Gunnar A Nordby

Alder: 71
  RSS

Om Gunnar A

Følgere

Ledelse i kirken er mere enn administrasjon

Publisert rundt 2 måneder siden - 162 visninger

Kirkerådets leder har i sitt innlegg til møtet 12. juni trukket fram saker som vil stå i fokus fremover . En av disse er samlingen av arbeidsgiverorganisasjonene. Beskrivelsen av de oppgaver som skal løses bærer imidlertid preg av å gi en snever betydning av hva ledelse i kirken er.

I sin tale ved åpning av kirkerådets møte 12 juni kommer kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum inn på sentrale spørsmål som drøftes i kirken for tiden, og som vil få kirkerådets fokus fremover.  Et av disse spørsmålene er samlingen av den kirkelige organisasjon i en arbeidsgiverlinje. Jeg skrev et innlegg om dette på Verdidebatt i januar, men Raaums innlegg utfordrer såpass mye at jeg ønsker å utdype mine synspunkter.

 

Samling av arbeidsgiverlinjene i kirken vil ha som sitt viktigste spørsmål hvem som skal være ”leder” eller øverste ansvarlig i den kirkelige organisasjonen. Etter min vurdering signaliserer de ordene som benyttes en for snever forståelse av hva ledelse vil innebære. De begrepene som kirkerådet velger å benytte i sin tekst omfatter økonomi og arbeidsmiljø, sammen med medbestemmelse og demokrati. Dette signaliserer at ledelse i stor grad oppfattes som en administrativ funksjon.  Det fokuseres på de lederoppgaver som normalt hører til en administrasjonssjef. Dersom spørsmålet er hvem i den kirkelige organisasjon som skal ha ansvar for økonomi, budsjettering, økonomistyring, arbeidsmiljøspørsmål osv. så vil nok de fleste mene at det ikke er prestene, men nåværende daglig leder eller kirkeverge.  Det er neppe riktig å pålegge soknepresten å arbeide med budsjettering og bilagsbehandling i kirken.

 

Men ledelse er noe langt mer omfattende enn dette. Ledelse er å forvalte organisasjonens – altså kirkens – identitet, fremme dens egentlige formål og være retningsgivende for de ideer som kirken har i seg.  Lederen er den person som bærer fram identiteten og som blir kontaktet når noen ønsker å drøfte kirkens oppdrag.  Lederen er den som ideologisk gir kirken forankring i sitt egentlig ”jeg”. Lederen er den som bærer det kristne budskapet frem til menneskene i sitt sogn. Vi kan snakke om den ideologiske ledelse i forhold til den administrative ledelse.  Den ideologiske ledelse er alltid overordnet den administrative.

 

Det forvansker denne diskusjonen at det allerede er en stilling som har fått tittelen daglig leder i de større kirkesognene. Dette skyldes selvsagt nettopp at det har vært to arbeidsgiverlinjer, og lederen i den ikke-geistlige linjen har derfor kunnet benytte denne tittelen. Det er svært uheldig. Både fordi begrepet daglig leder peker på den stillingen som har det overordnede ansvar i organisasjonen og fordi det kan oppfattes som en degradering å miste denne tittelen. Sett fra mitt synspunkt er kirken først og fremst et redskap for å fremme Guds rike, og det vil være naturlig at personlig og faglig prestisje settes til side slik at spørsmålet om ledelse kan drøftes fritt ut fra kirkens behov.

 

I enhver organisasjon er det en arbeidsdeling mellom den øverste leder og den administrative leder, men det er aldri noe tvil om hvem som er ”lederen”.  Det vil være pussig dersom sognepresten skulle måtte innordne sett lederskap under kirkevergen og oppleve at det er kirkevergen som har det avgjørende ordet for prioriteringer og utvikling i kirken.  Jeg er klar over at menighetsrådet er sterkt inne i bildet og at det er menighetsrådet som organisasjonsmessig fatter vedtak. Menighetsmøtet er imidlertid ikke tilstede som daglig leder i kirken.  Det er også sannsynlig at det er kirkevergen som er best egnet som saksforbereder til menighetsrådet i en rekke saker, og som også effektuerer mange av menighetsrådets vedtak. Det er imidlertid lederen i kirken som både har det øverste ansvar for fremleggene og som er den ansvarlige for gjennomføring av vedtakene selv om det praktiske arbeidet gjøres av andre. 

 

Og her ønsker jeg å fokusere på et annet moment som forvansker diskusjonen. Prestene i kirken oppfatter seg ikke som ledere, men som ordets forkynnere og forvaltere av sakramentene.  Svært mange prester ønsker heller ikke å ha ansvar for personalforvaltningen, budsjetter, økonomi og arbeidsmiljø.  Dette oppleves som en oppgave som vil stjele oppmerksomhet og tid fra de funksjoner som de egentlig skal utføre. Dette er et godt og sunt synspunkt, men det bygger etter min mening på en misforståelse. Det bygger på den oppfatning at det ansvar som legges til en stilling skal utføres utelukkende av denne stillingen. Da snakker vi om stillinger som har et faglig ansvar, og ikke stillinger som fokuserer på lederskap. Lederskap går nettopp ut på at de som har lederansvar ikke – IKKE – er de som utfører oppgaven.  Ledelse vil si å lede andre mot et felles mål.

 

Jeg mener det er svært viktig at en god forståelse av ledelse nå blir fokusert i kirken.  Antallet som automatisk blir med i kirken ut fra et tradisjonelt og kulturelt grunnlag synker.  Dette er helt naturlig i et samfunn som blir sekularisert – slik som vårt.  Dette utfordrer nettopp evnen til lå vise lederskap i kirken.  Lederskap omfatter ikke bare de ansatte, men i langt større grad alle de frivillige.  Dersom prester og ansatte utelukkende konsentrerer seg om å utføre egne oppgaver, og ikke forstår at en av deres største oppgaver og viktigste ressurser er å være ledere for andre, blir det for få som deltar i kirken og store ressurser forblir ubenyttet. 

 

Jeg har gleden av å tilhøre et kirkesogn med stor frivillig deltagelse og godt lederskap fra de som er ansatt i kirken.  Da fungerer dette bredt som en folkekirke.  Spørsmålet om involvering av de frivillige henger nøye sammen med spørsmålet om ledelse av den lokale kirken.  Jeg ønsker å utfordre kirken til å løfte spørsmålet opp fra å være et spørsmål om ledelse av de administrative funksjonene i kirken til å være spørsmål om ledelse av hele kirkens virksomhet.

 

Etter min vurdering er sognepresten lederen i den lokale kirken.  Det finnes ingen annen organisering som lar kirken fremstå i sitt lokalsamfunn som den Guds kirke den er satt til å være.  Det diskusjonen bør fokusere på er en hensiktsmessig og god arbeidsfordeling mellom sogneprest og den administrative leder slik at begge stillingene får anledning til å arbeide med de spørsmålene som er viktigst for hver av de.

Gå til innlegget

Prester inspirerer best

Publisert 10 måneder siden - 455 visninger

Det må være den som bærer ideologien og visjonene, som leder kirken. Det vil være en prest.

Det pågår en debatt om hvem som bør være ­leder i de lokale kirkene. I flere innlegg blir det trukket fram profesjon og utdanning som viktige parametre for valg av leder, blant annet er dette kommentert av Magne Roland i et innlegg under overskriften «Profesjonskamp» (Vårt Land 19. desember). Kirken er annerledes enn vanlige bedrifter og organisasjoner med et helt annet siktemål og en annen oppgave.

I en vanlig forretningsmessig tenkning vil eierne gjennom sitt valgte styre velge den leder som de mener er best egnet til å få lederansvar for virksomheten. Profesjon og utdanning kan variere og blir bare en av premissene som uttrykker den kompetanse som vedkommende leder har.

Profesjonsstrid

I kirken blir ledelse sterkere knyttet til profesjon, på godt og vondt. Kirkene har relativt lik organisering, og det ansettes prester og kirkeverger med sin bestemte profesjonsbakgrunn. Hittil har disse levd side om side med hver sin arbeidsgiver og hvert sitt ­«hierarki». Når disse skal samordnes oppstår det profesjonsstrid om hvem som skal ha de overordnede ansvaret for ­kirkens arbeid. Valg av leder kunne vært overlatt til menighetsrådet i den enkelte kirke etter en vurdering av egnethet, men det er sannsynligvis best at det fastsettes et ­organisasjonsmønster som følges som hovedregel.

En innfallsvinkel er altså å se på profesjon og utdanning til de ansatte. Flere innlegg i debatten peker på dette. Hva er innretningen på den utdanning som de forskjellige ansatte har? Dette­ profesjonsperspektivet kan gi som svar at det bør være den som har den mest omfattende utdanningen innen ledelse som får dette ansvaret.

Ledelsesfunksjoner

Ledelse er imidlertid mer enn å organisere virksomheten og styre det daglige arbeidet. I ledelseslitteraturen skilles det mellom den overordnede ideologiske og strategiske ledelse (leader­ship) og den administrative ­ledelse ­(management). Begge funksjonene­ er ledelse og begge funksjonene er nødvendige i en organisasjon. Arbeidet med den administrative ledelsen er mer omfattende og krever mer tid og ressurser enn den overordnede­ ledelsen. Den administrative ­ledelse vil nettopp bruke mye av sin tid på disse oppgavene. Vektleggingen mellom disse to ledelsesfunksjonene kan imidlertid gi forskjellig svar på hvem som bør være leder i kirken.

Kirkens behov

Hva er det så kirken trenger? Det overordnede­ lederskapet har som oppgave å formidle kirkens oppgave og ­misjon, og inspirere medlemmer til å engasjere seg. Faglig kan dette betegnes som et transformatorisk lederskap. Det er dette­ lederskapet som gjør at medlemmer ikke teller timer på sitt ­engasjement, men gir sine ressurser og sin tid i tjeneste for det oppdraget kirken har fått. Det er dette lederskapet som kaller mennesker til omvendelse og etterfølgelse. Transformatorisk lederskap griper mennesker og forvandler mennesker fra bare å gi noe til kirken, til å gi seg selv til kirken. Kirkens leder må være den som formidler dette budskapet, både i ord og i sitt virke. ­Ledelse er å vise vei og retning for arbeidet.

Ressursforvaltning

Det ­administrative lederskapet har som oppgave å forvalte ressursene.­ Enhver virksomhet skal organiseres og styres økonomisk. Det er mange store og små administrative oppgaver som skal utføres. Dette lederskapet krever struktur og orden og er helt avgjørende for det daglige liv på arbeidsplassen.

Kirken trenger begge disse­ ­lederfunksjonene, men min vurdering er at det må være den som bærer ideologien og visjonen, som leder kirken. Det vil være en prest.

En del av de innleggene som har kommet i denne debatten ­påpeker imidlertid at det betyr at presten kan bli nedlesset i administrative gjøremål og får derved ikke tid til å utføre sine primære oppgaver som forkynner og forvalter av sakramentene. Dette er et av hovedpoengene i Rolands artikkel. Dette er en kjent problemstilling både i kirker og frikirker. Da våger jeg den påstanden at organisasjonsforståelsen er mangelfull.

Det betyr at det mangler forståelse for hvordan delegering skal fungere. Det synes å være den oppfatningen at den som har fått en oppgave skal utføre den selv. Det å være leder er imidlertid nettopp å være ansvarlig for en organisasjon, men delegere til ­andre å utføre mange av oppgavene.

Gjennom andre

En leder ­arbeider gjennom andre, det er nettopp å være leder. Ingen leder utfører alle sine oppgaver selv, og de administrative funksjonene blir i de aller fleste organisasjoner best utført av personer som er utdannet og egnet til dette. Men dette er ikke det samme som at den administrative leder i kirken skal være leder av kirken. Leder av kirken er den som forvalter kirkens identitet, og den administrative leder har delegert myndighet innen sitt område og handler på vegne av kirkens leder.

Vi har forøvrig fått en beskrivelse av prinsippene om organisering og delegering i 2. Mosebok når Moses fikk besøk av sin svigerfar Jetro. Jetro observerte ­Moses' daglige virke og utbrøt (fritt sitert): Det er ikke klokt slik du har organisert deg og bruker din tid.

Og så gir Jetro en praktisk opplæring i arbeidsfordeling og delegering. Det kan synes som kirken trenger en oppfriskning av denne opplæringen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
9 minutter siden / 1712 visninger
Therese Utgård kommenterte på
Hva uenigheten handler om
25 minutter siden / 629 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
39 minutter siden / 1712 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
41 minutter siden / 1681 visninger
Jan Bording kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Ywe Carlzen kommenterte på
Restaurert Og Regresjonsfri Tro.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 1 time siden / 4643 visninger
Per Perald kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4643 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Ben Økland kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 2 timer siden / 1358 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Les flere