Eva Irene Kosberggrind

Alder: 60
  RSS

Om Eva Irene

Følgere

Ingen menneskerett å få barn!

Publisert rundt 2 måneder siden

Et av forslagene som Stortinget skal stemme over den 23.04.2020, er om enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning. Det er ingen menneskerett å få barn.


Et av forslagene som Stortinget skal stemme over den 23.04.2020, er om enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning. Det er ingen menneskerett å få barn. Det skriver jeg som er single og ikke har barn. Barn er (og skal være) en frukt som blir til i en kjærlighetsrelasjon mellom en mann og en kvinne, og ikke en miks i et reagensrør på et laboratorium, der mennesker ønsker å leke Gud. Det første er naturlig. Det andre er unaturlig, det vil si kunstig.

Jeg henvender meg til dere Stortingspolitikere som skal ta stilling til dette. Kanskje har dere vokst opp med mamma og pappa! Dere må ikke ved lov påføre et barn en mangel som er planlagt. Det kan påføre barnet identitetsproblemer. De som ikke vet hvem som er deres rette opphav stiller slike spørsmål som; Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Med anonyme sædceller fra en sædbank blir barnet helt avskåret fra den mannen som vil bidra til dette livet, et påbegynt liv uten at mamma og pappa en gang har truffet hverandre. Dette er å gjøre barn til en handelsvare. Barnet blir ikke bare avskåret fra sin far, men fra hele fars slekt. Det er kunstig og unaturlig å bli foreldre til et barn når man ikke en gang har møttes.

Fedre og ikke bare mødre, har betydning for barns utvikling. Det er ofte vi har fått hørt opp igjennom tidene fra barn følgende utsagn «pappaen min er den sterkeste i hele verden». Et barn trenger en pappa å se opp til, - en rollemodell som er et forbilde. En mamma i en familie kan ikke være pappaen i samme familie. Et barn får ikke både det maskuline og det feminine i en og samme person. Menn og kvinner er skapt forskjellig, og det er ment fra Skapelsen av at de to kjønnene skal utfylle hverandre.

TV-programmet «Tore på sporet» viser hvor viktig det er for et menneske å finne sin pappa og opprettholde kontakt med han når han endelig har blitt funnet. Så selv om et menneske har blitt voksen, så er kontakten med sitt opphav viktig. Hvor mye mer viktig er det ikke for et barn å ha kontakt med sin pappa!

Om behovet for å ha kontakt med barn er stort hos voksne som bor alene, så kan det være til felles glede å hjelpe barnefamilier som er veldig glad for å få hjelp med barna. En må ikke «eie» barna for å ha det kjekt i lag med barn. Om de det gjelder ikke kjenner noen barnefamilier som det er naturlig å ta kontakt med, så finnes det sikkert muligheter til å bli kjent med noen gjennom f.eks. Frivillighetssentralen m.m. I Afrika pleier de å si at det trengs en hel landsby for å oppfostre/oppdra et barn.

Dere Stortingspolitikere må tenke på barns beste i dette og ikke ut fra voksnes behov. For et barn med enslig forsørger, er det veldig sårbart. Om den ene av foreldrene dør i en vanlig familie, så har barna i hvert fall en voksen igjen. Det er ikke alle forslag som kommer til Stortinget som er gode forslag. Vær så snill å stem ned det som ikke er til gagn for de små, - de som vi skal ta vare på.

Eva Irene Kosberggrind

Fylkesleder PDK Innlandet

Gå til innlegget

Er det typisk norsk å være god?

Publisert over 2 år siden

I vårt land blir det tatt bort ca. 15.000 påbegynte menneskeliv hvert år, noe som tilsvarer over 40 aborter hver dag hele året.

Mange vordende mødre tar livet av sine påbegynte menneskebarn fordi det ikke passer å få denne ungen nå, på grunn av dårlig økonomi etc. Vi som bor i et av verdens rikeste land, burde ikke vi ha råd til å ta i mot de små barna?


Angående kvinners såkalte rett til å bestemme over egen kropp, så er det urettferdig at ikke mannen som også har vært med på å bidra sammen med kvinnen til det nye menneskelivet, ikke har noen rettighet til å bestemme at det livet som de har satt i gang sammen, skal få leve. I tillegg så har det lille livet i mammas mage ingen rettigheter når det utføres abort.


En annen negativ konsekvens av denne politikken er at det fødes for lite barn i vår nasjon sett i et samfunnsnyttig perspektiv.


Så lenge påbegynte menneskeliv må dø uskyldig i Norge, så er svaret på spørsmålet i overskriften dessverre nei.


Partiet De Kristne ønsker å være en stemme for de stemmeløse barna i mammas mage, slik at det som egentlig skulle være den tryggeste plassen for en kommende baby på jord, kan bli det igjen. Vi vil heie fram livet, fra unnfangelse til en naturlig død.

Eva Irene Kosberggrind
Fylkesleder PDK Hedmark

Gå til innlegget

Hva har vi mistet i Norge?

Publisert nesten 3 år siden

Siden mine siste innlegg ikke har fått plass i VL sin papirutgave, selv om jeg ønskes velkommen til en senere anledning, så skriver jeg på verdidebatt i stedet. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk vokse opp på 60 tallet, mens det var lov å be Fader vår og til og med synge salmer på skolen.

Hva opplevde jeg så i vårt nye årtusen, jo, jeg fikk ikke flere vakter i en bolig for psykisk utviklingshemmede i en norsk kommune, fordi jeg hadde satt på TV`en slik at beboerne kunne få høre på gudstjenesten mens de spiste froskost. I tillegg var klagen mot meg at jeg hadde sunget til en av salmene, noe jeg hadde gjort. (Beboerne ønsket å høre på gudstjenesten. De svarte ja da jeg spurte de.)


Hva har skjedd i disse årene fra jeg vokste opp og til jeg opplevde dette, at det ikke ble godtatt å høre og se på en gudstjeneste og synge salmer i en jobbsammenheng, selv om det var hjemmet til de jeg spurte? Var det fordi jeg spurte beboerne at andre ikke godtok dette? I vårt verdinøytrale samfunn har vi ikke i offentlige sammenhenger lov til å ta initiativ på kristendommens vegne. Til og med i Kirkens SOS får ikke telefonvaktene lov til å ta initiativ til å fortelle de som ringer inn, om at Jesus er svaret, selv ikke for mennesker som ønsker å ta livet sitt.


I inngangen til pinsen nå i år, hørte jeg det ble sagt på radio at islam er svaret på verdens problemer. Det er altså lov å forkynne det budskapet fritt over eteren i landet vårt, men for all del ikke si at Jesus er løsningen!


Hva har vi så mistet i Norge? Blant mye annet, så har vi mistet en god del av vår religionsfrihet. Vi har mer og mer blitt påtvunget at det å tro på Jesus er en privatsak, noe det ikke er. Når vi tror på Jesus og vil gjøre det han sa; han som ba oss om å gå ut å fortelle om han til alle folkeslag, så er det ikke en privatsak slik som Arbeiderpartiet har hevdet at det er! (Se Edv. Bull, nestformann i Det norske Arbeiderparti sin bok: Kommunisme og religion, utgitt i 1923.) De har da ikke definisjonsmakten på noe de ikke vil tro på engang!


Det sekulariserte Norge har skjøvet muslimene foran seg i kampen om å avkristne landet vårt. Det er en kjent sak at Arbeiderpartiet tidlig på 1900-tallet satte opp en strategi for å avkristne Norge. Noe de har lyktes med. Har det gjort Norge til et bedre land å bo i? Mitt svar på det er nei.


I min barndom trengte vi ikke å låse dørene og bilene våre. Det var trygt å bo i Norge! Legg merke til hvordan det går dere anbefaler Skriften oss. Vi høster hva vi sår! Et samfunn som ikke vil bekjenne seg til Den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd) får ikke lenger den beskyttelsen som vi tidligere hadde, når vi satte Gud og Jesus på dagsorden. Til og med kirkene våre har nå blitt overtatt av en falsk lære som ikke stemmer med Skriften. Hvis vi har tenkt å fortsette slik, ligger Norge tynt an!


Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. (Fra Fedrelandssalmen).


Vi har fått hørt så mange ganger at vi må være tolerante! Kanskje det nå er på tide at de som kaller oss kristne intolerante, viser toleranse overfor oss? I dag opplever kristne kamp om samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet.


Partiet De Kristne sin ideologi er dypt forankret i Bibelen og det judeo-kristne verdensbildet. Vi sier nei til sharialover i vårt kjære land Norge. Vi vil ikke tillate hijab på norske uniformer og i grunnskolen, og heller ikke niqab i det offentlige rom. Det er nok land i denne verden fra før, med slike ideologier. La oss heller stå støtt forankret i vår 1000-årige kristne arv som har gjort dette landet så godt å bo i.

 

Eva Irene Kosberggrind

Fylkesleder for PDK Hedmark

Gå til innlegget

Småbarn i barnehage!

Publisert nesten 3 år siden

Småbarn trives i barnehagen mener både Kristin Halvorsen og Arne Holte, jamfør artikkel i V.L. 23.03.2017. Det er veldig arrogant å uttale seg på vegne av en hel generasjon småbarn med en slik selvsikker påstand. Har dere noen gang jobbet i barnehage? I tilfelle dere har det, så har dere neppe klart å unngå å se og høre barn som gråter etter sine foreldre. Det er ikke noe som går fort over for alle barn. Det å være lei seg og gråte og spesielt når det pågår over tid, er vel det stikk motsatte av å trives!

Det virker på meg som at dere bedriver med synsing. Jeg har barnevernspedagogutdanning og der var det en viktig lærdom med barns tilknytning til mor frem til 3-års alder. Far ble mer viktig etter hvert i løpet av de 3 første årene. Dagens forskning kan ikke bare kaste vekk all lærdom fra tidligere, når de som det forskes på er de samme. Barn er barn uansett hvilken tid de lever i. Tenk dere et barn som forlates i barnehagen før det barnet har språk! Det barnet har ikke mulighet for å sette ord på det som det opplever. De vet ikke om mor eller far kommer tilbake for å hente seg. Derfor kan det som barnet opplever, oppleves som et traume. De blir som små og hjelpeløse overlatt til ukjente mennesker som de ikke har noe forhold til. I tillegg kan det være skifte av personale. Hvordan kan dere mene at blodsbånd er mindre viktige enn hvem som helst ellers?

De store studiene som det refereres til i artikkelen, trenger å pågå over mange år, - langt inn i voksen alder. Når det gjelder separasjonsangst, - det å bli for tidlig adskilt fra mor eller annen omsorgsperson, kan det oppstå senskader - i langt voksen alder. Det har jeg selv erfaring med. Det er ikke holdbart med studier som går over "bare" 15-20år. Derfor oppleves det nonchalant når dere kommer med lettvinte anbefalinger som slett ikke er til barnets beste. Les gjerne om John Bowlby`s tilknytningsteori. Han mener at adskillelse fra foreldrene de første leveårene gir sterke reaksjoner og kan føre til at barnet utvikler utrygg tilknytning, noe som gir risiko for psykiske problemer (Bowlby). I en rekke undersøkelser har en funnet at barn som er blitt klassifisert som trygt tilknyttet i spedbarnsalderen, senere har vist seg å ha en mer positiv utvikling på det kognitive, det sosiale og det emosjonelle området. Omvendt er det påvist klare sammenhenger mellom en utrygg tilknytning i spedbarnsalderen og senere adferdsproblemer og utviklingsforstyrrelser (Belsky og Nezorsky 1988).

Arne Holte du sier at vi stiller strenge krav til kvalitet i norske barnehager, men er det det tekniske du tenker på? Det er som regel mange flere barn pr. voksen i en barnehage, enn det er for barna i de fleste hjem! Det tekniske er ikke det som opptar barnet, men det å ha en relasjon til sine foreldre/omsorgspersoner. Uansett hvor godt kvalifisert barnehageansatte er, så har de ikke det blodsbåndet som foreldre har. Ingen er mere glad i barnet sitt enn foreldrene. Det er jo det normale. Hvis den utviklingen i barnehagen som du Arne Holte synes er så bra, handler om den kognitive utviklingen, så er det ikke sikkert at barnet klarer å henge med på den, hvis det følelsesmessig ikke har det bra!

En kan også undre seg på om mor er produktiv på jobb, hvis tankene for det meste kretser seg om barnet hennes har det bra i barnehagen! Mange mødre opplever det følelsesmessig vanskelig å være adskilt fra barnet den tiden de er i jobb når barnet er lite. Viser ikke mors lengsel etter barnet, at det er ikke slik det er ment å være fra skapelsen av! 

I dagens karrieresamfunn, så sendes barna alt for ofte til barnehagen, når de heller burde vært hjemme på grunn av sykdom. Det skjer at de små kommer med medisinene sine til barnehagen. Foreldre lar jobben gå foran barnas helse i mange tilfeller. I barnehagen blir en veldig fort smittet av hverandre, så mange barn kan gå å være forkjølet gjennom store deler av vinteren. Hadde vi voksne orket å jobbe over lang tid på en arbeidsplass, hvis vi stadig ble forkjølet og syk der? Når allmenntilstanden er dårlig, så synker også trivselen.

Jeg ønsker meg et samfunn der det blir verdsatt at en av foreldrene/omsorgspersonene prioriterer barnet i de første leveårene til barnet. Det tror jeg vårt samfunn vil høste mange gode frukter av! Så lenge babyen trenger morsmelk virker det opplagt at den perioden er det mor som bør være hjemme.

Eva Irene Kosberggrind

Fylkesleder for Partiet De Kristne Hedmark

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2965 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1576 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1110 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 642 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere