Hilde Frafjord Johnson

Alder: 54
  RSS

Om Hilde

Følgere

Vagt om verdier i Vårt Land

Publisert 24 dager siden - 827 visninger

Enten det gjelder sekularisering, troens plass i samfunnet eller K-en, så har KrF deltatt med klar tale og tydelige budskap i spalter og etermedia i lang tid.

JEG HAR STOR respekt for Vårt Lands redaktør Åshild Mathisen og leser hennes kommentarer med betydelig 
interesse. Derfor ble jeg overrasket av resonnementet hennes onsdag 23. august, som virker både underlig og til dels selvmotsigende.

På den ene siden hevder Åshild Mathisen at verdier som kulturell markør er det som brenner nå, og forventer klarere tale fra KrF og partiets leder. Knut Arild Hareide bør «med sin sterke gudstro» og oppvekst på Bømlo kunne treffe debatten om vårt flerreligiøse samfunn. Alle som har hørt Knut Arild tale om oppveksten på bedehuset har hørt ham
 gjøre nettopp dette. Hva forventes, mer konkret? Skal KrF bli mer kristelig, ikke minst i omtalen av «markør»-spørsmålene? Og mindre folkelig og familievennlig?

Utfordre begge veier. På den andre siden forventer Mathisen tilsynelatende at KrF skal velge side i norsk politikk. Hun mener at KrF «veksler fiendebilder fra uke til uke», og derfor er «uklart». Det å tilhøre det politiske sentrum, slik KrF gjør, innebærer imidlertid ikke et verdivakuum. Vi kommer til å fortsette å utfordre både Arbeiderpartiet og Frp i verdispørsmål utfra vårt eget ståsted. Dessuten hører verdistandpunkter i liten grad til høyre-venstre aksen i norsk politikk.

KrF var tidlig på banen i verdidebatten. Enten det gjelder sekularisering, troens plass i samfunnet eller K-en har vi deltatt med tydelige budskap i spalter og etermedia i lang tid. Lenge før Linda Helleland og Ola Borten Moe i forenklet versjon snakket om norske verdier på pilegrimsleden, tok KrF konfrontasjonen med Sylvi Listhaug og bidro til verdidebatten.

Deretter har KrF utfordret hele det politiske Norge i konkrete verdipolitiske saker i flere omganger i denne valgkampen, blant annet på førstesiden i Vårt Land.

Verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar er ikke «generelle», men utgjør partiets ideologiske grunnlag, som Hareide har fremholdt i flere verdidebatter i valgkampen. Det er dette som er kristendemokrati på norsk.

Klare verdikrav. Derfor har vi stilt ti klare politiske verdikrav til de andre partiene. Velgerne trenger å ta informerte verdivalg. Det er når verdiene skal settes ut i praktisk politikk at de får mening. Så langt har verdidebatten tidvis vært springende og preget av symboler, fremfor politisk innhold. Derfor er det synd at vi ikke har fått svar fra andre partier enn Senterpartiet på våre verdiutfordringer. Med på listen er også en familievennlig politikk, ikke av nostalgiske grunner, men fordi det er et viktig verdispørsmål. Ikke overraskende er det debatten om nestekjærlighet og det å ikke være seg selv nok som er blitt mest intens. Disputtene med innvandringsminister Listhaug har vist med all mulig tydelighet en viktig skillelinje i norsk politikk.

Men det å styrke den kristne kulturarven, dreier seg blant annet også om søndagen, skolegudstjenester og det å lære om kristendommen i skolen. Vi har vært tydelige på at det ikke er mer nøytralitet vi trenger, men verdiforankring og rom for mangfold. Troen skal ha plass i det offentlige rom. Disse er blant KrFs viktigste verdikrav.

Vi skiller oss fra venstresiden som tradisjonelt har vært kritiske til vektlegging av kristendom på bekostning av «livssynsnøytralitet», og fra høyresiden, med Listhaug i spissen, som bruker kristendommen som en motsetning til islam for å definere «norske» verdier. Jeg regner med at det ikke er det sistnevnte Mathisen sikter til når hun savner KrF i debatten om det flerreligiøse Norge. Identitetspolitikk utfra et kristent ståsted ville kle partiet meget dårlig.

Tror ikke på forbudslinjen. Begge fløypartiene, SV og FrP, har fra hver sin posisjon nå lagt seg på den sekulære, livssynsnøytrale linjen. De vil hindre religiøse symboler i det offentlige rom. Her har KrF definitivt vært på. I valgkampen har debatten om religiøse symboler og plagg dreid seg om hijab på skolen og i NRK.

KrF ønsker ikke at barn skal bære hijab og vil at lærerne skal være i dialog med foreldre og hjem om dette. Men vi tror ikke forbudslinjen er rett vei å gå. Det er det bare FrP som vil.

Er det en slik markør-politikk Mathisen etterlyser? Vi tror ikke dette vil hjelpe unge jenter i innvandrermiljøer å fullføre skolegangen.

Ny verdidebatt. KrF har selvsagt ikke monopol på kristne verdier, og vi er glade for at verdier nå diskuteres vidt og bredt. Når selv SVs Bård Vegard Solhjell i sin bok «Uro» tar til ordet for en ny verdikommisjon, vet vi at verdidebatten har nådd langt utover KrFs rekker. Det har vi også sett i valgkampen. Det er bra. KrF var tidlig ute og har bidratt aktivt til dette i en rekke fora.

Selvsagt skulle vi ønske at verdiutfordringene i en ny tid kunne preget mediebildet mer, og fått større oppmerksomhet. Selvsagt skulle vi ønske at ikke hver verdidebatt endte med en debatt om norsk innvandringspolitikk. Dette er imidlertid ikke bare opp til oss. Derfor er det vanskelig å forstå nøyaktig hva Mathisen etterlyser i sin kommentar. Det fremstår rett og slett som ganske vagt fra landets fremste arena for verdidebatt.

Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær KrF

Gå til innlegget

Jesus i valgkampen

Publisert rundt 2 måneder siden - 1858 visninger

Jesus er større enn norsk partipolitikk, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Jesus kan selvsagt ikke plasseres i en eller annen politisk bås. Heldigvis er det heller ingen seriøse partier som forsøker det. Det norske politiske landskapet er også rimelig fritt for forkynnende partier eller politikere som tar Gud til inntekt for sine synspunkter. Det er dette som er å blande religion og politikk. Martin Luther advarte mot dette, med sin berømte toregimentslære, og siterte Jesus: «Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er».

Men når mediene gjør en viktig debatt om de kristne verdienes plass i politikken til en «kamp om kristenvelgerne», bidrar også de til å snevre inn perspektivet. Dette dreier seg ikke om billige frierier til «kristenvelgerne», men om politiske partiers veivalg i viktige verdispørsmål.


Ingen har monopol. For dette handler om hvilke verdier vi ønsker at hele samfunnet vårt skal bygge på, ikke hvorvidt personer selv er religiøse. Kristne verdier er forankret i kristen tradisjon og inspirerer til politiske veivalg. Det betyr ikke at noen har monopol på å definere akkurat hvilke prioriteringer som er «riktige» i henhold til kristne verdier. Men for partier og politikere som påberoper seg en forankring i slike verdier, er det viktig å ta debatten om hva dette faktisk betyr i praktisk politikk.

Når FrPs Sylvi Listhaug for eksempel anklager andre partier for å svikte kristne og norske verdier, er et tilsvar nødvendig. Det er særlig innvandring hun viser til, og hovedmålet er åpenbart å unngå at de som flykter fra krig og forfølgelse kan komme til Norge. Da overser hun tilsynelatende Bibelens klare budskap om å ta imot den fremmede og den som er på flukt. Kristne verdier innebærer at vi ikke skal sette oss selv først, og glemme vår neste ved veigrøften.

Så kan en også spørre hvilke kristne verdier som støtter opp om standpunkter som aktiv dødshjelp, tvillingabort, og sortering av barn med Downs syndrom. Bare for å ta noen eksempler. Kristne verdier er ikke noe man bruker når det er opportunt – til å begrunne hva som helst. De er heller ikke noe man tar fram bare når det passer.


Radikalt budskap. Menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret er de mest grunnleggende kristne verdiene. Det er også derfor vi har sett en kirke som har vært en klar og tydelig røst når det gjelder fattigdomsbekjempelse, mennesker på flukt og klimatrusselen. Det er ikke fordi biskopene våre skal være så politisk korrekte hele tiden, men rett og slett fordi de har tatt Jesu ord på alvor. Budskapet hans var temmelig radikalt. Da må også Kirkens ledere utfordre.

Disse kristne verdiene utgjør et kompass vi kan styre etter for hele bredden i politikken. Et ja til flere lærere begrunnes i at alle elever fortjener å bli sett – i kraft av hvert enkelt menneskes uendelige verdi. Ønsket om at ingen skal sorteres bort når de er små, eller stemples ut når de blir gamle, er også begrunnet i menneskeverdet. Det at vi skal stille opp for verdens fattige og forfulgte, er forankret i ansvaret for vår neste. Et nei til oljeutvinning i Lofoten dreier seg om forvalteransvaret. Dette er politikk inspirert av kristne verdier – uten at ett parti sitter med alle de «rette» svarene.


Må vannes. Samtidig vet vi at kristne verdier uten tilstrekkelig rotfeste mister sin kilde og sin kraft. Det er derfor kristendommen og de kristne verdienes plass i samfunnet er så viktig. At vi tar vare på våre røtter, vår tusenårige kristne tradisjon. At barn og unge lærer om kristendommen på skolen. At vi tar vare på søndagen. Vi vet også at mennesker som har rotfeste og er trygge på sitt eget ståsted lettere kan møte andre kulturer og trosretninger med åpenhet. De har lite å frykte.

Gjennom livskraftige kristne verdier kan vi bidra til et bedre samfunn, der menneskeverdet respekteres, der vi tar et større ansvar for vår neste og sørger for at vi overtar skaperverket i like god eller bedre stand enn det vi overtok.

Hvis det er dette som kjennetegner kristenvelgeren, er jeg en sånn en, jeg også.


Gå til innlegget

Når frykten skal vinne valg

Publisert 3 måneder siden - 6414 visninger

Frp spiller på frykten i asylpolitikken, selv om det ikke er asylanter som står bak terrorangrepene.

Det nærmer seg valgkamp, og da vet vi hva som skjer: Frp er ute med krav om nye innstramninger i flyktning- og asyl­politikken. Denne gangen skjedde dette til tross for rekordlave asyltall. Men nå var vinklingen en annen. I et Europa der terrorhandlinger rykker stadig nærmere, er mange redde. De fem tiltakene som Frp lanserte skulle gi et tryggere Norge. Budskapet var med andre ord at mennesker som søker tilflukt hit gjør landet utrygt.

Når man analyserer terrorangrepene i Europa de siste årene er sannheten imidlertid en annen. Flyktninger og asylsøkere har ikke vært involvert. Det er europeere av nord-afrikansk opprinnelse, gjerne i annen- eller tredje generasjon som har dominert. Det er nesten ingen fra Midtøsten og altså ingen fra Syria, Irak eller Afghanistan, der mange av asylsøkerne har kommet fra. Aftenposten har avdekket dette.


Fryktstrategi

For de som har flyktet til Norge fra terroren i Syria og Irak, må slike anklager føles dypt urettferdig. Det er jo nettopp IS sine herjinger de har flyktet fra! Men verre er holdningene slike utspill nører oppunder i folket. Og det er tilsynelatende ingen tilfeldighet i et valgår.

Det er en kjent valgstrategi å spille på folks frykt. Og den som med størst troverdighet kan fremstå som det tryggeste alternativet har mye å vinne. Frp identifiseres med innvandringsspørsmålet. Kan de få debatten om trygghet til å dreie seg om nettopp dette, har de gode sjanser til å gjøre det bra. Derfor prøver de å kjøre saken høyt opp på den politiske dagsordenen.

Siden det er så få asylsøkere som kommer til Norge nå, spiller en på utrygghet og terror i stedet. Og da må det kraftig kost til for å skape debatt. Frp-lederen kom derfor med fem hardtslående tiltak «for å gjøre landet tryggere». Det første og viktigste var at de ville «stoppe asyl­innvandringen» og opprette asylmottak i nær­områdene. Slik kunne asylsøkerne sjekkes grundig før de får mulighet til å nærme seg Norge. Dernest kom ­kravene om permanent grensekontroll og mer overvåkning.


Avtalebrudd

Skal forslagene tas bokstavelig innebærer de et klart brudd med internasjonale avtaler. Å stanse asyl­innvandringen innebærer i realiteten å fjerne asylretten, en grunnleggende menneskerettighet som er nedfelt i flyktningkonvensjonen. Det er flere i Europa som diskuterer behandling av asylsøknader i nærområdene for tiden, men dette er ikke til erstatning for dagens asylrett, men som et tillegg til dette.

Dersom grensekontrollen vi har i dag skal gjøres permanent, bryter vi ikke bare med en annen internasjonal avtale. Vi gjør det også langt vanskeligere for mennesker å søke beskyttelse i Norge. En ­ensidig norsk linje i dette spørsmålet ville sette oss i vanry internasjonalt. Den blå-blå ­regjeringens flyktningepolitikk har ­allerede gitt Norge et dårlig rykte.

Men stortingsflertallet har også ­bidratt. Behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere og tilbakesendinger til Afghanistan er eksempler på dette. Men denne gangen gikk forslagene for langt. Derfor sa regjeringspartner Høyre nei. Også de andre partiene avviste forslagene.

At noen velger å slå billig politisk mynt på menneskeskjebner som har flyktet fra krig, forfølgelse og terror overrasker ikke. Men fremfor å la seg friste til å gjøre det samme i en «light»-versjon, bør alle politikere heller ta utgangspunkt i fakta. Dette bør også være grunnlaget for en åpen og ærlig diskusjon og samtale om hva vi i fellesskap kan gjøre bedre. Det gjelder kortsiktige beredskaps- og sikkerhetstiltak så vel som forebygging. Her er kampen mot utenforskap viktigst. Følelsen av tilhørighet er det beste bolverket mot radikalisering.

Den gode nyheten er at levekårsundersøkelsen for 2016 viser at innvandrere ­generelt føler sterk tilknytning til Norge. Da må ikke vi som storsamfunn bidra til det motsatte. Frp kan med sitt utspill faktisk gjøre vondt verre. Det er et felles ansvar å hindre at de lykkes med det.

Gå til innlegget

Høykonjunktur for verdier

Publisert 5 måneder siden - 400 visninger

Når også Bård Vegar Solhjell ønsker en ny verdikommisjon, er det sannelig blitt trangt på verdipartiet KrFs banehalvdel.

Verdidebatten har fått sin renessanse i norsk offentlighet. Høstens valg er både et «veivalg og et verdivalg», sier Jonas Gahr Støre. Selv om dette var tittelen på KrFs utviklingsmelding er det Ap-lederen som har brukt begrepet flest ganger, senest på Youngstorget 1. mai.

Og han er ikke den eneste. Trygve Slagsvold Vedum sier at han står i en verdikamp og Erna Solberg ønsker å ta vare på verdiene det norske samfunnet er bygget på. SVs Bård Vegar Solhjell ønsker en ny verdi-­
kommisjon. Det er sannelig blitt trangt på verdipartiet KrFs banehalvdel.

Spenninger. Hvorfor har debatten om verdier blusset opp akkurat nå? Mange opplever at verdiene vi har bygget samfunnet på er under større press enn tidligere. I en tid der forandringens vinder blåser, er mange også mer usikre på hvem vi er og hva vi er. Med store spenninger søker mange til det som er stabilt og trygt. Når det kommer flere med en annen tro og kulturbakgrunn til landet, oppstår det selvsagt også debatter om religionens plass i samfunnet. Mange blir mer bevisst sin egen identitet.

Derfor er det ikke rart at verdispørsmål diskuteres som aldri før. Og det er bra! Enten det er etiske veivalg innenfor bioteknologi, bruken av religiøse symboler i norsk offentlighet, støtteordninger for trossamfunn, eller trosfriheten og K-ens plass i KRLE-faget. Når skillelinjene går på tvers av partiene – ikke minst i Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre – skaper det diskusjoner både i egne fora og i norsk offentlighet. Det samme er ikke tilfelle for de øvrige sentrumspartiene, der det er mye større enighet om disse spørsmålene.

Berøringsangst. Men det er noen viktige unntak. Mens surrogati diskuteres åpent, er spørsmålet om tvillingabort blitt møtt med berøringsangst og overdøvende taushet hos de fleste partiene. Kanskje fordi det ikke er mulig å ha en debatt om abortspørsmålet i norsk offentlighet uten skyttergravskrig og mistenkeliggjøring. Der er det så lavt under taket nå at selv ikke KrF finner det formålstjenlig å ta debatten.

Hva som kan karakteriseres som et ­verdispørsmål er interessant i seg selv. En snever definisjon kan føre galt av sted.

Når en smal definisjon av kristne verdier kobles sammen med tendensen til å snakke om kristne verdier og norske verdier som ett og det samme, er det grunn til bekymring. Dette har vi for eksempel sett fra fremtredende Frp-politikere i innvandringsdebatten, muligens inspirert av identitetspolitikken i USA og Europa. Den populistiske vinden som blåser over flere kontinenter preges av at egen nasjonal identitet framholdes som bedre enn ­andres. Når dette gis en religiøs legitimering, er det fare på ferde.

Brunost og ski. Derfor er det også viktig å diskutere hva det innebærer å være norsk, utover å spise brunost og gå på ski. Regjeringen fikk kritikk for å gi opp «norske verdier» i forbindelse med statsministerens første Kina-besøk siden 2010. Er inkluderingen av menneskerettigheter og flyktningers grunnleggende rettigheter i Grunnloven et signal også om hvilke verdier som betraktes som norske?

«Verdikommisjonen» som ble nedsatt i 1998 av Bondevik-regjeringen hadde ikke som mål å komme med noen avklaring om kristne eller norske verdier. Målet var snarere å skape større bevissthet og refleksjon om verdispørsmål og etiske problemstillinger. Tjue år senere er det mer behov for slike diskusjoner enn noen gang.

Unngå skyttergravene. Denne gangen trengs virkelig en grundig og bred debatt om brennbare verdispørsmål og den kristne kulturarvens rolle i et flerkulturelt samfunn. Slike spørsmål egner seg ikke på partilandsmøter, men bør fremmes i en kontekst der mange ulike aktører kan delta, alle partier, men også representanter fra ulike trossamfunn og våre nye landsmenn. Formålet må være å unngå skyttergravskriger og bidra til åpen dialog med respekt for annerledestenkende og –troende.

Dersom slike debatter kan organiseres av en Verdikommisjon 2.0, er forslaget godt.

Gå til innlegget

Luther mot ­likegyldighet

Publisert 6 måneder siden - 2084 visninger

Med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Sist uke var det folkefest og jubi­leumsgudstjenester for Martin Luther og reformasjonen i Bergen. Det var bra. Statsminister Erna Solberg deltok. Det var også fint. Men det er skuffende at markeringen av reformasjonen i Norge er blitt overlatt til kirken.

Det er annerledes i andre europeiske land. Der blir reformasjonens enorme ­betydning for samfunnet, og dets grunnleggende verdier, markert skikkelig av hele nasjonen, og av regjeringer. Det burde­ skjedd her i landet også. For dette er en arv vi skal forvalte.

Modig

Martin Luther var revolusjonerende. Han tok et oppgjør med autori­teter og trosset den politiske overmakten. Det gjaldt ikke bare avlat og pavevelde, men i like stor grad hans tanke om at den ­enkelte kunne ha et eget og direkte forhold til Gud, «troen alene», «nåden alene», «skriften alene». Denne demokratiseringen av troen hadde betydning langt utover den kirkelige eller religiøse sfære.

Luthers egen samtid var preget av en kollektivistisk tankegang. Enkeltmenneskets status var forutbestemt av dets plass i fellesskapet. Endringene begynte med Thomas Aquinas og naturretten. Men med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Det grunnleggende prinsippet om menneskeverd og likeverd har sin forankring i nettopp i en slik individualistisk tekning. Derfor er det også vanskelig å komme utenom reformasjonen når historien om menneskerettighetene skal skrives. Prinsippet om samvittighetsfrihet har også sine røtter her.

Pioner

Når Martin Luthers oppgjør falt sammen i tid med oppfinnelsen av trykkekunsten, ble resultatet revolusjonerende. I kjølvannet av hans opprør fulgte en samfunnsomveltning. Folk kunne ikke bare lese Bibelen selv. De kunne lese andre skrifter og gjøre seg opp sin egen mening. Mange ser på Luther som en demokrati-pioner. De sporer kampen for det frie ord og liberale verdier tilbake nettopp til ham.

I en tidlig fase sto Martin Luther i ­allianser med ulike politiske aktører som ønsket sosiale endringer. Han var en folke­opplysningens mann. Han stod på folkets side. Overalt der de protestantiske kirkene virket, ble barneskoler og utdanningsinstitusjoner etablert. Og ikke bare for gutter. Nei – for Martin Luther var det like viktig å gi jenter utdanning. Det var også revolusjonerende.

500 år etter Luther er det fortsatt nesten 70 millioner barn, flertallet av dem jenter, som ikke får gå på skole. Det var jobb nummer én i min tid som utviklingsminister, og dette er en høyt prioritert sak også nå. Kampen for utdanning for alle er enda ikke vunnet.

Vi ser også at samvittighetsfriheten, ­talefrihet og trykkefrihet er under press. Autoritære styresett brer om seg. Presse­friheten har ikke hatt dårligere kår på tolv år. Folk som utfordrer overmakten, opplever å bli tråkket ned. Å være deres stemmer og talerør er en viktig oppgave. Det er rettferdskamp i vår tid.

I spill

Men det er også andre utviklingstrekk som bekymrer. Som vi har sett i det siste: Verdier med røtter i reformasjonen, liberale prinsipper om grunnleggende rettigheter som vi trodde var urokkelige, er nå i spill. Menneskeverd og likeverd er prinsipper som utfordres, ikke bare under fjerne himmelstrøk, men også her hjemme. Det gjelder for eksempel i flyktningpolitikken og etiske dilemmaer knyttet til liv og død.

De seirene som er vunnet kan ikke tas for gitt. De må kjempes og vinnes igjen og igjen. Den viktigste arven etter Martin Luther er at han ikke var likegyldig. Han konfronterte urett og overmakt. Den utfordringen går også til oss.

Som Martin Luther selv sa:

«Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.»

Vi kan alle plante et tre. Gjør vi det, vil røttene etter Luther holde i mange hundre år til. Og – verden vil bli et bedre sted.

Først publisert i spalten Overblikk i Vårt Land, 14. mars 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
10 minutter siden / 4213 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
13 minutter siden / 4213 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
26 minutter siden / 167 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
30 minutter siden / 167 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
32 minutter siden / 4213 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
32 minutter siden / 4213 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
38 minutter siden / 1757 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
40 minutter siden / 4213 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 1 time siden / 167 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Les flere