Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

NRK-humor

Publisert 25 dager siden

Kommentar til Anki Gerhardsen sitt innlegg i Aftenposten med tittel; "De krenkedes æra". Gerhardsens kommentar viser manglende forståelse for problemet med antisemittisme.

I Aftenposten kommenterer teaterkritikker og frilansjournalist Anki Gerhardsen, diskusjonen om NRK Satiriksk. Hun utlegger Satirisk sin fremstilling på følgende måte: «Men NRK fikk ikke budskapet frem. Ikke bare på grunn av ordet de valgte; «jødesvin» var med på å legitimere det største folkemordet i vår historie.

Minst like ille var det at de fremstilte jøden i sketsjen på en nedlatende og fordomsfull måte: Hoverende, selvgod, en som tror han er utvalgt av Gud og dermed også bedre enn sketsjens hovedperson som det er meningen at vi skal identifisere oss med: En hensynsfull, reflektert og moderne person som når som helst kan knuse den arrogante motparten hvis han bare hadde vært litt mindre sivilisert. Det er som om vår helt kom på ordet «jødesvin» fordi det faktisk er et snev av sannhet i begrepet». !

I en bok med tittelen: «De store religioner» i fra 1938, skriver en av bidragsyterne følgende om antisemittisme: «..  og den derav følgende eksklusive selvovervurdering og de tilsvarende mindreverdskomplekser, er en av årsakene til den menneskelige men ukristelige reaksjon som heter antisemittismen». Likheten mellom tanken presentert i sketsjen og de som nevnes i boken fra 1938, er bare så altfor stor. Det er ingen tvil om at det NRK har presentert er antisemittisme. Det er bare å bytte ut ‘ukristelig’ med ‘sivilisert’, og ‘menneskelig’ med ‘en hensynsfull og reflektert person’. Alt i en setting hvor jøden fremstilles som arrogant, men egentlig mindreverdig.

Til å diskutere denne saken så har Gerhardsen valgt overskriften: «De krenkedes æra».  Hun skriver: «NRKs satire var usmakelig, men det er mer grunn til å bekymre seg for satirens fremtid enn for såre følelser». Dette gjør ikke saken bedre. Å bruke denne sketsjen som utgangspunkt for å diskutere satirens fremtid er ille. Alle de andre eksemplene hun trekker frem, gir grunn til å problematisere hvorvidt følelsesmessige reaksjoner skal få stoppe satire. Men antisemittisme har ingenting med sårede følelser å gjøre.  

Det er veldig få jøder i Norge. For to år siden skrev Aftenposten at det var 1300 jøder i Norge. Det er selvinnlysende at med et så lavt antall kan jøder aldri får noen som helst makt i Norge. Jøder lager lite bråk om seg selv eller egen situasjon. Det er det helst andre grupper som står for. Gerhardsens Aftenposteninnlegg viser en ting; det haster med å få fart på regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

Gerhardsen avslutter med å skrive at en må ha to tanker i hodet på en gang. Ja det må en i denne saken. De to tankene må være i) Dette var alvorlig, og ii) Det må få konsekvenser for NRK ledelsen. Norge kan ikke ha en statskanal hvor ledelsen ikke forstår at de er med på å spre antisemittisme.

Gå til innlegget

Tro eller mennesker.

Publisert rundt 2 måneder siden

Senneset og Endsjø går for langt i sin kritikk av konservative kristne i Norge. De har ikke forstått at kirkens trosgrunnlag åpner for flere syn, uten at tro må settes opp mot mennesker.

Ingeborg Senneset går for langt i sin kritikk av kristne som avviser homofilt samliv. I et debattinnlegg i Aftenposten kalt ‘Homofili og helvete’ skriver hun: «Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker». Debattinnlegget blir så kommentert av Ottosen, som Dag Øistein Endsjø videre kommenterer i Aftenposten i dag undertittelen: ‘LHBT –personer har grunn til å være bekymret på grunn av konservative kristne’. Kritikken belegges med en rekke eksempler fra utlandet. 

Men både Senneset og Endsjø overser noe viktig ved kristen tro. Den norske kirke har vedtatt at det skal være to syn i denne saken. Derfor er også den meningen Espen Ottosen står for akseptabel innenfor kirken. Det finnes homofile som mener det er riktig å leve i sølibat, av den grunn trengs begge syn i kirken. Det tar ikke Senneset eller Endsjø hensyn til. Dessuten finnes det konservative som støtter likekjønnede ekteskap. Dette tar heller ikke Senneset eller Endsjø hensyn til. 

Å respektere ulike meninger er det som må til for å fremme toleranse. Den norske kirkes trosgrunnlag åpner for at det kan legges ulik skriftforståelse til grunn. Det følger fra kirkens bekjennelsesskrifter. Derfor kan man ha ulike meninger innenfor kirken, uten at noens tro må bekjempes. Dette er altså et annet prinsipp enn det Senneset legger til grunn, når hun baserer argumentasjonen sin på å sette beskyttelsen av tro, opp mot beskyttelsen av mennesker.

Gå til innlegget

Steenhoffs syn på Maria.

Publisert rundt 2 måneder siden

Debatten om kvinnelige prester i den katolske kirken, de seneste ukene, viser hvor vanskelig det kan være å tenke riktig om kjønn utifra Bibelen.

Å mene at Marias rolle ikke kan brukes som argument for at kvinner kan være prester, baserer seg i Steenhoffs tilfelle på et selektivt utvalg av Bibeltekster. I sin begrunnelse for at Marias utvelgelse ikke kan åpne opp for kvinnelige prester, har han helt sett bort i fra likheten mellom utvelgelsen av Maria som Jesu mor, og utvelgelsen av apostlene. Når det i argumentasjonen vektlegges at Jesus bare valgte menn som apostler, da må også valget av Maria som Jesu mor, uten manns medvirkning, tillegges like stor vekt. Hun ble spesielt utvalgt fordi hun var kvinne. 

Likeverdig representert

Det er påfallende at dette faktum i Steenhoffs tenkning reduseres til Marias rolle ved korset. Der sto som kjent også Johannes, slik at både kvinnen og mannen er likeverdig representert i det å være tilstede ved Kristi offer. Derfor blir det feil slik som Steenhoff hevder, at det kun er Maria som representer mennesket. 

Steenhoff fortolker teksten fra 1. Korinterbrev 11, 11-12 på følgende måte: «Paulus oppsummerer den samtidige likheten og distinksjonen – og dermed den gjensidige avhengigheten – mellom kjønnene i Første Korinterbrev når han skriver at «i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud" (1. Kor. 11,11–12). Et stort klarere teologisk uttrykk i Det nye testamente for kjønnskomplementariteten finner vi ikke»

Motsier seg selv

Men denne teksten må forstås annerledes. Teksten må forstås utifra menneskets forhold til Gud, og ikke kjønnskomplementaritet. Den forteller, at det også i skaperverket en lagt inn en ordning som gjør at ingen skal kunne rose seg av noe mer enn den andre i forhold til Gud. Mannen skal ikke heve seg over kvinnen, og hun ikke over mannen. Legges Steenhoffs fortolkning til grunn, så betyr det at Paulus motsier seg selv, når han i Galaterbrevet 3, 27-28 skriver:  «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus».

Gå til innlegget

Steenhoff sin kritikk av Nesheim, bygger på en lite gjennomarbeidet forståelse av evangelieteksten om Jomfru Maria. Bør ikke en hellig tjeneste for mannlige prester i den katolske kirken i dag, nettopp være å hjelpe kvinner inn i prestetjenesten?

 I sitt innlegg: «kvinneprest som maktposisjon», bruker Steenhoff et innslag om Maria i et argument mot Ingebjørg Nesheim sitt tidligere innlegg angående kvinnelige prester i den katolske kirkenSom medlem av den lutherske kirke, er det interessant å følge med på debatten i den katolske kirke. Steenhoff har valgt ut det tjenende aspektet ved evangelieteksten om Maria. Han oppsummerer Nesheims argumentasjon slik: «Ingenting er vesentlig––alt er makt og valg som fremmer eller frarøver makt. Da passer Marias fiat ("la det skje som du har sagt") dårlig inn». Men evangelieteksten fra Lukasevangeliet (Luk 2,26-38) inneholder mange flere momenter. Et av disse er at Maria ble utvalgt av Gud. I vers 28 står det: «Vær hilset du som har fått nåde! Herren er med deg!». Hun ble valgt ut som en blant mange kvinner. Maria fikk også beskjed om at Herren var med henne. Dette ble også sagt til disiplene av Jesus etter oppstandelsen, når misjonsbefalingen ble gitt. Det er derfor mange likheter mellom Marias utvelgelse og den kallstanken som Nesheim fremholder for mannlige prester i den katolske kirken. 

Valget av de tolv apostlene (alle menn) var en historisk hendelse, men med et frelsende perspektiv. Valget av Maria som Jesu mor (en kvinne) var også en historisk hendelse, men med et frelsende perspektiv. Om menn i prestetjeneste skriver Steenhoff: «Jesus kalte noen få menn til prester, og han fortsetter å gjøre det i dag». Men med de likhetstrekkene som finnes mellom hvordan de historiske hendelsene plasseres i frelsesplanen, er det ingen grunn til å hevde at Jesus ikke ville kalle kvinner til tjeneste i dag, også som prester om det skulle være nødvendig. Guds utvelgelse beskrives på flere måter i Bibelen. Hans Nielsen Hauge var i Norge tidlig ute med å hevde at kvinner kunne forkynne. Han henviser til at Gud åpenbarer sin makt i svakhet. I boken ‘Bibelen, boken som formet vår kultur’ siterer Dag Kullerud følgende fra Hauge: «.. for nå vil Gud vise seg sterk i de avmektige og sterk ide svake, og gjøre det som er til intet og det som ikke er noe til noe. Når Gud derfor kaller tjenere fra det svake kjønn, og noen går imot dette, så går de imot Guds forordning». I den lutherske kirken har man noe som kalles ‘det alminnelige prestedømmet’. Dette er en tanke som åpner for at også kvinner kan være forkynnere i protestantiske kirker. 

Men om vi legger Steenhoff sin argumentasjon til grunn, så vil den katolske kirken i sin avvisning av debatten om kvinnelige prester, konstruere en innebygd selvmotsigelse. Han skriver: «Dermed står hun (Nesheim) i fare for å forfekte et syn på presteskapet som ikke dreier seg om en hellig tjeneste, men om en ren maktposisjon. Steenhoff referer også følgende: «Johannes Paul II kaller til og med foreningen mellom Adam og Eva for et “ursakrament”: Mannen og kvinnen ville ikke gitt den fulle mening hver for seg––de trenger hverandre». Når dette er tilfelle, må det også gjelde at presten (mannen) må vise sin tjeneste gjennom blant annet å gi kvinnen det hun trenger ifra ham. Spørsmålet blir da, om den katolske kirken kan se på presteskapet som en hellig tjeneste, uten samtidig å se på hva dette innebærer i forhold til kvinnen. I Marias lovsang står det blant annet om Gud: «,,og løfter opp de lave Luk2, 52». Er det noe dagens kvinner trenger så er det å få løftet opp sin verdi. Dette ble tydelig vist gjennom Nobels fredspris for 2018. Også Krf politikker Erik Lunde sin bok om «gendercide», viser dette med all tydelighet. Her kan, kvinnelige diakoner og kvinnelige prester i den katolske kirken, nettopp være med å gi kvinner verden over en økt verdi. Siden den katolske kirken finnes over hele verden, så kan nettopp det å løfte frem kvinner som prester, være den hellige tjenesten som er nødvendig i dagens verden. En tjeneste kan ikke kalles hellig hvis den ikke har som mål å bringe ut Guds rike. Utbredelsen av Guds rike blir synlig i menneskers omgivelser. I Mat11, 4 svarer Jesus: «Gå å fortell Johannes hva dere hører og ser», på Johannes sitt spørsmål ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’. For øvrig kan jeg anbefale Luthers forklaring til det åttende bud. Den vet jeg at også katolikker setter pris på, fordi den er gjengitt i en katolsk bønnebok fra 1990. Den inkluderer det å ta alt i beste mening, slik at Steenhoff ikke tolker Nesheims kritikk som at den er tenkt ut ifra ‘giftig antikristelig kultur’.

Gå til innlegget

Et viktig dokument for Frimodig kirke er 'Erklæring om den kirkelige situasjon'. Men denne erklæringen har et punkt som gir grunn til bekymring. Angående CA VII blir evangeliet redusert til en enkelt tekst.

På ressurssiden til Frimodig Kirke er ‘Erklæring om den kirkelige situasjon’ fra april 2016 lagt ut. Den utgjør en viktig del av Frimodig Kirke sitt fundament. Erklæringen angår uenigheten om samlivsetikken i Den norske kirke, og er oppsummert i åtte punkter. Jeg skal drøfte punkt 1,4, og 5.

Punkt 1. Under dette punktet står det i erklæringen: «Læren om ekteskapet som et kjønnspolært og livslangt felleskap mellom én kvinne og én mann er en del av den bibelske åpenbaring og derfor ikke noe kirken kan forandre på».

Både i historien om tornebusken hvor Gud møter Moses, og i den bruk av denne fortellingen som Jesus gjør i evangeliene, beskrives Gud med ordene «Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud». Jakob hadde som kjent to (2+2) koner. Her er monogamiet uten betydning for beskrivelsen av hvem Gud er. Etter min mening så passer ikke dette med påstanden gitt i punkt 1.

Calvin og Luther hadde ulik oppfatning av hvorvidt kirkeordningen var bestemt i Guds ord. Kirkehistorien bør mane til forsiktighet angående hva som må anses som uforanderlige åpenbaringer. Mer betenkelig er at det indirekte følger fra punkt 1, at de som har det motsatte synet er kommet frem til dette ved å forandre på kirkens ekteskapssyn. Men de blant lærenemnda (Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, offentliggjort jan 2006) som argumenterer for at kirken skal anerkjenne homofilt samliv argumenterer på en måte som ikke uten videre blir rammet av 2016 –erklæringen sin kritikk.

Punkt 4. «Det synes å være enighet om at standpunktene i denne saken er innbyrdes uforenlige. Begge lærenormer kan ikke samtidig være et sant uttrykk for Guds vilje og kirkens lære».

Selv om det er riktig at med to uforenelige standpunkt, så kan ikke begge ha rett, så har de oversett noen andre muligheter. Begge kan ta feil. Begge kan ta feil av hvem som har rett. Det er også rimelig å anta at denne saken ikke er fullt ut forstått, og at begge parter kan ha noe rett og ta noe feil. Frimodig Kirke har dermed plassert seg selv i en vanskelig posisjon.

Det som gir størst grunn til bekymring er hva som står under punkt 5.

Punkt 5 handler om hva som skal til for å erklære enhet i kirken. De skriver:

Til sann enhet i kirken er det tilstrekkelig å være enig om «evangeliets lære og forvaltning av sakramentene» (CA VII). Evangeliet i denne saken er gitt oss i Matteus 19,4-6 der Jesus selv definerer ekteskapet med disse ordene..

I lærenemnda sin diskusjon har de sagt følgende om enheten i kirken:

Vår kirkes bekjennelsesskrifter fastholder at ”til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene (CA VII).

Med ”evangeliets lære” forstår CA forkynnelsen av Guds Ord som lov og evangelium. Forkynnelsen har et innhold som er uløselig knyttet til rettferdiggjørelsen ved tro. (side 107 pdf utgaven).

Nemnda vil imidlertid understreke at enheten i kirken ifølge CA VII er betinget av konsens om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning. Det avgjørende spørsmål er derfor hvordan det argumenteres ut fra Skriften i spørsmålet om homofilt samliv. (side 111 i pdf utgaven).

Under punkt 5 i 2016 erklæringen blir evangeliet altså beskrevet til å gjelde kun en enkelt tekst. Frimodig kirke bruker dermed som fundament en endret oppfatning av hva enhet i kirken skal innebære. Dette gir grunn til bekymring.

Under punkt 5 i 2016- erklæringen, står det også: «Her har Jesus selv omtalt ekteskapet som kjønnspolært, monogamt og livslangt. Den nye læren er slik sett i strid med evangeliets lære, slik Jesus selv har gitt oss den». Ut i fra at de fleste seksuelle synder i hellighetsloven handler om kjønnspolære forhold, virker det urimelig at kjønnspolaritet i seg selv skulle ha vært et avgjørende punkt for denne evangelieteksten. Angående innstilingen homofile i kirken fra 1993, står det nevnt Hans Kvalbein sin uttalelse. Han mener at homoseksuelle handlinger i Bibelen forstås som synd, men beskriver Matt 19 ved å si at her svarer Jesus på hvordan skillsmisseloven skal tolkes (Kilde: Vedlegg til lærenemndas uttalelse). Det går altså an å oppfatte homofili som synd, uten å forstå Matt 19, slik 2016- erklæringen gir uttrykk for. Å påstå på grunnlag av det de skriver i punkt 5, at den nye læren er i strid med evangeliet er med andre ord ikke riktig. At de har et slikt punkt i sin erklæring, er noe jeg tar sterk avstand ifra.

Guds ord. Å påstå at man står på det kirken alltid har lært, slik det fremgår av erklæringens punkt 6, blir derfor ubegrunnet, ut ifra punkt 5 i erklæringen. Et annet forhold er at man i denne sammenhengen er lite opptatt av at kirken i sin tid gikk hen og endret på ordlyden av det sjette bud i fra, «du skal ikke drive hor» til «du skal ikke bryte ekteskapet». Denne endringen har også blitt fulgt opp i bibelselskapets bibeloversettelser. Dette var tema på bispemøte i 1963. Endringen hadde fått noen til å stille spørsmål ved om budet bare gjaldt for ektefolk (Vedlegg til lærenemndas uttalelse). Noe som tyder på at det den gang ikke var helt opplagt hvordan budet nå skulle oppfattes. Den moderne diskusjonen om homofili, har funnet sted etter at det sjette bud ble endret. Hvilken påvirkning kan dette ha hatt på oppfatningen av kirkens ekteskapssyn? Dette burde bekymre alle som er opptatt av å stå på Guds ord.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere