Knut Holter

Alder: 0
  RSS

Om Knut

Følgere

GT hører hjemme i høymessen

Publisert 5 måneder siden

Mogens Müller har en altfor statisk tilnærming til forholdet mellom GT og NT.

Den danske nytestamentleren Mogens Müller har onsdag 17. oktober et innlegg i Vårt Land der han foreslår å fjerne de gammeltestamentlige tekstene fra tekstrekkene i den danske folke­kirkens høymesse.

Samme dag startet VID Stavanger et etterutdanningskurs for prester, der fokus ble satt på Det gamle testamente som ressurs i prestetjenesten. Felles timing, med andre ord, men samtidig en ulik tilnærming til GTs rolle og
potensial i kirke og gudstjeneste.

Fremmed røst. 

Müller setter opp en prinsipiell forskjell mellom det å lese tekster fra GT og Det nye testamente (NT) i høymessen, der det fremheves som problematisk at GT-tekstene blir stående ukommentert. GTs skrifter
reflekterer den antikke jødedom, ikke kristendommen, og derfor blir en lesning av GT-tekster i høymessen som en «fremmed røst» å regne.

Dette blir etter min mening en altfor statisk tilnærming til forholdet mellom GT og NT. Müller skaper det inntrykk at GT-tekstene er alene om å trenge en «forklaring». Uten en slik, sier han, «vil den sakesløse kirkegjenger risikere å tro at lesningen fra GT skjer på linje med lesningene fra NT, altså som et uttrykk for kristendom.» Inn mot denne omsorgen for «den sakesløse kirkegjengeren» må det imidlertid påpekes at behovet for «forklaring» gjelder også med hensyn til tekster fra NT.

Skjærer tenner. 

Kirkegjengeren
 risikerer som kjent ikke bare å møte GT-tekster som for eksempel taler om Gud som en god skaper og Herren som en omsorgsfull gjeter, men også NT-tekster som for eksempel taler om de som skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner, eller om de som ikke er skrevet inn i livets bok og derfor skal kastes i ildsjøen. «Den
sakesløse kirkegjenger» vil formodentlig oppleve et behov for en «forklaring» også på hvorvidt den siste typen tekster er «et uttrykk for kristendom».

Det er da vår oppgave som prester og predikanter å gi nettopp dette, en tolkning av tekstrekkenes korte og ofte spissede tekstutvalg i lys av mer overordnede linjer i kirkens tro og lære. I Den norske kirkes høymesse legges det derfor opp til en forkynnelse der tekstene fra GT og NT får dra sammen, jf. Gudstjenesteboken 2011, der det heter at «Selv om det er én av tekstene som er prekentekst, kan prekenen ofte berikes ved at også de andre tekstene får spille med.»

Åpne evangeliet. 

Alternativet til Müllers statiske modell er da en
dynamisk modell som vektlegger tekstenes potensial for å «drive Kristus», det vil si å åpne evangeliet for høymessens deltakere. Dette kan en kristen forkynnelse over tekster fra NT gjøre, men det kan den også gjøre med tekster fra GT, ikke minst på grunn av GTs bredde og gjenkjennelighet når det gjelder livs- og troserfaringer.

Så har Müller selvfølgelig rett i at det er utfordringer med det å lese og forkynne over GT-tekster i høymessen. Dette har kirken slitt med i to tusen år. Og han har også rett i sin advarsel mot en «bibelimperialisme» med hensyn til det jødiske folk. Dette har kirken først i nyere tid tatt inn over seg. Men løsningen på utfordringene ligger ikke i å fjerne GT fra høymessens tekstrekker, snarere i det at prest og predikant – sammen med menigheten – leser tekstene i lys av ham kirken ser som tolkningsnøkkel til både GT og NT.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere