Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Svar til Ole Paus

Publisert rundt 1 måned siden - 500 visninger

Om Krf sitt veivalg og solidaritet.

Det er tydelig at Krf sitt veivalg engasjerer. Men det er trist å se at Ole Paus sitt utspill om solidaritet, ser ut til å være utløst av å ikke like Fremskritt partiets statsråder. At du lar deg berøre av asylsøkere som har det vanskelig, er forståelig. Men da må du ikke glemme at det er flere mennesker som har fått beskyttelse i Norge under denne regjeringen, enn under den forrige regjeringen. 

Åpenbart strekker ikke Ole Paus sin solidaritet seg så langt som til Sørlandet. Å bruke uttrykket bibelbeltet, kan ikke oppfattes som noe annet enn en nedvurdering av sørlendingers evne til å tenke. Hva med demokrati Ole Paus? Er ikke det også en viktig verdi? Det ser ut som om at både du og Krf ledelsen har glemt at Knut Arild Hareide er Kristelig Folkepartisleder. Det er ikke Kristelig Folkeparti som er Knut Arild Hareides parti. Alle må få si sin mening, også sørlendinger. 

Selv sliter jeg med dårlig helse, og dårlig økonomi (nei, jeg er ikke uføretrygdet). Jeg opplever lite solidaritet, både fra denne regjeringen og den foregående. Men verst var den rød-grønne regjeringen. Mine problemer er knyttet sammen med problemer i offentlig sektor, som har med valg av organisering av denne sektoren å gjøre. Dette kan ikke løses med følelsesmessige utbrudd. Liknende problemer som jeg har opplevd, finnes også i Sverige. 

Nei Ole Paus, veien til venstre er ikke åpen og uprøvd. Den har vært prøvd ut. Det skjedde under den rødgrønne regjeringen. Kan du fortelle meg hva Arbeiderpartiet gjorde den gang, som tyder på at solidaritet er et æresbegrep for venstresiden?   

Gå til innlegget

Åpent brev til Kristelig Folkeparti

Publisert rundt 1 måned siden - 153 visninger

Kristelig Folkeparti må ta ansvar for ytringsfriheten.

Jeg prøver å komme i kontakt med Kristelig Folkeparti sine medlemmer og ledelse ved å skrive dette brevet. Jeg meldte meg ikke inn i Krf for å være med på å sette Arbeiderpartiet inn i regjering. Jeg føler meg lurt av partiledelsen, som ikke har sagt klart ifra om dette linjeskiftet for lenge siden. Noen få uker er ikke nok til å ta stilling i en så viktig sak. Dette er ting som må avklares i forkant av Stortingsvalg, ikke et stykke ut i Stortingsperioden. Kristelig Folkeparti setter sin troverdighet på spill, ved å gå frem på denne måten. Kan noen i Krf sin ledelse forklare meg hva Arbeiderpartiet gjorde sist de var i regjering, som var så mye bedre enn det den nåværende regjeringen gjør?


Etter min mening så har Arbeiderpartiet et uavklart forhold til ytringsfrihet. I forbindelse med markeringen av 30 års dagen for utgivelsen av Sataniske vers, siterer Andreas C Halse i et innlegg i Aftenposten, Frank Rossavik sin oppfordring til Jonas Gahr Støre om å komme med et utvetydig forsvar for ytringsfriheten. Nå er dessverre ikke Arbeiderpartiet det eneste store partiet som svikter i det å stå opp for menneskerettigheter og demokrati. Men Arbeiderpartiets nåværende leder gjorde en grunnleggende feilvurdering i 2006, i forbindelse med karikaturstriden. Ved sin bruk av ordet ytringsansvar var han med på å legge lokk på det som kunne vært starten på en nødvendig debatt. Det går ikke an å snakke om ytringsansvar på samme måte som ytringsfrihet. Det er ingen som kommer til å bli arrestert for å ta ansvar for sitt eget språkbruk. Derfor er det ytringsfriheten som trenger et eget vern i lovverket.


Det er ikke bare det som skjer på Stortinget som er viktig. Også det sivile samfunnet bidrar med verdiskapning for samfunnet. Da må ikke politiske partier bidra til å så tvil om at de vil forsvare ytringsfriheten og retten til å komme med kritikk. På en blogg i fra gruppen Ex-muslims of Norway (EX-MN) fant jeg følgende foruroligende beretning skrevet 5. april 2018 av blogger Jeanette, med tittelen: Fryktens tvangstanker. Under denne overskriften refereres en diskusjon mellom leder av Ex-Muslims Norge Cemal Knudsen Yucel og Shakeel Rehman fra Senter for sekulær integrering, som fant sted etter et møte tirsdag 13. mars hvor blant andre EX-MN, Human-Etisk forbund og Senter for sekulær integrering deltok. Der siteres Rehman på å ha sagt: «Hvordan kan folk fortsette å kritisere Arbeiderpartiet etter 22.juli? Forstår dere ikke at islamkritikk er AP-kritikk og neste angrep fra høyreekstreme kan ramme skoler med muslimsk mangfold? Tenk om neste angrep blir på skolen til mine egne barn. Hvordan kan islamkritikere være så idiotiske?». Det har vært mange terror handlinger og meningsløse kriger, helt siden «nineeleven». Derfor er det forståelig at folk blir redde. Det er viktig å bidra til at en debatt blir saklig, slik at frykten kan dempes. Men hvordan har det gått til at Arbeiderpartiet blir brukt på denne måten? Det er vanskelig å si hva som er verst, at noen mener det er galt å kritisere islam, eller at det skulle være galt å kritisere Arbeiderpartiet. Dette står selvsagt for debattantens egen regning, men det er urovekkende at det finnes miljøer i Oslo, hvor dette brukes til å forsøke å kvele en debatt om islam. Det er dessverre ikke urimelig at Arbeiderpartiets egen utydelige holdning i spørsmålet om ytringsfrihet, har bidratt til fremveksten av en slik tanke.


Derfor oppfordrer jeg Kristelig Folkeparti til å ikke sette Arbeiderpartiet inn i regjering. Det er bedre å fortsette som sentrumsparti. Forsvar ytringsfriheten!

 

Gå til innlegget

Nei til Arbeiderpartiet

Publisert rundt 2 måneder siden - 178 visninger

Kristelig folkepartis veivalg

Krf må bli et parti som kjemper for ytringsfrihet og mot blasfemilover. Arbeiderpartiets leder har ikke vært tydelig nok i forsvaret av ytringsfriheten. Å forsvare ytringsfriheten er ikke det samme som å mene at det er greit å trakassere andre. Det handler om en grunnleggende rettighet som gjør det mulig å kjempe imot all annen urettferdighet i samfunnet. Det er i god haugiansk tradisjon å kjempe for ytringsfriheten. I sin bok om Bibelen i Norge har Dag Kullerud et helt kapitel kalt: «Kamp for ytringsfrihet med Guds ord som våpen», som i hovedsak handler om Hans N. Hauge. Krf svikter sine røtter om det inngår samarbeid med et parti som ikke er tydelig forsvarer av ytringsfrihet. Blasfemiparagrafer hjelper ikke imot muslimsk ekstremisme. Det eneste som hjelper er at muslimer tar avstand i fra den forestillingen at det går an å fornærme islam eller profeten. Det er de som har forstått dette, som trenger vår støtte.

Gå til innlegget

3 dager eller 14 måneder

Publisert 3 måneder siden - 95 visninger

Feil prioritering i det offentlige?

I juni i år fikk jeg et brev i fra Helseklage. Der sto det: «Gjennomsnittlig saksbehandlings tid for pasientskadesakene er for tiden 14 måneder. Helseklage er inne i en stor omstillingsprosess. Kontoret i Oslo legges ned og etableres på nytt i Bergen». Med brevet i fra Helseklage fulgte et skriv fra Digipost. De skrev: «Dette brevet kunne du fått for 3 dager siden». Hvis noen hadde spurt meg om hva jeg ønsket med aller mest, enten å få et brev tre dager tidligere, eller en saksbehandlingstid som var en god del kortere en fjorten måneder i gjennomsnitt, da hadde jeg valgt det siste alternativet. Jeg har fått skriv i fra Helseklage før også. I 2016 skrev de: «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i pasientskadesakene er for tiden om lag 20 måneder. Helseklage er inne i en stor omstillingsprosess. Kontoret i Oslo skal bygges ned og etableres på nytt i Bergen». Jeg begynte prosessen med å søke pasientskadeerstatning i 2013. Første klage gikk derfor til Pasientskadenemnda. De skrev i februar 2014: «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er for tiden ca 13 måneder»! Men, men, frem og tilbake er vel omtrent like langt.

Gå til innlegget

Gjennomgang av noen argumenter fra Svenska Evageliska Alliansen

Om en går inn på hjemmesiden til organisasjonen Til Helhet og klikker på «Hva sier Bibelen?», finner en blant annet en serie argumenter laget av Svenska Evangeliska Alliansen. Artikkelen heter Argument i den kristne debatten. Hensikten med artikkelen er å komme med kortfattede svar på noen av de vanligste innvendingene mot et klassisk syn på homoseksualitet og likekjønnet samliv i kirken. Men hvor godt står svarene deres etter nærmere granskning? Noen tror kanskje at det som kalles et klassisk syn på ekteskapet, er det samme som det kirken mente før. Men det er ikke nødvendigvis riktig. Det står mange konservative organisasjoner bak Til Helhet. Det er Normisjon, Misjonssambandet, Laget, Ungdom i Oppdrag, Indremisjonsforbundet, Frikirken, Det norske Misjonsforbund og Kontaktutvalget for Pinsebevegelsen. Jeg vil derfor drøfte noen av de argumentene som den Svenska Evangeliska Alliansen presenter.


Artikkelforfatteren skriver at ett fundament i det klassiske synet på ekteskap og sex – og på hva det vil si å være et menneske- er skapelsesberetningen i 1.Mosebok. Første del av artikkelen tar opp en diskusjon mellom forfatter og teolog Kevin DeYoung og noen innvendinger mot bruken av skapelsesberetningen. Det DeYoung svarer på er i kortform følgende (oversatt fra svensk): «Teksten i fra skapelsesberetningen indikerer at kvinnen passet for mannen fordi hun var lik ham, ikke fordi hun var ulik. Kanskje fortellingen om ett kjød ikke refererer til noen bestemt sexakt. Likekjønnede par kan demonstrere samme mønster av trofasthet som finnes hos Adam og Eva». DeYoung svarer på dette med fem argumenter. Jeg skal her drøfte to av dem. Problemstillingen er om hvilken betydning man skal tillegge ulikhet i diskusjonen om likekjønnet samliv.


I ett punkt hevder han: «Fortellingen om at mannen og kvinnen blir «ett kjød» henger sammen med deres seksuelle komplementaritet og dypest sett med at samleiet er en gjenforening - altså en forening av de to som skiltes av når Gud skapte kvinnen av mannens ribbein. Dette innbyrdes forhold kan ikke overføres på en likekjønnet relasjon. For der er det ikke to ulike, – men to like- som forenes». Her beskrives samleiet som en gjenforening av noe Gud skilte da kvinnen ble skapt av mannens ribbein. Med andre ord at mennesker forener noe Gud har skilt. Men dette er en helt motsatt tankegang av hva Jesus sier i Matt 19,6. Der står det: «Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille».


De Youngs argument for betydningen av «ett kjød» passer ikke med det som Paulus skriver i 1.Kor 6,16-18. Der står det (Bibelselskapets 2011 utgave): «Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de én kropp (ett kjød)? For det står: De to skal være én kropp. Men den som holder seg til Kristus blir én ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp». Her brukes referansen «ett kjød» i fra skapelsesberetningen til å advare mot hor. Altså finnes det i Bibelen ikke en entydig bruk av utrykket «ett kjød».


For ytterligere å understreke betydningen av ulikhet for ekteskapet, argumenter DeYoung på følgende måte: «Det Bibelske bildet av relasjonen mellom Gud og hans folk som et ekteskap forutsetter komplementaritet. I foreningen mellom Kristus og forsamlingen er det menneskelig og det gudommelig som smelter sammen. Det er ikke to guder, og ikke bare to mennesker. Rett nok er Jesus selv unik idet at han er 100% Gud og 100% Menneske, men foreningen mellom Gud og hans folk forutsetter hele tiden at det handler om to ulike parter som har blitt forenet i sitt forbund med hverandre».


Til tross for at han skriver at Jesus er 100% Gud og 100% Menneske, noe som bryter med tanken om komplementaritet, så får dette ikke noen konsekvenser for den videre argumentasjonen. Han hevder altså at foreningen mellom Gud og hans folk forutsetter at det handler om to ulike parter som blir forenet gjennom sitt forbund til hverandre. Men det er en grunnleggende tanke i kristen tro at det er synden som skiller mennesket i fra Gud, ikke ulikhet. Det er ulikhet allerede i det at det er forskjell på Skaperen og det skapte, noe som var tilstede før syndefallet. Om man tenker seg at foreningen mellom Gud og mennesker bare handler om to ulike parter som blir forenet gjennom sitt forbund med hverandre, så medfører det at Jesu frelsesverk på korset blir overflødig. I DeYoungs tankegang blir det ikke bruk for den Gud som vender seg til mennesker, inkludert de som selv er bortvendt. I sin streben etter å vektlegge ulikhetens betydning for ekteskapet, har han endt opp med et gudsbilde som bryter med det helt sentrale i den kristne tro.


Også i DeYoungs argument angående homoseksualitet finnes det problematiske sider. Diskusjonen av de tekstene i Bibelen som omhandler seksuell omgang mellom to personer av samme kjønn, går på om de betyr et totalforbud, eller om det er snakk om begrensede situasjoner. DeYoung argumenterer mot at 3.Mos 18,22 og 20,13 handler om diskriminerende kategorier på følgende måte: «Begge parter skal straffes med døden. Moseloven foreskriver ingen straff for en kvinne som ble voldtatt av en mann (5 Mos 22,25-26). Om det handler om homoseksuell voldtekt… skulle bare den angripende part drepes. Tredje Mosebok gjør mer enn å kriminalisere uønsket likekjønnet sex». Leser man versene 22-24 i 5.Mos 22 og versene 28-29 i 5.Mos 22, ser en at dette argumentet ryker. I vers 22 beskrives en situasjon der både mannen og kvinnen skal straffes med døden selv om det ikke dreier seg om en voldtekt. Versene 23-24 beskriver en situasjon med voldtekt hvor både mannen og kvinnen skal straffes med døden. I versene 28-29 står det om en voldtekt hvor hverken mannen eller kvinnen skal straffes med døden. Det som skiller vers 23-24 fra versene 25-26, er hvorvidt handlingen skjedde i en by eller på marken. Det som skiller versene 28-29 i fra de andre er at sistnevnte beskriver en situasjon hvor kvinnen ikke er lovet bort til noen annen mann.


Av tekstene fra Det nye testamentet som drøftes vil jeg ta opp 1.Kor 6.9. Artikkelforfatteren skriver at Paulus i 1.Kor 6,9 og 1.Tim 1,10 anvender et ord som kan sees på som ett ekko av hellighetsloven, nemlig arsenokoitai. Fordi ordet arsenokoitai ikke er kjent i det greske språket før det dukker opp i 1. Korinter brev, hevder artikkelforfatteren at ordet mest sannsynlig er en konstruksjon gjort av Paulus basert på den greske oversettelsen av 3. Mos 18,22 og 3.Mos 20,13, hvor de greske ordene arsenos og koiten brukes. Artikkelforfatteren er opptatt av å argumentere for at forbudet mot seksuelt samkvem mellom to av samme kjønn gjelder generelt, og gir derfor noen motargumenter mot noen foreslåtte begrensninger. Et argument som har vært fremmet i debatten er at arsenokoitai bare beskriver en dominerende eller utnyttende form for seksualitet. Mot dette innvender artikkelforfatteren: «Men mot dette finnes en rekke tunge innvendinger. Den første handler om selve ordvalget. Hvis Paulus lager et nytt begrep med henvisning til tredje Mosebok så virker det rimelig at han også hadde samme brede definisjon av homoseksualitet i tankene som vi så i forrige avsnitt at Moseloven gir utrykk for». Men nå har vi nettopp sett at argumentasjonen angående Moseloven ikke holder mål. Videre hevder han: «Men selv om vi ser på den store sammenhengen virker det urimelig at Paulus bare skulle ha utnyttende seksualitet i tankene. I kapitel 5 og faktisk i andre halvdel av kapitel 6, skriver Paulus om ulike former for utukt (i første rekke incest og prostitusjon), men ingen steder nevner han noe om at det å utnytte er det store problemet. Tvert imot utrykker han seg påfallende generelt når han sammenfatter sitt resonnement med ordene: Fly bort fra utukten! All annen synd som et menneske begår er utenfor kroppen, men den utuktige synder mot sin egen kropp (1 Kor 6,18) (Oversatt fra svensk)».

Nå er det instruktivt å sammenlikne med hva lærenemnda har ment om de samme tekstene. De skriver om det nye ordet arsenokoitai at det antagelig er skapt av gresktalende jøder eller jødekristne, men nevner ikke Paulus som opphavsmann. I sitt argument mot at vers 9 handler om dominerende seksualitet (unge gutter som lar seg bruke av voksne menn), hevder de at betydningen av ordet arsenokoitai ligger i at det skjerper betydningen av ordet malakoi (et ord som kan brukes på en passiv part). Noe som den svenske artikkelforfatteren ikke er opptatt av. Lærenemnda trekker ikke inn vers 18, og de er heller ikke opptatt av at det ikke står noe om utnyttende seksualitet i kapitel 5 og 6. Lærenemnda mener å finne klare spor av hellighetsloven i kapitel 5-7, særlig 5 og 6, mens den svenske artikkelforfatteren finner dette i selve ordet arsenokoitai.


Selv om både lærenemnda og den svenske artikkelforfatteren er enige om at teksten avviser homoseksuelle handlinger, så er de altså ikke enige om hvorfor teksten avviser homoseksuelle handlinger!


Også innad i selve artikkelen fra Svenska Evangeliska Alliansen finnes det argumentasjon som ikke stemmer overens. Artikkelforfatteren siterer DeYoungs argument angående Tredje Mosebok: «Det faktum at Tredje Mosebok 18 egner så mye tid til å nøye beskrive hvilke seksuelle relasjoner som syndsaktig er for nære (v 6-17) peker på at ingen slik analyse er nødvendig angående spørsmålet om homoseksualitet ettersom forbudet er absolutt.». Men angående Første Timoteus brev skriver artikkelforfatteren at: «Samme generelle formulering omkring utukt trår frem i 1.Tim 1, der Paulus gir en utlegging fra den andre tavlen fra de ti Guds bud». Anvender en tankegangen i fra 1.Tim 1 på 3.Mosebok, og tankegangen fra 3.Mosebok på 1.Tim 1, så kan man si følgende: Hvis forbudet i 3.Mosebok 18 skulle være altomfattende så måtte beskrivelsen av annen utukt ha vært generell. Hvis forbudet i 1.Tim 1 skulle ha vært altomfattende, så måtte det ha vært brukt mye plass på en nøye beskrivelse av annen utukt.


Det kan virke vilkårlig hva i en tekst som brukes til å argumentere imot homoseksualitet. Når både ting som står og ting som ikke står brukes, kan en undres på om det finnes noe i teksten som ikke kan brukes imot homoseksualitet. Da er det kanskje ikke så rart at man i brosjyren Ekteskapserklæring kan konkludere med at ifølge «Bibelens samstemte undervisning» bryter homoseksuell atferd med Guds bud og vilje!

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Neglisjerer nynorsken
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 31 visninger
0 kommentarer
Ideologien rår
av
Espen Ottosen
rundt 2 timer siden / 106 visninger
0 kommentarer
Hvem sørger for de som sørger?
av
Lars Mandelkow
rundt 10 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Syversens formaning
av
Berit Aalborg
rundt 16 timer siden / 785 visninger
6 kommentarer
Redelig maktkamp
av
Øystein Blymke
rundt 19 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Verdt å prøve
av
Vårt Land
1 dag siden / 297 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Otter Skaaret kommenterte på
Syversens formaning
34 minutter siden / 785 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ordet = Jesus = verdensfornuften
rundt 1 time siden / 56 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 1 time siden / 563 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Når man kaster "et bein" til flokken.....
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kan kristne drive vitenskap?
rundt 8 timer siden / 403 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
På feil frekvens
rundt 9 timer siden / 333 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Ich habe genug!
rundt 9 timer siden / 831 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Hvor salig er den lille flokk?
rundt 10 timer siden / 482 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 10 timer siden / 297 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 1816 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 499 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 499 visninger
Les flere