Finn Ragnvald Huseby

Alder: 71
  RSS

Om Finn Ragnvald

Følgere

Hvorfor så arg II

Publisert 4 måneder siden

Loven skal fastsettes nå.

Knut Grønvik svarer i Vårt Land 21.2. på mitt innlegg fra 19.2.. Han gir her en forklaring på hvorfor han irriterer seg over Åpen folkekirke (ÅF). Jeg beklager, men jeg synes fortsatt det er rart at han er så arg på ÅF. For det han gir uttrykk for at irriterer ham, det er jo de områdene hvor han beskriver at ÅF er enig med ham i det han har arbeidet for i kirken. Jeg forstår ikke hvorfor han mener at ÅFs arbeid for en åpen kirke devaluerer og usynliggjør hans og andres arbeid for en åpen kirke. Ingen i ÅF tror denne kirkeforståelsen er funnet opp av oss, men vi arbeider for at den skal være tydelig tilstede og prege kirken, slik at flere kjenner seg favnet, verdsatt, inkludert. En annen reaksjonsmåte kunne jo vært å si: «Jeg er glad for at ÅF arbeider for den åpne folkekirken, det samme har jeg gjort i årevis. Men jeg er uenig med dem i ….».

I sitt innlegg 21.2. påpeker Grønvik et område han er uenig med ÅF i, nemlig ÅFs engasjement for å opprettholde dagens valgordning der det er lovfestet at kirkevalget skal skje samtidig med og i nærhet til offentlige valg. Det er et interessant eksempel. For ÅF er nettopp spørsmålet om vi har valgordninger som legger til rette for bred valgdeltakelse, et uttrykk for vårt engasjement for den åpne folkekirken. I valgprogrammet vårt står det derfor, under overskriften «Kirken som folkekirke», bl.a.: «I kommende periode skal Åpen folkekirke særlig jobbe for …. – at valgordningen gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer. ….. – at kirkevalg fortsatt skjer samtidig og i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalg.» Dette er det vi som er valgt inn for ÅF har forpliktet oss til å arbeide for. Det er nå lovarbeidet skal avgjøres. Da er det naturlig at ÅF nå tydeliggjør sitt synspunkt, det motsatte ville vært overraskende.

Gå til innlegget

Valgordning i en åpen folkekirke

Publisert 5 måneder siden

Hvorfor så arg II

Knut Grønvik svarer i Vårt Land 21.2. på mitt innlegg fra 19.2.. Han gir her en forklaring på hvorfor han irriterer seg over Åpen folkekirke (ÅF). Jeg beklager, men jeg synes fortsatt det er rart at han er så arg på ÅF. For det han gir uttrykk for at irriterer ham, det er jo de områdene hvor han beskriver at ÅF er enig med ham i det han har arbeidet for i kirken. Jeg forstår ikke hvorfor han mener at ÅFs arbeid for en åpen kirke devaluerer og usynliggjør hans og andres arbeid for en åpen kirke. Ingen i ÅF tror denne kirkeforståelsen er funnet opp av oss, men vi arbeider for at den skal være tydelig tilstede og prege kirken, slik at flere kjenner seg favnet, verdsatt, inkludert. En annen reaksjonsmåte kunne jo vært å si: «Jeg er glad for at ÅF arbeider for den åpne folkekirken, det samme har jeg gjort i åresvis. Men jeg er uenig med dem i ….».

I sitt innlegg 21.2. påpeker Grønvik et område han er uenig med ÅF i, nemlig ÅFs engasjement for å opprettholde dagens valgordning der det er lovfestet at kirkevalget skal skje samtidig med og i nærhet til offentlige valg. Det er et interessant eksempel. For ÅF er nettopp spørsmålet om vi har valgordninger som legger til rette for bred deltakelse, et uttrykk for vårt engasjement for den åpne folkekirken. I valgprogrammet vårt står det derfor, under overskriften «Kirken som folkekirke», bl.a.: «I kommende periode skal Åpen folkekirke særlig jobbe for …. – at valgordningen gir innflytelse til bredden blant kirkens medlemmer. ….. – at kirkevalg fortsatt skjer samtidig og i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalg.» Dette er det vi som er valgt inn for ÅF har forpliktet oss til å arbeide for. Det er nå lovarbeidet skal avgjøres. Da er det naturlig at ÅF tydeliggjør sitt synspunkt, det motsatte ville vært overraskende.

Gå til innlegget

Sted for kirkevalg

Publisert 5 måneder siden

Hvorfor så arg?

I Vårt Land 31.1. og 15.2. avlegger Knut Grønvik Åpen folkekirke (ÅF) kritiske visitter, i et innlegg om sted for kirkevalg. Jeg er litt forbauset over tonen.

Grønvik omtaler ÅF som én-saks-parti, som vant siste valg ved hjelp av grunnløse trusler. ÅFs program er lånte fjær, og slagordet vårt er tonedøvt. Og det er panisk når ÅF nå ønsker at den valgordningen som er fastsatt i nåværende kirkelov, som bestemmer at kirkevalg skal gjennomføres i tilknytning til offentlige valg, bør videreføres i det lovverket som nå skal fastsettes av Stortinget. Selv vil han at kirkevalg skal gjennomføres i kirken.

Ligger i navnet 

Men hvorfor så arg? Det ligger i navnet at Åpen folkekirke arbeider for en bred, åpen kirke. Vi snakker ikke om en forening. Vi snakker om en landsdekkende kirke med 3.7 millioner medlemmer, den kirken Grunnloven bestemmer at forblir Norges folkekirke.

En åpen kirke handler selvfølgelig om mer enn vigsel av likekjønnede. ÅFs program handler om en kirke som i sin egen praksis må motvirke diskriminering og stigmatisering på område etter område, og fremme inkludering, omsorg og kjærlighet. Det handler om en kirke der gudstjeneste og kirkelige handlinger fra dåp til gravferd løfter nåde og evangelium inn i kirkemedlemmenes alminnelige liv. Det handler også om best mulig inkludering av medlemmene i demokratisk utvikling av denne kirken. Stortingets kirkeforlik i 2008 fant ikke på at kirken skulle være demokratisk. Men det var en forutsetning for forliket at kirkedemokratiet måtte styrkes, og dagens ordning ble lovfestet som et grep for det.

Grasrotdeltakelse 

Åpen folkekirke argumenterer for at grepet fortsatt trengs. Vi ønsker oss ikke en modell der bare de som er med i en eller annen av de kirkelige foreningsaktivitetene skal få tilrettelagt anledning for å delta i valg av kirkelige styringsorganer. Vi mener det er dagens ordning som muliggjør grasrotdeltakelse i valget. Og vårt syn er at ordningen fortsatt bør lovfestes, slik at det samfunnet som definerer denne kirken som Norges folkekirke, fortsatt skal kjenne ansvar for tilrettelegging av ordningen.

God ordning. Ordningen fungerer i vårt mangfoldige folkekirke-Norge. Grønvik omtaler seg som en landsens prest i en bynær bygd. Landsens og landsens, det er nok ganske stor forskjell på Lommedalen og bygdene i Østerdalen. Og det kan kanskje være interessant at med dagens ordning avga 68 prosent av de stemmeberettigede stemme ved siste kirkevalg i Engerdal.

Gå til innlegget

Sammendrag av forslag til ny arbeidsgiverorganisering i Den norske kirke, fra Finn Ragnvald Huseby og Sevat Lappegard

1. Når det nå igangsettes nye utredninger om kirkelig organisering, ønsker vi å henlede oppmerksomheten mot noen muligheter som ikke tidligere har vært tydelig utredet. Vi vektlegger at i arbeidet med å bygge en ny organisasjon for kirka, må fokus være kirkas oppgave. Hvordan kan vi bygge en organisasjon som best kan fremme løsning av kirkas oppgave? Kirkas oppgave er kort bestemt å formidle evangeliet og dermed være kirke for sin tid og sitt sted.

Kirkas organisering, også arbeidsgiverorganiseringen, skal bidra best mulig til dette. Lokalkirkas virksomhet i soknene, og soknenes samarbeid med hverandre og med den lokale kommunen må tilrettelegges på god måte i kirkeorganiseringen. Vi mener at det bør videreføres et kirkelig fellesråd (primært i den enkelte kommune), men med justeringer i sammensetning og oppgave, jf pkt 7.

2. Når fokus er kirkas oppgave, retter det spesiell oppmerksomhet mot to momenter i forming av en ny organisasjon. (1) Kirka må lokalt ha en kompetent faglig ledelse for å kunne forstå og kunne forholde seg relevant til sin tid og sitt sted. (2) Kirka må lokalt være utviklings- og endringsdyktig, og evne å utnytte tilgjengelige ressurser på tvers av kirkens rettssubjekter for til enhver tid best mulig å kunne være kirke for sitt sted.

3. Dagens arbeidsgiverorganisering gir utfordringer: ansatte som skal samarbeide om løsning av oppgaver står ikke under felles ledelse, noe som gir grobunn for samarbeidsproblemer og arbeidsmiljøutfordringer og lite dynamikk i faglig utvikling. Det er et stort behov for å styrke faglig ledelse for alle stillinger. Det er også utfordringer knyttet til at det er mange små enheter, og at ressurser og kompetanse slik fort kan bli begrenset i forhold til de omfattende forventningene som knytter seg til arbeidsgiverfunksjonene.

4. Debatten om arbeidsgiverorganisering har lidd under at man ikke har sett nærmere på muligheten for samarbeid mellom nivåene i kirka og for liten grad har spurt om hvordan man kan få en god og ressurseffektiv oppgaveløsning av de forskjellige arbeidsgiverfunksjonene. Elementene i arbeidsgivers ansvar for å sikre rett arbeidstakerressurs, for faglig ledelse, for administrativ ledelse og for god personaloppfølging kan med fordel fordeles på forskjellige nivåer i kirkeorganisasjonen.

5. Dersom kapittel 2 i ny trossamfunnslov blir slik det nå er foreslått fra departementet, vil §§ 11 og 12 gi Kirkemøtet tydelig rettslig grunnlag for å fastsette endringer i arbeidsgiverorganiseringen i Den norske kirke, også endringer som eventuelt kan bygge bro over dagens skille mellom rettssubjektene og arbeidsgiverlinjene. Alle ansatte er ansatt i trossamfunnet Den norske kirke, uavhengig av hvilket rettssubjekt de er ansatt i.

6. Forståelsen av biskopens rolle som kirkefaglig leder i bispedømmet bør styrkes og bispedømmet bør gis ansvar for kirkefaglig kompetanseutvikling. Prostiet kan gjøres til en utøvende enhet for faglig ledelse og utvikling, og prostens rolle som kirkefaglig leder bør utvikles og utvides til å gjelde alle stillinger i lokalkirken.

7. Dette kan skje ved at dagens to arbeidsgiverlinjer arbeides sammen. Kirkelig fellesråd defineres til å omfatte alle rettssubjektene i fellesrådsområdet, inkludert rettssubjektet Den norske kirke. Prosten (som tilsettes av bispedømmerådet) gis fast oppgaven som leder for kirkelig fellesråd og som nærmeste kirkefaglige leder for alle kirkelige stillinger innen fellesrådsområdet. Et slikt samvirke vil styrke helhet og sammenheng i kirka, og er naturlig ut fra det som er hovedoppgaven for alle kirkens nivåer: å fremme og støtte soknene/lokalkirken i deres oppgaveløsning. Fellesrådets hovedoppgaver knyttes til økonomi, administrasjon, bygg og samordning/driftsspørsmål for lokalkirkens virksomhet.

8. Kirkelig fellesråd tilsetter kirkevergen, med oppgave som rådets sekretær/daglig leder for fellesrådets virksomhet, og som nærmeste administrative leder for alle stillinger innen fellesrådsområdet. Vi foreslår at tilsettinger i alle stillinger for lokalkirken for øvrig, også prestestillinger, skjer i et tilsettingsorgan utgått fra fellesrådet. Organet gis varierende sammensetning, ut fra de forskjellige stillingstypene, for å sikre god faglig kompetanse og at relevante interesser fra alle nivåer ivaretas. Det samme gjelder innstillingsorganet. I begge organer inngår representasjon av de folkevalgte. Ved tilsettinger av kirkefaglig personell styrkes innstillingsrådet av representanter med aktuell faglig kompetanse.

9. Bispedømmet bidrar med saksbehandling i tilsettingssaker av kirkefaglig personell fram til tilsettingsorganet. Kirkefaglig ansvar for kompetanseutvikling og faglig utviklingsarbeid for alle stillinger forankres på bispedømmenivå. Robusthet og kvalitet i personalarbeidet kan styrkes, ved at også saksbehandling knyttet til konflikthåndtering og disiplinærsaker forankres på bispedømmenivå.

10. Alle disse tiltakene vil styrke sammenhengen i kirkeorganisasjonen og styrke grunnlaget for enhet og samarbeid i oppgaveløsningen. Alle ansatte i lokalkirken får felles ledelse. Faglig ledelse samles og styrkes. Kirkefagkompetanse og profesjonalitet i personalsaker vil kunne styrkes, ved at det på alle nivåer hvor oppgaver legges vil være et tilstrekkelig volum av de aktuelle oppgavene til at det kan bygges erfaring og kompetanse.

11. Det må gjøres et særskilt arbeid med hvilke tilpasninger situasjonen i de store byene krever i modellen.

12. Vi mener at de områdene vi har satt i fokus, de forslagene vi har lagt fram og de spørsmålene vi har reist i tilknytning til forslagene, bør tas inn i og utredes nærmere i de utredningsarbeidene som nå igangsettes, med sikte på å få til en samlet og samlende arbeidsgiverorganisering i kirka.

Gå til innlegget

Rådgivende avstemming

Publisert over 1 år siden

Vi bør ikke bruke ordet "bispevalg" om dagens utpeking av biskoper i Dnk

En kamerat av meg opplevde å bli stoppet av politiet og få en bot fordi han kjørte for langt i en påkjøringsfil, slik at han endte med å kjøre i kollektivfeltet. Da han ga uttrykk for at påkjøringsfilen var for kort, svarte politimannen: «Jaha, så De er altså uenig i skiltingen?»

Tilsetting av ny biskop i Stavanger har medført mange innlegg i Vårt Land, senest i dag. Flere av innleggene kritiserer Kirkerådet på en måte som jeg synes er helt uberettiget. Så godt som alle innleggene gir uttrykk for at de mener Anne Lise Ådnøy vil være en god biskop! Men mange kritiserer likevel at ikke kandidaten med størst oppslutning i avstemmingen tilsettes. Jeg oppfatter det slik at enkelte dypest sett er «uenig i skiltingen» og ønsker omkamp og innføring av en valgordning ved utpeking av biskoper.

Kirkemøtet vedtok med stort flertall (67 mot 38 stemmer) i 2018 at en ikke vil innføre en ren valgordning. En valgordning innebærer mange spørsmål, ikke minst: hvem skal ha stemmerett? Alle kirkens medlemmer? I Kirkemøtet var flertallet dessuten overbevist om at valg er et meget usikkert grunnlag både for å sikre den best kvalifiserte kandidaten, og for å ivareta de varierende vurderinger som kan være der rundt tilsettinger: Hvilke kvalifikasjoner trengs nå, lokalt eller nasjonalt? I komiteen som behandlet saken i Kirkemøtet var flertallet av oss derfor opptatt av at det må gjøres tydelig at når noen bes om å avgi stemme, er det ikke et valg de deltar i, men de er med i en rådgivende avstemming. Ordbruken «bispevalg» gir fort misforståelser og bør ikke benyttes! Avstemmingen får riktignok en avgjørende betydning for hvilke tre av de nominerte kandidatene som kan tilsettes, men bispetilsettingen skal ikke avgjøres av den rådgivende avstemmingen. Kirkemøtets flertall valgte å opprettholde den ordningen vi har hatt i noen år, der Kirkerådet, som kirkens fremste demokratisk valgte styringsorgan mellom kirkemøtene, fatter den endelige beslutningen om hvilken av de tre kandidatene med størst oppslutning, som de vurderer som den best kvalifiserte for den aktuelle stillingen. At Kirkerådet fatter beslutningen innebærer at det kirkelige representative demokrati er tydelig ivaretatt. Kirkerådet representerer hele landet, og har samlet sett en stor oversikt over Den norske kirke. Kirkemøtet understreket at det skal være en best mulig opplyst prosess fram mot det endelige tilsettingsmøtet, der Kirkerådets arbeidsutvalg gjennomfører intervjuer og legger fram sin skriftlige anbefaling for Kirkerådet på grunnlag av disse.

Hensikten i Kirkemøtet var nettopp det Kjetil Aano refererer at kirkerådets direktør har gitt uttrykk for i Dagsnytt atten: Vi trenger en ordning som sikrer gode ledere, at vi får biskoper med variert teologisk profil og ulik erfaringsbakgrunn, som både hver for seg og samlet kan framstå som gode ledere for en mangfoldig kirke. Et godt tilsettingsarbeid er krevende. Men min opplevelse er at Kirkerådet i begge tilsettingene i Stavanger har gjort nettopp det Kirkemøtet har bedt dem om, og at Kirkerådets medlemmer ved begge anledninger har gjort sine vurderinger etter beste skjønn med sikte på å foreta et best mulig tilsettingsvedtak. Jeg vet ikke hva rådets flertall har vektlagt denne gangen. Men jeg ville tenkt at det vil ha betydning for mange i kirken at det også i Stavanger bispedømme er mulig å tilsette en kvinne som biskop. Og jeg tenker at en har fått en biskop som – i tillegg for å roses for sin sentrale Kristus-forkynnelse – også framheves for sin evne til å nå bredt ut blant kirkemedlemmene, også ut over menighetskjernene.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 1481 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1290 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1066 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 961 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 616 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 427 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere