Joel Halldorf

Alder: 37
  RSS

Om Joel

Følgere

Omkostninger uansett

Publisert rundt 19 timer siden - 224 visninger

Nasjonen har gjort comeback. På godt og vondt.

Nasjonen har gjort comeback. På 1990-tallet gikk bevegelsen andre veien, og det ble snakket om opphevelsen av nasjonale grenser. Radikale ungdommer så grenser som gammeldagse frihetsbarrierer, mens neoliberale økonomer betraktet dem som økonomiske bremseklosser.

Nå ser vi i stedet en politisk og kulturell tilbakevending til nasjonen: Brexit, «America First» og den europeiske høyre­populismen er bare noen eksempler. Og det handler ikke bare om Vesten; de samme strømningene gir seg til kjenne i Øst-Europa og Asia.

Nasjonalismen har med andre ord blitt global.

Tillit og solidaritet. I Sverige ses den samme utviklingen ikke lenger bare blant populister; den har blitt mainstream. Og ikke uten grunn. For visst kan nasjonale grenser være problematiske, men innenfor nettopp disse grensene har det vist seg mulig å skape tillit og solidaritet, forhold som i sin tur muliggjør demokrati og velferd.

Historikeren Lars Trägårdh er blant dem som har understreket dette. Åsa Linderborg og Göran Greider peker på det samme i sitt nylig utkomne Populistiska Manifestet (Nature & Culture).

Nasjonens retur har altså mye for seg. Nasjonen var en stor problemløser i det 20. århundre, og vi har ennå til gode å se et bedre alternativ. Samtidig er det verdt å minne om alle utfordringene som ikke kan løses innenfor nasjonalstatens rammer.

Internasjonale mastodonter. I sin klassiker The Great Transformation viser Karl Polanyi hvordan den moderne staten bygget muskler for å matche de nasjonale selskapene som vokste opp rundt år 1900. Dilemmaet i dag er at de største selskapene ikke bare er nasjonale – men svære internasjonale mastodonter.

Og det handler ikke bare om dem: Informasjon, migrasjon og økologi er andre globale fenomener med store politiske implikasjoner.

I dag står vi derfor overfor utfordringer som er uhåndterlige for den enkelte nasjon. Økosystemer og flyktninger krever globale styringsverktøy. Her kan et (for) ensidig fokus på egen nasjon være til hinder. Som når Donald Trump trekker seg fra globale miljøavtaler, med henvisning til at USA er hans «første prioritet». Som om økokrisen ikke også vil ramme USA. For her er ingen nasjon forskånet - ikke engang et kardemomme-idyllisk Norge med aldri så mange milliarder i banken.

Derfor må det nasjonale perspektivet suppleres med utvikling av effektive globale strukturer, ellers blir politikken akterutseilt.

Et samfunn på forskjeller. Men det er ikke bare utenfra at nasjonen utfordres - en annen utfordring er enheten innenfor landets grenser. «Man kan ikke bygge et samfunn på forskjeller», uttalte Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson da han ble intervjuet i Uppsala i forrige uke.

Uppsala er i seg selv et interessant sted for en slik uttalelse, ettersom byen reflekterer den mentaliteten som bidro til kritikken mot forsamlingen Livets Ord. Visst fantes det teologiske innvendinger mot nevnte trossamfunn, men forsamlingen - bestående av baptister, Frelsesarmeens soldater og pinsevenner før dem – provoserte vel så mye fordi de ikke ble ansett som svenske nok.

Det moderne demokratiske prosjektet handler om mangfold. Ikke desto mindre har folkhemmet vært et trangt sted for samiske, psykisk syke, pinsevenner og andre «avvikere». Den svenske religionsfriheten ble ikke knesatt før i 1951, og tvangssterilisering ble praktisert i enhetens navn.

Dårlige nyheter. Nasjonens comeback kan således være dårlige nyheter for minoriteter, religiøse og andre. Det kan den undertrykkende religiøse debatten, som har preget denne våren, være et tegn på.

For like opplagt som at mangfoldet innebærer et sett utfordringer, så gjelder det samme for alternativet: Heller ikke enhetstanken kommer uten omkostninger.

Gå til innlegget

Religion er nødvendig

Publisert 29 dager siden - 2266 visninger

Demokratiet er et system som krever mye av sine borgere: ansvar, solidaritet, toleranse og tålmodighet. Disse dydene dukker ikke opp fra intet.

Den siste måneden har religiøse spørsmål dominert den vanligvis så sekulære svenske debatten. Religiøse friskoler, statlige tilskudd til trossamfunn og bønnerop fra minareter er noen av temaene som har blitt behandlet i en rekke debatter, den ene mer opphetet enn den andre.

 

Moderne dogme. De færreste av politikerne virket forberedt på hva som ventet dem, og det er kanskje ikke så rart? At politikk og religion er adskilt og tilhører hver sine sfærer er blant modernitetens dogmer.

Men dette endrer seg. Nå snakker sosiologer om religionens av-privatisering: Troen kryper ut av den enkeltes lønnkammer og gjør seg gjeldende ute i samfunnet.

Innvandringen har gjort dette enda tydeligere. Det var ikke slik at Sverige noen gang var klinisk renset for religion – men kirketårnet, kirkeklokkene og vielsesritualene er symboler vi har blitt så vant til at vi nesten ikke merker dem. Minareter, bønneanrop og hijaber, derimot, skiller seg ut som noe nytt og, delvis, provoserende.

 

Grunnleggende spørsmål. Religiøse problemstillinger skaper debatt fordi de handler om noe mer enn bare «saken» som sådan. De løfter grunnleggende diskusjoner om samfunnets grunnlag, og setter identitet og verdier i spill.

Da er det kanskje ikke så rart at mange politikerne nøler med å gi sitt besyv. Og at mange av dem snubler.

Mange svarer på de nye utfordringene med å rope på forbud. Socialdemokraterna går til valg med uttalt hensikt om å stenge religiøse friskoler. Kristdemokraterna vil forby bønnerop, mens liberale deklamerer at de vil forby enkelte religiøse plagg.


En iboende angst. Bakgrunnen for all forbudsiveren kan best forstås slik: som en grunnleggende bekymring for samfunnets fragmentering.

Det er lett å peke på innvandring som årsaken til omslaget, men det er en forenkling.

Selv i land med betydelig mer regulert innvandring, som Norge, dukker de samme spørsmålene opp: Hva er det som skal forene borgerne i et postmoderne forbrukersamfunn der Fortellingene og ideologiene (angivelig) er døde? Hva skal være samfunnets «sammenhengskraft»?


Basert på individuell frihet. Det grunnleggende spørsmålet er om religion er en ressurs eller en trussel mot samfunnsordenen. Da Alexis de Tocqueville studerte det amerikanske, demokratiske eksperimentet på 1830-tallet, spurte han om nettopp dette: Hvordan kunne et samfunn basert på individuell frihet holde sammen? Vil ikke den logiske konsekvensen bli at folk isoleres fra hverandre og bare bryr seg om seg selv?

For oppsplittingen ligger alltid på lur, oppdaget han. Fragmenteringen. Han kalte dette demokratiets evige dilemma. Men det finnes også en motkraft: religion. «Det finnes ingen religion som ikke pålegger oss å oppfylle visse forpliktelser overfor menneskeheten», skriver de Tocqueville.

Dette er perspektiver som mangler i dagens debatt. Det skal godt gjøres å si noe entydig om et så mangefasettert fenomen som «religion», men et utgangspunkt kan være at det er bra når folk slutter opp om et større fellesskap. Dette er blant religionens funksjoner.


Nødvendige dyder. I stedet blir religion gjerne fremstilt som en trussel mot samfunnets enhet - selv om ingen kan redegjøre for hvor etikken ellers skal forankres. For demokratiet er et system som krever mye av sine borgere: ansvar, solidaritet, toleranse og tålmodighet. Disse dydene dukker ikke opp fra intet - aller minst fra liberalismen, som ikke forkynner annen moral enn du skal «realisere deg selv og ellers passe på at du ikke skader andre».

Religion er derfor ikke et nødvendig onde som demokratier i liberalismens navn er pent nødt til å akseptere. Tvert om, religion er umistelig del av grunnlaget for det samme demokratiet.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 83 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 12 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 17 timer siden / 290 visninger
3 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 672 visninger
1 kommentarer
Omkostninger uansett
av
Joel Halldorf
rundt 19 timer siden / 224 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
To sider av samme lov.
6 minutter siden / 1105 visninger
Rune Staven kommenterte på
En djevelsk løgn.
41 minutter siden / 1058 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 1105 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ope brev til Kari Veiteberg
rundt 7 timer siden / 872 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 7 timer siden / 290 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
De største bommertene
rundt 8 timer siden / 227 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 8 timer siden / 3353 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1105 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 9 timer siden / 1105 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 9 timer siden / 889 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feminists/Leftists Are Useful Idiots and Doomed
rundt 10 timer siden / 889 visninger
Les flere