Guri Berntsen

Alder: 64
  RSS

Om Guri

Følgere

Den norske kirke må tåle å bli fattigere.

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg har virkelig respekt for Kirkeråd og Kirkemøte som skal lose Den norske kirke gjennom forandringenes tider.

Jeg forstår at argumentet for at Dnk får mer av potten til livssynssamfunn er valgt ut fra begrunnelsen om at det er en stor mengde medlemmer som bruker kirkens tjenester, begravelser, dåp, konfirmasjon, vielser. Og at det ikke er valgt en livssynsskatt eller medlemskontigent. Det var også et kulturelt argument  Stortinget hadde for å gi en særstilling til Dnk - folkekirken er ønsket videre.

Det er relevant med en opprydding. Opplysningsvesenets fond, kanskje det ble en minnelig ordning som Kjell Ingolf Ropstad kom med. Noe til staten, noen til kirken. 

På mange måter hadde det vært mer skvært men selvfølgelig mye mer radikalt om man valgte en livssynsskatt eller medlemskontigent for alle tros,-  og livssynssamfunn. Faren for at ordningen som er valgt, vil halte er ganske stor. Men det bør gå an å tro at det fortsatt lar seg gjøre å rydde i forholdet mellom Dnk, stat og kommune.

En sak som virker opplagt for Humanetisk forbund er at den lokale kirke ikke lenger kan administrere alles gravferd. Jeg følger dem på dette. Dette bør overlates til kommunene. Det blir en slagside at et stor trossamfunn administrerer andre samfunnsmedlemmer begravelse. 

Kommunene bør kunne ta vare på kirkebygg, dette er kulturbygg, sånn sett er også bedehus kulturbygg og det bør være et samfunnsanliggende at noen av disse bevares. Alle bygninger tilhørende tros,- og livssynssamfunn må også få støtte til å bevares. Staten må finne en måte å bidra til at kommunene klarer dette. 

Vi må tåle at Dnk blir fattigere. At vi må se enda mer på hva det koster å holde såkalt forordnede gudstjenester, og at disse må ned i antall. Eller at man sentraliserer der det er mulig. Forenklede gudstjenester må vurderes, hvor kirkemusiker ikke deltar, og om mulig en lekpredikant som leder gudstjenesten. 

Foreløpig har Dnk rimelig god bemanning. Dette kan endre seg hvis det ikke blir økonomi til å dekke stillinger eller arrangementer. Vi kommer til å måtte regne enda mer på hva vi kan få til og hvor det kan søkes om støtte til kulturarrangement som feks klassiske kirkemusikkoppsettinger. 

Diakoni er kirkens sterkeste mandat til å virke og være i verden. En fornyelse av diakonien vil være å regne diakoni som noe vi selv, alle,- trenger: samtaler, trøst, hjelp til foreldre som ønsker å lære bånsuller for barna sine, samlivskurs, hjelp i kriser, ved sykdom, brudd, alt det som kan ramme oss alle på godt og vondt og hvor mange av oss ønsker at kirken har noe å gi. Også ved å tilby meningsfulle oppgaver som frivillig, tilhørighet, livsglede ved å bidra med noe. 

Konsulenter på bispedømmenivå må ned. Når misjonskonsulenten ringer meg som menighetsrådsleder og etterlyser at vår menighet ikke har igang et misjonsprosjekt så er ikke det ok bruk av konsulentlønninger. Og hvorfor må vi flotte oss med titler som Stiftsdirektør? Dette må være en effekt av gullalderen. Kommunikasjonsmessig er det også en raritet da det ellers brukes betegnelse bispedømme. 

Jeg er ikke så redd for om Dnk blir fattigere. Det er en utvikling vi må forholde oss til. Det er ikke nødvendigvis slik at livet i kirken blir fattigere når vi nå tar denne ryddejobben. 

Guri Berntsen 







Gå til innlegget

Jeg har prøvd å lese meg opp på hvordan den nye kirkeordningen vil se ut med tanke på den lokale menigheten. Vil den innebære færre arbeidsgivere og færre instanser med ulik ansvar? Jeg håper fallgruvene for konflikt er blitt radikalt mindre.

Ingen er uenig i at det er for mange kokker og for mange instanser i Den norske kirke og at det merkes på det lokale plan. Det er ikke nødvendig å dra opp hele dette kartet. Jeg vil heller komme med noen kommentarer om tiltak som etter min mening er skritt i riktig retning.


Planarbeid inklusiv kirkemusikalsk plan. 

Det er helt nødvendig for et menighetsråd som har virksomhetsansvar, at det finnes planer for de ulike områdene i en menighet. Prosessen fram til en ferdig plan kan ta tid, det får man tåle, da planarbeidet er grunnlaget for virksomheten og for samarbeidet med de ulike fagfolkene i en menighet. 


Jeg tipper at det som har vært vanskeligst å få i gang mange steder, er kirkemusikalsk plan. Mange kirkemusikere er ansatt på halv tid. Da sier det seg selv at de har begrenset tid til planarbeid. Kirkemusikere har ofte utdanning som innebærer at man har ambisjoner om oppsetninger av klassiske verker. Noen menighetsrådsmedlemmer kan oppfatte dette som ekslusivt og som en kontrast til å bygge menighet. Kantorer kan oppfatte det å bygge menighet som en kontrast til den (klassiske?) kirkemusikalske  virksomheten. Kirkemusikere er kunstnere og skal forholde seg til menighet, det liturgiske gudstjenestelivet, og bidra til kultur i kirken. 


Mange menigheter må ansette egne musikere til å drive barnekor. Dette er jo på mange måter et paradoks. Sammenhengen er naturlig nok, orgelet er kirkens fremste musikkinstrument, og det krever god utdannelse å mestre et orgel. De fleste som er utdannet i kirkemusikk er sannsynligvis ikke skolert primært for kordannelse for barn og unge. Det er ikke gitt at de som er klassisk skolert i kirkemusikk velger å satse på barnekor som første prioritet. Men det ser ut som om mange menigheter kommer i knipe hvis de vil satse mer på barn og ungdom enn voksne, da kirkemusikere selvsagt ikke har mulighet til å overkomme mer enn gudstjenester, begravelser og et voksent kantori. 


Mange avveiinger og mange tradisjoner og sikkert også ikke -uttalte meninger om hvilke musikk som passer hos oss spiller inn når man skal utforme en kirkemusikalsk plan. Det er ganske naturlig at det tar tid å få en slik plan på plass da den setter hele menighetens virksomhet på agendaen.


Plan for trosopplæring versus plan for kirkemusikk. 

Det var ikke heldig at det var et såpass stort poeng i trosopplæringsreformen at man ikke skulle bygge på det bestående tilbudet for barn og unge. Dette var ofte kor drevet av kantorer eller kirkemusikere. Det var vel en underkjennelse av innsatsen og av verdien av et godt kirkelig barne,- og ungdomsarbeid. Det var også et tap for samarbeidet om trosopplæring. Jeg regner med at dette er rettet opp rundt forbi nå.


Virksomhetsledelse og ikke-personalansvar.

Det er bra at menighetsråd vanligvis ikke har personalansvar. De har ikke hverken tid eller kompetanse til dette. Vi hører dessverre om mange ulike konflikter i kirken blant annet pga for mange instanser. Den nye kirkeordningen konkretisert på arbeidsgiveransvar og virksomhetsansvar må innebære at fallgruvene for konflikt er borte. Det er ikke helt enkelt med menighetsrådets virksomhetsansvar og ikke personalansvar. Det blir for eksempel umulig når en menighetsrådsleder får beskjed av en kirkeverge om å ikke snakke med eller kontakte kantoren. Konflikter i kirken ligger tilsynelatende lenge og ulmer og det er mange ledd som skal inn og rydde i den. La oss håpe det blir mindre konflikter om ny kirkeordning også innbærer opprydding i ansvarsområdene og om alle menigheter får på plass sitt planarbeid. 

Gå til innlegget

Evaluering av gudstjenestereformen

Publisert 6 måneder siden

Jeg kan godt forstå at både prest og kantor ser behovet for å definere flere gudstjenester.

Hvor mange varianter av en gudstjeneste i Den norske kirke finnes? Bogafjell menighet er familieorientert, og ønsker derfor å la voksne og barn være med på nattverdfeiringen, det er begrunnelsen for at nattverden er flyttet på, sier Torstein Eidem Nordal i Vårt Land 9. februar.

Prosjektmenighet. 

Kunne Bogafjell fått status som prosjektmenighet i den forstand at de etter noen år evaluerer sine erfaringer med gudstjenesten slik den forløper hos dem?

Et annet eksempel: Oslo Domkirke har flere­ gudstjenester i løpet av året med Bach i høymessen. Oslo domkor og Barokkanerne, et profesjonelt musikkensemble, går inn i ­menighetens funksjon i liturgien. Tidligere domkantor Terje Kvam har uttalt at det skal være profesjonell kvalitet på alt som fram­føres i en slik gudstjeneste. Hva er erfaringene fra disse gudstjenestene? Og har de kommet Dnk til gode?

Inspirasjon. 

Jeg kan godt forstå at både prest og kantor ser behovet for å definere flere gudstjenester. Da vet de at denne gudstjenesten vil appellere til en gitt gruppe mennesker. Det gir ­sikkert mye mer inspirasjon enn når du lager en gudstjeneste for hvem som helst. Men hvor stabil blir liturgien?

Jeg synes Bogafjell og Bach er eksempler på gudstjenester som defineres av målgruppe, og det er ganske stor kontrast mellom dem. Denne kontrasten må omtales i etterarbeidet etter gudstjenestereformen.

Gå til innlegget

Liturgien i DNK spriker?

Publisert 6 måneder siden

Hvor fleksibel skal liturgien være? Hvor mange varianter av en gudstjeneste i den norske kirke finnes?

Spriker liturgien og gudstjenestene i DNK i for mange retninger? Hvor går veien videre? 

En familieorientert tilnærming til høymessen.

Bogafjell menighet er familieorientert, og ønsker derfor å la både voksne og barn være med på nattverdfeiringen. (Sokneprest Torstein Eidem Nordal i VL 9.02.19 ). Gudstjenestene starter med en forkynnelse spesielt rettet mot barna, som etterfølges av nattverd. man ønsker at familien skal feire nattverd sammen, det er begrunnelsen for å endre på rekkefølgen i gudstjenesten slik at nattverden kommer tidligere. Bogafjell menighet fikk godkjent sin lokale gudstjenesteordning av biskopen i 2015.


Kunne Bogafjell menighet fått status som en type prosjektmenighet i den forstand at de etter noen år evaluerer sammen med prost og biskop og fagfolk i Kirkerådet? Slik at erfaringene og kunnskapen og drøftingene kommer inn i den større sammenhengen i DNKs liturgi og gudstjenesteliv? Menigheten har definert hvor de setter fokus, erfaringene bør deles og evalueres. Viktig for hele kirken hvilke perspektiv de lokale gudstjenestene innebærer. 


En høykirkelig tilnærming til høymessen. 

Oslo domkirke har hatt flere gudstjenester med Bach i høymessen. Oslo domkor og Barokkanerne representerer menighetens funksjon i liturgien. Oslo domkor omtaler seg selv på egen hjemmeside som et kor av profesjonelt kaliber. Barokkanerne er et musikkensemble hvor alle musikerne er profesjonelle. Domkantor Terje Kvam uttaler i et intervju at det skal være profesjonell kvalitet i disse gudstjenestene, på alt som framføres for "når du hører noen spille feil eller synger litt surt, er det det som tar oppmerksomheten. Musikken skal være en kanal rett inn i hjertet. Ingenting skal stå i veien for budskapet." (Krigsropet 4,2014).


Oslo domkirkemenighet har definert noen av gudstjenestene som Bach i høymessen. Domkirkene i DNK har ofte et høykirkelig preg. De har heltids ansatte godt skolerte kantorer som naturlig foretrekker Bach og Mozart framfor annen type (lavkirkelig) kirkemusikk. Har erfaringene fra disse gudstjenestene kommet DNK til gode via drøftinger og refleksjon i en større sammenheng? Bach- gudstjenestene innebærer innleie av profesjonelle musikere. Dette er ikke noe hvilken som helst menighet har råd til eller ville velge å bruke penger på. Uansett viktig for hele kirken at erfaringene herfra deles og evalueres. 


Hva er den mest vanlige tilnærmingen til en høymesse i DNK?

Det er ikke lett å være prest idag hvis du skal gjøre noe ekstra for å fylle opp kirkebenkene, involvere speidere, musikk-korps, pensjonistenes dag osv. Det er godt gjort. Men det må være krevende. Liturgien blir naturlig nok preget av det og gudstjenesten kan få mer og mer karakter av et møte jo flere aktører, endringer av leddene, varianter på rekkefølgen. Mange ganger må vi geleides fra punkt til punkt for å vite om vi skal sitte eller stå eller hvor på arket vi er. Disse erfaringene med flere må belyses og reflekteres og evalueres på riktig nivå i DNK. 


Evaluering av gudstjeneste-reformen.

Jeg regner med at gudstjeneste-reformen skal evalueres. Det virker helt nødvendig. Jeg kan godt forstå at den ene og den andre være seg prest eller kantor ser behovet for å definere flere gudstjenester. Da vet de at disse gudstjenestene vil appellere til en gruppe med mennesker. Det gir retning og mening og sikkert mye mer inspirasjon enn når du lager en gudstjeneste for hvem som helst. Jeg synes Bogafjell og Bach kan brukes som eksempler på høymesser som i stor grad er definert på en målgruppe, og eksempler på to retninger i gudstjenestelivet i DNK, en familieorientert og en høykirkelig. Kanskje burde dette anerkjennes sterkere. Etterarbeidet etter gudstjeneste-reformen står for tur nå. 


Guri Berntsen 


Gå til innlegget

Høykirkelig, lavkirkelig.

Publisert 7 måneder siden

I Skien by hvor jeg bor, har vi en spennende kirkehistorie. Her startet de første dissentermenighetene. Lavkirkelige ble de kalt, menigheter som praktiserte en friere liturgisk gudstjenesteform, ofte med ny type musikk. En statskirkemenighet var underforstått høykirkelig. Er det slik ennå i Skien kirke?


Gustav Hammers var sokneprest i Skien og gikk ut av kirken og stiftet landets første dissentermenighet, den er nå Skien misjonskirke. Lammers gikk siden tilbake til kirken. Pinsebevegelsens første menighet ble grunnlagt i Skien. Åge Samuelsen gikk ut av denne og begynte med teltmøter. Misjonsforbundet har flere menigheter i byen. Metodistkirken, menigheter i Trosbevegelsen, Det evangeliske kirkesamfunn, Frikirken, Baptistsamfunnet, flere av de store lutherske organisasjonene, alle er representert i byen. Skien kirke er stor som en katedral og er sentral i bybildet med sine to tårn. 


Gustav Lammers satt også på Stortinget og var med å oppheve Konventikkelplakaten i 1842. Folk kunne nå ha møter og lese fra Bibelen uten en prest tillatelse. Men religionsfrihet fikk vi ikke i Norge før Dissenterloven ble vedtatt. Mange medlemmer ble rekruttert fra andre samfunnslag enn byens borgerskap. Kirkens menn var embedsmenn og ofte hørte de til i byens borgerskap. Det startet i Skien. 


Vi er et likere samfunn nå enn på da de første menighetene utenom statskirken ble stiftet. Begrepene lavkirkelig eller høykirkelig virker ikke å bli brukt noe særlig lenger. Vi sier ikke lenger dissentermenighet eller frimenighet, men kirkesamfunn og menighet. Vi har ikke statskirke lenger. Men vi har kirkebygg som ruver som en katedral. Skien kirke er et slikt bygg. Hvordan er det i Skien kirke nå? Er det høykirkelig i denne kirken pga tradisjonen og byggets beskaffenhet? Her har det vært en spennende utvikling de siste årene. 


Noen har tidligere ment at det var mest naturlig etter Skien kirkens form, at man ikke tok imot gospelkor. Det passet ikke inn ble det sagt. Det ble sagt nei til Oslo gospelkor da de ønsket å holde julekonsert i kirken. Noen mente også at barnegospel passet bedre på Gulset, i en nyere kirke i en bydel utenfor sentrum. At det er noe som ikke passer inn i store ærverdige Skien katedral, det er vel et ganske subjektivt utsagn. Her kommer det høykirkelige inn. Det ligger sannsynligvis i bakgrunnen. Gospel er for de lavkirkelige. For såvidt kan de ha rett med tanke på at vi har et elendig lydanlegg i Skien kirke, men argumentet går på stil og form, og tradisjon, man var jo tradisjonelt høykirkelig, og andre tok seg av det lavkirkelige. Noen mener det passer best å være høykirkelig i en katedral, de nye kirkene kan være mer lavkirkelige. Det ble startet et menighetskor i tillegg til Skien kirkes kantori. Noen utrykte skepsis for om det skulle startes et gospelkor i menigheten.


Hva som passer inn i en menighet handler selvsagt mye om tradisjon, men også om stil og form, hva man liker og ikke liker. Gudstjenestereformen ville åpne for det stedegne. Hva er stedegent for Skien kirke? Ville det være å holde på det høykirkelige? Ikke noe gospelkor? Jeg vet ikke hvorfor man ville denne reformen. Jeg syns liturgien skal være lik fra kirke til kirke innenfor samme kirkesamfunn. Men at musikkformen utenom gudstjenestens liturgi kan variere, at det kommer forskjellige innslag fra ulike musikksjangre og deltar, at det blir holdt ulike typer konserter, det syns jeg er et naturlig musikalsk mangfold for en katedral idag. 


Vi har et stort jazzmiljø i Skien, og da vi til sist fikk flygel i Skien kirke, kom jazzmusikerne i tur og orden og ville holde konsert og også spille inn plate. Kirkemusikalsk konsulent i bispedømmet lurte på hva vi i menighetsrådet ville med et flygel. Svaret er at vi syntes det passet inn, at vi visste om mange som ville ha glede av det, både menighet, utøvende musikere, sangere og byens befolkning. Og slik ble det. Det løsnet et skred av nye konserter i kirken. Nye generasjoner strømmet inn dørene. Kirken ble den byens storstue som menighetsrådet hadde som visjon i sin strategiplan. Menighetslivet har også merket dette. Flere har uttrykt at det er lettere å komme inn i kirken nå. At den virker åpnere. Flere har sagt at de setter pris på at det har kommet inn flere musikalske uttrykk. At det er større mangfold og flere muligheter også for deltagelse i musikklivet i menigheten, feks hvis man ikke passer for et kantori. Jeg er glad for denne utviklingen som har skjedd i Skien kirke,  Jeg syns det har blitt en god dynamikk  mellom det høykirkelige og det lavkirkelige. 








Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere