May-Britt ­Sundal

Alder: 0
  RSS

Om May-Britt

Leder yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Fagforbundet

Følgere

Regjeringen nøler

Publisert rundt 1 måned siden

Øystein Dahle etterlyser en større respekt for spesialkompetansen lokalkirken har bygd opp innen dette tjenesteområdet over tid. Vi stiller oss bak den etterlysningen.

Gravplassforvaltningene, både kirkelige som kommunale, er virksomheter som stiller særlige krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger. Gravferds­tjenestene ivaretas i dag stort sett av ansatte som deler arbeidsdagen m­ellom gravferd, kirkebygg og andre kirkelige oppgaver. Disse yrkesutøverne utgjør størsteparten av Fagforbundets medlemmer ansatt i Den norske kirke.

Utmerket måte

Avdelingsdirektør i KA, Øystein Dahle, skriver godt om ­ordningen med gravplassforvaltning i Vårt land 15. august. Vi i Fag­forbundet støtter Dahles beskrivelse av dagens ­situasjon hvor kvalitet og verdighet er ivaretatt på en god måte. I 417 ­kommuner har fellesrådet ansvaret, og de ivaretar sin oppgave som gravferdsforvaltningen for alle på en utmerket måte.

Regjeringen viderefører derimot ­dagens ordning med halvt hjerte, og på utydelig grunnlag. Argumentasjonen for hvorfor de vil videreføre den kirkelige modellen går de ikke inn i. Det skaper uro og gir ikke den nødvendige forutsigbarheten som de ansatte og forvaltningen behøver.

For Fagforbundet er det viktigst at gravferdsforvaltningen som velferdsoppgave ivaretas på en måte som s­ikrer alle innbyggere en verdig gravferd og grav, uansett. Hverken kirkelig ­eller kommunal forvaltning kan trygge 
dette, i seg selv. Det kan bare en ­tydelig lovgivning, flinke fagfolk og forutsigbare, formålstjenlige ramme-
betingelser. Bortfaller forutsigbar­heten, minskes mulighetene til å utvikle ­tjenestene og fagligheten til de ansatte som skal løse oppgavene. Uten solid faglighet svekkes tryggheten lovverket skal gi.

Gjennomtenkt hvorfor

Kvalitet i gravferdstjenestene handler om ­ivaretakelse av menneskeverd. Det er avgjørende at eventuelle endringer i rammene for denne velferdstjenesten kommer med et tydelig, gjennomtenkt hvorfor. Regjeringen har utformet trossamfunnsloven med blikket på like­stilling mellom trossamfunnene og selvstendiggjøring av Den norske ­kirke sentralt. Rammene for forvaltningen av gravferdstjenestene derimot synes å ha kommet ad hoc. Det er et feil og lite gjennomtenkt hvorfor.

Dahle etterlyser en større respekt for spesialkompetansen lokalkirken har bygd opp innen dette tjeneste­området over tid. Denne etterlysningen ­stiller Fagforbundet seg bak. Med regje­ringens forslag frykter Fagforbundet at våre medlemmer mange steder vil gå fra et ordnet arbeidsforhold med en arbeidsgiver, til i beste fall to deltids-
stillinger. Dette i en sektor hvor deltidsproblematikken allerede er prekær.

Svekket soliditet

For noen fellesråd vil tapet av gravferds­forvaltningen ­resultere i en svekket soliditet som umuliggjør opprettholdelse av stillings­hjemler av levelige størrelser. Dette kan føre til svekkede muligheter for å holde kirkebygg i allsidig bruk. ­Konse-
kvensen av regjeringens forslag kan med ­andre ord bli en oppsmuldring av grunn­laget for både soliditeten i gravferds­forvaltningen og en ­svekkelse av ­faglig livskraft i den lokale folkekirken. Fagforbundet håper at Stortinget ser ­disse svakhetene og sikrer muligheten for forutsigbare rammer og et ­tydelig ­mandat for den lokale gravferds­forvaltningen.

May Britt Sundal

Leder for yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet

Gå til innlegget

Nei til gravferd i helga

Publisert 7 måneder siden

Vår gode gravferdsforvaltning blir ikke bedre av helgegravlegging.

Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Eirik Lae Solberg, ønsker å åpne for gravlegging i helgene. Tilpasning til religiøse minoriteter trekkes frem som en viktig begrunnelse. Det er mange grunner til at Fagforbundet er sterkt kritisk til å åpne for dette.

Benkows ideal. 

Les også: Advarer mot helgebegravelser: – Kan fort bli en snøball som begynner å rulle.

I Dagsnytt 18
25. februar viste Lae ­Solberg til Jo Benkows kjente sitat «Jeg ­velger Høyre, fordi det er det ­partiet som best sikrer meg ­retten til å være annerledes». Vi skal la ­diskusjonen om Høyre i dag ­lever opp til Benkows idealer ligge. Derimot er det interessant å spørre hvordan man best sikrer individer og minoriteter retten til «å være annerledes» i forbindelse med gravferd.

I Norge sikrer lovgivning og offentlig finansiering at alle innbyggere har rett til en fri og en verdig gravferd. Vi har verdens mest progressive lovgivning når det gjelder rett til gravferd til­passet religiøse ­behov. ­Muslimer, en gruppe Lae ­Solberg ­trekker frem, ønsker en bestemt ­retning på graven. Det samme gjør Bahá’í-samfunnet. Om det ikke finnes tilpassede graver i din hjemkommune, har gravferdsforvaltningen plikt til å ­ordne en slik grav nærmest ­mulig ­bostedet ditt. Gravferdslovens faneparagraf pålegger forvaltningen å rette oppmerksomheten mot individets behov, uavhengig av hvor «annerledes» vedkommende er.

Tilpasning til mangfoldet. 

De offentlige gravferdstjenestene er en velferdsordning, på linje med helsetjenester og barne­hage. Hverken betalingsevne ­eller tilhørighet til et trossamfunn ­avgjør hvilke rettigheter du har når det kommer til gravferd. ­Retten til tjenester følger din ­status som innbygger. De siste årene har det skjedd en omfattende tilpasning til mangfoldet vår stadig mer flerkulturelle ­befolkning utgjør. For­valtningene er blant annet forpliktet til å holde dialogmøter med trossamfunnene for å sikre at tilbudet ivaretar dette mangfoldet. Erfaringen er at når vilje til gjensidig dialog er til stede, blir det også funnet løsninger.

En viktig del av gravferds­tjenestenes ramme­betingelser er de ansattes arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeid på søndag ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Å innføre gravlegging i helgene vil ­representere en utvidelse av hva man kan legge i at «arbeidets art gjør det nødvendig». Slik det er i dag ­utfører gravferdsforvaltningene sine ­tjenester svært ­rimelig. Det er vanskelig å se for seg hvordan Lae Solbergs forslag skal ­kunne gjennomføres uten vesentlig ­økning i antall ansatte. Dette igjen vil kreve økte ­bevilgninger til sektoren. En underfinansiering av Lae Solbergs utvidelse vil gi økt press på de ansatte, eller tvinge fram brukerbetaling for særskilte tjenester. Det første vil uthule vernet arbeidsmiljøloven skal sikre de ansatte. Det andre vil uthule velferdsdimensjonen ved tjenestene. Betalingsevne skal ikke være avgjørende for hvilke tjenester du kan motta.

Les også: Byr på billigere begravelser.

Skjebnens ironi. 

Det er litt ­ironisk at et forslag fra Høyre om gravlegging i helgene, begrunnes med hensynet til religiøse minoriteter. I 2014 ­konkluderte NOU 2014:2 «Lik og likskap» med at kremasjonsavgiften måtte ­avvikles. Både ønsket om ­kistegrav og kremasjon kan være religiøst begrunnet. Derfor ­måtte gravferdsformene like­stilles når det gjaldt avgifter. Denne ­argumentasjonen ble imidlertid ­avvist av kulturdepartementet.

På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) sommeren 2015, om ­hvordan regjeringen ville følge opp «Lik og likskap», svarte ­daværende kulturminister Thorhild ­Widvey at hun ikke så et tilstrekkelig grunnlag for å ta forslaget til ­følge. Prinsippet om likebehandling var ikke nok. Widvey etterlyste dokumentasjon på samfunnsøkonomiske gevinster ved gratis kremasjon for alle.

Byrådet i Oslo sørget på sin side for at kremasjon ble ­gratis for ­byens innbyggere fra 1.1. 2016. Slik ble for eksempel ­hinduer spart for 3.150 kroner i avgift for å følge sin religions gravferdsskikk. Så kan man ­reflektere over hvilket grep som best ­sikrer ­individets rett til å være annerledes. En offentlig, gratis, rettighets­basert tjeneste eller muligheten til å gravlegge i helgene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere