Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Jeg har noen flere spørsmål til deg Lundeby. Håper du vil ta deg tid til å svare på disse også.

Så bra at du tok deg tid til å svare Erling Lundeby. Men jeg har ikke blitt beroliget av svarene dine.

Jeg synes at det er helt i orden at homofile velger å leve i sølibat. Etter min oppfatning er det støtte for et slikt valg i det vedtaket som kirkemøtet gjorde, ved at kirken skal ha to syn i ekteskaps spørsmålet. Å anerkjenne at det også finnes gode begrunnelser for aksept av homofilt samliv, betyr ikke at homofile ikke skal få leve i sølibat.

Det er mangel på kritisk vurdering av de problemene som har kommet frem, som er det største problemet med Til Helhet. Jeg oppfatter ditt svar dithen at du avviser en debatt om Ekteskapserklæring ved å skrive at du ikke går god for alle formuleringene, og henviser i stedet til Bjørn Helge Sandvei.

Jeg skal ta frem følgende i fra Sandvei. I sin kritikk av Sammen (Samlivsutredningen) henviser han til en uttalelse i fra den ene siden av Lærenemndas uttalelse i fra 2006. Det er den som gir støtte til hans kritikk (Lærenemnda side 95). Men nemnda leverte to innstillinger, som konkluderer ulikt angående sammenhengen mellom antikken og nåtidens syn på homofili. Under avsnittet Homoseksuell praksis i den gresk-romerske verden finnes begge redegjørelsene. Og under avsnittet Samlede resonnementer fra nemndsmedlemmene finnes to innstillinger, en som argumenterer for å anerkjenne homofilt samliv, og en som argumenterer imot.

Jeg spurte om du kunne vise til at det som Ekteskapserklæring kommer med av kritikk, kan gjenfinnes i argumentene faktisk skrevet av de som argumenterer for å anerkjenne homofilt samliv. Sandvei sin utredning svarer ikke på dette spørsmålet. I Ekteskapserklæring så gis det inntrykk av, at de som argumenterer for å anerkjenne homofilt samliv, har kommet frem til dette ved å nedskrive Bibelens bud. Med andre ord; Til Helhet baserer sin virksomhet på en ensidig argumentasjon, som gir et uriktig, og negativt bilde av hva andre kristne har ment i denne saken. Etter min mening så er dette et etisk betenkelig ståsted å ha, i møtet med sårbare mennesker.

Jeg har derfor et nytt spørsmål til deg Lundeby: Er det slik at de som dere betegner som kompetente sjelesørgere, heller ikke har satt seg inn i hvordan argumentasjon for å anerkjenne homofilt samliv egentlig er? Gjelder dette særlig for International Federation for Therapeutic and Councelling Choice?

Thomas Erlandsen skriver følgende om nedleggelsen av Exodus bevegelsen (Jeg var homo og dere tok imot meg, 22.nov 2017 på verdidebatt): «Exodus international startet på 1970-tallet og varte frem til 2013, da organisasjonen la ned. Exodus-organisasjonene har hatt profesjonelle fagteam og vært det stedet alle har kunnet peke til for vellykkede prosjekter med å få homofile helbredet, leve i sølibat eller tross sin homoseksuelle orientering, leve i heteroseksuelle ekteskap. I 2013 ba lederen for Exodus, Alan Chambers, om tilgivelse for all smerte ex-gay-organisasjonene har påført mennesker. Han ba om tilgivelse for skam og skyld de har påført homoseksuelle og for at man forkynte at en endring var mulig for alle. Men mest av alt ba han om tilgivelse for at mange har kjent at Gud ikke har akseptert dem og derfor mistet troen, og for at flere har tatt sitt eget liv på grunn av dette».

Det er en refleksjon over disse alvorlige forhold jeg savner i ditt svar. I stedet så svarer du med: «Vi er godt kjent med at det selvsupplerende lederskapet nedla organisasjonen som følge av at de endret ståsted». Dette kan vanskelig sees på som noe annet enn en avvisning av problemet. Men har du satt deg inn i begrunnelsen som er gitt for nedleggelsen Lundeby? Har Til Helhet gjort noen selvstendig utredning av dette materialet, og hvor kan man eventuelt finne den?

Thomas Erlandsen skriver følgende om Niclas Öjerbrandt, en av forfatterne i boken Välkomna varandra: Niclas Öjebrandt: Forkynner og bibellærer med mange års erfaring som pastor i Evangeliska frikyrken og pingsrörelsen. I dag hører han hjemme i Immanuelskyrkan (EFK) i Örebro.

Boken Vâlkomna varandra er en relativt ny bok som har kommet ut i fra frikirkeligheten i Sverige. Det er også kommet en debattbok til denne. I boken Välkomna varandra viser Öjebrandt i et eget kapittel hvor tydelig det er at Bibelen kun henvender seg til utnyttende og egoistisk homoseksualitet og ikke trofaste, likeverdige og livslange homofile relasjoner.

Gå til innlegget

Lundeby sitt forsvar av Til Helhet unngår det viktigste problemet. Er det riktig at de ikke tilbyr terapi?

I innlegget kalt ‘Terapi, sjelesorg og Til Helhet’ skriver Lundeby følgende om Til Helhet: «Hva er så det Til Helhet driver med? Det er ikke terapi i noen form, men sjelesorg. Nettverket er kommet i stand som respons på et økende behov for samtaler på dypet om identitet og seksualitet – men ikke bare det. Mange går aleine med sine ulike livsvansker, og Til Helhet-anbefalte sjelesørgere, grupper og konferanser har blitt et fristed der det er mulig å snakke åpent og fritt uten fordømmelse».

Men det Lundeby skriver her er ikke sant. Vinteren 2019 lå det ute på Til Helhet sin egen hjemmeside informasjon som viste at de formidlet terapi. Jeg tok en kopi av noe av det jeg fant der, og la ut som en del av innlegg på verdidebatt kalt ‘Kommentar til Ivar Johnsen sitt forsvar av Til Helhet’. De som ønsker det, kan selv sjekke hvordan det så ut den gang ved å lese mitt innlegg. Vinteren 2019 var Til Helhet et tema i mediene, hvor det kom mye kritikk. Jeg så på hjemmesiden til Til Helhet mai 2019. Da så den helt annerledes ut. Kan Lundeby forklare for verdidebatts lesere hvorfor Til Helhet endret på hjemmesiden sin?

Jeg tok en papirkopi av det jeg fant hos Til Helhet. Under det som den gang het ‘hjem- det finnes håp’ lå det ute en sak med tittelen: ‘Welcome to the international federeation for therapeutic and counceling choice’. Det lå også ute kontaktinformasjon til en dansk forening kalt Agape, som beskrives med at den har tilknytning til Exodusbevegelsen. Dette var altså for under et år siden. Kan Lundeby vise til at Til Helhet har vurdert bakgrunnen for at Exodusbevegelsen ble nedlagt, og tatt hensyn til dette i sitt videre arbeid? Innholdet på hjemmesiden vinteren 2019 tyder ikke på det.

Niclas Öjebrandt i Sverige har lagt ut et innlegg på sin blogg 29.august 2019 under tittelen: «Bethel driver en teologi som dödar», hvor han skriver: ”Om det är något i berättelsen om HBTQ-personer som vi har lärt oss de senaste 50 åren så är det att människor dör som ett direkt resultat av den teologi som försöker bota homosexuella och transpersoner ifrån sina identiteter”.   

Han fortsetter med: ”Jag har lyssnat igenom Ken Williams undervisning och ser samma teologiska mönster som funnits i Ex-Gay-rörelsen genom dess historia. Det handlar om att så in ett självförakt för den sexuella identiteten och att därefter arbeta med fromma metoder för att hålla ”synden” på avstånd.

Hva er Lundeby sin kommentar til det Öjebrandt skriver her?

Senere i samme innlegg skriver Lundeby: «Det samme gjelder våre homofile kristne venner som tolker Bibelen i dette spørsmålet på en helt ny måte. Vi hater disse selvsagt ikke, men vi må erkjenne at vi er sterkt uenige».

Til Helhet er en av organisasjonene som har stilt seg bak brosjyren Ekteskapserklæring. I den beskrives andre kristnes syn på følgende måte under hovedavsnitt 2 og delavsnitt Dypereliggende Årsaker: «Når kirkesamfunn og menigheter mener at de har mandat til å omdefinere ekteskapet i strid med Bibelens entydige budskap, er dette ofte et resultat av dypereliggende årsaker. Det kan handle om bibelsyn, apostlene og Jesu autoritet, evangelieforståelse, teologien om synd og nåde, frelseslæren, åpenbaringsteologien og kirkeforståelsen». Det står ikke direkte i dette sitatet at man hater andre kristne som har kommet til et annet syn. Men hva blir effekten av å spre falske vitnesbyrd om andres begrunnelse? Jeg har ikke funnet noe i den begrunnelsen jeg har lest for at kirken skal anerkjenne homofilt samliv, som svarer til den beskrivelsen som er gitt i brosjyren Ekteskapserklæring. Jeg oppfordrer Lundeby til å lese begrunnelsen gitt i Den norske kirkes lærenemnd uttalelse fra 2006 kalt ‘Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken’. I avsnittet ‘Samlende resonnementer fra nemndsmedlemmene’, finnes en begrunnelse for å anerkjenne homofilt samliv. Lundeby bør også lese boken ‘Välkomna varandra’. Jeg vil gjerne vite om han finne noe der som passer inn i beskrivelsen gitt i Ekteskapserklæring.

Gå til innlegget

Her kommer to eksempler hvor homofili eller LHBT personers situasjon, går sammen med beskrivelse av andre negative forhold, men hvor det ikke er gitt noen begrunnelse for at det skal være en sammenheng. Hvordan vil det virke inn på synet på homofili?

Ropstads kritikk av miljøbevegelsen har utløst en debatt. Den har også Bent T. Oftestad engasjert seg i. Han har skrevet et innlegg kalt: «Den grønne frihet. Miljøpartiet De Grønne med dobbelt ideologisk bokholderi?» Det meste som skrives er saklig og godt begrunnet. Men så kommer det i en setning: «Utviklingen sikres ved å destruere ”uønsket” ufødt liv, oppløsning av og frigjøring fra det naturgitte forhold mellom mann og kvinne, foreldre og barn og til sist ved innføring av en ny kjønnskategori - et tredje kjønn - i folkeregister og pass».

Her er det delsetningen ‘oppløsning av og frigjøring fra det naturgitte forhold mellom mann og kvinne’, som er usaklig. Hvorfor er dette usaklig? Jo fordi dette på ingen måte samsvarer med hva kristne som vil anerkjenne likekjønnet samliv har argumentert. Oftestad gjør andre kristnes tanker usynlige i sin argumentasjon. Siden Oftestad er katolikk er det her på sin plass å nevne FR James Martin sin bok om LHBT personer sin situasjon i den katolske kirken. Der beskriver han «the immense suffering» som katolske homofile har opplevd i fra sin kirke.

Et annet eksempel på usaklig blanding kommer fra filosof Nina Karin Monsen, som i Dagen 5. juli 2019, skriver et innlegg hvor hun blander sammen diskusjon av LHBT personer med organmarked, menneskehandel og prostitusjon (‘Å være liberal betyr nå å ville avskaffe det kristne synet på seksualitet’).  

I begge eksemplene settes diskusjonen om homofili sammen med andre vanskelige samfunnsfenomener, selv om ikke det er noen reel sammenheng mellom disse fenomenene. Da må jeg spørre: Hvilken betydning vil dette ha på synet av LHBT personer? Her kan det skapes en psykologisk effekt, ved at påstander om LHBT personer skrives sammen med noe negativt som egentlig kommer fra andre samfunnsforhold.

For begge disse eksemplene virker det ikke som om man har satt seg inn i begrunnelsen til kristne som støtter homofilt samliv. Er det ikke nå på tide at kristne med ulikt syn, begynner å snakke sammen og å prøve å forstå hverandre?

Gå til innlegget

Kommentar til Ottosen svar til Hegseth.

I debatten med Hegseth skriver Ottosen i innlegget «Greit å forby homoterapi»: «Problemet med VGTVs serie, og mye av det som er blitt påstått i etterkant, er bruken av følgende logikk: Hvis du ikke mener at homofilt samliv er like bra som heterofilt samliv, så støtter du homoterapi».

Problemet med denne formuleringen, er at ingen kristne som argumenter for at kirken skal anerkjenne homofilt samliv, utrykker seg akkurat slik. Det er ingen av de som jeg har lest som bruker formuleringen ‘homofilt samliv er like bra som’. Dette er ikke bare flisespikkeri. Det kan vi se ved å sammenlikne hvordan en og samme sak, blir fremstilt forskjellig av kristne med ulik ståsted i denne saken.

Et konkret eksempel er situasjonen i skolen. I brosjyren Ekteskapserklæring som Misjonssambandet har stilt seg bak, skriver de følgende: «I mange norske skoler blir barn i dag undervist i en forståelse av familie og samliv der kjønn er uvesentlig». I en anmeldelse av boken Välkomna varandra på verdidebatt (‘Jeg var homo og dere tok imot meg’), skriver Thomas Erlandsen om situasjonen i skolen: «Å lære på skolen at homofili er en av naturens mangfold på linje kjevhendte og høyrehendte, mens i kirken lære at det er unaturlig og syndig, (…)». Samme sak, ulik fremstilling. Den første varianten høres mer skremmende ut, en den siste. Hvilken er riktig? Det er umulig å se ut ifra hvordan det skrives.

Jeg begynte å se nærmere på argumentasjonen i homofilidebatten våren 2018. Det tok ikke så lang tid før jeg fant informasjon om hvor skadelig homoterapi er (Exodus bevegelsen). Jeg fant denne informasjonen fordi jeg leste argumentasjon i fra konservative kristne som har kommet til et annet ståsted i homofilidebatten en det Ottosen har.

Når Ottosen senere i innlegget sitt skriver at: «Jeg vil gjerne bidra i en samtale om hvordan (konservative) kristne kan møte homofile på en best mulig måte», så kan jeg ikke annet enn å se på dette som krokodilletårer. Det mangler ikke informasjon, det mangler ikke invitasjon til samtale. Det som har manglet hele tiden, er vilje til å sette seg inn i hvordan andre konservative kristne har tenkt i denne saken.

Ottosen avslutter med: «Men det er uheldig at en del aktører i debatten har opptrådt slik at det gis inntrykk av at målet er å forby klassisk kristen sjelesorg». Dette hevder altså Ottosen i et innlegg hvor han selv klager over å ha blitt utsatt for urimelige beskyldninger. Det er på tide at ledere for organisasjoner som Misjonssambandet, Normisjon, Laget osv. begynner å ta på alvor seriøse uttalelser som har kommet om hvor skadelig homoterapi/konverteringsterapi er. Informasjonen finnes. Den er lett tilgjengelig på nettet. Det er bare å lete den frem blant motpartens argumenter.

Gå til innlegget

En bedre løsning en konverteringsterapi, vil være å la homofile som vil leve i sølibat, bli møtt av et fagteam bestående av en diakon og en spesial sykepleier.

Debatten om såkalt homoterapi de siste dagene, aktualiserer denne problemstillingen på nytt. Hvilket ståsted skal man velge, for å finne en god innfallsvinkel? Et perspektiv som trengs å løftes frem, er homofile og andre LHBT personer som vil leve i sølibat fordi de har kommet frem til at homofilt samliv er synd. Også dette valget må møtes med respekt. Det som trengs er et bedre rammeverk og hjelpetilbud for denne gruppen, en det som har eksistert til nå.

Problemet med slik det fungerer i dag, er at ‘tilbud’ til homofile som vil leve i sølibat, gis av organisasjoner som har tatt et svært ensidig standpunkt i spørsmålet om likekjønnet samliv. Derfor er det alltid en innebygget interessekonflikt i deres tilnærming, i forhold til at en homofil skulle kunne endre ståsted fra å mene at homofilt samliv er synd, til det motsatte.  

Etter min oppfatning, er det både bibelske og teologiske holdepunkter for å kunne komme til ulikt svar i spørsmålet om kirken skal anerkjenne homofilt samliv/likekjønnede ekteskap eller ikke. Den norske kirke har vedtatt at man skal ha to sidestilte syn på ekteskapet. Det gir det beste utgangspunktet for å lage et rammeverk for en ordning som kan støtte homofile som mener at homofilt samliv er synd. Man kan lage en gruppe ledet av en med diakoni utdannelse, og en med spesial sykepleie utdannelse. Diakoner og sykepleiere, har ikke den samme myndighet som en prest eller en lege har. Det vil kunne sikre en etisk forsvarlig håndtering av problemene. At man er to tilstede, med samme autoritetsnivå, og ulik fagbakgrunn, vil kunne hindre at det legges utilbørlig press på de personene man skal hjelpe. En slik struktur vil også kunne brukes til å legge grunnlaget for mer systematisk kunnskap, som kan brukes til å utvikle god hjelp for denne gruppen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5315 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3721 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1166 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 984 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 925 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 902 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere