Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Stortinget vedtok nylig et forbud mot konverteringsterapi. Men dekker dette forbudet fremgangsmåter som kan begrunnes teologisk? Her presenterer jeg en kritikk av teologien til en amerikansk basert organisasjon med navn: 'Association of Certified Biblical Counselors'.

For to uker siden skrev jeg om Kathy Baldock og Ed Oxford sitt prosjekt: ‘Forging a sacred weapon: How the Bible became Anti-Gay’. Der legger de frem materiale som viser at ordet homoseksuell kom inn i en engelsk språklig Bibeloversettelse i 1946. Før feilen kunne rettes opp, så rakk den å påvirke flere engelskspråklige Bibeloversettelser.

En artikkel skrevet av Heath Lambert engang mellom 2015 og 2017, viser at dette arbeidet vil få stor betydning i forhold til teologisk tenkning brukt i enkelt typer konverteringsterapi som kristne står bak. Artikkelen heter: ‘Oil and Water: The Impossible Relationship between Evangelicalism and Reparative Therapy’. Heath Lambert er tilknyttet Assocation of Certified Biblical Counselors. Denne gruppen er kritisk til sekulære som driver med konverteringsterapi, fordi de mener at de sekulære ikke forstår betydningen av at homoseksualitet er en synd. Jeg fant artikkelen hans i en fotnote til materiale den engelske kirken (The Church of England) la frem i forbindelse med sin diskusjon av konverteringsterapi. I Lamberts artikkel fant jeg følgende avsnitt:

“One passage of Scripture that is routinely cited in this regard is 1 Corinthians 6:9-11. This text lists homosexuality, among other sins, as the kinds of things that once characterized the lives of people, but no longer characterize the lives of Christians because they have been washed, sanctified, and justified in the name of the Lord Jesus Christ, and by the Spirit of God. Empirical evidence, while interesting and often useful, is not the authority for Christians. Empirical evidence shows imperfectly what is the case, and cannot possibly show what should be the case. We need the teaching of Scripture to provide the ballast of truth in the midst of conflicting claims about the ability of homosexuals to change. Because evangelicals stand on Scripture we have more confidence than anyone who merely reads research. As Christians we believe the Bible teaches, not only, that homosexuals can change, but by the grace of Jesus they will change”.

Merk hvordan Lambert plasserer 1.Kor 6,9-11 i forhold til empiriske data. Blant de fakta som ble lagt frem på den engelske kirkes synode var: «Systematisk gjennomgang av fakta angående konverteringsterapi antyder at studier som viser at terapien har vært suksessfull, lider av alvorlige metodesvakheter». Dessuten en lenke til beretninger fra organisasjonen ‘The Conversion Therapy Survivors’ (kilde: A note from the Secretary General GS 2070B). Med Lamberts utlegging av 1.Kor 6,9-11 for hånden, kan begge disse forhold avises. De kan avvises med at Bibelen gir bedre sikkerhet om at homoseksuelle kan endre seg, en det ‘conflicting claims’ fra forskningen kan. Personer som opplever dårlige resultater kan oppfattes som ikke ‘omvendt nok’, siden det er ved hjelp av Jesu nåde at forandringen skal finne sted.

Jeg kan ikke se for meg at det skulle vært mulig med en slik utlegging av 1.Kor 6,9-11 som Lambert gjør, hvis Luthers oversettelse av samme skriftsted hadde vært lagt til grunn.

I Norge har Jens Fredrik Brenne gitt uttrykk for liknende tanker som Heath Lambert i en artikkel kalt: «Støttes trosbekreftende sjelesorg? (Dagen søndag 22.januar 2017)». Brenne skriver: «Mange med homofile følelser kan berette om hva grundig terapi har betydd og omvendelse til Jesus Kristus har betydd for endring av livet og relasjoner til motsatt kjønn».

Kathy Baldock har gått igjennom materiale angående ‘biblical counceling’ i USA. De første spor av en slik tankegang kommer fra 60- tallet. Men det er ingen dokumentasjon på bruken av 1.Korinterbrev eller andre Skriftsteder i pastoral bruk med henblikk på å forandre på homoseksuelle før fra midten av til sent 70- tall. Det lille av dokumentasjon som finnes i fra 40- tallet viser at standard råd gitt av pastorer, var å henvise homoseksuelle til medisinsk behandling.

Heath Lambert står for mange synspunkter som konservative kristne kan kjenne seg igjen i. Som for eksempel fortapelsens mulighet og et positivt syn på ekteskapet. Da kan det for noen være krevende å se at ikke alt er bra med hans tankegang likevel. Dette problemet forsterkes av at mange vanlige kristne får Bibelens forhold til homoseksualitet fremstilt på en ensidig måte. Noen ganger med negative karakteristikker av andres synspunkter.

Både Dagen og Til Helhet presenterer materiale fra Olof Edsinger. I en artikkel som ligger tilgjengelig hos Til Helhet, kaller han mot debattanter for ‘revisjonister’ og hevder at de driver med en ‘nytolkning’ av Det nye testamentets syn på likekjønnet seksualitet.

Et annet eksempel er den fremstillingen som ble gitt i Sambåndet da Petter Olsen var ansvarlig redaktør. Han beretter om dette i en artikkel i Dagen som har tittel: «Bibelsk begrunnelse» uten Bibelen (Dagen fre 26. jan 2018). Den er en kommentar til Gard Sandaker-Nielsen og Kristin Gunleiksrud Raaum. Der referer Petter Olsen hvordan et manus i fra Bjørn Helge Sandvei, var blitt presentert i Sambåndet nr. 11/17. Presentasjonen inkluderte hvordan det greske ordet arsenokoitai skal forstås. Men manuset til Sandvei, finnes i flere utgaver. I ett av dem referer Sandvei kort en diskusjon angående antagelsen av om at dette ordet har blitt konstruert ut ifra 3.Mos 18,22 og 20,13.

Petter Olsen har ikke tatt med dette. Selv om Sandvei avviser innvendingen mot kritikken, så kan bare det å se at det har vært en seriøs diskusjon, få frem at andre teologers måte å se dette på, ikke nødvendigvis bare er et forsøk på å tilpasse Bibelen.

Gå til innlegget

How the Bible Became Anti-Gay.

Publisert 20 dager siden

Niclas Öjebrandt har på sin blogg 'Ett gott hem', lagt ut informasjon om hvordan ordet homoseksuell kom inn i en engelsk språklig Bibeloversettelse ved en feil i 1946.

Kathy Baldock og hennes kollega Ed Oxford, arbeider med et bokprosjekt kalt: ‘Forging a Sacred Weapon: How the Bible Became Anti-Gay’. Arbeidet har blitt presentert på ‘The Reformation Project’s Reconcile and Reform’ sin konferanse i Seattle USA Fredag 8.nov 2019. På sin blogg ‘Ett gott hem’ har Öjebrandt lagt ut informasjon om dette prosjektet, samt informasjon om Kathy Baldock.

Kort fortalt går historien ut på at ordet homoseksuell kom inn i Revised Standard Version (RSV) 1946 sin oversettelse av 1.Kor 6,9, ved en feil. En ung teologistudent stilte spørsmål ved om denne oversettelsen kunne være riktig. Han skriver et brev i 1959 til den teologen som er ansvarlig for oversettelsen, og legger fram sitt syn. Kathy Baldock og Ed Oxford fant i 2017 brevveksling mellom denne studenten og ansvarlig teolog i arkivene til Yale Divinity School. Brevvekslingen viser at beslutningen om å bruke ordet homoseksuell var en feil. Ansvarlig teolog svarer at han forstår studentens tanker og bekymringer, og vedgår at det kan være et bedre ordvalg enn ordet homoseksuell. De brevveksler om mulige bedre alternativer. Av forskjellige grunner ble det ikke mulig å ta dette problemet opp igjen før arbeidet med ny revisjon startet i 1968. 

I følge Baldock var den gang da ordet homoseksuell ble tatt i bruk i RSV 1946, første gang at dette ble gjort i en Bibeloversettelse, uavhengig av språk.

I de mellomliggende årene rakk denne oversettelsen å påvirke en rekke andre engelskspråklige Bibeloversettelser. De andre oversettelsene henviste til RSV for sin begrunnelse for å bruke ordet homoseksuell. Verst var en utgave kalt ‘Living Bible’, hvor ordet ‘homosexuals’ ble brukt hele seks ganger. Ordet homoseksuell kom også inn i svenske Bibeloversettelser i 1981.

Öjebrandt har laget en youtube forelesning, hvor han ser denne oversettelsen i lys av historiske oversettelser av den delen av 1.Kor 6,9 som angår to av samme kjønn. Han starter med Didake, og går frem til nyeste svenske Bibeloversettelser.

I sin drøfting av utredningen Sammen 2013 (Homofilt samliv i historisk, bibelsk og aktuelt kirkelig perspektiv) hevder Bjørn Helge Sandvei at oppstillingen i Didake gir uttrykk for at i den tidlige kirken så blir seksualetikk konkretisert ved at det som står beskriver henholdsvis både en heteroseksuell retning og en homoseksuell retning. Men det er ingenting i de historiske Bibeloversettelsene som er i overenstemmelse med at det har vært foretatt en utvidelse fra konkrete handlinger til et mer generelt perspektiv. Jeg nevner også at i Peder Dass sine katekismesanger er synder knyttet til det 6.bud (Du skal ikke bedrive Hoor), beskrevet med hele 43 vers.   

Jeg gjengir her noen av eksemplene som Öjebrandt tok opp.

I Luthers tyske Bibel, ble 1.Kor 6,9 oversatt slik:

noch die Weichlinge noch die Knabenschänder.

I King James Version fra 1611 blir 1.Kor 6,9 oversatt slik:

Nor effeminate, nor abusers of themselves with mankind.

I 1946 utgaven av RSV ble 1. Kor 6,9 oversatt slik:

Nor Homosexuals.

I 1946 utgaven er det lagt til en fotnote som forteller at to greske ord er oversatt med ordet ‘homosexuals’.

I en svensk utgave i fra 1883 ble 1.Kor 6,9 oversatt slik:

Eller vecklingar eller drängskjändare.

 I en ny oppdatering i fra 1989 av RSV (NRSV) oversettes 1.Kor 6,9:

Nor male prostitutes, nor sodomites.

Forskjellen mellom 1946 oversettelsen og de eldre oversettelsene, er at i de eldre oversettelsene oversettes 1.Kor 6,9 med ord som beskriver destruktive handlinger, mens i 1946 utgaven er to ord slått sammen til et ord og erstattet med et ord som rammer en hel gruppe mennesker, uavhengig av deres handlinger.

I brevet fra 1959 av den unge teologistudenten, beskriver han hvilkne konsekvenser han er redd denne oversettelsen vil få. Hans beskrivelse fra den gang stemmer godt overens med konsekvensene man har sett i forbindelse med Exodus bevegelsen.

I brevet står det blant annet (oversatt fra engelsk. Öjebrandt har lagt ut en svensk oversettelse i sin youtube forelsening) : « Jeg skriver  (…) fordi jeg er dypt bekymret for de mennesker som kan bli utsatt for urett og baktalelse på grunn av ukorrekt bruk av dette ordet. Fordi Bibelen er en Hellig bok for kristne, er jeg dypt bekymret for at velmenende og ærlige, men feilinformerte og feilledete mennesker (…), kan komme til å bruke denne RSV sin oversettelse av 1.Kor 6,9-10, som et hellig våpen, ikke for å rense kirken, men for faktisk å begå urett mot en forsvarsløs minoritetsgruppe, (…)».

Baldock bemerker at kristne ledere som har forsvart konverteringsterapi, eller fremhevet sølibat som eneste riktige levemåte for homofile, har hevdet at de ikke har gjort noe annet enn å være tro mot sannheten i kjærlighet (‘speaking the truth in love’), eller hevdet at de bare sier hva Bibelen mener. De påpeker at Bibelen har blitt brukt som argument for at homofile er ekskludert fra Guds rike. Også i den norske debatten kan en finne påstander som at Bibelen sier noe om at de som lever sitt homofile liv ut, ikke skal arve Guds rike.

Etter den oppdagelsen som Baldock og Oxford har gjort, så er dette en begrunnelse som ikke lengre vil kunne være gyldig. Det må tas større hensyn til problemene knyttet til Bibeloversettelser i denne saken.

Gå til innlegget

Kristne jøder må ha en rett til å være en del av Israel

I innlegget med den noe provoserende tittelen: ‘Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom’, setter Melchior seg til doms over kristne jøder i Israel. I følge Melchior har jøder som har kommet til tro på Jesus, konvertert ut av det jødiske fellesskapet. Lederen for Bibelselskapet i Israel beskriver sin jødiske bakgrunn på følgende måte: «Min far kom fra Polen etter krigen, han hadde overlevd holocaust, og kom til Israel» (Bibelgaven 4|19). Også hans mor var jøde i fra Iran.

En kristen nordmann som konverterer til islam, går ut av det kristne felleskapet, men han slutter ikke å være norsk av den grunn.

I Melchior begrunnelse henviser han til Makkabeernes kamp mot helleniseringen. Men Melchior kjenner sikkert til at de første kristne var jøder, og at den kristne kirkens første menighet ble dannet i Jerusalem for snart 2000 år siden. Kristendommen er ingen fremmed tro i Jerusalem.

 Skal det være troverdighet i det Melchior sier om tillit mellom jøder og kristne, så må det også innebære å akseptere at kristne jøder har rett til å leve i Israel som del av den jødiske befolkning.

Gå til innlegget

Oppfordring til Reidar Holtet

Publisert 3 måneder siden

Jeg er ikke biskop eller prest, men kommer likevel med en oppfordring til Reidar Holtet

Jeg oppfordrer Reidar Holtet til å lese avsnittet ‘Samlende resonnementer fra nemdsmedlene’ i lærenemndas uttalelse offentliggjort i 2006: ‘Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken’. Der finnes en delt innstilling angående anerkjennelsen av homofilt samliv (den gang partnerskap). Du kan lese det de skriver som vil anerkjenne homofilt samliv (Riksaasen Dahl med flere), og se om du synes om begrunnelsen er Bibelsk nok. Nemndinnstillingen er tilgjengelig på kirken.no.

Gå til innlegget

I forbindelse med reformasjonsjubileet, så skrev Bibelselskapets magasin Bibelgaven 4|17, en kort artikkel om diskusjonen i Tyskland om jødefiendtlige ord i Luther Bibelen. Bibelgaven siterer Biskop Kähler som påpeker at de fleste jødefiendtlige ordene står i overskriftene, men som ikke selv er en del Bibelteksten. Diskusjon om Bibeloverskrifter har ikke vært gjort i forbindelse med homofilidebatten. Men kanskje det er på tide?

Diskusjonen av tyske bibeloversettelser, viser at man ikke skal ta lett på innholdet av overskrifter.

I Bibelselskapets 2011 utgave brukes overskriften ‘Guds dom over hedenskapet’ som overskrift på avsnittet vers 18-32 i Romerbrevets første kapitel. Men hverken ordene ‘dom’ eller ‘hedenskap’ eller ‘hedninger’ brukes i Rom 1, 18-32 i 2011 utgaven. Først i kapitel 2, så brukes ordet ‘dom’ og ordet ‘hedninger’.

I utredningen ‘Sammen: Samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv’, nevnes overskriften eksplisitt i delavsnitt 5.5.4 (Homoseksualitet og homofilt samliv). Dette gjøres i forbindelse med en tolkning av Rom 1, 18-32. Hvis overskriften skal oppfattes identisk med den tolkningen som gis i utredningen ‘Sammen’, så kan det være grunn nok til å endre på overskriften.

I delavsnitt 5.5.4, skriver de:

«Paulus sin forståelse av homoseksualitet finner vi klarest uttrykt i Rom 1,18-32, et avsnitt som i vår nye bibeloversettelse har fått overskriften: «Dom over hedenskapet». Paulus forstår her homoseksuelle handlinger som uttrykk for Guds dom over hedningenes avgudsdyrkelse. Hedningene «byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen», og derfor «overga Gud dem til skammelige lidenskaper» og et «unaturlig» kjønnsliv (1,25f)».  

Men stemmer denne tolkningen med den aktuelle Bibelteksten?

For det første: Her har man tatt i bruk et ord som ikke står i teksten. Det er ordet ‘hedningene’. I den siste setningen er ordet ‘hedningene’ satt inn foran et sitat i fra vers 25. For det andre så skriver de: «Paulus forstår her homoseksuelle handlinger som uttrykk for Guds dom over hedningenes avgudsdyrkelse». Men dette er en ulogisk påstand. Innbyggerne i Sodoma ble ikke straffet med at alle ble homoseksuelle!  

I Rom 1,18 -32 brukes utrykket: ‘derfor overga Gud dem til,’ i versene 24,26 og 28. Men når Paulus bruker ordet ‘dom’ i kapitel 2, skjer dette på en annen måte enn slik som hvor ordet ‘overga’ brukes i kapitel 1. I kapitel 2 henvises til en bestemt dag. I vers 5 står det blant annet: «(…) hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom». ‘Dom’ og ‘overga til’ er altså i denne sammenheng ikke nødvendigvis det samme.

Tradisjonelt så har man tolket dette avsnittet til å handle om hedninger, og et noe senere tekstavsnitt til å handle om jøder. Men starten på Rom 2, antyder at meningen kan ha vært en annen enn å ta gruppene hver for seg. Merk derfor følgende. Rom 1,18 har en allmenn adresse. Verset henvender seg til alle som holder sannheten nede i urett. Rom 2,8 gjentar innholdet i Rom 1,18. Beskrivelsen gitt i v18- 32, kunne like gjerne ha passet på Israelfolkets mange synder som på hedningers. Se for eksempel 2.Kongebok 17, 13-17. Midtveis i 2.Kong 17 vers 15 så står det: «De fulgte tomhet og endte i tomhet». Sammenlikn dette med Rom1,21b hvor det står: «Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket».

Hva er Paulus sitt hovedtema i disse kapitlene? Jo, at både jøder og grekere stilles likt overfor Gud. Guds dom gjelder likt for jøde som for greker. Dette kommer tydelig frem i Rom2, 9-11. Derfor har ingen rett til å dømme den andre.

I delavsnitt 5.5.4 påstår de også at Paulus tolker homoseksuelt samliv som uttrykk for opprør mot Skaperen og Skaperens livslover. Men denne påstanden strider imot beretningen om syndfloden. Se 1.Mos 6, 1-2, 5 og Matt24, 37-38. Det er tydelig ifra disse tekstene at homofilt samliv ikke hadde noe å gjøre med syndfloden. Det er vanskelig å finne en annen historie i Bibelen, som uttrykker opprør mot Skaperen mer enn denne. Merk også at mye av innholdet beskrevet i Rom1, 18-32, blir gjentatt i Rom3,9-18, uten at homoseksuelle handlinger nevnes.

Å knytte dette avsnittet utelukkende til hedningers avgudsdyrkelse eller skapelsesteologi, strider imot det som står i Apg17,23-31 (Paulus sin tale i Aten) og 1.Kor1,21.

Tankegangen presentert i delavsnitt 5.5.4 i utredningen Sammen, kan derfor ikke være i overenstemmelse med selve Bibelteksten. Det betyr at homoseksualitet har blitt beskrevet som synd, på en annen måte enn det Bibelen selv gir uttrykk for. Da blir det et spørsmål om overskriften ‘Guds dom over hedenskapet’ egentlig signaliserer et feil syndsbegrep.

De skriver også: «Paulus har en skapelsesteologisk fundert forståelse som vi gjenfinner gjennom hele Bibelen: Seksuelt samliv hører til i en relasjon mellom kvinne og mann. I Romerbrevet viser han så hvordan et opprør mot Skaperen bl.a. gir seg uttrykk i at den sentrale skapergitte relasjon mellom kjønnene blir «byttet ut» (1,26)».

I 1.Mos 19,1-10 og Dom 19,11-25 finnes to omtrent identiske historier. I begge fortellingene blir samme seksuelle forbrytelse, nemlig gruppevoldtekt sett på som verre hvis det utføres på en mann enn på en kvinne. Her er også den skapelsesgitte relasjonen mellom kjønnene brutt. Men hva skal vi se på her? Feilrettet begjær eller forskjellsbehandling? Det er ikke tilstrekkelig å bare konstatere brudd på relasjonen mellom kvinne og mann, for disse fortellingene. Da kan det heller ikke være det i forhold til Rom 1,26.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere