Jørn Maurstad

Alder:
  RSS

Om Jørn

Følgere

Torkell Brekkes debattinnlegg om 'snikislamisering' , overser utfordringene knyttet til parallell samfunn.

I et innlegg om snikislamisering i Aftenposten 22. september med overskriften: «Snikislamisering er ikke mulig i et sekularisert samfunn», hevder professor Brekke at det ikke foreligger noen trusler mot demokratiske verdier fra islam i Norge. For Norge sett under ett så er dette riktig. Men Brekke har glemt et viktig forhold, nemlig parallell samfunn. Til tross for at Brekke hevder at Norge er en sekulær stat, så gjelder ikke de demokratiske rettighetene som likestilling og ytringsfrihet ubetinget for alle i Norge. Det kan man se ut ifra det forhold at mennesker som blir ateister med utgangspunkt i islam, er så godt som usynlige i det norske samfunn. Organisasjoner som Ex- muslims blir oversett i Norge og andre vestlige samfunn. Muslimer som blir ateister, kan ikke stå frem å forvente en like selvfølgelig plass i det norske samfunnet som ateister med en kristenkulturell bakgrunn kan. Kan Brekke forklare hvorfor det sekulære samfunnet fullstendig ignorerer Ex-muslims grupper?

Videre hevder han at den eneste religiøse institusjon som kan tenkes å ha litt innflytelse over andre viktige samfunnssfærer, er Den norske kirke. Men dette synspunktet deles ikke av alle ateister. I sommer meldte Carl S. Wibye, Norges tidligere ambassadør til Saudi Arabia, seg ut i fra Human-etisk forbund (HEF), på grunn av HEF sin ensidige opptatthet av kristendommen. I en offentliggjort epost fra Wibye til HEF, skriver han blant annet: «Dermed velger HEF å overse at den store trusselen mot religionsfrihet i Norge i dag ikke lengre kommer fra de kristne miljøene, men fra islam. Man velger å ignorere de raskt voksende islamistiske miljøene i Norge, med en stadig sterkere påvirkning på samfunnet i form av sharia-basert mat, påkledning, kjønnssegregering, oppførsel i det daglige osv. Ingen i HEF synes å ha lagt merke til hvordan denne påvirkningen fra islamismen sakte, men sikkert skaper et mer illiberalt og intolerant samfunn».   

Gå til innlegget

Visdommens plass i islam.

Publisert 24 dager siden

En kommentar til Ali Chishti innlegg med tittelen: Terrorangrepet og Håndhilsingssaken , - tid for ettertanke og refleksjon.

Ali Chishti reflekterer over hvordan muslimer skal tenke etter hendelsene ved moskeen i Bærum. Han anbefaler muslimer å anvende visdom i møte med ulike utfordringer knyttet til debatter i Norge. Men så anvender han i sitt innlegg følgende begrep: ‘ytringsfrihetsfundamentalistene’. Fundamentalist står for noe negativt. Altså blir ytringsfrihetsfundamentalist et negativt ladet ord.

Ytringsfriheten er garantert i lovverket og stadfestet i menneskerettserklæringen. Ytringsfriheten har noen begrensninger gitt i loven. Men den skal ikke forsøkes å begrenses ved å stemple andre menneskers anvendelse av den, selv om de utrykker meninger eller synspunkter som en selv ikke liker. Ytringsfriheten er et grunnleggende gode som er nødvendig for å kunne bekjempe urett. Da må en skille mellom det å forsvare noens rett til å ytre seg, og det å godta en persons eller organisasjons meninger. Disse to er ikke sammenfallende.

Ali Chishti har hentet uttrykket ‘ytringsfundamentalistene’ i fra boken Norsk islam skrevet av Usman Rana. Christi siterer følgende fra boken: « (…)utvidet handlingsrommet til ytringsfrihetsfundamentalistene og skapt en forståelig og naturlig sympati for dem i storsamfunnet, Alle disse reaksjoner rettferdiggjør i manges øyne krenkelser mot Islam - selv blant folk som ikke nødvendigvis støtter blasfemiske ytringer». Det er et problem at uttrykket ‘ytringsfrihetsfundamentalistene’ brukes i en setting som tar opp krenkelse mot islam.

Det er nødvendig å diskutere problemer med visse sider av praksis knyttet til ulike varianter av islam. At noen muslimer oppfatter en slik diskusjon som krenkelse mot islam, bør ikke brukes til å begrense ytringsfriheten. Usman Ranas måte å fremstille dette på, bidrar ikke til å hjelpe unge muslimer i å forstå betydningen av ytringsfriheten. Det kan neppe kalles visdom. Det som heller bør diskuteres blant muslimer, er hvor fornuftig og visdomsfult ideen om at islam kan krenkes er.

Gå til innlegget

Forkynnelsen må få sin retning fra korset.

Publisert rundt 1 måned siden

Alv Magnus sin preken viser hvor viktig det er å ha et tydelig formål med prekenen. Ellers kan det fort går galt.

Da jeg leste Petter Olsen sitt forsvar av Alv Magnus sin preken, med tittelen «Når Ordet dømmer» (VL 21.08), tenkte jeg at det er en velsignelse for kirken at den har fire evangelier å støtte seg på. Et av dem er evangeliet etter Johannes. I den kjente innledningen i kapitel 1, blir Jesus beskrevet som Ordet. Altså kan ikke en hvilken som helst utlegging av Bibelen beskrives med Ordet.  

I sitt forsvar av prekenen til Magnus, skriver Petter Olsen: «Jesu ord støter, og det må også forkynnelsen gjøre». Om Olsen med dette mener at enhver forkynnelse som støter folk, er en forkynnelse som følger Jesu eksempel, begår han en feilslutning. Sommerfeldt har bare gjort jobben sin, når han advarer mot en slik forkynner. Mangel på kritikk av prekenen fra Petter Olsens side, viser hvor nødvendig det var at biskopen grep inn. Det går ikke an å påstå at fordi man støter folk, så har forkynneren gjort noe riktig. Det er mange eksempler i Bibelen på at mennesker gjør feil, selv om de selv mener at de dyrker Gud på riktig måte. I Fork 7,20 står det: «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder!».

Rett kurs

I kristendommen så er det bare korsets forargelse som gjelder. En preken må ha dette for øye. Et enkelt bilde viser dette. Korset er nord polen, og forkynnelsen er kompasset. Kompasset må stilles inn etter polen, ellers kommer en på feil kurs. Uansett hva det skal forkynnes om, så må forkynnelsen få sin kompasskurs fra korset.  

Det blir for enkelt slik som Petter Olsen og Alv Magnus gjør det, å redusere homoseksualitet til et spørsmål om omvendelse. I Esekiel kapitel 16, vers 49 står det: «Se, dette er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i: hovmod. Hun og døtrene hennes hadde nok mat, ro og trygghet. Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndstrekning». I vers 52 står det: «Så må du også ta vanæren på deg, du som med dine egne synder har talt dine søstres sak. Fordi du har gjort verre ting enn de, er de mer rettferdige enn du. (…)» (Bibelselskapets 2011 utgave).

Ikke i samsvar

I prekenen til Alv Magnus omtrent midtveis, der hvor han går i gang med å beskrive de lovløse, så skriver han om disse: «De befinner seg i menigheten. Men hører ikke hjemme der, og skal en dag fjernes» (skriftlig versjon av talen gjengitt i Vårt land 23.08). Homofile har blitt fjernet en gang før. Ikke av engler, men av naziregimet i Tyskland.

Også Espen Ottosen forsvarer prekenen til Magnus. I et innlegg 21.aug i Vårt land med tittelen ‘Sommerfeldts urimelige beskyldning’ skriver han: «Ingen av oss som står for en klassisk kristen samlivsetikk – slik Alv Magnus også gjør – mener at noen fordømmes av Gud på grunn av sin legning». Spørsmålet om legning er helt irrelevant i forhold til innholdet i denne prekenen. Det er ille at Ottosen mener at denne prekenen er i samsvar med klassisk kristen samlivsetikk. Jeg håper flere konservative prester vil følge eksempelet til Risholm.  

Gå til innlegget

Analyse av prekenen til Alv Magnus.

Publisert rundt 1 måned siden

Gjennomgangen av prekenen er basert på gjengivelsen i Vårt land fra fredag 23. august. Hvordan ble rebeller til ugress?

I slutten av sin preken sier Alv Magnus: «Jeg har bare sagt det samme som står i Det nye testamente». Men er det riktig?

Hvordan rebeller ble til ugress. Etter en utlegging av betydningen av Guds ord, hvor vekst i Guds rike blir beskrevet som en trussel for djevelens makt, går Magnus igjennom Jesu forklaring på liknelsen om ugresset.

