Guri Berntsen

Alder: 63
  RSS

Om Guri

Følgere

Høykirkelig, lavkirkelig.

Publisert 8 dager siden - 234 visninger

I Skien by hvor jeg bor, har vi en spennende kirkehistorie. Her startet de første dissentermenighetene. Lavkirkelige ble de kalt, menigheter som praktiserte en friere liturgisk gudstjenesteform, ofte med ny type musikk. En statskirkemenighet var underforstått høykirkelig. Er det slik ennå i Skien kirke?


Gustav Hammers var sokneprest i Skien og gikk ut av kirken og stiftet landets første dissentermenighet, den er nå Skien misjonskirke. Lammers gikk siden tilbake til kirken. Pinsebevegelsens første menighet ble grunnlagt i Skien. Åge Samuelsen gikk ut av denne og begynte med teltmøter. Misjonsforbundet har flere menigheter i byen. Metodistkirken, menigheter i Trosbevegelsen, Det evangeliske kirkesamfunn, Frikirken, Baptistsamfunnet, flere av de store lutherske organisasjonene, alle er representert i byen. Skien kirke er stor som en katedral og er sentral i bybildet med sine to tårn. 


Gustav Lammers satt også på Stortinget og var med å oppheve Konventikkelplakaten i 1842. Folk kunne nå ha møter og lese fra Bibelen uten en prest tillatelse. Men religionsfrihet fikk vi ikke i Norge før Dissenterloven ble vedtatt. Mange medlemmer ble rekruttert fra andre samfunnslag enn byens borgerskap. Kirkens menn var embedsmenn og ofte hørte de til i byens borgerskap. Det startet i Skien. 


Vi er et likere samfunn nå enn på da de første menighetene utenom statskirken ble stiftet. Begrepene lavkirkelig eller høykirkelig virker ikke å bli brukt noe særlig lenger. Vi sier ikke lenger dissentermenighet eller frimenighet, men kirkesamfunn og menighet. Vi har ikke statskirke lenger. Men vi har kirkebygg som ruver som en katedral. Skien kirke er et slikt bygg. Hvordan er det i Skien kirke nå? Er det høykirkelig i denne kirken pga tradisjonen og byggets beskaffenhet? Her har det vært en spennende utvikling de siste årene. 


Noen har tidligere ment at det var mest naturlig etter Skien kirkens form, at man ikke tok imot gospelkor. Det passet ikke inn ble det sagt. Det ble sagt nei til Oslo gospelkor da de ønsket å holde julekonsert i kirken. Noen mente også at barnegospel passet bedre på Gulset, i en nyere kirke i en bydel utenfor sentrum. At det er noe som ikke passer inn i store ærverdige Skien katedral, det er vel et ganske subjektivt utsagn. Her kommer det høykirkelige inn. Det ligger sannsynligvis i bakgrunnen. Gospel er for de lavkirkelige. For såvidt kan de ha rett med tanke på at vi har et elendig lydanlegg i Skien kirke, men argumentet går på stil og form, og tradisjon, man var jo tradisjonelt høykirkelig, og andre tok seg av det lavkirkelige. Noen mener det passer best å være høykirkelig i en katedral, de nye kirkene kan være mer lavkirkelige. Det ble startet et menighetskor i tillegg til Skien kirkes kantori. Noen utrykte skepsis for om det skulle startes et gospelkor i menigheten.


Hva som passer inn i en menighet handler selvsagt mye om tradisjon, men også om stil og form, hva man liker og ikke liker. Gudstjenestereformen ville åpne for det stedegne. Hva er stedegent for Skien kirke? Ville det være å holde på det høykirkelige? Ikke noe gospelkor? Jeg vet ikke hvorfor man ville denne reformen. Jeg syns liturgien skal være lik fra kirke til kirke innenfor samme kirkesamfunn. Men at musikkformen utenom gudstjenestens liturgi kan variere, at det kommer forskjellige innslag fra ulike musikksjangre og deltar, at det blir holdt ulike typer konserter, det syns jeg er et naturlig musikalsk mangfold for en katedral idag. 


Vi har et stort jazzmiljø i Skien, og da vi til sist fikk flygel i Skien kirke, kom jazzmusikerne i tur og orden og ville holde konsert og også spille inn plate. Kirkemusikalsk konsulent i bispedømmet lurte på hva vi i menighetsrådet ville med et flygel. Svaret er at vi syntes det passet inn, at vi visste om mange som ville ha glede av det, både menighet, utøvende musikere, sangere og byens befolkning. Og slik ble det. Det løsnet et skred av nye konserter i kirken. Nye generasjoner strømmet inn dørene. Kirken ble den byens storstue som menighetsrådet hadde som visjon i sin strategiplan. Menighetslivet har også merket dette. Flere har uttrykt at det er lettere å komme inn i kirken nå. At den virker åpnere. Flere har sagt at de setter pris på at det har kommet inn flere musikalske uttrykk. At det er større mangfold og flere muligheter også for deltagelse i musikklivet i menigheten, feks hvis man ikke passer for et kantori. Jeg er glad for denne utviklingen som har skjedd i Skien kirke,  Jeg syns det har blitt en god dynamikk  mellom det høykirkelige og det lavkirkelige. 








Gå til innlegget

Hvis Hareide fikk velge om igjen

Publisert 13 dager siden - 236 visninger

Berit Aalborg i VL skriver at hun tror at om Hareide fikk velge om igjen, så hadde han stoppet nestlederne fra å gå i forhandlinger med Solberg.

Hareide måtte godta at nestlederne følte seg fri til å nærmest starte regjeringsforhandlinger i media, mot partiledernes vilje. Berit Aalborg i VL skriver at hun mener han ville valgt annerledes hvis han fikk velge om igjen mht nestledernes oppførsel. Jeg tror hun tar feil. Min vurdering er at det var bra for partiet Krf at Hareide stilte prosessen så åpen som han gjorde. Han valgte en form hvor han lot partiets tillitsvalgte bestemme.Selv mente han at han han i sitt råd til partiet representerte velgerne og et valgløfte som faktisk også var et landsmøtevedtak, at regjering med Frp var uaktuelt.


De sterkeste kreftene i et parti vil vinne uansett, før eller siden. Hareide la ingen restriksjoner på noen. Ingen partileder kan holde igjen de kreftene som er sterkest i et parti. Det kan nok hjelpe å legge restriksjoner der og da, men det vil være krefter i partiet som vil hale og dra i den retning de ønsker. Det var stor sannsynlighet for at disse kreftene ville vedvare selv om Hareide hadde holdt dem i tømme ved å avgrense nestledernes frihet. Det var sannsynlig at de sterkeste blå kreftene lå på abortsak. Hareide hadde nok ikke ventet at nestlederne skulle gå i et slags fraksjonsmøte med  statsministeren og drøfte strategi for partiet. Men de gjorde det. Han likte vel ikke det, hvem hadde likt det. Han holdt likevel fast på at partiet fikk bestemme.


Med en så stor endring som å velge mellom borgerlig og sosialistisk side tenker jeg at han gjorde rett i å slippe kreftene løs. Landsmøtet hadde mulighet for å ikke forholde seg til Solbergs frieri. De kunne latt være å ta det hun sa med i betraktning for veivalget. De klarte ikke å la det være. De valgte abortsaken. Den ble den største saken. Ikke fattigdom eller andre saker. Virkemidlene nestlederne valgte var uvanlige men ikke ulovlige. For mange må det ha vært provoserende. For KrFs vei videre vil jeg tro det hadde vært bra om man hadde forholdt seg til et veivalg uten å gå på besøk til Solberg og uten innblanding fra sida. 


Det spiller vel inn for entusiasmen og lojaliteten videre, blant dem som tapte, hvordan veivalget foregikk. Det må ha spilt med i Hareides beslutning om å ikke legge bånd på nestlederne. Aalborg skriver at Solberg ikke ville akseptert det Hareide aksepterte, heller ingen andre partiledere. Det er mulig, men det blir ikke bedre av den grunn. Solberg har kustus på sine partifeller, det er tydelig at hun krever støtte på at å sitte i regjering innebærer å svelge mange kameler, det har vi sett gang på gang. Hareide valgte ikke den lederlinja. Det var et stort veivalg som skulle gjøres, da er det vel mer tjenlig for de lange linjene at man slipper partidemokratiet løs. 


Alle tog går ikke nå for partiet nå. Det er ikke gitt at det er mange nok velgere som støtter sidevalget. Virkeligheten er ikke ideell. Hareide kunne ha ventet med sitt standpunkt, hvilket ville vært elendig lederskap. Han kunne ha rådet partiet til å la prosessen gå fram mot neste valg.  Nødvendigheten av velge side tvang seg fram, et dårlig valgresultat, større høyrebølger enn forventet, et sterkere og sterkere behov for å velge side. De fleste hadde vel tenkt over saken og var med på argumentasjonen over at nå må det foretas et sidevalg. Vi kjører det valget nå. Det blir stress i alle system når store valg skal tas. Men det var vel unødvendig av statsministeren og Willoch å ty til indignerte beskrivelser av Hareide, maktbehov, mangel på demokrati, det slår vel tilbake på dem selv. Dette er politikk og Hareide er en erfaren politiker. Jeg tror ikke han ville stoppet nestlederne om han hadde fått velge om igjen. 

Gå til innlegget

Skulle jeg droppa det Ten Sing koret ?

Publisert 8 måneder siden - 990 visninger

Ten Sing er femti år. I den norske kirke har vi hatt en altfor lang og trasig konflikt om musikkformen. Men for meg var Ten Sing noe veldig bra. Har likevel en følelse av at noen mener det hadde vært bedre uten Ten Sing bevegelsen.

Skulle jeg droppa det Ten Sing koret? 

 

Ten Sing er 50 år. Jeg tilhører Ten Sing generasjonen. Ten Sing bevegelsen fikk stor betydning for meg. Jeg ble kristen. Jeg fikk mitt åndelige hjem. Mitt urolige hjerte fant fred.Tenk, til det lille arbeiderstrøket Østre Halsen i Tjølling kommune kom presten Knut Mølbach og startet Tjølling Ten Sing. Nesten hele kullet med konfirmanter ble med i oppstarten. Jeg tror ikke jeg hadde vært kristen uten Ten Sing. Jeg fikk oppleve alvor og glede, fine mennesker, og jeg så Gud i en lys livsglad kristendom, overhodet ikke overfladisk, til Gud fikk jeg en sterk relasjon, og jeg behøvde alt sammen. Jeg var femten. Seinere opplevde jeg at mange syntes Ten Sing var overfladisk, ukristelig, upassende, problematisk, at stilen ikke passet i kirken fordi Gud ikke likte trommer og gitarer, bare orgel. Jeg ble heldigvis skånet for dette som femtenåring. Vi hadde ikke kirke på mitt hjemsted. Vi hadde bedehus med lite rekruttering og ellers lite interesse for kristendom. Eller det vil si det vet jeg jo ikke. Men det jeg vet er at koret som Mølbach startet fikk stor betydning for meg. 

 

Siden har jeg mange ganger tenkt på hva som er galt med Ten Sing. Mange mener jo det. Jeg har venner rundt forbi i Norge som har opplevd det samme. At Ten Sing ikke er bra nok, eller rett og slett feil. Et sted med lite åndelighet, et sted man ikke kan vokse som kristen. En generasjon med teologistudenter kom fra Ten Sing bevegelsen. Det kan da ikke være feil? Musikere har utviklet seg videre fra samme sted, Er det også feil? Mange mennesker har vært innom disse ungdomsmiljøene og fått med seg noe verdifullt og gått ut igjen. Treffer du noen av dem så beskriver de ofte ei fin tid.Er det galt? Mange kom til tro i Ten Sing. En tro som noen mener ikke er dyp nok. Hvorfor er det slik mange ser på Ten Sing bevegelsen? 

 

Hvem er eller var de toneangivende som synes å betrakte Ten Sing bevegelsen som noe feil og overfladisk? Konservative kristne syntes ikke bevegelsen var seriøs nok. 

Mange organister og kantorer og medlemmer av kantorier mente og mener  at Ten Sing er feil. Jeg har undret meg igjen og igjen på dette fenomenet. Det har vært en drakamp og en maktkamp i vår norske kirke i mange år når det gjelder hvilken musikk som passer.  Jeg vet at noe av det vanskeligste har vært drakampen om hvilken musikk som skal brukes liturgisk i høymessen. For min del skulle jeg ønske vi hadde latt være å la menighetene bestemme her. For min del kunne gjerne denne musikken vært i tradisjonen klassisk kirkemusikk, hvis det innebar at man kunne respektere andre musikkuttrykk i samme messe, en solist med gitar på en konfimasjonsgudstjeneste, et gospelkor i høymessen, et skrålende barnekor i katedralen, et Ten Sing kor til nattverden. Mange menigheter har det slik.Andre menigheter har det ikke sånn.

 

Jeg har hørt og opplevd for mange fordømmende uttalelser om Ten Sing og lignende musikk. Jeg skal ikke komme med eksempler på hvordan åndsnobberiet mht musikksjanger har ødelagt i lokale menigheter. De fortjener ikke å settes på trykk. Men jeg har en stor oppfordring til dere som mener at klassisk musikk og ny musikk komponert i denne tradisjonen er det eneste rette i en kirke: Vurder å kutte ut tanken om at Ten Sing er feil, at gospelmusikk i en katedral er galt, at folkemusikk til nød kan tåles i en kirke, underforstått den gamle folkemusikken, ikke den nye. Jeg oppfordrer dere til å respektere at noen kan tenke seg å begynne i et gospelkor, eller et Ten Sing kor, eller gå på en konsert i kirken med åndelige sanger på trekkspill, eller en julekonsert fra en populærmusiker. Jeg oppfordrer alle til å vise at dere verdsetter det grunnleggende kirkemusikkarbeidet som gjøres av kantorer og kantorier. 

 

Jeg oppfordrer dere som fikk merke  at noe av trosopplæringsreformen kom galt avsted pga for liten anerkjennelse av det som allerede var der av kor og musikkarbeid, at dere hjelper nye  medarbeidere i kirken ved å strekke ut en hånd og finne en vei sammen. Jeg håper dere nye som arbeider med trosopplæring ikke gir dere på å nå inn til dem som står i et etablert musikkarbeid for barn, unge og voksne, at dere anerkjenner dem og deres tradisjoner og innsats. Jeg oppfordrer alle som er involvert til å tåle forskjellene i musikkens innhold og form. Jeg oppfordrer kirkens folk til å se at det er full mulighet for at de ulike musikktradisjonene kan leve i et godt samliv. 

 

Jeg takker Gud for Knut Mølbach, for Tjølling Ten Sing, for hva dette koret fikk av betydning for meg. Jeg gratulerer tidligere og nåværende ildsjeler i Ten Sing bevegelsen. Jeg er veldig glad for at jeg ikke droppa det koret. Gratulerer med femti års dagen. 

 

Guri Berntsen

teolog, individuell veileder og familieterapeut

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82793 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44733 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35603 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22499 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19476 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 143 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 76 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 21 timer siden / 314 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 21 timer siden / 302 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 22 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 22 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 22 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 53 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1454 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 143 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 76 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere