Finn Ragnvald Huseby

Alder: 69
  RSS

Om Finn Ragnvald

Følgere

Rådgivende avstemming

Publisert 10 dager siden

Vi bør ikke bruke ordet "bispevalg" om dagens utpeking av biskoper i Dnk

En kamerat av meg opplevde å bli stoppet av politiet og få en bot fordi han kjørte for langt i en påkjøringsfil, slik at han endte med å kjøre i kollektivfeltet. Da han ga uttrykk for at påkjøringsfilen var for kort, svarte politimannen: «Jaha, så De er altså uenig i skiltingen?»

Tilsetting av ny biskop i Stavanger har medført mange innlegg i Vårt Land, senest i dag. Flere av innleggene kritiserer Kirkerådet på en måte som jeg synes er helt uberettiget. Så godt som alle innleggene gir uttrykk for at de mener Anne Lise Ådnøy vil være en god biskop! Men mange kritiserer likevel at ikke kandidaten med størst oppslutning i avstemmingen tilsettes. Jeg oppfatter det slik at enkelte dypest sett er «uenig i skiltingen» og ønsker omkamp og innføring av en valgordning ved utpeking av biskoper.

Kirkemøtet vedtok med stort flertall (67 mot 38 stemmer) i 2018 at en ikke vil innføre en ren valgordning. En valgordning innebærer mange spørsmål, ikke minst: hvem skal ha stemmerett? Alle kirkens medlemmer? I Kirkemøtet var flertallet dessuten overbevist om at valg er et meget usikkert grunnlag både for å sikre den best kvalifiserte kandidaten, og for å ivareta de varierende vurderinger som kan være der rundt tilsettinger: Hvilke kvalifikasjoner trengs nå, lokalt eller nasjonalt? I komiteen som behandlet saken i Kirkemøtet var flertallet av oss derfor opptatt av at det må gjøres tydelig at når noen bes om å avgi stemme, er det ikke et valg de deltar i, men de er med i en rådgivende avstemming. Ordbruken «bispevalg» gir fort misforståelser og bør ikke benyttes! Avstemmingen får riktignok en avgjørende betydning for hvilke tre av de nominerte kandidatene som kan tilsettes, men bispetilsettingen skal ikke avgjøres av den rådgivende avstemmingen. Kirkemøtets flertall valgte å opprettholde den ordningen vi har hatt i noen år, der Kirkerådet, som kirkens fremste demokratisk valgte styringsorgan mellom kirkemøtene, fatter den endelige beslutningen om hvilken av de tre kandidatene med størst oppslutning, som de vurderer som den best kvalifiserte for den aktuelle stillingen. At Kirkerådet fatter beslutningen innebærer at det kirkelige representative demokrati er tydelig ivaretatt. Kirkerådet representerer hele landet, og har samlet sett en stor oversikt over Den norske kirke. Kirkemøtet understreket at det skal være en best mulig opplyst prosess fram mot det endelige tilsettingsmøtet, der Kirkerådets arbeidsutvalg gjennomfører intervjuer og legger fram sin skriftlige anbefaling for Kirkerådet på grunnlag av disse.

Hensikten i Kirkemøtet var nettopp det Kjetil Aano refererer at kirkerådets direktør har gitt uttrykk for i Dagsnytt atten: Vi trenger en ordning som sikrer gode ledere, at vi får biskoper med variert teologisk profil og ulik erfaringsbakgrunn, som både hver for seg og samlet kan framstå som gode ledere for en mangfoldig kirke. Et godt tilsettingsarbeid er krevende. Men min opplevelse er at Kirkerådet i begge tilsettingene i Stavanger har gjort nettopp det Kirkemøtet har bedt dem om, og at Kirkerådets medlemmer ved begge anledninger har gjort sine vurderinger etter beste skjønn med sikte på å foreta et best mulig tilsettingsvedtak. Jeg vet ikke hva rådets flertall har vektlagt denne gangen. Men jeg ville tenkt at det vil ha betydning for mange i kirken at det også i Stavanger bispedømme er mulig å tilsette en kvinne som biskop. Og jeg tenker at en har fått en biskop som – i tillegg for å roses for sin sentrale Kristus-forkynnelse – også framheves for sin evne til å nå bredt ut blant kirkemedlemmene, også ut over menighetskjernene.

Gå til innlegget

Hvordan kirken henger sammen

Publisert rundt 1 måned siden

Særlig når det gjelder hvordan kirken organiserer seg som arbeidsgiver, mener jeg at det er nødvendig med forbedringer.

Kirkerådet har hatt ute på høring et utkast til en kirkeordning som skal vedtas på Kirke­møtet 2019. Den skal sikre at vi fortsatt har ryddige ordninger for hvordan kirken organiseres og driftes, når dagens bestemmelser i lov om Den norske kirke faller bort.

I hovedsak har Kirkerådet valgt i denne omgang å foreslå videreføring av de ordningene som gjelder i dag. Det er et klokt forslag, ikke minst på bakgrunn av at det ikke er endelig avklart hvilke rammevilkår som vil legges inn i det nye lovverket. Dette innebærer samtidig at vi, når lovverket er på plass, må være både innstilt på og villige til å arbeide videre med revisjoner av kirkeordningen på flere områder, for å få bedre ordninger der hvor det trengs.

Jeg hører med blant dem som mener at det trengs forbedringer i hvordan kirken henger sammen. Tid, penger og krefter kastes bort i et administrativt virvar hvor hver lokale enhet må finne opp kruttet på nytt og på nytt. Alle som har forsøkt å sende e-post til soknene i bispedømmet sitt, har opplevd hvor kaotisk kirken framstår. Virvaret er en konsekvens av at det har vært mote å snakke om soknet som selvstendig rettssubjekt. Dette er en misvisende språkbruk. Soknene er ikke selvstendige, de er uløselig knyttet til Den norske kirke. Soknets myndighet som eget rettssubjekt defineres i lovbestemmelser og kirkemøtevedtak.

Feil og ødeleggende. 

Det er viktig at vi har lokal demokratisk basert styring av kirken vår, med god lokal ledelse, men det blir feil og ødeleggende hvis vi ikke samtidig får kirken til å henge sammen som en velfungerende organisasjon der vi også kan utnytte fellesressursene til beste for lokalmenighetene.

Særlig når det gjelder hvordan kirken organiserer seg som arbeidsgiver, mener jeg at det er nødvendig med forbedringer. Kirkemøtet har flere ganger påpekt behovet for sammenheng i kirkens arbeidsgiverarbeid. Et langt liv som personal- og organisasjonsansvarlig i en høgskole med geografisk spredde studiesteder har vist meg at det er fullt mulig å fordele arbeidsgiverfunksjoner på forskjellige nivåer i en virksomhet, slik at du både kan sikre lokal felles ledelse av førstelinjearbeidet, samtidig som du på andre nivåer kan plassere ansvar for faglig utvikling, kompetanse- og konflikthåndteringsarbeid, og kan oppnå at arbeidsgiverarbeidet blir kompetent og henger sammen på måter som øker både kvalitet og effektivitet. Lovformuleringene om soknet som eget rettssubjekt må ikke nå utformes på måter som hindrer en slik sammenheng i kirken.

Ikke stanse opp. 

Arbeidet med å prøve ut forbedringer i løsning av kirkens arbeidsgiverfunksjoner bør ikke stanse opp når en nå vedtar ny kirkeordning. Kanskje kunne en oppnå det med en justering i kirkeordningens paragraf 25, 3. ledd som kunne innledes slik: «Dersom ikke Kirkemøtet har vedtatt annen ordning, eller det mellom sokn og bispedømmeråd er avtalt annen ordning som legger til rette for samordning av arbeidsgiverfunksjoner for kirkelig ansatte, foretar kirkelig fellesråd tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett». Med en slik justering kan Kirkemøtet arbeide løpende videre med utvikling av arbeidsgiverspørsmål, uten å vente på at hele kirkeordningen tas opp til revisjon.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere