Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Tor Bruheim spør retorisk om Bibelen må skrives om for å få plass til likekjønnet samliv. Nei, Bibelen må ikke skrives om. Det som trengs å er å få en riktigere oversettelse av Bibelvers inn i Bibelen igjen.

På verdidebatt spør Tor Bruheim om hva slags teologi som skal praktiseres for sikre menigheter for skeive. Han spør retorisk om Bibelen må skrives om for å få plass til likekjønnet samliv. Nei, Bibelen må ikke skrives om. Det som trengs å er å få en riktigere oversettelse av Bibelvers inn i Bibelen igjen.

Et av versene som Tor Bruheim nevner er 1.Kor 6,9. I hans Bibeloversettelse ser de slik ut: 1 Kor 6,9 Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn* som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn,.

Men det er et problem med denne oversettelsen: ‘menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn’. Den stemmer ikke overens med hvordan man tidligere har oversatt dette Bibelverset. 

Luther oversatte 1. Kor 6,9 slik: noch die Weichlinge noch die Knabenschänder. På norsk: ikke ’den bløtaktige’ ikke gutteskjenderen.

Amerikanske Bibler har i flere tiår vært preget av en oversettelsesfeil av denne delen av verset. Informasjon om dette, ble for første gang lagt frem på ‘The Reformation Project’s Reconcile and Reform’ sin konferanse i Seattle USA Fredag 8.nov 2019. Når dette forhold blir mer alminnelig kjent i Norge, håper jeg flere forstår nødvendigheten av nytenkning på dette området.

Den Bibeloversettelsen som brukes av United States Conference of Catholic Bishops (USCCB) oversetter 1.Kor 6,9 som følger:

Do you not know that the unjust will not inherit the kingdom of God? Do not be deceived; neither fornicators nor idolaters nor adulterers nor boy prostitutes* nor sodomitesc

Som forklaring på ordene ‘boy prostitutes’ og ‘sodomites’ skriver de:

The Greek word translated as boy prostitutes may refer to catamites, i.e., boys or young men who were kept for purposes of prostitution, a practice not uncommon in the Greco-Roman world. In Greek mythology this was the function of Ganymede, the “cupbearer of the gods,” whose Latin name was Catamitus. The term translated sodomites refers to adult males who indulged in homosexual practices with such boys. See similar condemnations of such practices in Rom 1:26-27;1 Tim 1:10.

Denne oversettelsen er på linje med Luther sin oversettelse, idet den vektlegger at det handler om et seksuelt forhold mellom voksne menn og unge gutter.

Når det ellers gjelder Rom 1,26 så nevner jeg at teologer som Bernadette Brooten og James Browson kommer til ulik konklusjon av hva dette skal bety.

I den svenske frikirkeligheten, har Niclas Öjebrandt nylig lagt ut en 30 dagers forelesningsserie på sin blogg om det som på svensk kalles en ‘bejakande’ teologi. Hver forelesning er på mellom 4-10 minutter. I løpet av denne serien går han også igjennom aktuelle skriftsteder. Rom 1,26-27 gjennomgås på Dag 21og Dag 22. 1. Kor 6,9 drøftes på Dag 23 . For alle som vil delta i en seriøs diskusjon om teologi for LHBT personer, så er denne forelesningsserien et godt sted å begynne.

Av interesse er også Dag 2 . Det ble en diskusjon etter denne forelesningen. Lars-Olof Davidsson skrev blant annet dette i sin kommentar: «Ekteskapet er en spesiell institusjon som Gud innstiftet for det seksuelle samlivet mellom en mann og en kvinne. Det er så klart ikke lett å få høre dette når man kommer til kirken og vil få bekreftelse for andre alternative samlivsformer» (oversatt fra svensk).

Til dette svarer Öjebrandt: «Du har helt rett i at ekteskapet er en institusjon innstiftet av Gud for seksuelt samliv mellom en mann og en kvinne. Det er noe som vi begge kan være enige om. Det vi samtaler om i møtet med LHBT personer i kirken, er ikke noe som er ment å skulle stå i strid med de ordninger som finnes for oss som ikke er LHBT personer. Samtalen gjelder hvilke ordninger som skal gjelde for de hvor den ordinære ordningen ikke passer. Noen foreslår obligatorisk sølibat, andre foreslår likekjønnede relasjoner». Dette viser at uenigheten handler vel så mye om synet på hva det vil si å være LHBT person, en synet på ekteskapet.

Det norske Bibelselskapet har endret på oversettelsen av det 6.bud. Men det er ikke av hensyn til likekjønnede par. Det sjette bud oversettes nå som: ‘du skal ikke bryte ekteskapet’. Mens det i 1930 oversettelsen sto: 'du skal ikke drive hor’. På tide å endre tilbake?  

Gå til innlegget

Koranskjending og ytringsfrihet.

Publisert 7 dager siden

Vern om ytringsfriheten er ikke et utrykk for individualisme. Vern om ytringsfriheten, inkludert retten til å krenke det noen kan se på som hellig, er å ta ansvar. Det er å gi videre til nye generasjoner et verktøy, som gjennom erfaring har vist seg som en nødvendig betingelse for å få frem gode samfunn.

På verdidebatt i går (mandag 21. sept) diskuterer Farhan Shah individualisme og ytringsfriheten i forbindelse med Sian sin Koran brenning (Tittel: Ytringsfrihet og koranskjending, noen eksistensielle refleksjoner). For muslimer er Koranen en hellig bok, og derfor er det forståelig at noen kan reagere sterkt på at det skjer. Sian står for holdninger og synspunkter som jeg ikke deler. Men jeg oppfatter Shah sitt innlegg mer rettet mot selve ytringsfriheten, en som en kritikk av Sian. Jeg vil ta det han skriver opp i fra denne siden, og svare på spørsmålet: ‘Hvorfor tillater Norge ytringer som kan virke provoserende på noen?’

Farhan Shah sin samfunnsanalyse er ikke tilstrekkelig til å forstå dette. Han hevder: «Vi lever i en nyliberalistisk kontekst hvor en ensidig rettighetskultur (culture of entitlement) har langt på vei fortrengt et ansvarsperspektiv». Litt senere skriver han: «I vår vestlige kulturkrets er tanken om menneskets totale selvtilstrekkelighet, i enhver vesentlig og etisk forstand, et ideal. Et fundamentalt menneskelig grunnvilkår (eksistensialer) som ofte blir neglisjert i vår vestlige kultur er eksistensiell interdependens».

Jeg er uenig i at dette er premisser som kan legges til grunn for diskusjon om ytringsfriheten og koranskjending. Ytringsfriheten står sterkt i vesten, rett og slett fordi det er bare her at menneskerettene blir respektert. Den individualisme som gjelder i vestlige land er ikke uten ansvarsfølelse eller forståelse for sammenheng med andre. Det er tvert om. Muligheten til å kunne handle som et enkelt individ, er bygget opp av tidligere generasjoner som ikke hadde denne muligheten selv. Mangel på å ta ansvar og egoisme kan finne sted i alle samfunn, og er ikke prinsipielt knyttet til at enkeltindivider har rettigheter. Menneskerettene gjelder hvert enkelt menneske, men det er nasjonalstatene som har forpliktet seg. Dette er et overordnet ansvar.

For å forstå betydningen av ytringsfriheten, må en se den på bakgrunn av den historiske erfaring som mennesker i vesten har. Det ligger en generasjonssammenheng bak dette, ikke individualisme. Ett eksempel fra Norge. Den 30.oktober 1804 sendte kanselliet i København ut en arrestordre på Hans Nielsen Hauge. I arrestordren het det at han hadde vist forakt for geistligheten og ytret meninger som var til skade for enkeltindivider, staten og det alminnelige vel (Kilde: Dag Kullerud: Bibelen, Boken som formet vår kultur, Verbum forlag 2016). Hans Nielsen Hauge sin kristne vekkelsesbevegelse fikk stor betydning for Norge. Historien er full av eksempler på at ytringer og meninger som var kontroversielle i sin samtid, har vært med å legge grunnlaget for forhold som vi alle nyter godt av i dag. Derfor er ikke vern om ytringsfriheten et utrykk for individualisme. Vern om ytringsfriheten, inkludert retten til å krenke det noen kan se på som hellig, er å ta ansvar. Det er å gi videre til nye generasjoner et verktøy, som gjennom erfaring har vist seg som en nødvendig betingelse for å få frem gode samfunn.

Bibelen er en hellig bok for kristne. Likevel så har ikke det medført at kritikk av Bibelen, eller krenking av denne er forbudt. Kullerud påpeker i sin bok, hvilken betydning det har hatt, at det norske folk har kunnet gjøre seg opp en selvstendig mening om Bibelen. Det kan ha hindret at Norge ble kommunistisk. Han siterer Nils Ivar Agøy: ‘I Moskva var man ikke vant til at massene tenkte selv’. Derfor kan man hevde at i Norge har Bibelbruk ført til utvikling av selvstendig tenkning.

Shah beskriver Koranen som muslimenes selvobjekt. Han skriver: «For troende muslimer flest er koranen ofte konstituerende for deres erfaringsverden, dvs. det som danner grunnlaget for deres identitet; det som skaper en eksistensiell erfaring av sammenheng og tilknytning til en guddommelighet».

Kristne har også et sterkt forhold til Bibelen. Man har til og med et uttrykk som heter ‘Bibeltro kristne’. Kristne ser på Bibelen som Guds ord. Likevel utløser ikke Bibelbrenning automatisk en diskusjon om prinsippene for ytringsfriheten. Med andre ord, så handler ikke dette bare om ytringsfriheten, det handler også om forskjellen mellom kristendommen og islam.

Det er nødvendig å stille et spørsmål ved om det ikke er nettopp muslimers forhold til Koranen som er kjernen i problemet. For hvordan skal det ellers være mulig å forklare det manglende engasjement blant vestlige muslimer imot terrorhandlinger? For noen år siden publiserte nrk.no en sak om imamer som dro rundt i Europa, for å protestere mot terrorhandlinger utført av muslimer. Saken het: «Imamer i historisk marsj mot terrorisme». Det var tretti stykker til sammen. Hvor ble det av resten?

Samtidig bør en vurdere Koranbrenning som ytring. Det er ikke et selvstendig mål i seg selv, at Koranen blir brent. Det går an å ta hensyn til at Koranbrenning oppleves som vanskelig for en del muslimer. Det kan gjøres, ved for eksempel å gi politiet myndighet til å sette et tak på hvor mange Koran brenningsdemonstrasjoner som skal være tillat årlig.   

Gå til innlegget

Fatima Almanea og Mohammad Usman Rana har startet en ny tenketang for norsk islam, som har fått navnet Wasila. De har skrevet en kronikk i Aftenposten nylig, hvor de blant annet kommer inn på ytringsfriheten. Jeg ønsker å komme med noen betraktninger angående det de skriver.

Fatima Almanea og Mohammad Usman Rana skriver en kronikk på Aftenposten meninger 9. september 2020 med tittel: ‘Hvordan bør norske muslimer reagere mot hets og provokasjoner?’

Den første halvdelen av kronikken gir en begrunnelse for at muslimer ikke skal reagere med vold mot fornærmelser. Den andre halvdelen handler om ytringsfriheten. De gode intensjonene fra den første halvdelen, kommer i skyggen av det de skriver i den andre halvdelen.

Om ytringsfriheten skriver de: «Likevel er det ikke sagt at muslimer eller vi som samfunn ukritisk skal la sjikane av norske muslimer passere. Det er absolutt grunn til å kritisere konseptet om ytringsfrihet slik det blir oppfattet i deler av Vesten i dag. Først og fremst fordi det taler for at den vestlige holdningen til ytringsfrihet er preget av dobbeltmoral – én i møte med muslimer og islam og en annen når det gjelder andre interesser og religioner».

Her er det flere ting å ta tak i. For det første er det slik at det er ansett som helt normalt å kritisere alle religioner unntatt islam. Det er ingen som må forsvare seg bare fordi de kritiserer kristendommen.

Dernest hevder de at ‘det er grunn til å kritisere konseptet om ytringsfrihet slik det blir oppfattet av Vesten i dag’. Det er jeg helt uenig i. Ytringsfriheten er en viktig del av de grunnleggende menneskerettigheter, og en forutsetning (men ikke tilstrekkelig betingelse) for å kunne bekjempe urett i et samfunn. Det viser seg i praksis at det er en sammenheng mellom ytringsfrihet og religionsfrihet. Der hvor det ene ikke blir respektert, blir heller ikke det andre respektert.

Nylig ble den første Apostasi dagen feiret. Det skjedde 22. august. Den ble til gjennom et samarbeid mellom ulike ex-muslims organisasjoner.

På denne dagen kom de med et opprop hvor de blant annet forlanger: “affirmation of freedom of thought, conscience and belief as well as opinion and expression in compliance with the United Nation Declaration of Human Rights (Articles 18 & 19).”

Det er en kjent sak at mange som kritiserer islam i Norge, inkludert muslimer eller tidligere muslimer – og her er det snakk om kritikere som ikke har brent koranen, sjelden slipper til i de etablerte mediene. Noen har også blitt drapstruet til taushet. Sylo Taraku problematiserte i Aftenposten 17. sept 2014 at norske akademikere kritiserte internkritikere i stedet for de anti- demokratiske kreftene blant muslimer. Hvis det er grunn til å hevde dobbeltmoral av Norge og vestlige land, så er det på bakgrunn av at man ikke har evnet å beskytte de som kommer med saklig kritikk av islam.  

Kronikkforfatterne hevder med noen eksempler at norske muslimer er en utsatt minoritet. Jeg er enig i at muslimer ikke skal bli angrepet eller sjikanert, hverken på gaten eller i moskeer. Utfordringer fra høyreekstreme må samfunnet ta på alvor.

Men for å understreke hvor utsatt norske muslimer er så skriver Almanea og Rana følgende: «Dette viser med all tydelighet at norske muslimer er en utsatt minoritet. Med dette som bakteppe har den siste tidens debatt om ytringsfrihet og koranbrenning på mange måter avsporet. Er vi som samfunn mer opptatt av å forsvare høyreekstremisters rett til å ta til orde for deportering og internering av norske muslimer enn vi er av å fordømme og bekjempe ideologien de representerer og forfekter?

I lys av Europas historie med jødene og interneringen av millioner av muslimer i Kina som pågår nå, er dette urovekkende. Det norske demokratiet er ment å verne om sine minoriteter. Kanskje bør vi derfor snakke mer om at ikke alt som er lovlig, er sunt for demokratiet, og at ikke alt derfor trenger å bli ønsket velkommen».

Det er allmen enighet om at Kina sin behandling av uighurene er under all kritikk. Norge har vært et av 22 land som har sendt en protest til Kina om dette. Men å sammenlikne dette med Europas historie med jødene, blir feil i en sammenheng hvor ytringsfriheten kritiseres. Det var uhyrlighetene i holocaust som la grunnlaget for at folkemord blir oppfattet som en alvorlig forbrytelse. I etterkant av holocaust ble Folkemordskonvensjonen vedtatt av FN. Dette henger sammen med fremveksten av menneskerettankegangen. Det er nettopp fravær av respekt for menneskerettene som utgjør kjernen i Kinas politikk overfor uighurene.

Til sist; er det riktig at vi som samfunn er mer opptatt av å forsvare høyreekstremisters rett til å ta til orde for deportering og internering av norske muslimer enn vi er av å fordømme og bekjempe ideologien de representerer og forfekter? Nei, slik er det ikke. Det er ikke Sian sin ideologi, eller deres tanker om deportering som forsvares. En må skille mellom forsvar av ytringsfriheten og kritikk av Sian. For å stanse økning i medlemstall til Sian, mener jeg at følgende vil være av betydning. En må ta i betraktning at utviklingen i islam på verdensbasis, vil sette muslimer i en skvis. Da er det viktig å få frem de problemene som konkret gjelder en norsk sammenheng. Ved å gjøre følgende vil det kunne bli mulig: Det ene er at seriøse islam- kritikere må få en reel beskyttelse mot vold, dette må myndighetene ordne. Det andre er at den norske Ex-muslims gruppen må få en selvfølgelig plass i sammenhenger hvor tro- og livssynsspørsmål skal avgjøres.

Til slutt en kommentar om den første delen av kronikken. Fatima Almanea og Mohammad Usman Rana, referer til en hendelse i profeten Muhammads liv angående byen Taif. Det er lett å tilbakevise det kronikkforfatterne hevder ut ifra denne episoden.

Gå til innlegget

Svar til Asbjørn Lund, om gnostisisme.

Publisert 15 dager siden

Forhåpentligvis vil dette svaret kunne avklare noe mer av hvorfor det er et problem å trekke inn gnostisisme i forbindelse med kristne transpersoner.

Midtveis i ditt svar til meg kommer du med følgende påstand:

«Men slike plager er ofte vist forbigående, og erfaringsmessig vil ca. 80% finne seg til rette med biologisk kjønn senere i livet». Har du en referanse til dette? Ut ifra det jeg kan se fra helsedirektoratets materiale fra 2015, så ser denne påstanden ut til å være en misforståelse av en studie av Wallien, Cohen-Kettenis, Drummond fra 2008.

Jeg har drøftet en del påstander om kjønn i et tidligere innlegg på verdidebatt: «Informasjon om kjønn lagt ut på Frimodig kirke sin hjemmeside.

I innlegget ditt i avsnitt 3 står det:

«Dette er for tiden et av de store spørs-målene i denne tematikken, etter at antallet med kjønnsdysfori har eksplodert, bl.a. etter at mye ble skrevet om det på sosiale media».

Etter at svensk tv hadde sendt sitt program ‘transtoget’, laget Uppdrag Granskning et oppfølgerprogram hvor det kommer frem at antall søknader til helsehjelp angående kjønnsdysfori, har gått ned. Programmet er lagt ut på sammlivsrevolusjonen.no: https://www.samlivsrevolusjonen.no/nedgang-i-antall-unge-som-onsker-kjonnsskifte-i-sverige/.

Dette passer ikke inn i bildet om eksplosiv økning.

Men uansett økning eller ikke, så er ikke det i seg selv et argument for gnostisisme. Så stiller du meg følgende spørsmål for å sjekke om vi er enige:

«For å si det såpass banalt at noen fler kan skjønne hva vi snakker om, blir konsekvensen av gnostisisme, slik jeg oppfatter det, at kjønn er en oppfatning som sitter i hodet, ikke noe fysisk mellom bena».

Heller ikke avvik i forholdet mellom en subjektiv opplevelse og kropp, gjør nødvendigvis noen til gnostikere. Vil du si at følgende personer også er gnostikere: En kvinne som opererer inn brystimplantasjoner for å få større bryster, og en mann som forlenger penis med en kirurgisk operasjon? I begge tilfeller må en gå ut ifra at det er manglende samsvar mellom subjektiv opplevelse og kropp.

Her er et eksempel som viser at det ikke går an å basere seg på et så enkelt bilde som du beskriver: Det er hentet fra en artikkel skrevet i Tidsskrift for Norsk lege forening i 2008 av Trond Diseth. Dette handler om barn med intersex variasjoner og ikke transpersoner, men det illustrerer likevel at man ikke kan basere seg på en så enkel oppfatning som du foreslår. Se på følgende utdrag fra artikkelen:

"I 1997 blir enkeltstående kasuistikkrapporter første gang sammenfattet i en oversiktsartikkel (4), som fikk stor gjennomslagskraft, bl.a. med forslag om nye retningslinjer (23). Her presenteres også sannheten om et tidligere mye omtalt og kjent publisert tilfelle under pseudonymet «John/Joan». «John» var en jødisk monozygot frisk tvillinggutt hvor mislykket omskjæring åtte måneder gammel resulterte i traumatisk penisamputasjon i 1968. Han ble ut fra Moneys teser og gjeldende praksis operert til jente og oppdratt videre som jente. «Joan» og foreldre gikk i årelang psykoterapi. Behandling ble gjennom en rekke publikasjoner og lærebøker fremstilt som vellykket og brukt som legitimering av Moneys teser (24), og den la grunnlaget for prosedyrer som er blitt fulgt helt opp til de senere år. Men sannheten var at pasienten gjennom hele oppveksten hadde følt seg som gutt og hatt store identitetsproblemer (4). Han gjennomførte derfor 15 år gammel en kjønnsskifteoperasjon tilbake til sitt somatiske kjønn, giftet seg, men begikk suicid i 2004 i en alder av 38 år. Dette sier mye om viktigheten av prenatal biologisk predisposisjon for senere kjønnsidentitet og kjønnsrolleatferd. Ingen av de andre kasuistikkene referert i oversiktsartikkelen (4), støtter opp under Moneys teser".

Det er ikke nødvendig å trekke inn gnostisisme for å diskutere problematikken rundt transpersoner, kjønnsdysfori og helsetilbud. Jeg synes det er selvsagt at all medisinsk behandling skal diskuteres, og kvalitetssikres. Jeg oppfatter at helsedirektoratet sine nye retningslinjer er laget med formål å kunne få gjort en slik kvalitetssikring. Man kan mene at slik behandling ikke skal forekomme, men slik jeg oppfattet ditt første innlegg, så mener du også at den nye loven angående juridisk kjønn fra 2016 er feil. Det er en lov som eventuelt vil kunne gjøre medisinsk behandling overflødig.

Men å kalle noen for gnostikere, er langt mer alvorlig enn bare å være uenige. Den løsningen som den engelske kirken har valgt, gjør det mulig å ha kirkefelleskap med mennesker, selv om man er uenige om hva det å være transperson skal bety. Gnostisisme har blitt avvist som vranglære av kirken. Mennesker som bedriver vranglære, kan man ikke ha kirke- eller nattverdfelleskap med. De kan heller ikke være prester. Derfor er påstander som dette, mer alvorlige. Jeg synes du avviser det arbeidet som den engelske kirken har gjort alt for lett. Den engelske kirken er så vidt jeg vet, det eneste kirkesamfunn som har gjort en grundig debatt om dette (drøftet i bispemøter, eller på synoder), slik som du etterlyser. Har du tatt deg tid til å lese hva de har skrevet? Det er ikke godt nok å avvise dette med at den er ‘liberal’, synes jeg.

Når det gjelder min henvisning til Jesaja, så gjaldt den bruken av skapelsesberetningen som blant annet Walker gjør i sin bok.

Baldock sin avvisning av Walker sine påstander, baserer seg på det enkle forhold at mange transpersoner trives bedre etter et skifte, enn før. Dermed faller avviket mellom subjektiv opplevelse og kropp bort. Altså er man ikke lengre gnostiker, hvis man skal følge din definisjon. Noe av bevisbyrden som du etterlyser er lagt ut i et innlegg på Aftenposten av Luca Dalen Espseth og Christine Marie Jentoft; Tallene burde tale for seg selv.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere