Hajo Schmidt-Horix

Alder: 41
  RSS

Om Hajo

Seniorrådgiver i Norad, parat-tillitsvalgt i Norad.

Følgere

Bistandsreform – et veivalg

Publisert 4 måneder siden

Det er ikke selvsagt at effektiv hjelp til fattige land alltid samsvarer med andre norske interesser som fremmes av Utenriksdepartementet.

Innlegget er skrevet sammen med Marianne Haugh (Tillitsvalgt NTL) og Odd E. Arnesen (Tillitsvalgt Akademikerne)

En undersøkelse gjort av det anerkjente britiske forskningsinstituttet Overseas Development Institute (ODI) viser at giverland legger stadig mer egeninteresse i internasjonal bistand. Det betyr at land fremmer egen politikk og kortsiktige interesser, på bekostning av langsiktig utviklingspolitikk med fattigdomsbekjempelse som mål. 

Kan snu

Det er gledelig å se at Norge kommer godt ut i undersøkelsen og vurderes som en aktør som har nettopp fattigdomsbekjempelse, og ikke kortsiktige politiske vinninger, som mål. Men trenden kan også snu i Norge.

For nøyaktig et år siden ble det annonsert at regjeringen, og utviklingsministeren på den tiden, Nikolai Astrup, skulle igangsette en reform av forvaltningen av norsk bistand. To alternativ ble lagt på bordet: 1. å legge ned Norad ved å integrere direktoratet inn i Utenriksdepartementet, og 2. å styrke Norad som fagdirektorat for norsk bistandsforvaltning.  Debatten som fulgte viste til at en organisatorisk endring mot en full integrasjon kan representere et veiskille i norsk bistandspolitikk og styrke utenrikspolitiske føringer på bistanden. 

Avgjørelsen

Avgjørelsen om reform ble etter hvert lagt på is i påvente av å få KrF med i regjering. Bistand har som kjent vært en av KrF sine hjertesaker i alle år, og avgjørelsen om retningen for norsk bistandsforvaltning skulle ligge frem til partiet var trygt plassert i regjeringskollegiet. Som forventet fikk KrF utviklingsministerposten, men ønsket om et eget Utviklingsdepartement ble ikke realisert i regjeringsforhandlingene. Det er likevel store forventninger til KrF i organisasjoner som arbeider med internasjonal solidaritet, og KrFs egen bistandsmelding (Verdivalg og veivalg for en ny tid) fra 2016 fremmer da også langsiktighet, forutsigbarhet og sterkere fattigdomsorientering.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein sier i en pressemelding om ODI rapporten, at han «ser frem til å videreføre det gode arbeidet som allerede gjøres». Det norske folks oppslutning om bistand har vært stabilt høy over mange tiår. Dette reflekterer et genuint ønske om å bidra til å redusere fattigdommen i verden, noe som også reflekteres i den norske givergleden ved innsamlingsaksjoner.

Veivalg

Vi håper den sterke oppslutningen om bistand for fattigdomsbekjempning videreføres uansett valg av modell for fremtidig bistand. Samtidig tror vi at et styrket Norad er det bedre alternativet av de to om vi ønsker å tilrettelegge for langsiktig utviklingspolitikk. Det er ikke selvsagt at effektiv hjelp til fattige land alltid samsvarer med andre norske interesser som fremmes av Utenriksdepartementet. Et fagdirektorat kan ta et mer faglig og langsiktig utgangspunkt, med en åpenhet mot offentligheten som engasjerer til fortsatt debatt. Dette kan også være et viktig bidrag til å opprettholde den betydelige oppslutningen om bistanden i befolkningen.

 Nå har det gått ett år siden den etterspurte reformprosessen ble annonsert. Norad mister dyktige medarbeidere i denne prosessen, og vi som er igjen ønsker å kunne fokusere fremover og jobbe for våre felles mål. Krf har igjen en utviklingsminister og vei- og verdivalgene som KrF annonserte i 2016 er nå reelle. Skal Norge følge den internasjonale trenden ODI beskriver mot større egennytte i bruk av bistanden, eller vil KrFs politiske plattform veie tyngst der en bistandsreform “kan sikre de fattiges interesser, og ikke egeninteresse skal være styrende” som generalsekretær Frafjord Johnson uttalte i 2016? 

Gå til innlegget

Overlapping og konflikt

Publisert 6 måneder siden

Det er ikke selvsagt at effektiv hjelp til fattige land alltid samsvarer med norske interesser.

Innlegget er skrevet sammen med Marianne Haugh (Tillitsvalgt NTL) og Odd E. Arnesen (Tillitsvalgt Akademikerne).


Den utvidede ­regjeringen med KrF i fører­setet på utviklingsfeltet videre­fører målet om å ­reformere bistandsforvaltningen. ­Reform kan bli bra, hvis prosessen kommer inn i et nytt spor. Fagforeningene i Norad håper den nye statsråden, Dag Inge ­Ulstein, vil lytte til et nærmest enstemmig fagmiljø og at han leder prosessen i retning av en modell med vekt på effektiv ­fattigdomsbekjempelse, ­solid ­bistandsfaglig forvaltning og nødvendig avstand til den daglige norske politiske agendaen.

En arbeidsgruppe i utenriksdepartementet har presentert to modeller for reform av bistandsforvaltningen. Den ene­­ ­modellen gir Norad større forvaltnings­ansvar og samtidig sterkere ­styring fra utenriksdepartementet. I den andre modellen legges Norad ned og oppgavene overføres til utenriksdepartementet.

Utenfor departementet. 

­Ingen av modellene løser ­etter fagforeningene i Norads syn de faglige og forvaltnings­messige utfordringene i bistanden. Å overføre all b­istandsforvaltning til utenriksdepartementet har etter vårt syn de mest ­uheldige konsekvensene. Blant ­annet må miljøer som arbeider med ­søknadsbaserte ordninger for frivillige organisasjoner, ­forskning og næringsliv trolig legges utenfor ­departementet. Dette er ikke i tråd med ­regjeringsplattformen, hvor det ­pekes på behovet for «et enhetlig ­utviklingsfaglig miljø for å sikre kvaliteten i bistanden».

I den grad eksperter og ­sivilt samfunn har deltatt i debatten, så har det overveiende flertall fremhevet nedleggelse av­ ­Norad som det dårligste av de ­foreslåtte alternativene. Det er ikke selvsagt at effektiv hjelp til fattige land alltid samsvarer med ­norske interesser. Ved en integrering frykter ekspertene at det vil være kampen mot ­fattigdom som vil tape. Boris Johnsons ­utspill i Storbritannia, der han ønsker å integrere det britiske DFID (tilsvarende Norad) i utenriks­departementet for å ­fremme ­britiske interesser, er ett eksempel på en vei vi vil advare mot. DFID ble i sin tid opprettet nettopp for å sikre en avstand ­mellom disse politikkområdene.

Formalisert ­etatsstyring. 

­Regjeringsplattformen vekt­legger prinsippet om at ­utviklingslandenes utviklingsagenda skal være førende for norsk bistand. Dette ivaretas best gjennom en formalisert etats­styring og bedre rutiner for dialog mellom Utenriksdepartementet og direktoratet Norad. Dette er normen i norsk statsforvaltning. Ved en integrasjon i departementet blir den ­bistandsfaglige ekspertise borte i samfunnsdebatten i de til­fellene der fag ikke er lik ­politikk, ­siden departement i ­prinsippet alltid uttaler seg på vegne av stats­råden. Et fag­direktorat kan ta et mer faglig og langsiktig ­utgangspunkt, med en åpenhet mot offentligheten som engasjerer til debatt. Dette kan være et viktig bidrag til å opprettholde den betydelige oppslutningen om bistanden i befolkningen.

Mange har pekt på faren for at den bistandsfaglige kompetansen opparbeidet i Norad vil for­vitre ved en integrasjon i utenriks­departementet. For å forhindre dette ville det vært behov for en reform i utenriksdepartementet, en reform vi enda ikke ser konturene av. I dag er det over 800 ansatte i utenriksdepartementet i Oslo, ved å integrere Norad kan det nye departementet få over 1.000 ansatte i Oslo. Det vil være en utfordring å opprettholde et enhetlig utviklingsfaglig miljø i et departement av slik størrelse (til sammenlikning har finans­departementet 284 ansatte).

Arkitekten bak. 

KrFs egen ­utviklingsmelding fra 2016 t­rekker fram mange viktige ­problemstillinger ved dagens ­organisering, og ­konkluderer med at «den forvaltnings­modellen som gjenstår som mest aktuell er derfor en overføring av forvaltningsansvaret av ­nesten all bistand til ­Norad». KrF var ­arkitekten bak den ­forrige ­reformen i 2004. ­Siden sist KrF hadde utviklingsminister har ­bistandsbudsjettet mer enn ­doblet seg, mens antall ­ansatte i Norad har stått stille. Vår nye statsråd Dag Inge ­Ulstein har ­uttalt at han vil konsultere bredt før han konkluderer på valg av ny ­organisasjonsmodell. ­Norads ­ansatte ønsker en reform vel­kommen, og ser frem til en god ­dialog med statsråden slik at ­Norad kan ­beholde erfarne fagfolk og forvaltere, og videre­utvikle norsk bistands­kompetanse på en måte som styrker Norges bidrag i ­kampen mot fattigdom.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere