Jenny Rolness

Alder: 56
  RSS

Om Jenny

Følgere

Jakta og dyrene

Publisert 16 dager siden - 22 visninger

Vi er langt inne i høstjakta, en tid som for mange jegere er årets høydepunkt. Men for de rundt 500.000 dyrene som skytes, de titusener som skadeskytes og de mange tusen som mister mora, kalven eller maken er det ingen fornøyelse. For dyrenes del er den grunnleggende etiske debatten omkring jakt stadig like viktig.

Det meste av jaktas begivenheter får allmennheten ikke innblikk i, bortsett fra gjennom de vanlige forherligende jaktbildene.  Årlig kommer også de vanlige historiene om skadeskutte dyr, manglende ettersøk, ulovlig jakt, vådeskudd og anmeldte jegere.  Men til tross for en rekke alvorlige hendelser også under årets jakt, som funn av skadeskutt reinsdyr med knust kjeve, storvilt skutt med hagle, skudd mot sjøfugler fra hurtiggående båt, barnehageansatt skutt i skoen av jeger på kråkejakt, for å nevne noen - fremholdes det at jakta er allment akseptert i befolkningen.  Hvor lenge vil denne aksepten vare når det også kommer frem at det jaktes på arter i tilbakegang?

Årets takseringer av ryper og skogsfugl indikerte at bestandene har fått et oppsving i 2018.  Dette fikk Statsskog og fjellstyrene til å tilby gratis jaktkort til alle førstegangsjegere for å få flest mulig ut på småviltjakt, etter initiativ fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Bestandsnedgangen for en rekke arter burde tilsi fredning fremfor økt jakt.  Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 % for lirype, 50 % for fjellrype, 30 % for orrfugl og 10 % for storfugl for perioden 2007-2013/2014. For hare viser Artsdatabanken til en nedgang på 15-30 % de siste 10 år. Hekkebestanden av ærfugl har også gått sterkt tilbake.

Når det jobbes iherdig for å rekruttere flere til å jakte på arter i tilbakegang, vitner det om en kortsiktig strategi der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten særlig tanke for de langsiktige konsekvensene.

Naturmangfoldloven sier dette:  "Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd."

Hvor er miljømyndighetene når det jaktes på arter som ikke produserer overskudd?  De var såvidt frempå og foreslo innskrenket jakttid på ryper da begge artene kom på Norsk rødliste i 2015, og siden fjellrype i tillegg er ansvarsart for Norge, med opptil 50 % av europeisk bestand.  Dette ble møtt med sterke reaksjoner fra jegerhold, og det ble fremholdt at det har stor betydning for jegerne å komme seg på jakt når det begynner å lysne i februar.  Overfor slike argument bleknet vernehensynet, og jegerne får fortsatt skyte rødlista ryper frem til 1. mars.  At det er mulig å nyte naturen uten å skyte var ikke et motargument, heller ikke at majoriteten som ikke jakter blir fratatt sine naturopplevelser.  Hensynet til "allmennheten", som i realiteten utgjør mindre enn 3 % av befolkningen, skyves frem på bekostning av de fleste andre hensyn.

Omfattende skadeskyting er i seg selv et tungtveiende argument mot småviltjakt. En dansk miljøundersøkelse fra perioden 1990-1996 påviste hagl i kroppen hos 36 % av kortnebbgjessene, 32 % av grågjessene, 34 % av ærfuglene, 14 % av kvinendene, 25 % av revene, 8 % av harene og 5 % av rådyrene. Det ble konkludert med at det skadeskytes minst en fugl for hver fugl som felles. 

Nyere norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 18 % av voksne kortnebbgjess og 16-25 % av undersøkte harer. Ved  rådyrjakt er 10.8 % av skuddene bom- og skadeskudd.   Risikoen for bom og skadeskudd tredobles når det skytes med rifle på rådyr som går og seksdobles mot dyr som løper.  For haglskyttere blir det bom eller skadeskudd på 16 % av dyrene som går og 30 % av dyrene som løper.  Risikoen for skadeskyting øker dramatisk også for hjort, elg og reinsdyr når det skytes mot dyr i bevegelse - en jaktform som ikke bare bør frarådes men forbys.

De morløse kalvene må heller ikke glemmes. Også i høst er det skutt hjortekoller med fullbårne foster i magen, et tegn på at forskjøvet kalvingstidspunkt ikke er forenlig med tidlig jaktstart.  En undersøkelse konkluderte med at 7 % av alle felte eldre elgkyr og 8 % av alle felte eldre hjortekoller sannsynligvis førte til en morløs kalv.  Etter jakta utgjorde de morløse kalvene 1,5-1,7 % og 1,7-1,9 % av det totale antallet gjenlevende kalver hos henholdsvis hjort og elg. Det utgjør mange hundre kalver som går vinteren i møte alene.

Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved jakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli påført store og langvarige lidelser.  Det er grunn til å spørre om rekreasjon og spenning for en mindretallsgruppe kan rettferdiggjøre lidelser for et stort antall dyr, reduserte naturopplevelser for fellesskapet og for fremtidige generasjoner, og de langsiktige negative konsekvensene jakta kan ha for artene som jaktes og naturen i sin helhet.

Jenny Rolness

Dyrenes Rett


Gå til innlegget

Skuddpremie - uetisk og feilslått

Publisert 4 måneder siden - 59 visninger

Skuddpremie på arter som rev og kråke er en feilslått strategi for å øke bestandene av andre arter.

På Varangerhalvøya ble det i en fireårsperiode drevet intens jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept ca. 600 rødrever, kunne det ikke påvises at dette hadde innvirkning på rypebestanden.

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet mer enn 40 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.

Prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder.

Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom redusert jakt og storskala bevaring av artenes leveområder, ikke ved å ta livet av dyr som hører til i naturen. Det bør ellers ikke være en kommunal oppgave å legge til rette for økt jaktubytte for jegere. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter og drive jakt på dem enn å snu vårt eget handlingsmønster. Men på den måten skyver vi bare problemene foran oss, og kommer dermed på etterskudd med tiltak som kunne redde arter. Alle arter har sin plass i naturen og alle dyr har egenverdi - dette bør det tas hensyn til i artsforvaltningen.

Jenny Rolness
Dyrenes Rett

Gå til innlegget

Dyr på beite er det beste utstillingsvindu for landbruket

Publisert 4 måneder siden - 59 visninger

Dyrevelferd debatteres som aldri før. Mattilsynets tilsynskampanje på gris i Rogaland og tidligere landsdekkende tilsynskampanjer på kalv, kylling og pelsdyr viser at en høy andel av produsentene bryter minimumskravene i regelverket.

 

Men debatten dreier seg også om de lovlige påkjenningene som dyr rutinemessig utsettes for. Adskilling av mor og barn ved fødselen i melkeproduksjonen, oppbinding av kyr på bås, bruk av kutrener og dyr som aldri kommer ut har vært på dagsorden. Når bønder svarer med at velferden er god nok og at det blir for mye "føleri", blir man virkelig bekymret.

Dyr på beite er det beste utstillingsvindu for landbruket. Hvordan står det til med dette utstillingsvinduet? Folk som ferierer i Norge stiller ofte spørsmål ved hvor beitedyrene er. De kan reise gjennom fylker uten å se stort annet enn tomme jorder. For bønder som ikke har fjellbeite og som produserer sommermelk må dyrene være mer synlige rundt gårdene. Hvor er alle disse dyrene?

Vi som bor på landet ser det på nært hold. Kyr og ungdyr som står inne det meste av sommeren og kommer ut sent på gamle, brune beiter, luftegårder til løsdriftsfjøs som er lite i bruk og okser som aldri ser dagslys. Mattilsynet avdekker hver sommer mange tilfeller av brudd på mosjonskravet. Skrekkeksempelet fra i fjor var bonden som ikke hadde luftet noen av sine dyr på 36 år.

Det koster ikke noe å ha ut dyrene, bare litt velvilje og omtanke. Noen viser dyrene en slik omtanke, og det gjør godt å se kyr og ungdyr som går ute hele sommerhalvåret. Dyr har det samme behovet som oss for sollys, frisk luft og frihet. Alle som har sett storfe slippe på beite etter lang tid inne vet at de føler stor glede ved å komme ut. Det samme gjelder selvfølgelig griser, høner og kyllinger - alle disse dyrene som det er blitt legitimt å holde innesperret på livstid med minimal plass.

Det er ikke for mye følelser som er problemet i vårt forhold til dyr. Det er tvert imot for lite følelser, for liten evne til innlevelse med dyrene og for liten vilje til å tilegne oss ny kunnskap om dyrs komplekse følelser og behov - som er vesentlig like våre egne. Dette tilsier at vi må behandle dyrene på en annen måte, ikke som varer men som medskapninger.

Jenny Rolness
Dyrenes Rett

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roger Johnsen kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
3 minutter siden / 613 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
3 minutter siden / 5331 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Flukten fra abortargumentet
9 minutter siden / 528 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
20 minutter siden / 1367 visninger
Eddie Whyte kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
37 minutter siden / 93 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
38 minutter siden / 1367 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
42 minutter siden / 5331 visninger
John S Skiftesvik kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 1 time siden / 613 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 1 time siden / 613 visninger
Dag Løkke kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1764 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
rundt 1 time siden / 93 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5331 visninger
Les flere