Henrik Mathias Hvaal

Alder: 27
  RSS

Om Henrik Mathias

Daglig leder, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Følgere

Hvem skal lede Argentina ut av økonomisk krise?

Publisert rundt 2 måneder siden

Søndag velger argentinerne sin neste president. Bakteppet er en dyp økonomisk krise. Om opposisjonen vinner er det uklart om det er presidenten eller visepresidenten som får mest makt. Vinneren går uansett svært tøffe gjeldsforhandlinger i møte.

Macri ligger an til å tape 

Så sent som en uke før valget klarte president Mauricio Macri å mobilisere velgere i hundretusen-tallet i hovedstaden Buenos Aires, byen der han tidligere var ordfører. Meningsmålinger viser allikevel at denne støtten ikke er representativ for hva de fleste argentinere ønsker. Om resultatet fra primærvalget i august står seg, vil peronist-opposisjonens kandidat Alberto Fernandez vinne allerede i første runde. Da fikk han 48 prosent, mens Macri fikk 32. For å vinne valget søndag trengs minst 45 prosent av stemmene, eller alternativt over 40 prosent samt 10 prosent flere stemmer enn nummer 2.

Meningsmålinger viser at Fernandez ligger an til å vinne.

En dyp økonomisk krise henger over kandidatene, men tyngst over presidenten. I 2015 gikk Macri til valg på en økonomisk liberal plattform - et oppgjør med peronistenes mer nasjonalistiske og populistiske politikk. Økonomisk vekst skulle sikre utrydding av fattigdom i løpet av hans først periode.

Resultatet ble heller motsatt, med skyhøy inflasjon, arbeidsløshet og en utenlandsgjeld som truer Argentina med total økonomisk kollaps. Antallet argentinere som lever i fattigdom har økt enormt de siste to årene. Utviklingen de siste månedene har til og med ledet Macri til å gå tilbake på deler av sin politikk, blant annet gjennom kapitalkontroll, og ved å utsette gjeldsbetalinger.

Hvem styrer om opposisjonen vinner?

Utenlandske investorer møter moderate Alberto Fernandez med skepsis fordi han representerer en historisk markedsfientlig side av politikken, men noen anser han også som pragmatisk. Allikevel er det først etter en eventuell valgseier at man kan begynne å skimte maktfordelingen innad i ledelsen.

Visepresident-kandidaten er nemlig den langt mer kjente og mektige tidligere president Cristina Fernández de Kirchner. Korrupsjon og skandaler knyttet til Kirchner gjør at det er strategisk å gjemme seg bak Alberto Fernandez. Samtidig drar hun med seg mange stemmer fra spesielt fattige som nøt godt av populistisk politikk under hennes tidligere regjering.

Om opposisjonen vinner, må Fernandez raskt finne gode løsninger for økonomien og bygge en egen maktbase, hvis han skal unngå å bli overkjørt av den mer radikale Kirchner-fløyen.

Gjeldsproblemene blir viktigst

Uansett hvem som ender opp med makta i Argentina, blir det avgjørende å finne en løsning på gjeldsproblemene. Landet skylder over 100 milliarder dollar. En realistisk løsning må klare å balansere hva befolkningen på den ene siden, og kreditorene på den andre, kan tåle.

Kreditorene frykter peronistene, etter mange års erfaringer med brutale forhandlinger. Cristina Fernández de Kirchner og hennes forgjenger - ektemannen Néstor Kirchner - påtvang investorer store tap for å skaffe rom til sin populistiske politikk.

Om Alberto Fernandez går for hardt ut mot kreditorene risikerer han at Argentina stenges ute av de internasjonale kapitalmarkedene. Om han går for langt i å betale tilbake på bekostning av offentlig pengebruk risikerer han å miste velgernes tillit.

Presidentkandidaten har allerede sendt signaler til velgerne om at det kommer til å bli tøft. Han er allikevel avhengig av vellykkede forhandlinger med kreditorer, og økonomiske prosjekter som raskt gir vekst. Argentinerne vil neppe tåle stort mer inflasjon, kutt i lønninger eller sviktende velferdstjenester.

Mellom IMF, kreditorene og folket

Midt oppi det hele står det Internasjonale Pengefondet (IMF), som holder mange av kortene - men tett til brystet inntil valget er avgjort. Fondet vil fortsatt kunne ha stor påvirkning på argentinsk politikk, fordi de ruger på siste utbetaling av Macri’s gigantavtale fra 2018.

Våren 2018 måtte Macri innse at de økonomiske reformene han innførte da han kom til makta i 2015 ikke ga den nødvendige uttellingen. Han ba IMF om et lån, og på rekordfart landet han Fondets største låneavtale noensinne, på enorme 57 milliarder dollar. Lånet ble gitt uten krav om at eksisterende gjeld måtte reforhandles, fordi de var optimistiske med tanke på de økonomiske utsiktene. Kutt i offentlig sektor skulle bidra til å få økonomien på beina. Slik gikk det altså ikke.

SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk fulgte årsmøtene til IMF og Verdensbanken forrige uke, der Argentina var et hett emne. Bankfolk og andre investorer var i Washington D.C. på leting etter svar, og Fernandez’ rådgivere var der for å prøve å gi noen. Samtidig var sivilsamfunn fra hele verden der med tydelig melding om at IMFs reformkrav ofte gjør vondt verre, og at deler av byrdene må tas av kreditorene.

Om IMF skal gi Argentina en reforhandlet låneavtale, må gjelden kunne klassifiseres som bærekraftig “med høy sannsynlighet”. Det kan oppnås med nye lovnader om kutt i pengebruk, eller med såkalte “haircuts" der kreditorene går med på tap, eller en kombinasjon. Med raskt økende fattigdom i Argentina er det vanskelig å se hvordan store kutt i offentlig pengebruk er veien å gå.

Valgvinneren går med andre ord tøffe forhandlinger i møte, med IMF, kreditorene og argentinere flest.

Gå til innlegget

Gjeldskrisen er en tillitskrise

Publisert 3 måneder siden

Argentina har igjen store gjeldsproblemer. Hvordan presidentkandidatene vil løse dem kommer til å avgjøre valget.

Argentina rives og slites mellom helt ulike tilnærminger til økonomisk politikk, og til hvordan man skal forholde seg til internasjonale kreditorer. President Mauricio Macri representerer den markedsvennlige politikken, det motsatte av peronist-opposisjons linje da de satt med makta.

Allikevel, med en kaotisk krisesituasjon midt oppi valgkampen, gjør Macri langt på vei det samme som mange kreditorer fryktet at opposisjonen ville - ber om at de letter på kravene. Nå ser det ut til at kreditorene venter på utfallet av presidentvalget senere i høst før de går med på noen avtale, og ingenting føles sikkert.

Bortsett fra at Argentina sliter med høy gjeld, da.


Stadig i trøbbel

Argentina er på randen av sin 9. gjeldskrise. Landet som for rundt 100 år siden var et av verdens rikeste land kommer stadig i trøbbel, men siden det også huser store ressurser vender investorene villig tilbake gang på gang.

Argentina har en brutal historie med mislighold av statlig gjeld. I 2001 slo landet alle rekorder da det misligholdt egne statsobligasjoner til en verdi av 100 milliarder dollar. I etterkant forsøkte myndighetene å få kreditorene med på restrukturering av gjelda både i 2005 og 2010. Restruktureringen innebar en reforhandling av lånevilkårene hvor kreditorene måtte akseptere store kutt. Argentina lyktes nesten, men et lite knippe kreditorer (omtrent 7 prosent), deriblant såkalte gribbefond, stod på sitt og krevde tilbake alle pengene med renter.  

I 2012 saksøkte disse aktørene Argentina, og vant frem i en amerikansk domstol. På grunnlag av en klausul om likebehandling (pari passu) i lånekontrakten skulle ingen andre kreditorer få pengene sine, så lenge denne gruppen hold-outs ikke fikk sine. Dommen ble en effektiv blokkade, og i 2014 så Argentina seg nødt til å misligholde betalingsplikten til alle kreditorer.

I hele denne perioden var det peronistene, et populistisk venstre-orientert parti som regjerte. I 2015 vant de konservative presidentvalget og nåværende president Macri kom til makten. Macri inngikk forlik med gribbefondene og fikk dermed tilgang til de internasjonale lånemarkedene igjen. Slik skulle han løfte landet.


Rekordlån

Under Macri tok Argentina opp store mengder lån ved å utstede statsobligasjoner, men det viste seg at det var vanskeligere å løfte Argentinas økonomi enn Macri hadde håpet, og snart var Argentina i trøbbel igjen. I 2018 gikk han til IMF som - omtrent over natta - gikk med på stille med sin største lånepakke noensinne på hele 57 milliarder dollar.

Her er det viktig å merke seg at IMF er for et skjellsord å regne i Argentina, og at organisasjonen forbindes med kutt i helse, utdanning og pensjoner. Sånn sett var det svært skadelig for Macri å gå til IMF. Med både inflasjon og arbeidsledighet på vei opp det siste året ble det for mye for velgerne.


Tillitskrise blir til gjeldskrise

9. runde med gjeldskrise ble satt i gang av venstre-opposisjonens Alberto Fernandez' kjemperesultatet i første runde av presidentvalget 11. august. Peronist-politikeren gjorde det 15 prosentpoeng bedre enn Macri.

Opposisjonens tilsynelatende enorme forsprang uroer markedet fordi det nettopp var peronistene som gjennomførte den store restruktureringen da landet sist var i gjeldskrise. De hadde satset på at Macris reformpolitikk og kriselån fra IMF skulle fungere og gi ham en ny periode.

Opposisjonens fremgang førte til et stort fall på børsen. Dette trigget et fall i pesoen, som har økt Argentinas økonomiske problemer. Ved å reagere så sterkt på primærvalget har investorene fremprovosert nettopp det de ønsket å unngå: Macri har nå selv tatt initiativ til samtaler med landets kreditorer for å forsøke å restrukturere Argentinas gjeld. Investorene står nå overfor et dilemma om hvorvidt de ønsker å restrukturere med Macri eller hans potensielle etterfølger peronisten Fernández.


IMF må følge sin egen linje

Uansett hvordan denne thrilleren i Buenos Aires ender, er det mange som stiller spørsmål ved IMFs gigantlån fra i fjor. Hvorfor gikk de med på å låne ut så mye penger - så fort? Hvorfor ba de ikke om at lånene ble restrukturert? Da Hellas i 2010 var i akutt gjeldskrise og fikk kriselån av IMF, var betingelsen at Hellas samtidig måtte restrukturere utestående gjeld til private kreditorer. Å motta kriselån uten å restrukturere denne gjelden var ikke bærekraftig, mente IMF.

Man kan spørre seg hvorfor lignende betingelser ikke ble satt som vilkår for nåværende lån til Argentina, nå når restrukturering til syvende og sist uansett kom på bordet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 5717 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 3766 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
26 dager siden / 1376 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1278 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1247 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
11 dager siden / 1232 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
10 dager siden / 1181 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
21 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere