Gunnar A Nordby

Alder: 74
  RSS

Om Gunnar A

Utdanning innenfor økonomi og ledelse med mastergrad i Strategisk Ledelse. Yrkeserfaring fra næringsliv og offentlig forvaltning. Har i mange år vært styreleder i menighet og og leder av hovedstyret i Misjonskirken Norge. Underviser som høyskolelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, Kristiansand

Følgere

Publisert over 2 år siden

Når Ingrid Vik ønsker å få fram et godt budskap om dialog, benytter hun en metode som samtidig øker sigmatiseringen. I innlegget benyttes så enkle begreper som "konservative frikirkelige" på den ene siden og "liberale teologer" på den andre. Riktignok innleder artikkelen med å konstatere at det er stort mangfold, men dette blir for enkelt.

Det "konservative" omfatter både geografiske, politiske og religiøse og kulturelle grupper. Store deler av Den norske kirkens medlemmer, senterpartiet og arbeiderpartiet inngår i disse gruppene, og geografisk er det en motsetning mellom by og land. Begrensning av innvandringen har støtte i store deler av det norske folk og er ikke noe som kun deles av en liten konservativ gruppe. Og de "liberale" omfatter store deler av de politiske partiene høyre og venstre, og er geografisk sterkt i de større byene. Når disse 2 typologien er utgangspunkt for hennes poenger om motsetning blant kristne så blir det for unyansert.

Jeg kjenner relativt godt til det frikirkelige landskapet, og her er det store nyanser i synet på Israel, Trump og økt isolasjon. Når begrepet "konservativ" knyttes sammen med disse begrepene og settes opp mot "liberale" så underbygger dette nettopp en konfliktlinje som er kunstig og stigmatiserende.

Det er mulig at typologien som Ingrid Vik benytter fungerer som bakteppe for hennes poeng om dialog, men for meg var det en svært forenklet fremstilling som dytter mennesker inn i båser som nettopp ikke stimulerer til felles forståelse.

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Daniel Krussand siterer Paulus som autoritet når det gjelder forståelse av hvordan menn og kvinner skal ha ansvar i menigheter.  Paulus benytter en forståelse som er viktig for oss også i dag.  Han sier "slik det sømmer seg".  Han relaterer sine anvisninger altså til et sømmelighetsbegrep.  Dette viser tll samfunnet de lever i . Det var uhørt den gang at kvinner skulle ha lederansvar.  I dag vil den samme henvisningen si det motsatte. Det sømmer seg absolutt i dag at kvinner har lederansvar.  

I forståelsen av Guds ord må vi skille mellom de sentrale ordene om frelsen og de mere kulturbestemte anvisningene som Paulus gir. Flere av de har ikke absolutt gyldighet i dag, de var gitt inn i den situasjonen de kristne var i den gangen. Kristne skulle ikke være i opposisjon og bli beskylt for å være sette seg opp mot de normer og regler som var i samfunnet.

Vi kan føre mange andre argumenter både for kvinner og menn som ledere.  De 3 store friselsene for ledere er makt, penger og seksualitet.  Her er nok menn mer utsatt enn kvinner og det er svært mange eksempler på menn som har forbrutt seg i lederstillinger.  

Gå til kommentaren

Mer om ledelse i kirken

Publisert over 3 år siden

En debatt om ledelse i den lokale kirken har mange fasetter og innfallsvinkler. Det er interessant å lese kommentarer og innspill i debatten. Astrid Sætrang Morvik reiser flere spørsmål i sitt innlegg.

Det vil selvsagt være uenighet om hva som er den faktiske situasjonen i kirkene. Ingen kirker er like, og det er forskjell på store kirker med flere ansatt og mindre kirker med få ansatte. Det vil også i de fleste kirker være gode samarbeidsforhold der prest og daglig leder/kirkeverge samarbeider om løsninger og forslag og konfererer med hverandre om prioriteringer. 

Når det skal legge føringer er vi imidlertid nødt til å legge noen prinsippielle forhold til grunn. En av disse er at leder i den lokale kirken er den som har ansvar og myndighet til å foreslå endelig prioritering, når det er behov for det. Selvsagt er det menighetsrådet som fatter vedtakene, men den som leder organisasjonen har myndighet til å legge fram prioriteringene og også avgjøre tvilsspørsmål i det daglige. Det faktum at sognepresten sitter i menighetsrådet gjør ikke vedkommende til leder. Det er en styrefunksjon som selvsagt gir innflytelse på beslutningen i rådet, men i denne rollen er man ikke leder.

Ledere har betydlig innvirkning på sin organisasjon ut fra sin rolle. "Alle" i en organisasjon er klar over hvem som er lederen og det følger en naturlig autoritet med lederrollen. Når denne brukes godt gir det gjennomslagskraft i arbeidet. Det er derfor viktig at det er den personen som altså bærer ideologien som også formelt har rollen som leder. 

Det synes å være en utbredt oppfatning at leder av kirken også skal være sekretariat for menighetsrådet, lage innstillingen og effektuere alle vedtakene. Det er her jeg har tillatt meg å mene at organisasjonsforståelsen er mangelfull. Den overordnede ledelse skriver ikke sakene til styret eller effektuerer vedtakene Det er vanligvis administrativt personale og mellomledere som gjør denne jobben. De fleste styrer og råd har også et sekretariat som har representant i rådet (styresekretær) som skriver vedtakene. Når det påpekes at sognepresten kan blir overarbeidet synes det å ligge til grunn at de oppgavene som gjøres av kirkeverge/daglig leder i dag skal flyttes til sognepresten. Det har aldri vært min oppfatning. Det er her god delegering kommer til uttrykk. Det bør være en arbeidsfordeling der de som har best kvalifikasjoner både forbereder saker og utfører oppgavene. Dette er selvsagt når det gjelder de øvrige fagstillinger i kirken, og bør også være det for administrative saker. Lederen vil imidlertid kunne legge sine føringer på innstillingen og på de prioriteringene som fremmes for rådet. 

Asgeir Remø velger en annen innfallsvinkel til spørsmålet om lederskap og påpeker at andre modeller og vinklinger er mere egnet enn den vinklingen jeg har benyttet. Jeg har ikke behov for å sette disse forskjellige vinklingen opp mot hverandre. Jeg har selv benyttet kjerneteorier og vet at de er godt egnet for å få fram de viktigste spørsmålene i en organisasjon. I en kirke er det imidlertid mange saker som er viktigst. Dette er ikke minst synliggjort i misjonsbefalingen som har flere ledd og derved favner ganske vidt når det gjelder saker. Det er interessant å merke at Remøs konklusjon når det gjelder ledelse blir den samme som min. Han går imidlertid videre med en meget omfattende analyse av kirkens oppgave og funksjon som strekker lenger enn spørsmålet om hvem som bør være leder og egentlig er en ny debatt. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2960 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1570 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1081 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 637 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere