Johs Ensby

Alder: 64
  RSS

Om Johs

Følgere

Bistandskrise på overtid

Publisert 4 dager siden

Det er befriende at Per Øyvind Bastøe, evalueringsdirektør i Norad, i sitt innlegg på Verdidebatt sier at bistanden har for mange diffuse mål og at det er for mye uklarhet i forvaltningen og gjennomføringen til å etterspore hva som egentlig oppnås.

Dette er gammelt nytt, og når han sender utfordringen videre til utviklingsministeren er det vel å anse som en purring. En evaluering av evalueringer publisert av Norad i 2017, The Quality of Reviews and Decentralised Evaluations in Norwegian Development Cooperation (Chapman, Lloyd, Villanger, & Gleed), konkluderte med at "A majority of reviews were not based on data and analyses that were likely to produce credible information."

I en podcast som The Economist publiserte i går under tittelen "Can the World Bank prevent a pandemic of poverty?" kommer Verdensbankens president David Malpass med interessant selvkritikk, og avslører at tror ikke lenger at bærekraftsmål nr 1 er mulig å nå.

Situasjonen er egentlig absurd, hadde det ikke vært for Ingjerd Skau, medlem i Stortingets utenrikskomité for Høyre, som i dagens Vårt Land skriver: "Frem mot valget i 2021, må velgerne ha mulighet til å forholde seg til reelle alternativer på utviklingsområdet". Tittelen på hennes artikkel er "Vi må stå til rette for bruken av u-hjelpsmidler".

Spørsmålet er om vi skal fortsette å bruke 1% av norsk BNI uten å ha etterrettelige resultater å vise til. Ingjerd Skau har tatt ansvar på en måte som ikke er til å misforstå. 

Dette er en merkedag.
Det var ikke presidenten i Verdensbanken som sa det.
Det var ikke direktøren for Norads evalueringsavdeling.
Det var ikke utviklingsministeren.
Det var hun som sa: "The buck stops here!"

Gå til innlegget

KrFs utilsiktede veivalg

Publisert over 1 år siden

"Derfor er heller ikke det samarbeidsvalget vi gjør sammen nå et valg for all fremtid", sier Knut Arild Hareide i sin begrunnelse for å søke regjeringssamarbeid med SP og AP.

Avstemningen på fredag 2.10.18 handler om å gi stortingsgruppen handlingsrom til å søke mulighetene for et regjeringssamarbeid.

Men en samlet presse har skapt et bilde av et skjebnetungt veivalg til høyre eller venstre. Derfor spekuleres det om Hareide må trekke seg dersom hans førstevalg ikke vinner fram. Dette til tross for at enden på visa kan bli fortsatt opposisjon etter forhandlinger med Solbergregjeringen som tydeliggjør avstanden til FrP. 

Hareide burde presisere at ordet "veivalg" ikke handler om å velge mellom rødt og blått, men mellom regjeringsmakt og opposisjon. Videre får vi håpe at landsmøtet oppfordrer han til å bli ved roret for å meisle ut en gul politikk som står på egne ben ved neste stortingsvalg, uansett hvilken regjering som måtte ønske KrF med på laget i mellomtiden.


Gå til innlegget

Han vil ta KrF inn i regjering, noe det så absolutt synes å være muligheter for. Men løftet om å ikke regjere med FrP er det ikke mulig for Erna Solverg å innfri, derfor anbefaler han å forhandle med Jonas Gahr Støre. Det kan bli et særdeles verdifullt eksperiment.

Språket holder KrF i et trangt bur med sine en-dimensjonale begreper høyre/venstre og blått/rødt, og KrF gjør en kommunikasjonsmessig tabbe når gult blir synonymt til sentrum. 

Frivillig definerer KrF seg inn i nullpunktet som er alle kompromissers rette hjem – sentrum. Her vil partiet vippe og vakle til det til slutt snubler i sperregrensen.

Hvorfor ikke i det minste si at gult er en tredje pol på den flaten politikken skal pensle ut Norges framtid?  Hva med å identifiserer en enkelt sak som KrFere står sammen om og sørge for at denne blir gjennomført til glede for så mange at partiet får noen nye velgere? 

Partiet bør la partileder Hareide forhandle med statsministerkandidat Gahr Støre og legge resultatet fram for partiet som et alternativ til Solbergs regjering som fungerer utmerket akkurat som den er.  Den "blå" siden i KrF bør se seg fornøyd med at vi har en blå regjering allerede og åpne opp for et alternativ.

Gå til innlegget

Facebook, farvel!

Publisert nesten 3 år siden

Det skal mye til før jeg melder meg av en plattform som "alle" andre bruker. Men nå er det på tide å si farvel.

Historiens største bondefangeri
Facebook er blitt verdens desidert største mediekanal uten hverken å produsere eller ta ansvar for innhold. Selskapet narrer folk til å legge igjen så mye data om seg selv at Stasi blir en vits i sammenligning. Så og si ingen har lest bruksvilkårene og har ingen idé om hvordan Facebook fungerer.

Markedsmakt uten tøyler
Mye taler for at Facebook har vært det redskapet for politisk manipulerende reklame som avgjorde både Brexit of Trumps seier. Vårt hjemlige Facebook-fenomen, Listhaug, er et uskyldig forvarsel på hvordan politikere med PR-bakgrunn, en ivrig assistent og et ambisiøst byrå kommer til å utvikle politisk manipulasjon foran valgene framover. Det som holder brukere pålogget store deler av døgnet er "engagement" –  på norsk kan vi si "følelser på avveie".

Antidemokratisk
Vi pleide å ha forbud mot politisk reklame i Norge. Vi ville ikke ha "amerikanske" tilstander der en kunne kjøpe seg til valgseier. Vi har ikke noe valg lenger. Alle bruker Facebook. Det er det perfekte verktøy for både reklame og politisk påvirkning. 

1) Ingen regulering
2) Micro targeting av målgrupper med spesialtilpasset budskap
3) Fullstendig ukritiske brukere med garden nede fordi de tror de er på "sin egen side" med en vert som sier "Your privacy is very important to us" med to jugekors bak ryggen.

Som med alle andre markedsbaserte maktkonsentrasjoner, kommer makten også her fra Ola og Kari, konsumentene. De aller yngste brukerne er på vei bort fra plattformen og jeg slår følge.

Gå til innlegget

KrF er blitt "vippepartiet" som ikke er til å stole på og som derfor mister velgere både til høyre og venstre. Må det være slik? Er virkelig "vælgere i politisk henseende at betragte som høner på en kjep"?

Partiet Venstre er i dag en del av høyreblokken og tiden da vi hadde en venstre-høyre akse i politikken er forlengst forbi. Hvorfor er da den offentlige debatten fortsatt fanget i den samme en-dimensjonaliteten som Nationens redaktør Thorvald Aadahl så treffende beskrev i en replikk til Venstreleder og mangeårig statsminister Gunnar Knutsen i 1921:

 Knudsen

 

"For ham er altså landets vælgere i politisk henseende at betragte som høner på en kjep. De maa enten sitte paa hoire eller venstre halvdel av kjeppen. Andre steder er det ikke at sidde. En saadan tanke gir igrunden et eiendommelig bilde av det politiske begrep. Der blir ikke tale om flater eller kubikforhold. Tilbake staar bare en strek gjennom verdensrummet, hvor alle opgaver, alle interesser, alle onder og goder hænger efter hverandre som perler paa en snor."

For hundre år siden var det snakk om en trekant mellom kapital, arbeid og jord.  Kanskje er den ikke er så uaktuell idag om de gulgrønne utgjorde den tredje pol. Det ville gitt oss et gangsyn som mer likt øyets RGB system når det sender signaler til hjernen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 1476 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
29 dager siden / 1287 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
9 dager siden / 1051 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
5 dager siden / 940 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
28 dager siden / 601 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 539 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere