Hedvig Montgomery

Alder:
  RSS

Om Hedvig

Følgere

Skam, nærhet og familiens plass i samfunnet

Publisert 8 måneder siden - 783 visninger

Mange trodde skam ville bli en saga blott når sekulariseringen vant. Isteden opplever vi en skam-eksplosjon. Jenter tør ikke dusje nakne i jentegarderoben, barn og ungdom skammer seg over å tenke negative tanker, over å ikke være perfekte, over å være ensomme – de mest normale faser og følelser utløser lysten å gjemme seg i 2018. Hvem hadde trodd det? Og hvordan skal vi møte dette?

Rent psykologisk er skam en sterk følelse som alle har grunnlag for å oppleve. Den finnes i alle kulturer og hos alle mennesker. Den gir mye informasjon og hjelper individet å tilpasse seg sine nærmeste, og fordi den er så intens går det raskt. Skam handler om frykt. Når opplever skam, trer vi i inn i en verden hvor vi er redde for å bli latterliggjort, sett på som små, sett for alle våre feil – og som ikke elskbare.
 
Effekten av skam kan føre til liv som styres av det negative og ikke av det som er godt for oss mennesker. Opplevelsen av skam er at det ikke finnes noen måte å slippe ut av denne situasjonen på. Denne opplevelsen av å være fanget, gjør at skam kan føre til destruktive handlinger. Har man ryggen mot veggen, forsvarer mennesker seg med aggresjon. Eller isolerer seg til angst og depresjon. I ekstreme tilfeller drives noen inn i rus og avhengighet. Skam er utgangspunktet for mange av våre vanligste helseproblemer i alle generasjoner.
 
Når vi opplever skam, driver det bort nærhet og empati. Skam gjør oss selvopptatte og utilgjengelige.
 
Vi trodde at de var de som var nærmest oss som utløste skamfølelsene.  At forholdet til vår familie og til vår Herre (dersom vi opplever nærhet der) skapte den mest intense skammen. Jeg tror ikke det stemmmer lenger. Sosiale medier og utstrakt brukt av nyheter og informasjon fra hele verden har blitt en av de viktigste årsakene til at skam har økt. Fjern har blitt nær og nær har blitt fjern. Plutselig deler vi store nyheter med våre 350 facebook venner før vi har fortalt vår kjæreste. For mange unge er det lettere å fortelle om sin legning til bloggfølgerne sine enn til sine foreldre. Dermed blir foreldrene de siste som vet. Og for mange foreldre er det lettere å legge ut bilde av den gipsede armen til datteren sin på facebook og ta i mot medfølelse og oppmuntring der, enn å være fullt og helt hos datteren som har opplevd en smertefull hendelse.
 
Dermed blir de fjerne nære, og de som egentlig er nærmest, føler seg ubetydelige og langt unna. Det betyr at mulighetene for å føle skam er økt i et nærmest eksplosivt omfang. Og enda mer alvorlig; at muligheten for nærhet har blitt redusert.
 
Derfor er et nøkkelbudskap for meg å gi familien tilbake eierskapet til nærheten. Det betyr ikke at vi skal slutte med sosiale medier, men at vi skal bli mer oppmerksomme på nærheten som må bygges i familien. Min bok Foreldremagi, kunne likegodt hatt tittelen Familiemagi. For jeg ser at foreldre i stor grad føler skam og usikkerhet for oppdragerrollen sin. Det gjør at de flykter inn i de fjerne relasjonene – og blir utilgjengelige for sine barn.
 
Tilknytningen mellom foreldre og barn har tre tråder; trygg base, tilhørighet og emosjonell bekreftelse. Barna må vite at de har et sted å få trøst når det er vanskelig, kjenne at de hører til i familien, sin aller nærmeste enhet, og oppleve at deres følelser kan forstås og snakkes om. Da har vi den nærheten og tryggheten som gjør at foreldrene kan hjelpe sine barn med vanskelige tema og vanskelige situasjoner som oppstår.
 
Skal foreldre få til dette, må de igjen se sine barn som sine nærmeste.  Foreldre må slutte å bry seg om prestasjon, og fokusere på relasjon.
Kryptonitten til skam er kjærlighet og empati. Det er ikke så rart at skammen har fått oppblomstring i et samfunn hvor kjærlighet og empati får så liten plass. Ved å lage arenaer hvor foreldre kan møtes, hvor familier blir sett og får plass, ved å veilede i retning aksept og bort fra det perfekte, tror jeg alle menigheter kan bidra. Slik at vi får mer familiemagi og mindre skam hos våre barn og unge.

Trykket i Vårt land 29. mai 2018

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82736 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22377 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 30 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 51 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 55 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 31 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 260 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 197 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 8 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 8 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 30 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 51 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 55 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 31 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 6 timer siden / 66 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 485 visninger
Les flere