Tore Frost

Alder: 1
  RSS

Om Tore

Følgere

En vandring i tro og tanke

Publisert rundt 1 år siden

Et Svar på åpent brev fra Ralph Henk Vaags.

Jeg hadde gleden av å bli intervjuet av Vårt Land om hvilken betydning troen hadde hatt i mitt liv som filosof, og da valgte jeg å forsvare barnetroens bærekraft, hinsides alle intellektuelle spissfindigheter. Dessverre ble overskriften på intervjuet nokså misvisende: «Jeg er en dårlig filosof når jeg tror på Gud.» Utgangspunktet var et møte med undomsskoleelever om filosofiens vesen. På slutten av timen ble jeg spurt av en elev om jeg trodde på Gud, og jeg svarte – som sant var – at det hadde jeg gjort hele livet. Å, sa eleven, da synes jeg du er en dårlig filosof! Løsrevet fra sin opprinnelige kontekst, blir jo denne uttalelsen litt merkverdig. Men eleven hadde jo et poeng, det må jeg innrømme.

Filosofien og troens liv. 

Jeg har imidlertid ingen problemer med å være enig med deg i ditt forsvar for filosofiens generelle betydning for troens liv. Skjønt, jeg sogner nok mer til en av våre tidligste kirkefedre, Tertullian, som la følgende Credo til grunn: Credo quia absurdum est (Jeg tror fordi det er absurd).

Med dette som utgangspunkt i mitt svar til deg, vil jeg gjerne utfordre deg til en vandring i dette landskap hvor tro og tanke, teologi og filosofi møter hverandre. Da foreslår jeg at vi først bør foreta noen grensemarkeringer for å få landskapets karakter klart for oss. De følgende teser er oppstilt etter mønster av de gamle dagers vegmerker for en times vandring i sommernatten på Hvasser, hvor jeg for tiden holder hus:


1. Tvil er forskjellig fra undring. Den som undrer seg, står som barnet og stiller sine åpne spørsmål til livet og døden og verden forøvrig - hva er meningen med det hele? Undringen er selve forutsetningen for all tanke- og refleksjonsvirksomhet. Barnets undring kan selvfølgelig også få karakter av spørsmål som ikke engang ti vise kan gi svar på. Det vesentlige ved undringen er at den er umiddelbar som en naturdrift i mennesket. Ikke så med tvilen: Den er betinget av allerede ferdige svar, fasttømrede meninger, bastante oppfatninger. Tvilen løser svarene opp, opphever sikkerheten, gir tanken ny næring.


2. Tvil står ikke i motsetning til tro. På dette punkt vil jeg imøtegå Søren Kierkegaards påstand i Philosophiske Smuler, der han sier: «Troen er det Modsatte af Tvivlen.» Søren Kierkegaards trosbegrep utelukket enhver form for erkjennelse. Troen refererer ifølge ham til paradokset alene, hvor tanken må abdisere på troens alter. Jeg vil tvert imot hevde at tvilen følger troen like naturnødvendig som tanken. En tro uten tvil i seg er bra for barn, men blir lett for banal og kraftløs senere i livet, hvis den da ikke blir en nifs klangbunn for fanatisme eller fundamentalisme.


3. Tvilens vesen. Det norske ordet 'tvil' kommer av tysk 'Zweifel´, som på sin side er en sammentrekning av ordet 'Zweiteilung' (= tvedeling). Åsmund Olavsson Vinjes «tvisyn» gjengir ordets betydning best på norsk. Tvilens vesen er å tilveiebringe en motforestilling, å komme med en motsatt oppfatning.


4. Håpets renhet. Tvilen er en mental virksomhet i likhet med å tenke, å tro, å håpe, å elske også videre, og er vel like vanskelig å avgrense som de øvrige virksomheter. Tvilen kan skjerpe og berike, som tidligere nevnt, så vel ens tankeliv som tro og håp. Viktige avgjørelser kvalitetssikres når de tas under tvil, agnostikerens tvil på hvorvidt Gud eksisterer eller ikke eksisterer utvider troens livsrom, mens håpet først viser seg i sin renhet der tvilen tvinger håpet frem i lys av det håpløse (jamfør Paulus' Romerbrev). Kjærligheten tar vel heller ikke skade av å bli herdet av begrunnet tvil, men der hvor tvilen blir for sterk og står igjen, mens tro, håp og kjærlighet går til grunne, viser tvilen seg som et destruktivt grunnanliggende. Dette kan best belyses gjennom følgende oppstilling:


Jeg tenker på deg!

Jeg tror på deg!

Jeg håper på deg!

Jeg elsker deg!

Jeg tviler på deg!


Hvis det er riktig det Sigrid Undset et sted sier: "Ordet skaber hva det nævner", så skaper de fire første eksemplene en radikal positiv tilstand for den annen (deg), mens sistnevnte eksempel bidrar til det like radikalt motsatte. Tvilen er i rendyrket form ganske tvilsom og jeg stiller meg også tvilende til hvorvidt tvilen alltid kommer tiltalte til gode. Av og til bør dommer kunne felles, selv om det er under tvil. Det finnes alltid tilgivelse for den som er i god tro.


5. Den gylne middelvei. Aristoteles' mesotes-lære, det vil si handlingsregelen 'den gyldne middelvei', har mye for seg når man skal prøve å posisjonsbestemme tro og tvil. Hvis man står i en situasjon og ønsker å demonstrere tro eller tvil, så råder Aristoteles å la disse holdningene bli bestemt av situasjonens egen karakter. Selve læren går derfor ut på å tenke på hva som ville være de ekstreme ytterpunkter (for mye/for lite) i selve situasjonen. Slik kan tro for eksempel fremvises som en genuin holdning idet man prøver å unngå å demonstrere for mye tro, det vil si overtro, så vel som for lite tro, det vil si troløshet. Tro fremvises således som midtpunktet (mesotes) mellom de to ekstreme ytterpunkter. På samme måte kan tvilen posisjonsbestemmes som en genuin livsholdning midt mellom henholdsvis fortvilelse (for mye tvil) og det å være et tvilsomt menneske (for lite tvil).


6. Teologi og filosofi. Hva angår forholdet mellom tro og tanke, eller teologi og filosofi, så har vår eminente kirkefader Augustin lært meg å sondre mellom den troende tanke og en tenkende tro. Mitt hovedanliggende i nevnte intervju var å forsvare barnetroens umiddelbare tankeliv, slik den norske dikteren Ernst Orvil i et ettertenksomt lite dikt forsvarer barnetroens brudd på en av de viktigste tankelovene, nemlig kontradiksjonsprinsippet:


Eksistens

Anne kom fra skolen og

sa at på skolen sier de at

Gud ikke eksisterer. Jeg sa

at det skal du ikke tro på.


Jamen, eksisterer Gud da?

Ikke for den som ikke tror,

sa jeg, men ellers eksisterer

Gud. Er ikke det rart da, sa Anne.


Jo, sa jeg, det er rart.

Går det an, sa Anne, å ikke

eksistere og eksistere?

Ja, sa jeg, det går an for Gud.


Jeg håper dette svar fra min side kan bidra til en forsoningstilstand i forholdet mellom tro og tanke, teologi og filosofi? Jeg gleder meg til å se din bok. Varme sommerhilsener i denne vår varmeste sommer i manns minne fra kollega Tore Frost.

Trykket i Vårt Land 30. juli 2018. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere