Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

En bedre løsning en konverteringsterapi, vil være å la homofile som vil leve i sølibat, bli møtt av et fagteam bestående av en diakon og en spesial sykepleier.

Debatten om såkalt homoterapi de siste dagene, aktualiserer denne problemstillingen på nytt. Hvilket ståsted skal man velge, for å finne en god innfallsvinkel? Et perspektiv som trengs å løftes frem, er homofile og andre LHBT personer som vil leve i sølibat fordi de har kommet frem til at homofilt samliv er synd. Også dette valget må møtes med respekt. Det som trengs er et bedre rammeverk og hjelpetilbud for denne gruppen, en det som har eksistert til nå.

Problemet med slik det fungerer i dag, er at ‘tilbud’ til homofile som vil leve i sølibat, gis av organisasjoner som har tatt et svært ensidig standpunkt i spørsmålet om likekjønnet samliv. Derfor er det alltid en innebygget interessekonflikt i deres tilnærming, i forhold til at en homofil skulle kunne endre ståsted fra å mene at homofilt samliv er synd, til det motsatte.  

Etter min oppfatning, er det både bibelske og teologiske holdepunkter for å kunne komme til ulikt svar i spørsmålet om kirken skal anerkjenne homofilt samliv/likekjønnede ekteskap eller ikke. Den norske kirke har vedtatt at man skal ha to sidestilte syn på ekteskapet. Det gir det beste utgangspunktet for å lage et rammeverk for en ordning som kan støtte homofile som mener at homofilt samliv er synd. Man kan lage en gruppe ledet av en med diakoni utdannelse, og en med spesial sykepleie utdannelse. Diakoner og sykepleiere, har ikke den samme myndighet som en prest eller en lege har. Det vil kunne sikre en etisk forsvarlig håndtering av problemene. At man er to tilstede, med samme autoritetsnivå, og ulik fagbakgrunn, vil kunne hindre at det legges utilbørlig press på de personene man skal hjelpe. En slik struktur vil også kunne brukes til å legge grunnlaget for mer systematisk kunnskap, som kan brukes til å utvikle god hjelp for denne gruppen.

Gå til innlegget

Guds gode vilje og konverteringsterapi.

Publisert 5 måneder siden

Det finnes mye informasjon om hvor dårlig det kan gå med konverteringsterapi. Her kommer et lite knippe. Kan det skyldes mangel på lydhørhet overfor kristne med et annet syn på homofilt samliv, som gjør at de ikke har funnet denne informasjonen?

I et svar til Høye spør flere ledere i kristne organisasjoner Helseminister B.Høye med hva han mener med at, vårt ståsted er «livsfarlig»? Der skriver de: «Så er det en studie fra 2018 som antyder det Høie peker på, at for LHBT+-personer med religiøs tilhørighet, er selvmordsfaren større. Dette må vi ta på største alvor, og vi ønsker mer forskning på området. Uansett er bildet antakelig mer sammensatt enn den forenklingen Høie fremsetter, og vi ønsker å få en dypere forståelse av hva vi har gjort feil». Her kommer noe som kan hjelpe til med denne forståelsen.

Allerede i 2017 vedtok General Synod i The Church of England et forbud mot konversjonsterapi. Som en del av bakgrunnen for dette vedtaket finnes også et vedlegg med beskrivelse av hva konversjonsterapi er, samt en liste over hva forskning har konkludert om konversjonsterapi. Den inkluderer uttalelser fra flere britiske organisasjoner, en oppsummering av forskning i fra USA, og en uttalelse fra kristne terapeuter. Der refereres også en uttalelse i fra 2014 fra ni ex- gay ledere i fra hele verden, som har kommet med en uttalelse om hvor farlig konversjonsterapi er.

Niclas Öjebrandt i Sverige har lagt ut et innlegg på sin blogg 29.august 2019 under tittelen: «Bethel driver en teologi som dödar», hvor han skriver: ”Om det är något i berättelsen om HBTQ-personer som vi har lärt oss de senaste 50 åren så är det att människor dör som ett direkt resultat av den teologi som försöker bota homosexuella och transpersoner ifrån sina identiteter”.   

Han fortsetter med: ”Jag har lyssnat igenom Ken Williams undervisning och ser samma teologiska mönster som funnits i Ex-Gay-rörelsen genom dess historia. Det handlar om att så in ett självförakt för den sexuella identiteten och att därefter arbeta med fromma metoder för att hålla ”synden” på avstånd.

Det som på ytan beskrivs som ett helande och en förändring är ingenting annat än en mask som döljer människan och skapar en spiral av internaliserad skam som ytterst sett leder till självmord. Josh Weed, som är psykolog och som själv bearbetat dessa frågor under lång tid skriver så här om denna teologi.

This is what the church’s current stance does to LGBTQIA people. It actually kills them. It fills them with self-loathing and internalized homophobia, and then provides little to no help when the psychosomatic symptoms set in, instead reacting to this unexpected by-product (after all, living the gospel isn’t supposed to bring misery and death! It’s supposed to bring immeasurable joy! Right?) with aphorisms like “have more faith,” or “have an eternal perspective” or “be grateful.” And the LGBTQIA person is left even further alone, now having been shamed by having it implied that their unhappiness and lack of health is their own fault because they aren’t being righteous enough, or trying hard enough. And so, they try harder. And they get sicker. And the cycle continues. It is a sick, pathological spiral. Worst of all, and what amounts to the very crux of the problem: the church also deprives them—us—of attachment, and a natural, verified, studied reaction to attachment blockade is suicidality.

Josh Weed

Lederne fra de kristne organisasjonene som har undertegnet skrivet til Høye, har vært veldig lite lydhøre overfor kristne som har kommet frem til et annet ståsted en det de selv har. Kan det være derfor at de ikke har funnet frem til denne informasjonen?

 

Gå til innlegget

Det er på tide at Frimodig Kirke og Til Helhet anerkjenner nødvendigheten av selvkritikk angående eget ståsted, i stedet for å beskylde andre for å begrense deres frihet.

Saker angående KRIKs vedtak, og Frimodig kirkes møter på NLA har vært diskutert de siste ukene. Avisen Dagen skal ha ros for å forsvare at Håtveit skal kunne utrykke sine meninger. Men måten det skjer på er ikke greit. På lederplass skriver Dagen:

«I vår del av verden står vi derimot overfor en utfordring der et tradisjonelt og bibelforankret syn på kjønn, seksualitet og samliv blir møtt med en aggressivitet som er foruroligende. Både sosiale mekanismer og lovverk settes inn på en måte som truer trosfriheten, samvittighetsfriheten og ytringsfriheten».

Når ‘tradisjonelt og bibelforankret’ settes opp mot noe som ‘truer trosfriheten, samvittighetsfriheten og ytringsfriheten’, blir dette underforstått også en kritikk av kristne som har et annet syn enn Dagen.

I et innlegg på Dagens debatt kalt: «NLA, radikal kjønnsteori og fornuften», skrevet av Kjell Skartveit, kommer Skartveit med følgende påstand:

«Ingen kristne har problemer med å slutte seg til psykolog Henrik Berg, og Frimodig Kirke og Til Helhet arbeider altså ut fra samme virkelighetsoppfatning; nemlig at homofile preferanser kan forandres. Det er ingen innenfor radikal kjønnsteori som er uenig i det. Hva vi ser, er derimot en motstand mot det normative budskapet. Man vil ha seg frabedt at noen kommer til en kristen høyskole og sier at Gud har en mening med skaperverket, at personlige preferanser og livsstilsvalg er underordnet skaperens vilje».

Men her tar Skartveit feil. Noen av oss kristne har problemer med å slutte oss til budskapet som Frimodig kirke og Til Helhet forfekter. Det skyldes blant annet at Til Helhet har en innebygget interessekonflikt i sin struktur. De er aktivt motstandere av at homofile skal leve på noen annen måte enn i sølibat. Da operer man med en tilnærming av tvilsom etisk kvalitet, overfor mennesker som kan være sårbare. At Exodus bevegelsen har blitt nedlagt, har ikke ført til noen form for kritisk refleksjon angående kvaliteten på egen virksomhet hos Til Helhet. Det er kun etter press, at organisasjonen har endret noe på sin måte å fremstå på. Når det er slik, da kan ikke organisasjonen forvente at det ikke kommer kritikk.

I min lokale menighet fikk Åpen Folkekirke 215 av 478 stemmer. At alle disse skulle være tilhengere av en radikal kjønnsteori, eller ute av stand til å bruke sin fornuft, er helt absurd.  

Både Dagens leder og Skartveit føyer seg inn i et mønster på hvordan kristne som har kommet til et annet ståsted i spørsmålet om likekjønnet samliv, omtales. Tilsvarende mønster finnes i brosjyren Ekteskapserklæring. Det er mangel på selvkritikk blant de som forfekter dette ståstedet, som er det største problemet.

Dagens leder stiller spørsmålet om hvorfor det er så få kristne som tar Håtveit i forsvar. Da får jeg stille følgende spørsmål tilbake: Hvorfor er det så få konservative kristne ledere som har tatt Risholm i forsvar? Konservative kristne vant kampen om partnerskapsloven i kirken på 90-tallet. Så fikk vi ekteskapsloven av 2008. På tide med selvkritikk?

Gå til innlegget

Oftestads kritikk av Folkekirken bidrar ikke til et godt samarbeidsklima. Det kan være på tide å tenke nytt.

Oftestad kritiserer Folkekirken i et debattinnlegg på verdidebatt kalt: «Bekjennende kristne – et problem?» Kritikken gir en parodi på læren om rettferdiggjort ved tro alene, for så å ende i en hyllest til den katolske kirken. Men er dette en klok måte å vise bekjennelse av Jesus på?

I Johannes evangeliet kapitel 13, vers 35 står det: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre». Spørsmålet blir da, om det å krangle mellom kirkesamfunn viser frem Jesus slik at også nye mennesker ønsker å bekjenne seg til Ham. Alle kirkesamfunn har sine utfordringer, det gjelder også folkekirkemodellen. Derfor hører diskusjon med. Men om fokuset bare legges på forskjeller, hvor relevant blir kristendommen da for utenforstående? Det må legges betydelig mer vekt på det som binder sammen. Bibelselskapene er eksempel på institusjoner som genuint bringer kristne i fra ulike trossamfunn sammen. I Bibelselskapets magasin 4|19 berettes følgende om Bibelselskapet i Nasaret: «Den kristne befolkningen i Galilea er fordelt på flere kirkesamfunn, der de største er den katolske og gresk- ortodokse kirken. (…) I et samfunn som er preget av så mye splittelse bidrar Bibelselskapet til samarbeid og kristen enhet. Det gir Guds ord større kraft».

Stefanusalliansen beskriver det motsatte tilfelle mellom kirkene i Egypt: «Den daværende koptiske paven foreslo i 2008 at regjeringa skulle utarbeide en felles lov om personlig status for alle kristne. Men den ortodokse kirken, den katolske kirken, og den evangeliske kirken har av teologiske grunner ikke klart å bli enige. Arbeidet drar ut». Dette gjør at det fortsatt er problem for kristne par fra ulike kirkesamfunn, som søker skilsmisse. Da er det familieretten i sjaria som gjelder (Magasinet stefanus nr 6 2019).  

Gå til innlegget

Torkell Brekkes debattinnlegg om 'snikislamisering' , overser utfordringene knyttet til parallell samfunn.

I et innlegg om snikislamisering i Aftenposten 22. september med overskriften: «Snikislamisering er ikke mulig i et sekularisert samfunn», hevder professor Brekke at det ikke foreligger noen trusler mot demokratiske verdier fra islam i Norge. For Norge sett under ett så er dette riktig. Men Brekke har glemt et viktig forhold, nemlig parallell samfunn. Til tross for at Brekke hevder at Norge er en sekulær stat, så gjelder ikke de demokratiske rettighetene som likestilling og ytringsfrihet ubetinget for alle i Norge. Det kan man se ut ifra det forhold at mennesker som blir ateister med utgangspunkt i islam, er så godt som usynlige i det norske samfunn. Organisasjoner som Ex- muslims blir oversett i Norge og andre vestlige samfunn. Muslimer som blir ateister, kan ikke stå frem å forvente en like selvfølgelig plass i det norske samfunnet som ateister med en kristenkulturell bakgrunn kan. Kan Brekke forklare hvorfor det sekulære samfunnet fullstendig ignorerer Ex-muslims grupper?

Videre hevder han at den eneste religiøse institusjon som kan tenkes å ha litt innflytelse over andre viktige samfunnssfærer, er Den norske kirke. Men dette synspunktet deles ikke av alle ateister. I sommer meldte Carl S. Wibye, Norges tidligere ambassadør til Saudi Arabia, seg ut i fra Human-etisk forbund (HEF), på grunn av HEF sin ensidige opptatthet av kristendommen. I en offentliggjort epost fra Wibye til HEF, skriver han blant annet: «Dermed velger HEF å overse at den store trusselen mot religionsfrihet i Norge i dag ikke lengre kommer fra de kristne miljøene, men fra islam. Man velger å ignorere de raskt voksende islamistiske miljøene i Norge, med en stadig sterkere påvirkning på samfunnet i form av sharia-basert mat, påkledning, kjønnssegregering, oppførsel i det daglige osv. Ingen i HEF synes å ha lagt merke til hvordan denne påvirkningen fra islamismen sakte, men sikkert skaper et mer illiberalt og intolerant samfunn».   

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
20 dager siden / 1190 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
14 dager siden / 1187 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
5 dager siden / 822 visninger
Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 743 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 678 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 650 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere