Hulda Holtvedt

Alder:
  RSS

Om Hulda

Talsperson for Grønn Ungdom

Følgere

Fly, skam og samvittighet

Publisert 5 måneder siden

Det er politikerne som skal kjenne på skammen over de dårlige flyalternativene

Vi må slutte å påføre hverandre skyldfølelse for alt vi gjør, sier høyrepolitiker Lene Westgaard-Halle til Nettavisen og tar et knallhardt oppgjør med flyskam. Westgaard-Halle kan like gjerne ta et oppgjør med seg selv. 
Politikerne i dette landet har konsekvent valgt å satse på transportløsninger som gir oss dårlig samvittighet.

For mange i Norge er det praktisk eller økonomisk vanskelig å velge bort fly. Skal du på ferie til Europa, må du fly ‒ fordi det norske tognettet nærmest er avskåret fra det europeiske. Skal du på jobbreise mellom de store byene, må du fly ‒ fordi togene er fulle eller går for tregt. Skal du forflytte deg lengre enn en biltur i Nord-Norge, må du fly ‒ fordi vi ikke har tatt oss råd til miljøvennlig infrastruktur i hele landet.

Vi kan skape bedre løsninger

Vi kan gjøre det gøy, digg og effektivt å reise på miljøvennlig vis. Miljøpartiet De Grønne har foreslått å fikse natttog til Europa, bygge høyhastighetstog mellom de store byene og å gjøre Finnmark til testfylke for miljøvennlige 
el-fly. Høyre har ikke fulgt opp.

For å begrense utslippene fra luftfarten trenger vi miljøvennlige alternativer, men vi trenger også restriksjoner på fossil flytrafikk. Skatte- og avgiftssystemet i Norge er rigget slik at det ofte lønner seg å velge miljøfiendtlig. For eksempel er utenriks luftfart nærmest fritatt fra klimaavgifter. Hvis bensinavgiften også gjaldt i lufta, ville en flybillett til Kanariøyene kostet 4.910 kroner mer, skrev nylig NRK.

De som forurenser må betale

Prinsippet om at forurenser skal betale må bli mer enn en festtale-floskel. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått en flyseteavgift på opp til 600 kroner, og at avgiften kan inkluderes i en ordning med karbonavgift til fordeling der pengene deles direkte ut til folket igjen. Grønn Ungdom har gått lengre og foreslått et kvotemarked for fossile flyreiser. Sammenlignet med alvoret i klimaendringene er flykvoter ganske udramatisk, men det får likevel nakke-hårene til å reise seg hos høyrefolk.

Ikke strategi, men reaksjon

Lene Westgaard-Halle advarer mot politikere som selger inn flyskam som 
begrep. Jeg har til gode å se en politiker be folk skamme seg fordi de flyr. Flyskam er ikke en politikerstyrt strategi for å få flere til å stemme på De Grønne, men en folkelig reaksjon på fraværet av klimapolitikk i Norge. Når politikerne ikke klarer å ta tøffe valg på vegne av klimaet, er det damen i gata som må gjøre det.

Jeg er blant dem som flyr en del og som skammer meg hver gang jeg gjør det. Jeg synes ikke politikerne skal 
moralisere over enkeltpersoners flyreiser - folk kan ha gode grunner til å måtte velge fly - men jeg synes godt vi kan føle på litt kollektiv flyskam. 5,1 millioner nordmenn flyr like mye som 50 millioner EU-borgere. Teller man med utenriksreisene og tilleggs-effekten fra utslipp i høyere luftlag, står flytrafikken for 12,5 prosent av utslippene våre, ikke 1,25 prosent som Westgaard-Halle hevder.

Jeg er enig med Lene Westgaard-Halle i at klimadugnaden ikke bare er forbrukernes ansvar. Først og fremst er det politikernes. Da trenger vi politikere med mot og vilje til å ta valg som gjør at resten av oss kan reise med samvittigheten i behold.

Første gang publisert i tidsskriftet Pan.

Vårt Land 22.07.2019

Med sine 162 centimeter tar Christine Evjen Norges første elfly i høyden. Alpha Electro er et lite lett, helelektrisk propellfly med et vingespenn på 10,6 meter, anskaffet av Avinor i fjor. Det lille flyet er et stort symbol på det grønne skiftet.

Hulda Holtvedt

Talsperson i Grønn Ungdom

Gå til innlegget

Norge bør legalisere cannabis

Publisert rundt 1 år siden

Denne uka bestemte regjeringen i Luxembourg at de vil legalisere cannabis. Tidligere i høst innførte Canada en ny lov som tillater og regulerer produksjon, salg og bruk. Flere delstater i USA har gjort det samme. Det handler om å hindre lidelse, forebygge kriminalitet og fjerne meningsløse forbud.

Hasjbruken blant Oslo-ungdom har økt markant det siste årene. UngData-undersøkelsen­ fra 2018 viser at nesten hver femte gutt og hver tiende jente har røyket hasj. Det er naturligvis et bekymringsfullt bakteppe for en rusdebatt. Spørsmålet er om forbruket ville vært betydelig høyere hvis cannabis var tillatt.

Det siste er slett ikke sikkert. Colorado legaliserte cannabis i 2014, uten at forbruket blant videregående-elever­ økte. Faktisk ligger forbruket blant ­videregående-elevene i Colorado litt lavere enn det nasjonale nivået i USA, og har sunket litt siden 2014, uten at endringene er statistisk signifikante.

Colorado regulerer cannabis på litt samme­ måte som de regulerer alkohol: Med strenge aldersgrenser, høyre avgifter, krav om lisens for utsalgssteder og kontroll på hele verdikjeden. Lovlig, kommersiell produksjon i stater som Colorado, Washington og California kan gjøre markedet trangere for ulovlige importører. Den amerikanske grensekontrollen beslaglegger stadig mindre cannabis ved sørvest-grensen til Mexico.

Her i Norge er markedet fortsatt dominert av importert hasj. Mye tyder på at kriminelle gjenger står bak distribusjonen. Grupper som Young Bloods tjener store penger på narkosalg, særlig cannabis.

I Vesten ser vi bare toppen av isfjellet hva gjelder skadevirkningene av det illegale markedet. Produksjonsland i Latin-Amerika, Afrika og Asia plages av vold, korrupsjon og mafia som følge av ulovlig narkotrafikk. Den globale narkoindustrien legger beslag på enorme ressurser, som kunne gått til helsehjelp til rusavhengige og oppbygging av velferdsstater i land som taper skatteinntekter til den svarte økonomien.

Forbudslinja har – i Norge og resten av verden – vist seg å feile i å eliminere de illegale rusmidlene. Spørsmålet er ikke om det skal finnes et rusmarked, men hvem som skal kontrollere og tjene på penger på et slikt marked. I dag er det kriminelle miljøer, trolig med bånd til internasjonal organisert kriminalitet. Resultatet er null kontroll på rusmidlene på markedet og i verste fall dødsfall som følge av livsfarlig syntetisk hasj.

Legalisering av cannabis er et sosialt eksperiment­ vi må unngå, uttalte Bent Høie i Vårt Land i sommer. Men det er forbudsli-nja som er det årelange, mislykkede sosiale­ eksperimentet. Jo mer kunnskap vi får, jo mer taler mot at forbudet mot cannabis tjener noe annet formål enn de kriminelles.

Gå til innlegget

Om retten til å dø

Publisert nesten 2 år siden

Det er en eiendommelig slutning at mer kunnskap om aktiv dødshjelp vil lede oss til et “brutalisert menneskesyn”.

 

Det vi ikke vet om helsepolitikk, har vi ikke vondt av. Det ser ut til å være hovedbudskapet til Daniel Joachim Kleiven fra organisasjonen Menneskeverd (Vårt Land 18. desember).


Å åpne døren for aktiv dødshjelp vil lede oss mot et “brutalisert menneskesyn”, hevder Kleiven. Han kritiserer Grønn Ungdoms forslag om å utrede mulighetene for eutanasi i Norge.


Vi mener også at det er problematiske sider ved aktiv dødshjelp. Dersom det skal legaliseres i Norge, må det dette gjøres på en måte som både beskytter enkeltmennesket, og unngår skråplanseffekt (utglidning av grensene for hvem som kan få aktiv dødshjelp).


Kleiven hevder at et slikt tilbud vil legge utilbørlig press på eldre og funksjonshemmede. Men hvis ordningen strengt forbeholdes syke mennesker på dødsleiet, faller dette argumentet bort.


Påstanden om at begrenset adgang til aktiv dødshjelp vil føre til gradvis utglidning av aldersgrenser og kriterier, er en forenkling. Det finnes allerede medisinske praksiser som er tillatt i begrenset omfang, uten at grensene har glidd ut. Uten sammenligning forøvrig: At selvbestemt abort er tillatt fram til uke 12, betyr ikke automatisk at det vil bli tillatt til uke 18 og 22.


Kleiven mener det kan oppfattes som diskriminerende at bare en liten gruppe får tilgang til aktiv dødshjelp. Vi mener det er uproblematisk at tilbudet om aktiv dødshjelp forbeholdes de aller sykeste, på samme måte som mange andre helsetjenester er behovstilpasset.


Videre mener Kleiven at argumentet om enkeltmenneskets autonomi er ugyldig dersom aktiv dødshjelp ikke tilbys til alle. Grønn Ungdom ønsker ikke aktiv dødshjelp for å sikre autonomien for hvermannsen, men for å sikre den for mennesker som ellers har mistet all kontroll over eget liv og egen kropp. Vi mener at samfunnet vårt fortsatt mangler gode svar på hvordan vi skal hjelpe mennesker i en slik livssituasjon.


Det er en eiendommelig slutning at mer kunnskap om aktiv dødshjelp vil lede oss til et “brutalisert menneskesyn”. Det er i det hele tatt synd at Kleven gjør aktiv dødshjelp til et spørsmål om godt og dårlig menneskesyn. Heller enn å heve oss over hverandres menneskesyn, bør vi diskutere hvordan vi best kan hjelpe menneskene som lider på dødsleiet.


God palliativ behandling, nærhet og omsorg er utvilsomt en viktig del av svaret. Aktiv dødshjelp kan også være en nødvendig del av svaret, for noen få av oss.


Selvsagt er aktiv dødshjelp etisk, juridisk og filosofisk utfordrende. Nettopp derfor trenger vi en utredning. En grundig vurdering av ulike modeller, og fordeler og ulemper med disse, vil gi mer kunnskap på bordet i en uhyre vanskelig debatt. Dessuten vil det bli enklere å debattere saken på en ryddig måte, på felles premisser, innenfor norske rammer. Vi bør ikke utelukke nye perspektiver på hvordan vi kan sikre flest mulig mennesker en verdig slutt på livet.


Hulda Holtvedt og Ola Eian, talspersoner i Grønn Ungdom

 

Denne teksten stod på trykk i Vårt Land 08.01.2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere