Jenny Rolness

Alder: 58
  RSS

Om Jenny

Følgere

Få bort piggtråden, Bollestad

Publisert 3 måneder siden

Milevis med piggtråd er strekt opp i naturen og fungerer som dødsfeller for ville og tamme dyr. Det må forventes at ansvarlige myndigheter tar tak i dette.

Overalt i naturen møter vi på piggtråd, strekt opp over nettinggjerder, hengende løst på bakken, kveilet opp og etterlatt på stolper og i trær. Ingen tar ansvar for å rydde opp, og først når dyr blir hengende fast blir det eventuelt tatt initiativ til å fjerne piggtråden. Dette er dødsfeller som kan sammenlignes med spøkelsesgarnene som er etterlatt på havbunnen og fanger fisk år ut og år inn.


Stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) stilte nylig skriftlig spørsmål til landbruks- og matministeren om hva hun vil gjøre for å fjerne gamle piggtrådgjerder som ikke er i bruk. Hun svarte bare ved å vise til lovverket som forbyr oppsetting av ny piggtråd og krever at eksisterende gjerder vedlikeholdes slik at de ikke utgjør en fare for dyr. Dette lovverket fungerer ikke.


Regelverket er for utydelig. Det skilles mellom piggtråd som er satt opp før og etter 2010, og det er lagt opp til en skjønnsmessig vurdering både for brukere og Mattilsynet. Det er ikke mulig å kontrollere milevis med piggtråd i utmarka, i områder med lite ferdsel store deler av året, og selv der det er mye ferdsel ser folk seg gjerne blinde på piggtråden, fordi det er så mye av den.  


Nylig ble en kattugle funnet viklet inn i et piggtrådgjerde ved Averøya naturreservat. Den hadde revet opp hud og kjøtt så det var åpent inn til beinet. Den hadde gitt opp da den ble funnet, og det antas at den var blitt pint over flere dager. Mange dyr henger fast, fryktelig maltrakterte, til de dør eller blir spist av andre dyr, mens andre kommer seg løs for å leve eller dø med skadene.


Vi ser frem til en nasjonal dugnad, der alle som har interesse av å få piggtråden fjernet - naturvernere, dyrevernere, hundeeiere, jegere, grunneiere - går sammen om å frigjøre naturen for det verste og farligste skrapet som vi mennesker har etterlatt der. Det er vårt ansvar, og det er også Bollestads ansvar.  


Jenny Rolness

Dyrenes Rett

Gå til innlegget

Pelsdyrenes lidelser gjennom et århundre

Publisert 3 måneder siden

Venstre får skylden eller æren for å ha fått gjennomslag for nedlegging av pelsdyrnæringen - alt etter hvordan man ser det. For mange vil Venstre være et naturlig valg ved neste korsvei, nettopp på grunn av deres kompromissløse kamp for nedlegging av en næring som har påført dyr ubeskrivelige lidelser gjennom et århunde. For det lar seg ikke gjøre å skjule at nedleggingen handler om dette og ingenting annet. Det er ikke et angrep på en næring, det er et nødvendig skritt i retning av en mer anstendig behandling av medskapningene våre.


Vi som har stått på barrikadene for dyr de siste 30 år har sett hvordan engasjementet for dyr har økt i takt med kunnskapen om hvordan de lever. Da vi demonstrerte på pelsdyrutstillinger på 1990-tallet var dyrevelferd nærmest et fremmedord i pelsdyrnæringen. Vi møtte ingen forståelse når vi påpekte det forkastelige i å bære rever etter hale og nakketang, en håndtering som nå er forbudt, og at dyrene følte intens frykt når de med snuteklemme låg presset ned på bord for vurdering av pelsen. Pelsdyrutstillingene ble forbudt i 2009, den første lille seieren.


Under oppmøter på pelsdyrutstillinger snakket vi med bønder, som uten omsvøp fortalte om sine rutiner. Det var vanlig at pelsdyr i høytidene var uten mat i flere dager, når fôrlageret ikke kjørte ut fôr. Avliving med strøm og gass som i dag er under sterk kritikk internasjonalt, ble fremstilt som rene "luksusen" for dyr som tidligere ble druknet eller fikk nakken knekt. Under et pelsdyrseminar påpekte veterinærer at pelsdyrene hadde fått for lite vann helt fra pelsdyrnæringens begynnelse, og at dette påførte mange dyr nyrelidelser. Frosne vannrør om vinteren ble trekt frem som en systemfeil.


Dette var på 1990-tallet. En tid da pelsdyrfarmene kunne stå på påler i fjorden, med avrenning rett i fjorden og iskald frostdamp opp i buken på rever som verken hadde kasser eller hyller i burene. Forholdene har endret seg litt som følge av utrettelig kamp fra dyrevernere og nye forskrifter som skal beskytte dyr og miljø. Det har ikke kommet av seg selv. Hadde det ikke vært for dyrevernerne - ikke minst de som gjentatte ganger har dokumentert lidelsene, tvangsadferden, kannibalismen, sårskadene, døde dyr og en elendighet som mange ikke var klar over - ville vi trolig ha vært på samme stadium som på 90-tallet. Det er ikke et "politisk forgodtbefinnende" som har ført frem til pelsdyrforbud, men mange tiårs kamp for rettferdighet for dyrene, godt hjulpet av engasjerte og bevisste politikere.


Fortsatt lider pelsdyrene i trange bur som hindrer naturlig adferd og livsutfoldelse - dyr som fra naturens side har behov for store leveområder. Fortsatt er tvangsadferd, sårskader og urinveisproblem utbredt, som Mattilsynets tilsynsrapporter viser. Fortsatt er det kilometervis med bur på store farmer, der dyr sitter på rekke og rad og venter på å bli pelset, et produkt som verden er i ferd med å snu ryggen til etter hvert som stadig flere land legger ned pelsdyrnæringen - så langt 13 land i Europa.  


Norge har jobbet på overtid. Nå må overgangsbestemmelsene for pelsdyrforbudet respekteres, både av næringen og av politikerne. Ikke flere omkamper nå. Ikke mer glorifisering av en næring som har påført og fortsatt påfører dyr store lidelser. Full økonomisk kompensasjon er oppnådd. Nå venter dyrene og det norske folk på tomme bur.

Gå til innlegget

Kråker forfølges på feil grunnlag

Publisert 4 måneder siden

Hvert år skytes mellom 40.000 og 50.000 kråker i Norge. Mange tror at ved å fjerne kråkene vil det bli mer av andre fuglearter som jegerne ønsker å jakte på. Men studier viser at det ikke stemmer.

Hvert år skytes mellom 40.000 og 50.000 kråker i Norge. Mange tror at ved å fjerne kråkene vil det bli mer av andre fuglearter som jegerne ønsker å jakte på. Men studier viser at det ikke stemmer. 


Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.   

 

I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerning av kråkene og måkene hadde ingen innvirkning på andre fuglearter, og en økning i predasjon fra rev ble registrert.  


En kanadisk studie fra 1995 viste at hekkesuksessen til ender i to områder der kråkene ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet. 


Prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder.

 

En stor del av kråkene som oppholder seg i Norge i vinterhalvåret er trekkfugler fra øst. Kråkene som skytes i Norge, og som det betales skuddpremie på, kan derfor være kråker fra andre deler av Europa som ikke hekker i Norge.  


Det er mange grunner til å la være å skyte kråker. Ved å skyte alfa-par som krever store revir i hekketida, åpnes området for flere ungkråker som krever mindre revir. Kråker er byttedyr for rovfugl, og med færre kråker vil rovfuglenes predasjon i større grad rettes mot andre fuglearter, blant annet rype og storfugl - arter som jegerne ønsker å skyte flere av. Kråker er ellers viktige varslere i forhold til rovdyr og rovfugler, og bidrar dermed til økt overlevelse for andre fuglearter.

 

Det er ikke den naturlige predasjonen som er grunnen til omfattende fugledød over hele verden, men nedbygging av naturområder, intensivt jordbruk, jakt, forurensning, klimaendring og annen menneskeskapt påvirkning. Det er på disse områdene tiltak må settes inn. Vi kommer ingen vei ved å utpeke syndebukker i naturen og gi dyrene skylden for det som vi selv har ansvar for.  


Jenny Rolness

Dyrenes Rett

Gå til innlegget

Dyr lider uten å få hjelp

Publisert 4 måneder siden

På en gård i Os kommune i Hordaland står båskyr som aldri har vært ute. Nesten et halvt år etter at Mattilsynet mottok første bekymringsmelding kan de ikke svare på om de har fulgt opp saken. Tilsynsrapport viser imidlertid at de har vært på et varslet tilsyn, men uten å føre tilsyn med storfe og fjørfe på gården. Slik får dyretragedier utvikle seg.

Det var først da en dyrevenn flyttet til området at lovbruddene ble oppdaget og vanstellet dokumentert. Det var sterk ammoniakkstank i fjøset og vanskelig å puste. Kyr stod innsmurte med avføring og noen var tynne. Fjørfe levde i skitne, uhygieniske omgivelser, uten strø og med drikkekar/matkar fylt opp med avføring.


Flere uavhengige kilder kan fortelle at ingen storfe, verken kyr, kviger eller kalver, har vært ute om sommeren på mange år. Kyrne står i sine lenker året rundt og livet ut. Flere lignende saker er blitt avdekket de siste årene, og dette er nok bare toppen av isfjellet. Mange dyr lider uten at de ansvarlige bryr seg.


Mattilsynet dekker seg bak taushetsplikt når de nekter å opplyse om de har fulgt opp bekymringsmeldinger. På den måten blir det vanskelig å påklage saker - selv om det uansett har liten hensikt å klage når klagen behandles av Mattilsynet selv, bare et trinn høyere opp i forvaltningen. Systemet beskytter seg selv, dyrene får ikke hjelp og folk som prøver å hjelpe dem står maktesløse.


TINEs rådgivere er på besøk hos alle melkeprodusenter. De hevder at de har fokus på dyrevelferd. Flere saker viser imidlertid at det ikke stemmer. Skitne dyr, mangel på båsmatter for kyr, mangel på mjukt liggeunderlag for kalver og brudd på mosjonskravet blir i mange tilfeller ikke påpekt og rettet opp. Rådgivere, veterinærer, inseminører, slakteri, dyrebilsjåfører og melkebilsjåfører - det må være mange som har sviktet i forhold til varslingsplikten når dyr lider i årevis uten å få hjelp.


Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er opptatt av å beskytte dyreeiere i møte med Mattilsynet. Men hvem skal beskytte dyrene? Kutt i bevilgninger og innskjerping i bruken av økonomiske virkemidler svekker dyrevelferden stadig mer. Dyrene er prisgitt eierne, mens lovverket og de som er satt til å forvalte det gir dyrene liten eller ingen beskyttelse.


Det er ikke nok med fine ord om dyrevelferd. Virkeligheten er alt annet enn velferd for mange dyr som har et uverdig liv og ikke får hjelp når de vanstelles og mishandles. Det kan ikke være slik at dyr må være døende før tiltak settes inn. Dyr må få nødvendig beskyttelse mot lidelse. Det har de ikke i dag.


Jenny Rolness

Dyrenes Rett

Gå til innlegget

Jakta og dyrene

Publisert over 1 år siden

Vi er langt inne i høstjakta, en tid som for mange jegere er årets høydepunkt. Men for de rundt 500.000 dyrene som skytes, de titusener som skadeskytes og de mange tusen som mister mora, kalven eller maken er det ingen fornøyelse. For dyrenes del er den grunnleggende etiske debatten omkring jakt stadig like viktig.

Det meste av jaktas begivenheter får allmennheten ikke innblikk i, bortsett fra gjennom de vanlige forherligende jaktbildene.  Årlig kommer også de vanlige historiene om skadeskutte dyr, manglende ettersøk, ulovlig jakt, vådeskudd og anmeldte jegere.  Men til tross for en rekke alvorlige hendelser også under årets jakt, som funn av skadeskutt reinsdyr med knust kjeve, storvilt skutt med hagle, skudd mot sjøfugler fra hurtiggående båt, barnehageansatt skutt i skoen av jeger på kråkejakt, for å nevne noen - fremholdes det at jakta er allment akseptert i befolkningen.  Hvor lenge vil denne aksepten vare når det også kommer frem at det jaktes på arter i tilbakegang?

Årets takseringer av ryper og skogsfugl indikerte at bestandene har fått et oppsving i 2018.  Dette fikk Statsskog og fjellstyrene til å tilby gratis jaktkort til alle førstegangsjegere for å få flest mulig ut på småviltjakt, etter initiativ fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Bestandsnedgangen for en rekke arter burde tilsi fredning fremfor økt jakt.  Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 % for lirype, 50 % for fjellrype, 30 % for orrfugl og 10 % for storfugl for perioden 2007-2013/2014. For hare viser Artsdatabanken til en nedgang på 15-30 % de siste 10 år. Hekkebestanden av ærfugl har også gått sterkt tilbake.

Når det jobbes iherdig for å rekruttere flere til å jakte på arter i tilbakegang, vitner det om en kortsiktig strategi der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten særlig tanke for de langsiktige konsekvensene.

Naturmangfoldloven sier dette:  "Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd."

Hvor er miljømyndighetene når det jaktes på arter som ikke produserer overskudd?  De var såvidt frempå og foreslo innskrenket jakttid på ryper da begge artene kom på Norsk rødliste i 2015, og siden fjellrype i tillegg er ansvarsart for Norge, med opptil 50 % av europeisk bestand.  Dette ble møtt med sterke reaksjoner fra jegerhold, og det ble fremholdt at det har stor betydning for jegerne å komme seg på jakt når det begynner å lysne i februar.  Overfor slike argument bleknet vernehensynet, og jegerne får fortsatt skyte rødlista ryper frem til 1. mars.  At det er mulig å nyte naturen uten å skyte var ikke et motargument, heller ikke at majoriteten som ikke jakter blir fratatt sine naturopplevelser.  Hensynet til "allmennheten", som i realiteten utgjør mindre enn 3 % av befolkningen, skyves frem på bekostning av de fleste andre hensyn.

Omfattende skadeskyting er i seg selv et tungtveiende argument mot småviltjakt. En dansk miljøundersøkelse fra perioden 1990-1996 påviste hagl i kroppen hos 36 % av kortnebbgjessene, 32 % av grågjessene, 34 % av ærfuglene, 14 % av kvinendene, 25 % av revene, 8 % av harene og 5 % av rådyrene. Det ble konkludert med at det skadeskytes minst en fugl for hver fugl som felles. 

Nyere norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 18 % av voksne kortnebbgjess og 16-25 % av undersøkte harer. Ved  rådyrjakt er 10.8 % av skuddene bom- og skadeskudd.   Risikoen for bom og skadeskudd tredobles når det skytes med rifle på rådyr som går og seksdobles mot dyr som løper.  For haglskyttere blir det bom eller skadeskudd på 16 % av dyrene som går og 30 % av dyrene som løper.  Risikoen for skadeskyting øker dramatisk også for hjort, elg og reinsdyr når det skytes mot dyr i bevegelse - en jaktform som ikke bare bør frarådes men forbys.

De morløse kalvene må heller ikke glemmes. Også i høst er det skutt hjortekoller med fullbårne foster i magen, et tegn på at forskjøvet kalvingstidspunkt ikke er forenlig med tidlig jaktstart.  En undersøkelse konkluderte med at 7 % av alle felte eldre elgkyr og 8 % av alle felte eldre hjortekoller sannsynligvis førte til en morløs kalv.  Etter jakta utgjorde de morløse kalvene 1,5-1,7 % og 1,7-1,9 % av det totale antallet gjenlevende kalver hos henholdsvis hjort og elg. Det utgjør mange hundre kalver som går vinteren i møte alene.

Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved jakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli påført store og langvarige lidelser.  Det er grunn til å spørre om rekreasjon og spenning for en mindretallsgruppe kan rettferdiggjøre lidelser for et stort antall dyr, reduserte naturopplevelser for fellesskapet og for fremtidige generasjoner, og de langsiktige negative konsekvensene jakta kan ha for artene som jaktes og naturen i sin helhet.

Jenny Rolness

Dyrenes Rett


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 10 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere