Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

3 dager eller 14 måneder

Publisert rundt 1 måned siden - 91 visninger

Feil prioritering i det offentlige?

I juni i år fikk jeg et brev i fra Helseklage. Der sto det: «Gjennomsnittlig saksbehandlings tid for pasientskadesakene er for tiden 14 måneder. Helseklage er inne i en stor omstillingsprosess. Kontoret i Oslo legges ned og etableres på nytt i Bergen». Med brevet i fra Helseklage fulgte et skriv fra Digipost. De skrev: «Dette brevet kunne du fått for 3 dager siden». Hvis noen hadde spurt meg om hva jeg ønsket med aller mest, enten å få et brev tre dager tidligere, eller en saksbehandlingstid som var en god del kortere en fjorten måneder i gjennomsnitt, da hadde jeg valgt det siste alternativet. Jeg har fått skriv i fra Helseklage før også. I 2016 skrev de: «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i pasientskadesakene er for tiden om lag 20 måneder. Helseklage er inne i en stor omstillingsprosess. Kontoret i Oslo skal bygges ned og etableres på nytt i Bergen». Jeg begynte prosessen med å søke pasientskadeerstatning i 2013. Første klage gikk derfor til Pasientskadenemnda. De skrev i februar 2014: «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er for tiden ca 13 måneder»! Men, men, frem og tilbake er vel omtrent like langt.

Gå til innlegget

Det klassiske synet på ekteskapet: Kime til konservativ vranglære?

Publisert rundt 2 måneder siden - 269 visninger

Gjennomgang av noen argumenter fra Svenska Evageliska Alliansen

Om en går inn på hjemmesiden til organisasjonen Til Helhet og klikker på «Hva sier Bibelen?», finner en blant annet en serie argumenter laget av Svenska Evangeliska Alliansen. Artikkelen heter Argument i den kristne debatten. Hensikten med artikkelen er å komme med kortfattede svar på noen av de vanligste innvendingene mot et klassisk syn på homoseksualitet og likekjønnet samliv i kirken. Men hvor godt står svarene deres etter nærmere granskning? Noen tror kanskje at det som kalles et klassisk syn på ekteskapet, er det samme som det kirken mente før. Men det er ikke nødvendigvis riktig. Det står mange konservative organisasjoner bak Til Helhet. Det er Normisjon, Misjonssambandet, Laget, Ungdom i Oppdrag, Indremisjonsforbundet, Frikirken, Det norske Misjonsforbund og Kontaktutvalget for Pinsebevegelsen. Jeg vil derfor drøfte noen av de argumentene som den Svenska Evangeliska Alliansen presenter.


Artikkelforfatteren skriver at ett fundament i det klassiske synet på ekteskap og sex – og på hva det vil si å være et menneske- er skapelsesberetningen i 1.Mosebok. Første del av artikkelen tar opp en diskusjon mellom forfatter og teolog Kevin DeYoung og noen innvendinger mot bruken av skapelsesberetningen. Det DeYoung svarer på er i kortform følgende (oversatt fra svensk): «Teksten i fra skapelsesberetningen indikerer at kvinnen passet for mannen fordi hun var lik ham, ikke fordi hun var ulik. Kanskje fortellingen om ett kjød ikke refererer til noen bestemt sexakt. Likekjønnede par kan demonstrere samme mønster av trofasthet som finnes hos Adam og Eva». DeYoung svarer på dette med fem argumenter. Jeg skal her drøfte to av dem. Problemstillingen er om hvilken betydning man skal tillegge ulikhet i diskusjonen om likekjønnet samliv.


I ett punkt hevder han: «Fortellingen om at mannen og kvinnen blir «ett kjød» henger sammen med deres seksuelle komplementaritet og dypest sett med at samleiet er en gjenforening - altså en forening av de to som skiltes av når Gud skapte kvinnen av mannens ribbein. Dette innbyrdes forhold kan ikke overføres på en likekjønnet relasjon. For der er det ikke to ulike, – men to like- som forenes». Her beskrives samleiet som en gjenforening av noe Gud skilte da kvinnen ble skapt av mannens ribbein. Med andre ord at mennesker forener noe Gud har skilt. Men dette er en helt motsatt tankegang av hva Jesus sier i Matt 19,6. Der står det: «Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille».


De Youngs argument for betydningen av «ett kjød» passer ikke med det som Paulus skriver i 1.Kor 6,16-18. Der står det (Bibelselskapets 2011 utgave): «Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de én kropp (ett kjød)? For det står: De to skal være én kropp. Men den som holder seg til Kristus blir én ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp». Her brukes referansen «ett kjød» i fra skapelsesberetningen til å advare mot hor. Altså finnes det i Bibelen ikke en entydig bruk av utrykket «ett kjød».


For ytterligere å understreke betydningen av ulikhet for ekteskapet, argumenter DeYoung på følgende måte: «Det Bibelske bildet av relasjonen mellom Gud og hans folk som et ekteskap forutsetter komplementaritet. I foreningen mellom Kristus og forsamlingen er det menneskelig og det gudommelig som smelter sammen. Det er ikke to guder, og ikke bare to mennesker. Rett nok er Jesus selv unik idet at han er 100% Gud og 100% Menneske, men foreningen mellom Gud og hans folk forutsetter hele tiden at det handler om to ulike parter som har blitt forenet i sitt forbund med hverandre».


Til tross for at han skriver at Jesus er 100% Gud og 100% Menneske, noe som bryter med tanken om komplementaritet, så får dette ikke noen konsekvenser for den videre argumentasjonen. Han hevder altså at foreningen mellom Gud og hans folk forutsetter at det handler om to ulike parter som blir forenet gjennom sitt forbund til hverandre. Men det er en grunnleggende tanke i kristen tro at det er synden som skiller mennesket i fra Gud, ikke ulikhet. Det er ulikhet allerede i det at det er forskjell på Skaperen og det skapte, noe som var tilstede før syndefallet. Om man tenker seg at foreningen mellom Gud og mennesker bare handler om to ulike parter som blir forenet gjennom sitt forbund med hverandre, så medfører det at Jesu frelsesverk på korset blir overflødig. I DeYoungs tankegang blir det ikke bruk for den Gud som vender seg til mennesker, inkludert de som selv er bortvendt. I sin streben etter å vektlegge ulikhetens betydning for ekteskapet, har han endt opp med et gudsbilde som bryter med det helt sentrale i den kristne tro.


Også i DeYoungs argument angående homoseksualitet finnes det problematiske sider. Diskusjonen av de tekstene i Bibelen som omhandler seksuell omgang mellom to personer av samme kjønn, går på om de betyr et totalforbud, eller om det er snakk om begrensede situasjoner. DeYoung argumenterer mot at 3.Mos 18,22 og 20,13 handler om diskriminerende kategorier på følgende måte: «Begge parter skal straffes med døden. Moseloven foreskriver ingen straff for en kvinne som ble voldtatt av en mann (5 Mos 22,25-26). Om det handler om homoseksuell voldtekt… skulle bare den angripende part drepes. Tredje Mosebok gjør mer enn å kriminalisere uønsket likekjønnet sex». Leser man versene 22-24 i 5.Mos 22 og versene 28-29 i 5.Mos 22, ser en at dette argumentet ryker. I vers 22 beskrives en situasjon der både mannen og kvinnen skal straffes med døden selv om det ikke dreier seg om en voldtekt. Versene 23-24 beskriver en situasjon med voldtekt hvor både mannen og kvinnen skal straffes med døden. I versene 28-29 står det om en voldtekt hvor hverken mannen eller kvinnen skal straffes med døden. Det som skiller vers 23-24 fra versene 25-26, er hvorvidt handlingen skjedde i en by eller på marken. Det som skiller versene 28-29 i fra de andre er at sistnevnte beskriver en situasjon hvor kvinnen ikke er lovet bort til noen annen mann.


Av tekstene fra Det nye testamentet som drøftes vil jeg ta opp 1.Kor 6.9. Artikkelforfatteren skriver at Paulus i 1.Kor 6,9 og 1.Tim 1,10 anvender et ord som kan sees på som ett ekko av hellighetsloven, nemlig arsenokoitai. Fordi ordet arsenokoitai ikke er kjent i det greske språket før det dukker opp i 1. Korinter brev, hevder artikkelforfatteren at ordet mest sannsynlig er en konstruksjon gjort av Paulus basert på den greske oversettelsen av 3. Mos 18,22 og 3.Mos 20,13, hvor de greske ordene arsenos og koiten brukes. Artikkelforfatteren er opptatt av å argumentere for at forbudet mot seksuelt samkvem mellom to av samme kjønn gjelder generelt, og gir derfor noen motargumenter mot noen foreslåtte begrensninger. Et argument som har vært fremmet i debatten er at arsenokoitai bare beskriver en dominerende eller utnyttende form for seksualitet. Mot dette innvender artikkelforfatteren: «Men mot dette finnes en rekke tunge innvendinger. Den første handler om selve ordvalget. Hvis Paulus lager et nytt begrep med henvisning til tredje Mosebok så virker det rimelig at han også hadde samme brede definisjon av homoseksualitet i tankene som vi så i forrige avsnitt at Moseloven gir utrykk for». Men nå har vi nettopp sett at argumentasjonen angående Moseloven ikke holder mål. Videre hevder han: «Men selv om vi ser på den store sammenhengen virker det urimelig at Paulus bare skulle ha utnyttende seksualitet i tankene. I kapitel 5 og faktisk i andre halvdel av kapitel 6, skriver Paulus om ulike former for utukt (i første rekke incest og prostitusjon), men ingen steder nevner han noe om at det å utnytte er det store problemet. Tvert imot utrykker han seg påfallende generelt når han sammenfatter sitt resonnement med ordene: Fly bort fra utukten! All annen synd som et menneske begår er utenfor kroppen, men den utuktige synder mot sin egen kropp (1 Kor 6,18) (Oversatt fra svensk)».

Nå er det instruktivt å sammenlikne med hva lærenemnda har ment om de samme tekstene. De skriver om det nye ordet arsenokoitai at det antagelig er skapt av gresktalende jøder eller jødekristne, men nevner ikke Paulus som opphavsmann. I sitt argument mot at vers 9 handler om dominerende seksualitet (unge gutter som lar seg bruke av voksne menn), hevder de at betydningen av ordet arsenokoitai ligger i at det skjerper betydningen av ordet malakoi (et ord som kan brukes på en passiv part). Noe som den svenske artikkelforfatteren ikke er opptatt av. Lærenemnda trekker ikke inn vers 18, og de er heller ikke opptatt av at det ikke står noe om utnyttende seksualitet i kapitel 5 og 6. Lærenemnda mener å finne klare spor av hellighetsloven i kapitel 5-7, særlig 5 og 6, mens den svenske artikkelforfatteren finner dette i selve ordet arsenokoitai.


Selv om både lærenemnda og den svenske artikkelforfatteren er enige om at teksten avviser homoseksuelle handlinger, så er de altså ikke enige om hvorfor teksten avviser homoseksuelle handlinger!


Også innad i selve artikkelen fra Svenska Evangeliska Alliansen finnes det argumentasjon som ikke stemmer overens. Artikkelforfatteren siterer DeYoungs argument angående Tredje Mosebok: «Det faktum at Tredje Mosebok 18 egner så mye tid til å nøye beskrive hvilke seksuelle relasjoner som syndsaktig er for nære (v 6-17) peker på at ingen slik analyse er nødvendig angående spørsmålet om homoseksualitet ettersom forbudet er absolutt.». Men angående Første Timoteus brev skriver artikkelforfatteren at: «Samme generelle formulering omkring utukt trår frem i 1.Tim 1, der Paulus gir en utlegging fra den andre tavlen fra de ti Guds bud». Anvender en tankegangen i fra 1.Tim 1 på 3.Mosebok, og tankegangen fra 3.Mosebok på 1.Tim 1, så kan man si følgende: Hvis forbudet i 3.Mosebok 18 skulle være altomfattende så måtte beskrivelsen av annen utukt ha vært generell. Hvis forbudet i 1.Tim 1 skulle ha vært altomfattende, så måtte det ha vært brukt mye plass på en nøye beskrivelse av annen utukt.


Det kan virke vilkårlig hva i en tekst som brukes til å argumentere imot homoseksualitet. Når både ting som står og ting som ikke står brukes, kan en undres på om det finnes noe i teksten som ikke kan brukes imot homoseksualitet. Da er det kanskje ikke så rart at man i brosjyren Ekteskapserklæring kan konkludere med at ifølge «Bibelens samstemte undervisning» bryter homoseksuell atferd med Guds bud og vilje!

 

Gå til innlegget

Til Helhet?

Publisert 3 måneder siden - 125 visninger

Oppfordring til Generalforsamlingen i Normisjon: Still kritiske spørsmål

I Dagen 22.jan 2017 skriver lederen for organisasjonen Til Helhet Jens Fredrik Brenne, en artikkel med tittelen: «Støttes trosbekreftende sjelesorg?». Debattinnlegget er en blanding av kritikk av kirkemøtevedtaket og presentasjon av organisasjonen Til Helhet. Jeg vil ta for meg det han skriver om denne organisasjonen.


Til Helhet presenteres som en organisasjon som søker å hjelpe mennesker med uønskede homofile følelser. Lenger nede i innlegget beskriver han virksomheten deres som terapi. Da må en vurdere organisasjonen med utgangspunkt i hva som kreves når en bedriver terapi. Dette er ingen uavhengig hjelpeorganisasjon. Jeg finner at alle organisasjonene som står bak med unntak av en, også har stilt seg bak brosjyren Ekteskapserklæring. De inkluderer Normisjon og Misjonssambandet. Til Helhet er i tillegg ført opp som en egen organisasjon bak erklæringen. Disse organisasjonene mener at det er galt av kirkesamfunn å innføre kirkelig vigsel for likekjønnede par. De har derfor en egeninteresse av å vise at homofile kan leve som enslige. Å leve som enslig må sees på som et like akseptabelt valg som det å skulle ha et samliv. Men Til Helhets struktur legger opp til en mulig interessekonflikt. Det er ikke bra at en organisasjon som tilbyr terapi, har en slik struktur innebygget.


I debattinnlegget i Dagen beskriver han Til Helhet sin virksomhet som trosbekreftende sjelesorg, men han kommer også opp uttrykket homobekreftende sjelesorg. Sistnevnte brukes om homofile i samliv. Akkurat som i brosjyren Ekteskapserklæring benyttes et forskjellsbehandlende språk, knyttet til om man er enslig eller ikke.


Denne organisasjonen anvender også sin Bibelforståelse og kristendomsforståelse som et ledd i tiltakene. Han skriver blant annet: «Man setter bare tilside årtusenlang forståelse av for eksempel 1.Mos 1-2,..» og «..,enda den handler om en heterofil skapelse, om hvordan Gud har planlagt skaperverkets blomstring og utvikling.» Jeg har sett nærmere på hjemmesiden til denne organisasjonen. Der skriver de «skapt som mann eller kvinne». De bruker ordet eller enda det i Bibelen brukes ordet og. Til å være en gruppe som vil ha Bibelen som norm, er de ikke redde for å omskrive Bibelen «i sitt bilde»! I boken De store religioner (1938) skriver man om oldkirkens syn på ekteskapet: «Kyskhet og det monogame ekteskapet ble vurdert meget likt innenfor og utenfor kirken. Den vesentligste forskjell mellom hedendom og kristendom på dette punkt bestod i at de ledende hedenske moralister vurderte det seksuelle langt mere negativt enn kirkens menn, som i regelen aldri glemte at mennesket var skapt som mann og kvinne etter Guds vilje». Her brukes Bibelverset om mann og kvinne som begrunnelse for å oppvurdere seksuallivet. Brennes sin fremstilling av den årtusenlange tradisjon er å kun vektlegge heterofil. Men det skiller ikke mellom hva hedenske filosofer mente og hva kirken mente.


Han skriver: «Mange med homofile følelser kan berette om hva grundig terapi har betydd og hva omvendelse til Jesus Kristus har betydd for endring av livet og relasjoner til motsatt kjønn». Når de uttrykker seg på denne måten, så ser det ut som om de mener at homofile følelser er synd. Det finnes ikke noe Bibelsk belegg for å påstå at homofile følelser er synd. Homofile følelser kan være uønsket, men det gjør dem ikke nødvendigvis til synd. Ikke all selvfordømmelse som et menneske kan komme opp med er et utrykk for synd, se for eksempel 1.Joh 3, 20.


Her er vi ved enda et problem. For hva slags syndsbegrep kommer egentlig ut av Til Helhets tenkemåte? De som står bak Til Helhet mener allerede at homofile handlinger er synd. Nå viser det seg at de også mener at homofile følelser er synd. Har man funnet en Bibelsk begrunnelse for en slik tenkemåte? Dette likner mer på en tankegang som baserer seg på doble standarder en et kristent syndsbegrep.


Har det vært foretatt en uavhengig evaluering av Til Helhets terapitilbud? Kjenner organisasjonens ledelse til hvordan man analyserer kvalitative data (enkelthistorier)? Nå er det snart Generalforsamling i Normisjon. Organisasjonen Til Helhet er i Treårsmeldingen nevnt med et par linjer i avsnittet om Diakoni. Jeg oppfordrer medlemmer i Normisjon til å stille noen kritiske spørsmål angående virksomheten til denne organisasjonen. Bindingen mellom Normisjons eget standpunkt og Til Helhets virksomhet, kamufleres i formuleringen som bruker honnørord som; «tradisjonelle samlivsverdier», «frimodighet» og «bistå». Til Helhet beskrives som: «et nettverk som vil gi frimodighet til å stå for tradisjonelle samlivsverdier, samt bistå mennesker som utfordres på sin identitet knyttet til seksuell orientering». Har Normisjons medlemmer blitt gjort kjent med at det her kan ligge en interessekonflikt i bunn?

Gå til innlegget

Bruken av Romerbrevet kap1 vers 26-27

Publisert 3 måneder siden - 172 visninger

Hva kan forstås av Guds skapervilje?.

Lærenemnda skriver: «Denne teksten inneholder ingen ellers ukjente ord, men er likevel ikke lett å oversette presist». I sin gjennomgang har de derfor også tatt med en mer ordnær oversettelse. Siste del av vers 27 med den ordnære språkbruken i parentes skrives slik: «og de måtte selv ta straffen (ta imot/få som fortjent) for at de var kommet slik på avveier». Akkurat som for 1.Kor. 6,9, finner en i konkrete Bibeloversettelser av dette verset variasjoner. I 1930 utgaven av Bibelen skrives siste del av verset slik: «og fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var». I 1972 utgaven av NT er følgende formulering valgt: «og på sin egen kropp fikk den velfortjente lønn for sin villfarelse». I Bibelen fra 2011 står det: «og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse». I de to første oversettelsene har det blitt lagt inn en vurdering av straffen (som rett var, velfortjente lønn), mens det siste eksempelet fra 2011 er beskrivende. Det finnes derfor eksempler på Bibeloversettelser hvor det gjelder for alle de tre tekstene i Det nye testamente som direkte omhandler seksuelt samkvem mellom to personer av samme kjønn, at oversettelsen bærer like mye preg av negative holdninger til homofili, som det Paulus faktisk skrev. Lærenemnda hevder at alle tekstene er i sin ordlyd klart avvisende, men da har de bagatellisert problemene med de språklige uklarhetene. Variasjonen som finnes i de ulike oversettelsene er ikke bare av språklig karakter. De indikerer også ulike syndsbegrep. Det må være de språklige uklarhetene i den greske teksten som har gjort dette mulig. I Bibelselskapets 4/17 utgave av Bibelgaven, nevnes en diskusjon om jødefiendtlige ord i tyske Bibelutgaver. At Bibeloversettelser noen ganger kan inneholde problematiske ord, burde derfor ikke ha vært et ukjent fenomen.


Lærenemnda skriver i konklusjonen: «I samsvar med jødiske tekster fra samme tid, representer disse paulinske tekstene en forståelsesramme der differensiering mellom mann og kvinne slik den er gitt i skapelsen, innebar at homoseksuelle handlinger og begjær var å forstå som brudd med Guds skapervilje, og som symptom på frafall og avgudsdyrkelse». I diskusjonsdelen skriver de: «På grunn av dette (avgudsdyrkelse) har Gud overgitt dem til å vanære kroppene sine, til vanærende lidenskaper og til deres egen sviktende dømmekraft. Resultatet av vanærende lidenskaper er homoseksuelle handlinger både mellom kvinner og mellom menn, og den sviktende dømmekraften viser seg dessuten i en lang rekke andre usømmelige forhold». Dersom lærenemndas forståelse er riktig, da ville en forvente å finne mye tilsvarende i Det gamle testamentet og i kirkehistorien. Men det finnes eksempler fra kirkehistorien på at avgudsdyrkelse og Skapervilje ikke knyttes sammen med homoseksualitet.


I en preken av pave Leo den Store (400 tallet) står det blant annet: «rettferdigheten at du øver rettferd, slik at Skaperen kan bli åpenbart i sin skapning, og Guds bilde gjenspeilet i menneskets hjerte ved at du gjør hans vilje». I en preken av den hellige Anselm (1033-1109) står det: «Himmel og stjerner, jord og elver, dag og natt – alle ting som ble skapt til menneskenes gang - lykkeønsker nå hverandre, for ved deg, å Frue (jomfru Maria), har de gjenfunnet skjønnheten de engang tapte, .. . Så kuet og vansiret var de av avgudsdyrkere som Gud ikke hadde skapt dem for. Men nå er de oppvekket til sin sanne verdighet, for på ny er de underlagt dem som ærer Gud, og kan atter tjene menneskene. Men de jubler også over en ny og uforlignelig nåde:,,, de møter ham synlig , midt i blant dem. Han selv tar dem i bruk og helliger dem, og denne store nåde kommer til oss som frukten av ditt skjød, du høyt velsignede jomfru». (Kilde begge sitater: Bønnebok for den katolske kirke, 1990).


Det står mye om frafall fra Gud og avgudsdyrkelse i Det gamle testamentet, men aldri at det hadde homoseksuelle handlinger mellom både kvinner og menn som konsekvens. Hverken i Kongebøkene, Esras bok eller Nehemjas bok er dette et sentralt tema. Det nærmeste man kommer, er at det i Kongebøkene står at mannlige tempelprostituerte fjernes. I Esras bok og Nehemjas bok er det særlig ekteskap med fremmede og brudd på hviledagsbestemmelsene som tas opp. Fra listen i 3.Mos 18,6-23, nevnes spesielt ofring av barn i Jeremia (kap7, (v31), kap19 og 32.35), men ikke de andre forholdene. Lærenemnda er inne på noe av dette fraværet selv i sin gjennomgang av tekstene i fra Det gamle testamentet, men uten å drøfte om dette kan ha konsekvenser for forståelsen av Romerbrevet. Dette er et eksempel på at lærenemnda trekker en konklusjon som ikke er i samsvar med sammenliknbare tekster. Det kan virke som om gjennomgangen av teksten reflekterer fordommer, fremfor en avklaring.


Et tekstavsnitt fra Det gamle testamentet kan kaste noe mer lys over ordlyden i vers 26-27. I Dom kap19 vers 22-30 står det en fæl historie om voldtekt utført av en gruppe gudløse menn. Fra den historien går det frem at man på den tiden så på voldtekt av en mann som mer skammelig en voldtekt av en kvinne. Når det i vers 27 i Romerbrevet står: «(utførte skammeløse ting) med menn (de mannlige)», så kan det henvise til denne forståelsesrammen. Altså ingen vurdering av heteroseksuell opp mot homoseksuell. Lærenemnda skriver at Paulus legger liten eller ingen vekt på forplantningsoppdraget som ellers er så viktig i jødisk tradisjon. Likevel trekker lærenemnda inn kjønnsdifferensiering i lys av Guds skapervilje i vurderingen av denne teksten. Videre hevder de i sin utlegging at Paulus går lenger enn sin samtids jødiske kritikk av ikkejøders kultur og livsstil. Men er det ikke nettopp denne kritikken Paulus går i rette med i kapitel 2 og 3?


Det finnes ingen refleksjon over det at man i gjennomgangen av de tre ulike tekstene vektlegger det samme ulikt. For eksempel i betydningen av om kvinner er aktive eller passive. De skriver om Romerbrevet: «For Paulus er trolig poenget at menneskene, til tross for at de kjente til den naturlige heteroseksuelle orden, i stedet foretrakk homoseksuell omgang». Dette tyder på et aktivt valg, også for kvinner sin del. Men angående oversettelsen av ordet malakoi i 1.Korinterbrev 6, 9, legges det vekt på at kvinnene ble oppfattet som passive i den seksuelle relasjonen.


Brosjyren Ekteskapserklæring, som jeg har skrevet om i tidligere innlegg på verdidebatt, og lærenemnda samsvarer ikke i hva de vektlegger av versene 26 og 27. Lærenemnda trekker inn en større del av teksten inkludert Guds valg, mens i Ekteskapserklæring fremheves bare de deler av versene som tvinger fortolkningen i retning av et individuelt valg. De skriver: «Når det gjelder seksuelle forhold mellom to av samme kjønn, sier Bibelen blant annet at kvinner «byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige», og at «menn drev utukt med menn»». Selv om man oppfatter teksten som avvisende til homofilt samliv, så er man altså ikke enige i hvor mye av teksten som skal brukes. Det er helt klart behov for en opprydning.


Guds skapervilje trekkes ofte inn i diskusjonen om homofilt samliv. Derfor ville det ha vært rimelig med en diskusjon av tekstene ut i fra Luthers tanker om det kjente og ukjente hos Gud. For troen er det likeså vesentlig å være klar over at ikke alt er åpenbart som det er å holde fast på at det vesentlige er åpenbart. Luther markerer troens forhold til det kjente og ukjente hos Gud. Det skjulte i Gud stiller troen overfor en grense. Vi kan ikke kartlegge alt i fra Guds synspunkt. (De store religioner 1938). Hos Luther er løsningen på dette problemet å finne i at Kristus åpenbarer en sann viten om Gud. Frelsen gir dermed en fast grunn ikke bare for tilgivelse av synd, men også for de vanskeligheter som kan ligge i det å forstå Gud. En betraktning av teksten med dette som utgangspunkt, kan være nødvendig for å kunne vurdere kvaliteten på den måten teksten blir brukt på, i debatten om homofilt samliv.

Gå til innlegget

Grenseoppgang i den pågående homofilidebatten etterlyses.

I Dagen denne uken kan vi lese om en ung homofil kristen som ønsker at menigheter skal engasjere seg mer i situasjonen for kristne homofile. Samtidig ble det startet en diskusjon i Vårt land angående transpersoner sin situasjon. Siste ord om homofili, likekjønnet ekteskap og kjønn er nok ikke sagt. Men er debatten som nå pågår inne i et godt spor? Tar vi et fugleperspektiv på debatten så tegner følgende bilde seg: Det går et skille i debatten ikke bare når det gjelder teologi, men også om man tar i bruk LHBT betegnelsen eller ikke. Ut i fra diskusjonen i den engelskspråklige katolske avisen the tablet angående Fr James Martin sin LHBT bok, ser dette ut til også å gjelde debatten i den katolske kirken. I debatten som har vært, er man altså ikke bare uenige om hva som er et riktig standpunkt for kirken, men også i hvordan man skal forstå homofili. Å blande sammen teologisk ståsted og medisinsk tankegang, må gjøres med forsiktighet. De som er mest kritiske til likekjønnede ekteskap, har tatt i bruk betegnelser som mennesker med homofile følelser. Prester eller kristenledere som tenker på denne måte, kan også komme til å mene at følelser er noe man lett kan forandre på. Hvordan stiller biskopene seg til prester og kristenledere som vil forsøke å endre på noens homofile følelser?


Med sin sølibat ordning burde den Katolske kirken ha vært det kirkesamfunn som lettest kunne ha inkludert homofile. De kunne ha sett på homofile menn som naturskapte presteemner. Men det klarer de ikke å gjøre. Dersom homofile ikke kan leve sammen i ekteskap, da vil sølibat være den eneste løsningen. Dette eksempelet i fra den katolske kirke viser at det kan være et element i forståelsen av homofili som kan ha røtter utenfor den kristne tro. Derfor vil det være nødvendig for kirken å gjøre noen grenseoppganger i forhold til hvordan de ulike aktørene forholder seg til sitt syn på likekjønnede ekteskap.


Det er helt i orden å mene og argumentere for at ekteskapet skal bare gjelde for mann og kvinne. Men også denne argumentasjonen kan gjøres på en dårlig måte. Eksempel på det finner man i den brosjyren som kalles Ekteskapserklæring. Man skaper et inntrykk der av at menigheter eller kirkesamfunn som innfører likekjønnet ekteskap, vil bli medskyldig i en mengde samfunnsproblemer. Men alle de metodene som gjør det mulig å lage barn uten å bruke naturmetoden, har alle blitt utviklet innenfor rammen av mann og kvinne ekteskap. Det er ingen egne metoder som har blitt utviklet kun for likekjønnede par. Om man med kjønnspolaritet mener at det trengs en av hankjønn og en av hunkjønn til for å lage nye barn, så bryter ikke ekteskapsloven av 2008 med dette. Den loven som Stortinget nylig har vedtatt derimot, bryter med dette prinsippet. Det er moderne bioteknologi som gir de største utfordringene når det gjelder menneskesyn. Disse problemene vil ikke forsvinne selv om man skulle fjerne likekjønnedes par rett til å inngå ekteskap. Det er ingen sammenheng mellom hvilket syn et samfunn har på homofili og utviklingen ellers i samfunnet. Fordi man i de første avsnittene av brosjyren påstår at man står på Bibelens lære, kan denne skjeve fremstillingen av andre forhold bli vanskelig å oppdage.


Jeg har sett denne brosjyren bli delt ut i min lokale menighet. Effekten av dette var slik en kunne forvente. Menigheten ble delt i to grupper, hvor en var begeistret og en ikke var det. Da jeg skrev om problemer med brosjyren i lokalavisen, var reaksjonen også todelt. Noen ble sinte over at jeg skrev, andre kom og takket meg. Kort sagt, denne brosjyren skapte splittelse. Fra et menighetsperspektiv er dette ikke bra. Vi som er menighetskristne må arbeide sammen på tvers av ulike syn for å få løst oppgavene. Da er det ikke bra med argumentasjonsmåter som skaper slitasje og splittelse.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
1 minutt siden / 334 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Komplisert søskenforhold
30 minutter siden / 1803 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
40 minutter siden / 334 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Komplisert søskenforhold
42 minutter siden / 1803 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hva er vann?
rundt 2 timer siden / 1113 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Hva er vann?
rundt 3 timer siden / 1113 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 1803 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 1803 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 3 timer siden / 618 visninger
Are Karlsen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 3 timer siden / 2739 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 3 timer siden / 618 visninger
Are Karlsen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 4 timer siden / 2739 visninger
Les flere