Dette avsnittet starter med setningen: «I vår tekst sier Jesus at når arbeiderne sover, kommer han (djevelen) og sår ugress blant hveten.» Avsnittet slutter med: «De skal skinne som solen i sin Fars rike.» Men i løpet av denne utleggingen skjer det en forandring med forståelsen av Bibelteksten. Jeg deler dette avsnittet i prekenen opp i tre deler. Del 1 er prekenteksten før han skriver om skandalon. Del 2 er det som skrives mellom ‘skandalon’ og ‘lovløse’. Del 3 er prekenteksten etter hvor det skrives om ‘lovløse’. I disse avsnittene siterer Magnus delvis fra selve liknelsen (Matt 13, 24-30) og fra forklaringen av liknelsen Matt 13,36-43. Av sistnevnte så bruker han i denne delen av prekenen, følgende vers: Matt 13, 38 (siste del), hele vers 41, vers 42 og vers 43. Men det er lang avstand mellom bruken av disse versene. Mellom vers 41 og vers 42, står den delen av prekenteksten som mange har reagert på i ettertid.

Bruken av Matt 13,38 skjer når Magnus svarer på spørsmålet han har stilt om ugresset: «Men ugresset, hvem er det?  ’Ugresset er den ondes barn’, sier Jesus». Magnus fortsetter «Likesom det bare er to riker, er det også bare to slags mennesker: Guds barn, de som hører til i Guds rike og djevelens barn, de som hører til i hans rike. Når skal så ugresset samles sammen for å brennes? ‘Ved denne tidsalders avslutning’, sier Jesus». Merk at her har Magnus introdusert noe som ikke står i teksten, nemlig begrepet djevelens rike. Eller som han uttrykker det: «(…) og djevelens barn, de som hører til i hans rike». Merk også at frem til nå i prekenteksten så er det ugresset, eller den ondes barn som skal brennes. Det gjøres tydelig i prekenteksten ved at det skrives: ‘Hvem er betrodd å sørge for adskillelsen av ugress og hvete?’.

I prekenteksten siteres hele Matt 13:41. Etter det følger det jeg ha kalt del 2, hvor han skriver om skandalon. Del 3, avsnittet med de ‘lovløse’ starter med følgende spørsmål: «Hvem er de som lever i lovløshet? De skal ut av Guds rike. Merk! De er ikke i verden, men i Guds rike! De befinner seg i menigheten. Men hører ikke hjemme der, og en dag skal de fjernes». Noen avsnitt senere blir de lovløse beskrevet med uttrykket ‘rebellene’. I den forbindelse bruker Magnus vers 42. I prekenen står det: «Den som ikke vil innordne seg under Jesu program, har ingen varig plass i Guds rike. Rebellene havner et annet sted. Hvor da? ‘De blir kastet i ildovnen’ sier Jesus (vers 42).

I løpet av denne utlegningen har de som er ugress gått ifra å være del av djevelens rike, til å bli noen i menigheten (rebellene). Hvordan har dette skjedd? Vi må se nærmere på vers 41. Magnus gjengir Matt 13:41 på følgende måte: «Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt og de som lever i lovløshet». Men i dette verset referer ‘hans rike’ til Menneskesønnen. Altså ikke til djevelens rike. Ved å stykke opp Bibelteksten, og ved å introdusere et element som ikke står i Bibelteksten (djevelens barn, de som hører til i hans rike), følger det en utlegging som gjør at rebellene kan beskrives som ugress. Dette baseres på at han har sagt noe annet enn det som står i Det nye testamente.

Da må vi se på om Magnus likevel kan ha sagt noe som er bibelsk selv om han har introdusert et element som ikke står i teksten. Omtrent midtveis i prekenen hans står det: «Bibelen tenker at det er to riker: Guds rike og denne verdens rike, eller djevelens rike». Så skriver han: «Hva er det som bevirker forflytning fra djevelens rike til Guds rike? Instrumentet er Guds ord! Troen kommer av å høre Guds ord, sier Paulus til menigheten i Roma». Men dette stemmer ikke overens med det som står i Joh. 8, 34 og 36. Der står det (Bibelselskapets 2011 utgave) vers 34: «Jesu svarte: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som gjør synd, er slave under synden». Vers 36: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri». Jesu rolle i denne prosessen er fraværende i Magnus sin utlegging.

Det samme gjelder for hans beskrivelse av 1. Kor 6,11. Dette verset mener Magnus betyr følgende: «Altså har det funnet sted en omvendelse fra en livsstil som ville ført til at de mister arveretten til Guds rike!». En tilsvarende beskrivelse av dette verset gir Petter Olsen. I et innlegg i Vårt land onsdag 21. august 2019, kritiserer han Sommerfelt. Der skriver Olsen om 1. Kor 6,11: «Bibelen beskriver det å leve i homoseksuelle forhold som synd, som det må skje en omvendelse fra og bes tilgivelse for. Det forandrer ikke på saken at Sommerfeldt og andre tier om dette, eller søker å bortforklare det, og slik unnlatelse er alt annet en kjærlig». Også i Olsens innlegg siteres det fra 1.Kor6,11. Det er noen språklige forskjeller i de ulike oversettelsene, men jeg tar med vers 11 fra bibelselskapets 2011 utgave: «Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd». Både Olsen og Magnus utelater betydningen av Jesu navn og Guds Ånd. Kan vers 6,11 i 1.Korinterbrev reduseres til et spørsmål om omvendelse og syndsbekjennelse? Svaret er nei, det går ikke an å ta bort Jesus. I 1.Kor 15,17 står det: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder».

Det gir grunn til bekymring at Olsen i sitt forsvar av Magnus ikke har sett dette. Hva bygger Olsens påstand om at Sommerfeldt og andre tier på? I de to begrunnelsene jeg har lest for å anerkjenne homofilt samliv i kirken, ties det slett ikke.

Gå til innlegget

En kort gjennomgang av noen sider ved Alv Magnus sin preken, i lys av det 8.bud.

Vårt Land trykket hele Alv Magnus sin preken fredag 23.august 2019. I denne prekenen står det angående ugresset: «(…) Som sier at du må selv definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett (…)». Mitt spørsmål blir da; hvem er det som sier det? Kan Ungdom i Oppdrag komme frem med eksempler fra de som jobber seriøst med disse problemene, som viser at de uttrykker seg på denne måten? Eller finnes det politiske partier som står for dette? Det ville det være av interesse å vite. Det 8. bud lyder som kjent: «Du skal ikke vitne falskt mot din neste» (2.Mos 20,16). En del av Luthers forklaring til dette budet handler om å ‘ta alt opp i beste mening’. Har Alv Magnus og Ungdom i Oppdrag gått motsatt vei?

Videre står det i prekenen: «Hva skal vi mene om dem som legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje? Er det noe mindre enn skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet? Løsrive det fra dets biologiske ramme?» Da må jeg spørre Alv Magnus og lederen for Ungdom i Oppdrag Andreas Nordli: Har dere satt dere inn i hvordan de som har kommet frem til et annet ståsted, tenker? Selv har jeg lest to begrunnelser for kirkelig aksept av homofilt samliv, og ingen av dem passer inn i den beskrivelsen som Alv Magnus gir i sin preken. Dette er en vanskelig sak å ta stilling til, men blir det bedre av å konsekvent la være å legge frem motpartens synspunkter på en redelig måte?

Så står det i prekenen: «Er ikke det en hån mot Gud?». For meg ser dette ut som om Alv Magnus er sint på Guds vegne. Det står i Bibelen om å være sint Gud. Men på Guds vegne? I Rom 12,19 står det: «Ta ikke hevn mine kjære, men overlat vreden til Gud (…)». I Jeremiah kapitel 50 vers 7, så står det en advarsel mot å gå for langt i forhold til mennesker som hadde syndet mot Gud: «Fienden sa, vi gjør ingen urett for de har syndet mot Herren, (…)».

Når det gjelder menigheten i Korint og hva 1.Kor 6,9-11 skal bety, så er det uenighet om dette. For eksempel, i boken Välkomna varandra har Niclas Öjebrandt et helt kapitel hvor han argumenter for at Bibelen kun henvender seg til utnyttende og egoistisk homoseksualitet og ikke trofaste, likeverdige og livslange homofile relasjoner. Denne uenigheten kommer ikke Alv Magnus inn på i sin preken.

Dermed blir det et spørsmål om Ungdom i Oppdrag, ved å støtte budskapet i denne prekenen (Vårt land onsdag 21 august i leserinnlegg av Andreas Nordli), er med på å føre folk vill. De kan forlede mennesker til å dømme andre på feil grunnlag.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere