelingen i Norad rapporterer direkte til politisk nivå og med ny direktør før en valgkamp der internasjonal rettferdighet trenger seg på som aldri før, er timingen for en dypere debatt om evaluering av bistandsresultater perfekt.

At KrF samtidig får en ny konkurrent burde gjøre denne debatten særlig interessant for partiet som har ett punkt på listen over hva de har utrettet på bistandsfeltet. Partileder Ropstad gjentar nok en gang: "KrF er garantisten for at vi bidrar i verden og gir en prosent av BNI til bistand. [...] Det har vi sørget for også i år."  

Det jeg mener politikerne burde konsentrere seg om er dette dokumentet, instruksen for evalueringsvirksomheten i norsk bistandsforvaltning. Dette er Stortingspolitikernes primære verktøy.

Gå til innlegget

Som tidligere Romsås-boer gjennom 30 år må jeg berømme sosiolog og skribent Kjetil Rolnes for hans analyse av mediedekningen av Jan Bøhlers overgang fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.

Kjetil Rolness mener dekningen er "et interessant innblikk i en medieprofesjonell boble, eller et venstre-urbant ekkokammer, der "Man må ty til humor for å få uttrykt sin hele og fulle forakt for folk som befinner seg et stykke fra Oslo, og et stykke ned på den sosiokulturelle rangstigen. De man ikke greier å omtale uten å bruke distanserende anførselstegn. Den såkalte «grasrota», de såkalte «småkårsfolk» eller «vanlige arbeidsfolk». 

I sin over tre og et halvt tusen ord lange kommentar viser han hvordan deler av kommentariatet ignorerer fakta og spinner historier ganske så uhemmet. I dette tilfellet var det om å gjøre å henge ut Jan Bøhler som en egosentrisk og illojal solospiller.

Jeg var så heldig å få artikkelen opplest til søndagsfrokosten i dag av min bedre halvdel som er mye mer litteraturkyndig enn meg og flink til å plukke velskrevne artikler ut av strømmen som tyter gjennom alle kanaler daglig. Teksten er så morsom at lengden var ikke noe problem.

Det blir spennende å se om Senterpartiet slår gjennom i landets mest folkerike dalføre til neste høst.

Link til Kjetil Rolness sin artikkel: «Han har syklet rundt og kost seg - og taler for den hvite arbeiderklassen»

Gå til innlegget

Bistandskrise på overtid

Publisert 5 måneder siden

Det er befriende at Per Øyvind Bastøe, evalueringsdirektør i Norad, i sitt innlegg på Verdidebatt sier at bistanden har for mange diffuse mål og at det er for mye uklarhet i forvaltningen og gjennomføringen til å etterspore hva som egentlig oppnås.

Dette er gammelt nytt, og når han sender utfordringen videre til utviklingsministeren er det vel å anse som en purring. En evaluering av evalueringer publisert av Norad i 2017, The Quality of Reviews and Decentralised Evaluations in Norwegian Development Cooperation (Chapman, Lloyd, Villanger, & Gleed), konkluderte med at "A majority of reviews were not based on data and analyses that were likely to produce credible information."

I en podcast som The Economist publiserte i går under tittelen "Can the World Bank prevent a pandemic of poverty?" kommer Verdensbankens president David Malpass med interessant selvkritikk, og avslører at tror ikke lenger at bærekraftsmål nr 1 er mulig å nå.

Situasjonen er egentlig absurd, hadde det ikke vært for Ingjerd Skau, medlem i Stortingets utenrikskomité for Høyre, som i dagens Vårt Land skriver: "Frem mot valget i 2021, må velgerne ha mulighet til å forholde seg til reelle alternativer på utviklingsområdet". Tittelen på hennes artikkel er "Vi må stå til rette for bruken av u-hjelpsmidler".

Spørsmålet er om vi skal fortsette å bruke 1% av norsk BNI uten å ha etterrettelige resultater å vise til. Ingjerd Skau har tatt ansvar på en måte som ikke er til å misforstå. 

Dette er en merkedag.
Det var ikke presidenten i Verdensbanken som sa det.
Det var ikke direktøren for Norads evalueringsavdeling.
Det var ikke utviklingsministeren.
Det var hun som sa: "The buck stops here!"

Gå til innlegget

KrFs utilsiktede veivalg

Publisert rundt 2 år siden

"Derfor er heller ikke det samarbeidsvalget vi gjør sammen nå et valg for all fremtid", sier Knut Arild Hareide i sin begrunnelse for å søke regjeringssamarbeid med SP og AP.

Avstemningen på fredag 2.10.18 handler om å gi stortingsgruppen handlingsrom til å søke mulighetene for et regjeringssamarbeid.

Men en samlet presse har skapt et bilde av et skjebnetungt veivalg til høyre eller venstre. Derfor spekuleres det om Hareide må trekke seg dersom hans førstevalg ikke vinner fram. Dette til tross for at enden på visa kan bli fortsatt opposisjon etter forhandlinger med Solbergregjeringen som tydeliggjør avstanden til FrP. 

Hareide burde presisere at ordet "veivalg" ikke handler om å velge mellom rødt og blått, men mellom regjeringsmakt og opposisjon. Videre får vi håpe at landsmøtet oppfordrer han til å bli ved roret for å meisle ut en gul politikk som står på egne ben ved neste stortingsvalg, uansett hvilken regjering som måtte ønske KrF med på laget i mellomtiden.


Gå til innlegget

Han vil ta KrF inn i regjering, noe det så absolutt synes å være muligheter for. Men løftet om å ikke regjere med FrP er det ikke mulig for Erna Solverg å innfri, derfor anbefaler han å forhandle med Jonas Gahr Støre. Det kan bli et særdeles verdifullt eksperiment.

Språket holder KrF i et trangt bur med sine en-dimensjonale begreper høyre/venstre og blått/rødt, og KrF gjør en kommunikasjonsmessig tabbe når gult blir synonymt til sentrum. 

Frivillig definerer KrF seg inn i nullpunktet som er alle kompromissers rette hjem – sentrum. Her vil partiet vippe og vakle til det til slutt snubler i sperregrensen.

Hvorfor ikke i det minste si at gult er en tredje pol på den flaten politikken skal pensle ut Norges framtid?  Hva med å identifiserer en enkelt sak som KrFere står sammen om og sørge for at denne blir gjennomført til glede for så mange at partiet får noen nye velgere? 

Partiet bør la partileder Hareide forhandle med statsministerkandidat Gahr Støre og legge resultatet fram for partiet som et alternativ til Solbergs regjering som fungerer utmerket akkurat som den er.  Den "blå" siden i KrF bør se seg fornøyd med at vi har en blå regjering allerede og åpne opp for et alternativ.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere