Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Hurra for den nye Regjeringen

Publisert rundt 1 år siden

Kommentar til Viks kritikk av Solbergregjeringen.

Jeg meldte meg inn i Krf januar 2017, fordi jeg så gjennom flere år at Krf var det partiet som konsekvent jobbet for situasjonen til noen av de mest sårbare gruppene i landet. På dette området har Krf fått gjennomslag i regjeringserklæringen. Krf har tatt på seg ombudsrollen for mennesker som ellers har blitt glemt i den politiske debatten. I sitt innlegg er Vik bekymret for at religion og politikk blandes. Krf har sittet i regjering mange ganger, uten at dette førte til noen bekymringer for en blanding av religion og politikk. Det er ingen i Norge som ønsker å blande religion og politikk. Men det er like ille å gjøre som Vik gjør, å diskreditere andres meninger. Selv er jeg imot at Arbeiderpartiet skal komme i regjering, på grunn av erfaringene med den rød- grønne regjeringens politikk. Dette har ingen ting med abort å gjøre. Men å diskreditere mennesker som tar utfordringene med moderne bioteknologi på alvor, synes jeg er ille. Vik bygger opp et fiendebilde ved å trekke inn Russland og USA. Å latterliggjøre andres meninger slik hun gjør med Jesuskvinner, er heller ikke bra. Forsvarere av moderne bioteknologi, må ta andres synspunkter på dette området for det det er, og ikke prøve å fremstille dette som ett angrep på kvinners rettigheter.

Gå til innlegget

Svar til Ole Paus

Publisert over 1 år siden

Om Krf sitt veivalg og solidaritet.

Det er tydelig at Krf sitt veivalg engasjerer. Men det er trist å se at Ole Paus sitt utspill om solidaritet, ser ut til å være utløst av å ikke like Fremskritt partiets statsråder. At du lar deg berøre av asylsøkere som har det vanskelig, er forståelig. Men da må du ikke glemme at det er flere mennesker som har fått beskyttelse i Norge under denne regjeringen, enn under den forrige regjeringen. 

Åpenbart strekker ikke Ole Paus sin solidaritet seg så langt som til Sørlandet. Å bruke uttrykket bibelbeltet, kan ikke oppfattes som noe annet enn en nedvurdering av sørlendingers evne til å tenke. Hva med demokrati Ole Paus? Er ikke det også en viktig verdi? Det ser ut som om at både du og Krf ledelsen har glemt at Knut Arild Hareide er Kristelig Folkepartisleder. Det er ikke Kristelig Folkeparti som er Knut Arild Hareides parti. Alle må få si sin mening, også sørlendinger. 

Selv sliter jeg med dårlig helse, og dårlig økonomi (nei, jeg er ikke uføretrygdet). Jeg opplever lite solidaritet, både fra denne regjeringen og den foregående. Men verst var den rød-grønne regjeringen. Mine problemer er knyttet sammen med problemer i offentlig sektor, som har med valg av organisering av denne sektoren å gjøre. Dette kan ikke løses med følelsesmessige utbrudd. Liknende problemer som jeg har opplevd, finnes også i Sverige. 

Nei Ole Paus, veien til venstre er ikke åpen og uprøvd. Den har vært prøvd ut. Det skjedde under den rødgrønne regjeringen. Kan du fortelle meg hva Arbeiderpartiet gjorde den gang, som tyder på at solidaritet er et æresbegrep for venstresiden?   

Gå til innlegget

Åpent brev til Kristelig Folkeparti

Publisert over 1 år siden

Kristelig Folkeparti må ta ansvar for ytringsfriheten.

Jeg prøver å komme i kontakt med Kristelig Folkeparti sine medlemmer og ledelse ved å skrive dette brevet. Jeg meldte meg ikke inn i Krf for å være med på å sette Arbeiderpartiet inn i regjering. Jeg føler meg lurt av partiledelsen, som ikke har sagt klart ifra om dette linjeskiftet for lenge siden. Noen få uker er ikke nok til å ta stilling i en så viktig sak. Dette er ting som må avklares i forkant av Stortingsvalg, ikke et stykke ut i Stortingsperioden. Kristelig Folkeparti setter sin troverdighet på spill, ved å gå frem på denne måten. Kan noen i Krf sin ledelse forklare meg hva Arbeiderpartiet gjorde sist de var i regjering, som var så mye bedre enn det den nåværende regjeringen gjør?


Etter min mening så har Arbeiderpartiet et uavklart forhold til ytringsfrihet. I forbindelse med markeringen av 30 års dagen for utgivelsen av Sataniske vers, siterer Andreas C Halse i et innlegg i Aftenposten, Frank Rossavik sin oppfordring til Jonas Gahr Støre om å komme med et utvetydig forsvar for ytringsfriheten. Nå er dessverre ikke Arbeiderpartiet det eneste store partiet som svikter i det å stå opp for menneskerettigheter og demokrati. Men Arbeiderpartiets nåværende leder gjorde en grunnleggende feilvurdering i 2006, i forbindelse med karikaturstriden. Ved sin bruk av ordet ytringsansvar var han med på å legge lokk på det som kunne vært starten på en nødvendig debatt. Det går ikke an å snakke om ytringsansvar på samme måte som ytringsfrihet. Det er ingen som kommer til å bli arrestert for å ta ansvar for sitt eget språkbruk. Derfor er det ytringsfriheten som trenger et eget vern i lovverket.


Det er ikke bare det som skjer på Stortinget som er viktig. Også det sivile samfunnet bidrar med verdiskapning for samfunnet. Da må ikke politiske partier bidra til å så tvil om at de vil forsvare ytringsfriheten og retten til å komme med kritikk. På en blogg i fra gruppen Ex-muslims of Norway (EX-MN) fant jeg følgende foruroligende beretning skrevet 5. april 2018 av blogger Jeanette, med tittelen: Fryktens tvangstanker. Under denne overskriften refereres en diskusjon mellom leder av Ex-Muslims Norge Cemal Knudsen Yucel og Shakeel Rehman fra Senter for sekulær integrering, som fant sted etter et møte tirsdag 13. mars hvor blant andre EX-MN, Human-Etisk forbund og Senter for sekulær integrering deltok. Der siteres Rehman på å ha sagt: «Hvordan kan folk fortsette å kritisere Arbeiderpartiet etter 22.juli? Forstår dere ikke at islamkritikk er AP-kritikk og neste angrep fra høyreekstreme kan ramme skoler med muslimsk mangfold? Tenk om neste angrep blir på skolen til mine egne barn. Hvordan kan islamkritikere være så idiotiske?». Det har vært mange terror handlinger og meningsløse kriger, helt siden «nineeleven». Derfor er det forståelig at folk blir redde. Det er viktig å bidra til at en debatt blir saklig, slik at frykten kan dempes. Men hvordan har det gått til at Arbeiderpartiet blir brukt på denne måten? Det er vanskelig å si hva som er verst, at noen mener det er galt å kritisere islam, eller at det skulle være galt å kritisere Arbeiderpartiet. Dette står selvsagt for debattantens egen regning, men det er urovekkende at det finnes miljøer i Oslo, hvor dette brukes til å forsøke å kvele en debatt om islam. Det er dessverre ikke urimelig at Arbeiderpartiets egen utydelige holdning i spørsmålet om ytringsfrihet, har bidratt til fremveksten av en slik tanke.


Derfor oppfordrer jeg Kristelig Folkeparti til å ikke sette Arbeiderpartiet inn i regjering. Det er bedre å fortsette som sentrumsparti. Forsvar ytringsfriheten!

 

Gå til innlegget

Nei til Arbeiderpartiet

Publisert over 1 år siden

Kristelig folkepartis veivalg

Krf må bli et parti som kjemper for ytringsfrihet og mot blasfemilover. Arbeiderpartiets leder har ikke vært tydelig nok i forsvaret av ytringsfriheten. Å forsvare ytringsfriheten er ikke det samme som å mene at det er greit å trakassere andre. Det handler om en grunnleggende rettighet som gjør det mulig å kjempe imot all annen urettferdighet i samfunnet. Det er i god haugiansk tradisjon å kjempe for ytringsfriheten. I sin bok om Bibelen i Norge har Dag Kullerud et helt kapitel kalt: «Kamp for ytringsfrihet med Guds ord som våpen», som i hovedsak handler om Hans N. Hauge. Krf svikter sine røtter om det inngår samarbeid med et parti som ikke er tydelig forsvarer av ytringsfrihet. Blasfemiparagrafer hjelper ikke imot muslimsk ekstremisme. Det eneste som hjelper er at muslimer tar avstand i fra den forestillingen at det går an å fornærme islam eller profeten. Det er de som har forstått dette, som trenger vår støtte.

Gå til innlegget

3 dager eller 14 måneder

Publisert over 1 år siden

Feil prioritering i det offentlige?

I juni i år fikk jeg et brev i fra Helseklage. Der sto det: «Gjennomsnittlig saksbehandlings tid for pasientskadesakene er for tiden 14 måneder. Helseklage er inne i en stor omstillingsprosess. Kontoret i Oslo legges ned og etableres på nytt i Bergen». Med brevet i fra Helseklage fulgte et skriv fra Digipost. De skrev: «Dette brevet kunne du fått for 3 dager siden». Hvis noen hadde spurt meg om hva jeg ønsket med aller mest, enten å få et brev tre dager tidligere, eller en saksbehandlingstid som var en god del kortere en fjorten måneder i gjennomsnitt, da hadde jeg valgt det siste alternativet. Jeg har fått skriv i fra Helseklage før også. I 2016 skrev de: «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i pasientskadesakene er for tiden om lag 20 måneder. Helseklage er inne i en stor omstillingsprosess. Kontoret i Oslo skal bygges ned og etableres på nytt i Bergen». Jeg begynte prosessen med å søke pasientskadeerstatning i 2013. Første klage gikk derfor til Pasientskadenemnda. De skrev i februar 2014: «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er for tiden ca 13 måneder»! Men, men, frem og tilbake er vel omtrent like langt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
20 dager siden / 1190 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
14 dager siden / 1187 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
6 dager siden / 822 visninger
Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 743 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 678 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 650 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere