Espen Schiager Topland

Alder: 55
  RSS

Om Espen Schiager

Rådgiver migrasjon i Det Norske Misjonsselskap

Følgere

Norske verdier = kristne verdier, sant eller usant?

Publisert 10 måneder siden - 470 visninger

Under er valgkampen sist høst var det mye debatt om «kristne verdier». Flere partier mente at de stod for de kristne verdiene, og partiene kappes om å være best på «kristne verdier»

Noen eksempler på denne debatten under valgkampen:

VG 30.juli: «vi må våge å være norske. De norske verdiene er under press fordi ikke alltid stiller opp for dem. Vi må ikke bli så nøytrale at vi glemmer hvor vi selv kommer fra, og at det er den kristne kulturarven dette samfunnet bygger på. sier Lina Hofstad Helleland.»

Helleland på Facebook: «Vær stolt av det norske! Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt. Generasjoner har skapt det typiske norske»

VG 26.juli: «Evangeliesenterets sommerstevne gikk Ap-veteranen Martin Kolberg til et knallhardt angrep på Sylvi Listhaug (Frp) og beskyldte henne for å omtale innvandrere i strid med kristne verdier. – Jeg ber dere legge merke til  mangelen på kristen forståelse av nestekjærlighet, i måten hun omtaler medmennesker på, sa Kolberg til deltagerne på det kristne sommerstevnet med flere tusen deltagere fra hele landet.»

Faren ved en ukritisk sammenblanding av «kristne verdier» og «norske verdier» er når det settes likhetstegn mellom disse, slik at «kristne verdier» blir noe særnorsk som migranter som kommer til Norge må lære seg. 

Det er ingen  tvil om at «kristne verdier» har historisk vært også en del av norsk virkelighet. Men dersom «kristne verdier» blir omtalt som en del av en særnorsk kultur i motsetning til den kulturen innvandrere og flyktninger har med seg, er vi på ville veier.

Verdidebatt er bra, og tross alt flott at dette ble et tema under valgkampen. Men for å forstå hva «kristne verdier» er, må vi også vite om andre verdier i samfunnet, og som også preger politikkens verdier:   

Materielle verdier som handler om å tjene mye penger, ha fin bil, hytte og båt, personlige verdier som å være pen og vellykket, være en vinner, gjøre karriere i arbeidslivet, få gode karakterer på skolen.

Med andre ord, verdier der vi blir målt ut i fra hva vi eier, kan, får til, og hva vi produserer. Verdien blir målt utifra hvor mye nytte vi er for samfunnet. Selvsagt er slike verdier nødvendige, samfunnet er avhengig av kunnskap og verdiskapning.

Faren er at når samfunnet og politikken kun er opptatt av «nytteverdier», kan det føre til ønsker om å utrydde «downs syndrom» fra vårt samfunn, om å innføre aktiv dødshjelp fordi sykdom og smerte ikke passer inn i vårt bilde av hva meningen med livet er.

Det kan føre til at det er en viktig verdi er å passe på at vårt velferdssamfunn kun gjelder oss, og ikke «de andre» som flykter fra nød, fattigdom og krig, og som legger press på velferdssamfunnet, at en ønsker å stenge Norges grenser for såkalte «lykkejegere» og «kriminelle» som ellers vil «flomme inn over» landet vårt,  og som vil ødelegge våre «norske verdier».

Verdier som i ytterste konsekvens gjør oss mistenksomme, selvgode og egoistiske i møte med «de andre» som ikke er som oss.

Hva er da "kristne verdier"? Det er "Guds verdier", det er verdier Gud ønsker skal være som en surdeig i samfunnet, som jordens salt, som lyset i mørket.  Dette er svært radikale verdier.

Guds rike er et omvendt rike. Og Guds verdier er det motsatte av denne verdens verdier. Suksess for Gud er ikke å ha mest makt, men å tjene. Guds verdi handler ikke om å vinne, eller ha mye penger, men å gi. Det handler ikke om hevn, men å tilgi. Det handler ikke om straff, men om nåde. Det handler ikke om å forakte eller hate, men om å elske sin fiende. Det handler ikke om å utestenge, men å ta imot.

I Matteus 25, 35-36 kan vi lese om der Jesus konkret forteller oss hva «kristne verdier» er: «35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»

«Kristne verdier» snur verdens verdier på hodet. Det som er minst verdifullt i verden, er mest verdifullt for Gud. Og i Bergprekenen er det jeg vil kalle en politisk tale for «kristne verdier»:

«3 Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

Til og med det å lide, det å bli forfulgt, det å bli hatet av andre for Jesu skyld, kan være en konsekvens av å følge «kristen verdier»

Ingen av oss kan med hånden på hjertet si at vi er 100% preget av kristne verdier. Den som påstår det, er som en kamel som prøver å gå igjennom nåløyet. Men de er der som et ideal, for vårt samfunn, for vår politikk, og ikke minst for hver enkelt av oss. For meg.

Hver dag kommer jeg til kort, jeg klarer ikke å leve opp til Guds verdier. Ingen politiske partier greier det, ingen nasjoner, kulturer eller samfunn greier det. «kristne verdier» er egentlig uoppnåelig, like umulig som det er for en kamel i et nåløye.

Vi er totalt avhengig av Gud, av Jesus, av den Hellige Ånd for å virkelig bli preget av Guds verdier. Og som Jesus sa rett etter at han hadde sagt den greien med kamel og nåløye; «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

Når vi tar det inn over oss, da er vi virkelig klar for å kjempe for «kristne verdier»

 

Gå til innlegget

Kristne migranter - ikke velkomne i kirka?

Publisert 11 måneder siden - 1174 visninger

Mange nordmenn har en forestilling om at det er en muslimsk bølge som skyller over landet for å gjøre Norge til et muslimsk land. Mange blir derfor overrasket når de får høre at 60% av de som kommer hit til landet er kristne. Men er de egentlig ønsket velkommen i våre menigheter?

Mange nordmenn har en forestilling om at det er en muslimsk bølge som skyller over landet for å gjøre Norge til et muslimsk land. Mange blir derfor overrasket når de får høre at 60% av de som kommer hit til landet er kristne. Det er kristne etiopere, eritreere, syrere, irakere, polakker, svensker, filippinere, amerikanere og mange fler.

Det er også svært påfallende at svært få av de kristne som kommer til Norge finner veien til eksisterende norske menigheter. Katolske polakker, filippinere og andre er unntaket. De finner svært ofte veien til gudstjenestene i Den katolske kirkes menigheter. Men hvor blir de øvrige kristne migrantene av? De kommer ofte fra land som har en mye høyere gudstjenestesøkning enn i Norge. Riktig nok er det få lutheranere som kommer til Norge, men likevel?

Søren Dalsgaard jobber i Den danske folkekirken med misjon og integrering av migranter. Han skriver (Ny mission, nr.31, 2016) om hvordan migranter dekker sitt behov for kristent fellesskap ved å beskrive ulike modeller for forholdet mellom migranter og de lokale menighetene.  

Den første kaller han foreningsmodellen. Her danner migranter deres egne menigheter utenfor folkekirkens rammer. Disse menighetene er uformelle fellesskap og organiserer seg som et trossamfunn dersom de har administrativ kapasitet. Slike migrantmenigheter har vi mange av i Norge, bare i Oslo er der om lag 130 migrantmenigheter.

Fordelen med migrantmenigheter er åpenbare. Det er lett for nye migranter å finne seg til rette i en menighet med folk av samme nasjonalitet, åndelighet og gudstjenestepraksis. Etablerte migranter hjelper også nye migranter til å finne seg til rette i Norge. Slike fellesskap er oaser for migranter som skal orientere i et nytt land med ny kultur og nytt språk. Ulempene er at integreringen skjer saktere, og at neste generasjon kan blir fremmedgjort i forhold til slike etniske migrantmenigheter.

Dalsgaard sin andre modell kaller han utvalgsmodellen. I denne modellen er det menigheter i folkekirken som har et arbeid rettet mot migrantene. Det handler om språk-kaféer, internasjonale middager, strikkeklubber m.m. som menighetene arrangerer for å nå migrantene med aktiviteter. Det positive med denne modellen er viljen til å nå ut og gjøre noe for migrantene.

Uheldigvis blir slike aktiviteter tiltak på linje med andre aktiviteter i menigheten. Migrantene blir objekt for et arbeid menigheten gjør – kanskje for å bøte på en dårlig samvittighet? Ulempen er dermed at migrantene kun i begrenset grad blir integrert i menighetens liv og at involveringen skjer på lokalmenighetens premisser. 

Ingen av modellen ovenfor er fullgode. Jeg ser for meg en tredje modell. Den går ut på å integrere migrantene i menighetens liv ut fra de forutsetninger og de nådegavene som migrantene har. Det handler om å engasjere våre nye landsmenn selv om språket ikke er det beste og våre kristne tradisjoner og uttrykk forskjellige.

Det er selvsagt ikke slik at gudstjenestene og menighetens liv skal legges opp på migrantenes forutsetninger. Det handler mest om å inkludere og å engasjere dem i det eksisterende menighetslivet og å være åpen for nye uttrykksformer og tradisjoner. Migrantene bør utfordres til å ta del i menighetens liv, på gudstjenester, i arbeidet for barn og unge, til å stille til valg på menighetsrådet m.m.

Jeg overbevist om at norske menigheter har bruk for ressursene som finnes i Guds verdensvide kirke. Men i tillegg sa Jesus: «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg». Gjør vi det? Migrantene kommer til Norge av mange grunner. Noen flykter fra forfølgelser og nød, andre fra fattigdom, noen søker nye jobber.  Det vi gjør mot dem er villet av Kirkens Herre. Hvordan kan vi da la være?

Gå til innlegget

Hva skal til for at en konvertitt skal bli trodd?

Publisert rundt 1 år siden - 1307 visninger

Norske myndigheter setter svært høye krav for at en afghansk konvertitt skal bli trodd. Men hva med kvaliteten på myndighetenes egen behandling av slike saker?

Daniel er en kristen konvertitt fra Afghanistan, som tidlig tok imot Jesus. Derfor fikk han grundig tros- og dåpsopplæring, og han deltok aktivt i menighet og kristne felleskap. Han blir sett på som kristen av kristne venner og pastorer som har vært tett på Daniel over lengre tid.

Det er alvorlig når Daniels troverdighet som kristen, blir avgjort av en nemdleder i UNE som sitter alene på kontor. Uten å møte Daniel, han er kun et navn i et dokument, bestemmer nemdlederen seg for at Daniels konvertering ikke er troverdig.  Hvordan kan nemdlederen vite det?

Daniel saksøkte UNE i tingretten. Han fikk forklare seg via skype fra Kabul, Afghanistan, og fire vitner var innkalt for å bekrefte at de oppfatter Daniels konvertering som ekte. I tillegg var det skriftlige erklæringer fra erfarne menighetsledere som bekrefter at Daniel er kristen. Men det holder tydeligvis ikke for norsk rett.

Retten sier følgende i dommen: « Vitneforklaringene fra andre i menigheten er et relevant moment, og et moment som i denne saken taler for at konverteringen er reell. Retten viser til at det ble avgitt fire vitneforklaringer fra personer som har observert Daniels aktiviteter. I tillegg er det inngitt skriftlige erklæringer/bekreftelser. Blant dem oppfattet retten at i hvert fall to var erfarne menighetsledere. Samtlige vitner var overbevist om at Daniel var en reell konvertitt. Retten oppfatter forklaringen deres som troverdig og tviler ikke på at Daniel har fremstått som en reell kristen. Etter rettens syn er det imidlertid også for erfarne kristne vanskelig å skille mellom en genuin kristen overbevisning, og en konvertering som ikke er reell. Dette særlig fordi det etter rettens syn må legges til grunn at medlemmer av kristne menigheter ønsker at andre skal ta del i deres kristne tro og være positive overnfor personer som viser interesse og tegn på tro»

Her blir kristne framstilt som naive og inhabile fordi de er kristne! Hva da med f.eks homofile venners vitnesbyrd i en sak om en asylsøker er troverdig som homofil? Eller politiske venner i en sak om politisk overbevisning?

Retten mener at det for erfarne kristne er vanskelig å skille mellom en genuin kristen overbevisning, og en konvertering som ikke er reell. Men om ikke erfarne kristne kan, hvem kan da skille mellom ekte og falsk konvertering? En nemdleder som sitter alene på et kontor, som aldri har møtt Daniel? En tingrettsdommer som aldri har møtt Daniel utenom et kort møte på skype?

Vi er fortvilet over at UDI, UNE og Tingretten ikke legger vekt på vitner som selv har en indre overbevisning og som tror på Jesus, som vet hva det betyr å være kristen. Og vi spør UDI og UNE: Hva skal til for at en konvertitt skal bli trodd?

 

Espen Schiager Topland, Torkel Alfsvåg Ekenes

Rådgivere migrasjon, NMS

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77095 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43346 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22120 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 126 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 196 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 97 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 235 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 85 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 61 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 96 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 254 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 88 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 376 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 143 visninger
Les flere