Ingrid Vad Nilsen

Alder: 1
  RSS

Om Ingrid Vad

Følgere

Sikrer likebehandling

Publisert rundt 8 timer siden

Tilhørighetsordningen sikrer økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn, enten de døper barn, voksne eller ikke i det hele tatt. Det burde også Human-Etisk Forbund støtte opp om.

Skrevet av Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA og Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

Jens Brun-Pedersen skaper i sitt innlegg i Vårt Land 18. februar et feilaktig inntrykk av at tilhørighetsordningen bare gjelder for Den norske kirke. Paragraf 5 i Lov om trudomssamfunn og ymist anna og paragraf 3 i kirkeloven slår imidlertid fast at alle barn fra fødselen tilhører det trossamfunnet foreldrene er medlem av. Ordningen ble innført for å bidra til rettferdig fordeling av offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Les også: Ingen trossamfunn ønsker informasjon fra Folkeregisteret om nye fødsler. De vil heller ikke at Den norske kirke skal få det.

Registrerte barn. 

Human-Etisk Forbund (HEF) er imot at tros- og livssynssamfunn kan motta tilskudd også for barn. De opererer likevel med en
kategori som heter registrerte barn for å nyttiggjøre seg dagens tilskuddsordning. Den norske kirke har en egen tilskuddsordning og mottar ikke
offentlige tilskudd basert på medlemstall – hverken døpte eller tilhørige.

Videreføring av ordningen med tilhørige handler blant annet om å legge til rette for at barn kan regnes med som en del av fellesskapet i tros- og livssynssamfunn. Tilknytning til et trossamfunn handler ikke primært om den individuelle tilslutningen til troslære og organisasjon. Slik tilknytning kan omhandle tradisjoner, fellesskapstilhørighet og en sammenheng for markering av livsriter, årstider og høytider. Vi tror det er mulig med ordninger som anerkjenner barns likeverdige plass i tros- og livssynssamfunn, samtidig som barns individuelle rettigheter, slik de blant annet kommer til uttrykk i barnekonvensjonen, blir ivaretatt.

Les også: 1. oktober mister Den norske kirke tilgang til registeret som viser når medlemmer får barn.

Endringer i regler. 

Brun-Pedersen kan leses dit hen at han tror Den 
norske kirke ønsker å videreføre forrangsbestemmelsen som fastslår at barnet automatisk blir tilhørig i Den norske kirke dersom én av foreldrene er medlem av denne. Denne bestemmelsen har imidlertid kirkelige organer ønsket å avskaffe i flere år. Senest i høringen om ny tros- og livssynssamfunnslov høsten 2017 gikk både Kirkerådet og KA inn for å fjerne denne delen av tilhørighetsordningen.

Konsekvensen av vårt standpunkt vil være at den tidligere automatiserte løsning må erstattes. En ny ordning må også sikre at de skjerpede krav til personvern blir ivaretatt. Vi ønsker derfor fornyede bestemmelser som ivaretar både hensynet til likebehandling, personvern og barns rettigheter.

Tilhørighetsordningen sikrer at for eksempel pinsemenigheter, der man ikke døpes som barn og dermed ikke oppnår fullt medlemskap før man er i stand til å velge dette selv, mottar tilskudd for tilhørende barn. Slik fører tilhørighetsordningen til likebehandling av tros- og livssynssamfunn, uavhengig av barnedåp, troendes dåp eller ingen dåp.

Ny lovhjemmel. 

Bortfallet av ordningen med tilgang til informasjon om tilhørige rammer Den norske kirke
spesielt. Tilgangen har sikret informasjon om medlemmers barn, som det selv med en betydelig lokal arbeidsinnsats ikke vil la seg gjøre for en folke­kirke med 3,7 millioner medlemmer å erstatte.

At det i Granavolden-plattformen gis signaler om at tilhørighetsordningen skal forbedres, er vi derfor glade for. Vi ønsker en tilhørighetsordning som
understøtter at også barn regnes med når staten skal gi tilskudd til tros- og livssynssamfunn og en lovhjemmel som sikrer at vi på en enkel, men forsvarlig måte kan sikres informasjon som mulig­gjør at medlemmer kan inviteres til dåp av sine barn og til trosopplæring.

Les også: Gudstjenestenes gode rykte lokket Trygve Hagen tilbake til kirken. Det resulterte i en filmdokumentar.

Gå til innlegget

Prosessen fram mot en ny og helhetlig trossamfunnslov er inne i sluttfasen. Det er bra. Vi utfordrer nå statsråd Kjell Ingolf Ropstad særlig på fire områder.

Skrevet av Marit Halvorsen Hougsnæs, adm. direktør, KA og Ingrid Vad Nilsen, direktør, Kirkerådet

For tros- og livssynssektoren er det mye å glede seg over i Granavollen-plattformen. Der heter det blant annet at regjeringen vil: «Føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk, der lovgivning og finansieringsordninger bygger på prinsipper om like­behandling og tros- og livssynsfrihet»; og «sikre Den norske kirkes særlige stilling som landsdekkende og demokratisk folke­kirke gjennom lovgivningen og forutsigbare finansieringsordninger.»

Disse formuleringene peker i retning av en god avslutning på prosessen fram mot ny lov om tros- og livssynssamfunn. At målet om «en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk» er tilbake i regjeringserklæringen (Jeløya-plattformen: «helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk»), innebærer en anerkjennelse av tros- og livssynssamfunnenes rolle i og bidrag til et godt samfunn. Dette underbygges ytterligere av punktet om at regjeringen vil «stimulere til økt samarbeid mellom kommunene og trossamfunnene for å løse ­sosiale og diakonale utfordringer».

På noen viktige områder gjenstår det likevel viktig arbeid. Vi vil nevne fire:

1. Bred tverrpolitisk

forankring.

Sett fra vårt ståsted, vil det fortsatt være verdifullt å få til en bredest mulig tverrpolitisk forankring av en ny og helhetlig tros- og livssynssamfunnslov. Stadig nye runder om tros- og livssynssamfunnenes kår skaper slitasje både for trossamfunnene selv, men også i et videre samfunnsperspektiv.

For Den norske kirke, som i flere­ tiår har vært gjennom omfattende reformprosesser, vil det å få på plass noe mer forutsigbare rammer være viktig. Trosminister Kjell Ingolf Ropstad bør derfor legge avgjørende vekt på at den nye loven utformes slik at den får bred støtte i Stortinget.

2. Tilhørighetsordningen.

Fra 1. oktober i fjor mistet Den norske kirke tilgangen til å søke opp nyfødte barn av medlemmer i Folkeregisteret. Dette innebærer at arbeidet med å invitere til dåp blir mye vanskeligere og ressurskrevende enn tidligere, men det betyr også at kirken i praksis ikke klarer å oppfylle sin lovbestemte forpliktelse til å ha oversikt over sine tilhørige (udøpte barn av medlemmer).

Når regjeringen i sin plattform går inn for å «forbedre tilhørighetsordningen», forstår vi det som et signal om at stats­råden vil finne en løsning på dette spørsmålet, slik at tilhørighetsordningen kan gis mening og reelt innhold.

3. Mer må til for å berge kirke­lige kulturminner.

Signalene fra Ropstad i intervju med Vårt Land 5. februar er positive når det gjelder fram­tidig finansiering av tros- og livssynssamfunn. Det er i tråd med formuleringene i regjeringsplattformen om at også Den norske kirke «skal ha ressurser som gjør at den kan være til stede i hele landet, utføre kirkens oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livssituasjoner.»

I 2015 vedtok et enstemmig storting å be regjeringen «utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå». Dette ble fulgt opp av et flertallsvedtak under trontale­debatten sist høst.

Regjeringen lover nå å «utarbeide en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå», og i år er det for ­første gang lagt inn penger i statsbudsjettet til å komme i gang med denne jobben.

Det viktigste innholdet i en slik strategi handler om hvordan det skal kunne fremskaffes penger, ettersom vedlikeholdsetterslepet til disse kulturskattene er beregnet til å ha en kostnadsramme tilsvarende et tosifret milliardbeløp. Disse pengene lar seg ikke lete fram ved interne omdisponeringer av eksisterende bevilgninger til tros- og livssynsfeltet, Den norske kirke inkludert.

Vi håper derfor at tiden nå er inne til å gå i gang med det viktige arbeid med å ta vare på denne­ delen av vår felles kulturarv.

4. De særskilte bestemmelsene om Den norske kirke.

Utkastet til ny og helhetlig lov inneholdt et eget kapittel om Den norske kirke til erstatning for gjeldende kirkelov. Denne løsningen som oppnådde bred tilslutning i høringen.

Den endelige utformingen av dette kapittelet er derimot ikke klar. Vi legger til grunn at lovteksten her bør utformes i nær samforståelse med Den norske kirke. Kirkelige instanser bør derfor nå bli trukket aktivt inn i arbeidet med endelig utforming av de ­bestemmelser som kun ­angår Den norske kirkes egen organisering. Vi ser fram til nærmere dialog med statsråden om dette i tiden framover.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere