Erhard Hermansen

Alder: 46
  RSS

Om Erhard

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Følgere

Tallene som forandrer verden

Publisert rundt 9 timer siden

Forrige uke lærte vi at 27 prosent av norske barn er overvektige. Men visste du at verdens mest solgte bok (Bibelen) også er verdens mest stjålne? Eller at nordmenn spiser fire grandiosaer hver årlig?

20. oktober var det verdens statistikkdag, og vi kan undres hvorfor FN har valgt å sette av en av årets dager til å fokusere på statistikk. Er ikke det litt tørt og kjedelig? 

Men når statistikk brukes riktig, kan det være et kraftfullt verktøy for å gi oss den kunnskapen vi trenger for å finne gode løsninger i samfunnet. Vi kan måle framgang og tilbakegang. Vi kan se hva som lykkes, og hvilke utfordringer vi har i tiden framover.

Samtidig kan statistikk misbrukes, og validitet og reliabiliteten i funnene kan ofte diskuteres. Var det mange nok respondenter? Er spørsmålet stilt på riktig måte? Kan dette generaliseres? Til tross for alt dette er det likevel noe statistikk som taler tydeligere enn annet. Noen tall er mer enn bare trender. Noen tall roper så høyt og tydelig at vi ikke kan overse, eller bortforklare.

Over 40 millioner mennesker lever som slaver i dag. Én av 200 mennesker behandles som slaver. Og global gjennomsnittspris for å kjøpe et menneske i 2019 er anslått til 90 dollar, mens prisen for en slave i Sørstatene i USA i 1850 lå på det som i dag ville tilsvare 40 000 dollar.

Moderne slaveri er en vår tids største utfordringer. Hvordan kan vi leve med at mennesker rundt oss ikke får oppfylt sine rettigheter og behandles på slike brutale måter? Og at det skjer i vårt eget nabolag? Senest forrige uke avslørte KPMG at bygningsarbeidere ved det nye Nasjonalmuseet arbeidet for 25,6 kr i timen.

Heldigvis kan statistikken vise vei også her. Forbrukerrapporter viser at stadig flere forbrukere blir bevisste sin makt, og at stadig flere vil styre unna bedrifter som ikke har rent mel i posen. Norges Kristne Råd har i flere år engasjert kirker, menigheter og grupper til å sette søkelys på moderne slaveri i løpet av en global uke på høsten. 

Vi ser også antallet arrangementer stige for hvert år, og at engasjementet for moderne slaveri øker raskt. Et eksempel på det er Rettferdskonferansen, der en rekke kirker og kirkelige organisasjoner samarbeider om å belyse (u)rettferdighet – og der moderne slaveri står høyt på agendaen.

Vi kan ikke stå stille når 40 millioner mennesker trenger at vi reagerer. Det kan ikke du heller.

Gå til innlegget

Viste sin kamp for rettferdighet

Publisert 17 dager siden

Jesus jobbet alltid for de svakeste i samfunnet – uavhengig av hva som var sosialt riktig. Han var radikal og utfordret myndighetene der han mente de tok feil. Jeg tror Jesus ville stått utenfor Oslo tinghus og heiet på Arne Viste.

Arne Viste er tiltalt for å ha gitt arbeid til et syttitalls ureturnerbare asylsøkere. Vistes formål har vært å gi en grunnleggende mulighet til livsopphold og verdighet til en av landets mest utsatte grupper.

Arne Viste har hele tiden vært åpen om hva han gjør. Han har lenge ønsket å få saken prøvd i rettsvesenet, med referanse til Grunnlovens § 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.», og menneskerettighetenes paragraf om retten til arbeid står opp mot utlendingsloven. Viste mener det er prinsipper i lovene som strider mot hverandre, og som han vil ha en avklaring på. Antirasistisk senter skriver på sin nettside «Hvis Viste blir dømt, risikerer han både fengselsstraff og en betydelig bot, simpelthen for å ha opptrådt som et medmenneske. Skulle dette skje, vil Norge gå inn som en versting i internasjonale rapporter».

Det er modig gjort å prøve lovverket slik Arne Viste nå gjør. Sett fra kirkens side handler det om kristen nestekjærlighet. Det handler om å stå opp for mennesker og deres grunnleggende rettigheter. Det er uttrykk for etterfølgelse av Jesus, og hans eksempel og Arne Viste gjør det kirken er kalt til. Jesus jobbet alltid for de svakeste i samfunnet – uavhengig av hva som var sosialt riktig. Han var radikal og utfordret myndighetene der han mente de tok feil. Jeg tror Jesus ville stått utenfor Oslo tinghus og heiet på Viste.

Ureturnerbare asylsøkere som lever i fastlåste situasjoner, uten rett til grunnleggende helse- og sosialtjenester eller muligheten til å forsørge seg selv, er en uholdbar tilværelse for den enkelte, og er dårlig i et samfunnsperspektiv. Ureturnerbare asylsøkere opplever ofte å være i en negativ sirkel der situasjonen stadig blir mer fastlåst, samtidig som risikoen for utnytting øker. 

Saken har fått stor oppmerksomhet og favner bredt, det er forståelig. Vi kan oppleve en maktesløshet i møte med verdens store utfordringer. Da gjør det godt å se noen som tar tak og handler i den situasjonen de er i. Det gir oss håp – både for verden og for at vi selv også kan finne måter å møte maktesløshet – for å skape en mer rettferdig verden. Det Arne Viste gjør er uttrykk for medmenneskelig engasjement og å behandle mennesker med verdighet og respekt.  

Det er visse likheter mellom Viste og historiske personer som Schindler, Mandela og Martin Luther King jr., som også sverget til sivil ulydighet for å stå opp for menneskegrupper. I dag vil vi kanskje tenke at forskjellen er at disse personene handlet i et samfunn og en situasjon der forholdene var ekstraordinære og helt ekstreme. Da er det greit å gå to runder til med seg selv og forsøke å sette seg inn i situasjonen under apartheid i Sør-Afrika eller segregeringen i USA. Dette var ikke ekstremt for dem. Dette var hverdagen. Et samfunn de var vant til. Noen brøt ut og gjorde motstand fordi de ikke kunne leve med urettferdigheten rundt dem lenger. Og man trengte ikke være en stor politisk leder heller for å skape endring; se bare på Rosa Parks. Det denne aktuelle saken reiser spørsmål ved, er; Er det rett å la asylsøkere som ikke får returnere til sitt eget land, stå uten muligheten til arbeid, jeg mener nei.

Min oppfordring til våre politikere er å sikre et regelverk som gir ureturnerbare asylsøkere tilgang til ordinært og lovlig arbeid. I tillegg håper jeg denne saken gjør at vi som enkeltpersoner og medmennesker kan øke engasjementet for rettferdighet. Ikke alle kan – eller skal – gjøre som Viste. Men at man kan se på seg og sin sammenheng og finne ut «hva er det jeg kan gjøre»? Arne Viste kommer på Rettferdskonferansen i Storsalen 8. november, jeg håper han kan være med å inspirere andre til handling.

Gå til innlegget

Flaut å være norsk kirkeleder

Publisert rundt 1 måned siden

Mens kampen mellom liv og død utspiller seg, er norske politikere mer opptatt av bompenger

Tirsdag 10. september skriver Pål Nesse i Vårt Land om Norges mangel på forpliktelse til europeisk samarbeid i flyktning- og migrasjonsfeltet. Flere europeiske initiativ har falt i grus, og vi fortsetter å høre historiene om båter som forliser, mennesker som drukner og redningsbåter som ikke får komme til land.

Mens denne kampen mellom liv og død utspiller seg, er norske politikere travelt opptatte med å diskutere bompenger. Nå som valgkampen er over håper vi regjeringspartiene kan gjenoppta sitt arbeid, og bidra til at det skapes gode og langsiktige felleseuropeiske løsninger på flyktningsituasjonen.

I mai mottok Norges Kristne Råd en bekymring fra Føderasjonen av protestantiske kirker i Italia (FCEI), og på bakgrunn av dette ba vi norske myndigheter om handling.

For å unngå at flyktninger ble drivende i Middelhavet hadde FCEI lovt å ta hånd om et visst antall flyktninger dersom de bare fikk komme i land. De ville sammen med andre europeiske kirker finne måter å ta imot flyktningene på – og samtidig legge press på andre europeiske land til å finne løsninger for å hjelpe Italia med den voldsomme mengden flyktninger som ankom.

Svaret fra Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet var å sende henvendelsen vår videre til Justisdepartementet. Justisdepartementet har vært helt tause i saken. Og mens departementene sender papirer seg imellom øker omfanget av mennesker i nød.

Som kirkeleder er det flaut å møte våre europeiske kolleger og fortelle hva slags fravær av handling vi ser fra norske myndigheter.

Norges Kristne Råd oppfordrer norske myndigheter til å svare på henvendelsene fra kirkene i Norge og Europa. Europeiske land må i samarbeid finne gode politiske løsninger, og her må Norge ta del. Vi kan ikke la være å rekke ut en hånd når mennesker er i ferd med å drukne, eller la være å lete når vi vet at det finnes båter med fortvilte mennesker ute i bølgene.

Gå til innlegget

Hvor ender menneskeverdet?

Publisert 4 måneder siden

«Det virker som om den menneskelige verdigheten ender der Europas yttergrenser begynner. De døde er et resultat av Europas lukkede dører» – Eritreisk bestefar.

For fire år siden opplevde vi en strøm av flyktninger til Europa – og til Norge. Og de gode initiativene sto i kø; matutdeling, klesinnsamling, dugnad, kollekt og bønn om politisk vilje. Frivillige organisasjoner vokste, nye dukket opp. Kirkene startet møteplasser, språkopplæring og leksehjelp. Vi erfarte hvordan det kunne være å brette opp ermene og stå sammen i Norges største dugnad. 

Fire år senere kan man undre – hva skjedde så? Hvor er engasjementet blitt av? Hvor har flyktningene blitt av? Er flyktningkrisen over? Tvert imot, det er flere flyktninger enn noen sinne. I 2015 var det 59,5 millioner flyktninger, mens det i 2018 var hele 68,5 millioner mennesker på flukt. Tallene viser at katastrofen øker, selv om vi ikke får inntrykk av det via norske medier. Mye av grunnen til manglende oppmerksomhet er Europas stengte grenser.

15.mai ble 65 flyktninger reddet i Middelhavet av Sea-Watch, en av de siste NGO’ene som fortsatt driver redningsarbeid i Middelhavet. Italienske myndigheter har stengt sine havner, og nekter å ta imot flere flyktninger da landet ikke har ressurser til å gi asyl til alle som har kommet. For å unngå at disse flyktningene ble drivende i Middelhavet, gikk Føderasjonen av protestantiske kirker i Italia (FCEI) inn med en lovnad om å ta hånd om flyktningene dersom de bare fikk komme i land. De ville sammen med andre europeiske kirker finne måter å ta imot flyktningene på – og samtidig legge press på andre europeiske land til å finne løsninger for å hjelpe Italia med den voldsomme mengden flyktninger de har fått. De 65 flyktningene befinner seg nå som midlertidig internerte i leire på Lampedusa, i et krevende juridisk limbo.

Kirkene i Norge har gjennom Norges Kristne Råd engasjert seg for flyktninger i mange år. En del av dette engasjementet handler om å minne samfunnet og myndighetene på at Norge må ta sin del av ansvaret. Derfor har Norges Kristne Råd videreformidlet denne bekymringen fra FCEI, og bedt norske myndigheter om handling. 

For kristne er det ikke tilstrekkelig å forkynne vår kjærlighet til Kristus. Troen kan kun være autentisk om den også utrykkes i nestekjærlige handlinger. Vi er alle en del av Kristi ene legeme, et legeme som ikke er delt. Dietrich Bonhoffer utrykker dette når han sier: «Det er bare gjennom Jesus Kristus vi kan være hverandres brødre og søstre… gjennom Kristus er vår felles tilhørighet både reell, integrert og evigvarende». Dersom vi alle er ett legeme er vi også bundet til en gjensidig solidaritet som både definerer oss og stiller krav til oss.

20.juni markeres Verdens flyktningdag over hele verden og med årets minnesmarkeringer settes det søkelys på behovet for lovlige og trygge reiser til Europa - i stedet for politisk ansvarsfraskrivelse. Skal vi ta på alvor at vi alle er et legeme, så må det vises ikke bare i bønn, nestekjærlighet og solidaritet – men også i politiske beslutninger. Europeiske land må i samarbeid finne gode politiske løsninger, og ikke la mennesker dø ved vår dørstokk. La oss vise den eritreiske bestefaren at den menneskelige verdighet ikke ender der Europas yttergrenser begynner.    

Gå til innlegget

Viljen er der

Publisert 6 måneder siden

I Vårt Land 29.4.2019 etterlyser redaktør Alf Gjøsund en betydelig styrking av det kristne samarbeidsprosjektet. Vi takker for kommentaren, og tar med oss innspillene i det videre arbeidet vårt. Samtidig er vi ikke like pessimistiske som Gjøsund når det gjelder kristent samarbeid.

Gjøsund viser til Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17, og spør om det er mulig for kirkene i Norge å bli ett. Er det i det minste mulig i noen overordnede samarbeidsprosjekter, eller å ha en stemme som uttaler seg samlende om spørsmål kirkene er enige om? Vi tror det, og arbeider for det. Samtidig er en del av vår arbeidsform og oppgave å istandsette kirkene til selv å mene og være premissleverandør i den offentlige debatten. I tillegg går det mange prosesser i et økumenisk råd som ikke skal føres i media.

God dialog

Det er trist at Gjøsund opplever likekjønnet vigsel som et spørsmål som hindrer samarbeid i kirke-Norge. Vår virkelighetsoppfatning er noe annerledes. For mens kranglefanter møtes i media, møtes kirkene i dialoggrupper der man samtaler om de vanskelige spørsmålene. For vi er uenige, men det hindrer ikke samarbeid og dialog. Enhet fordrer ikke enighet.

Og dette er slik vi har forstått vår rolle som et økumenisk råd; vi ønsker å fylle rommet mellom kirkene, skape møteplasser og arenaer for dialog og samhandling. Mange års arbeid har båret frukter, og vi tør påstå at hadde det ikke vært for det gode samarbeidsklimaet som i dag finnes mellom kirkene, så ville likekjønnet vigsel og andre uenigheter skapt større utfordringer for kirkene. Men i dag opplever vi at kirkene spiller på samme lag. Det ser vi blant annet i arbeidet med religionspolitikk, klima, moderne slaveri og konvertittsaken. Viljen til samarbeid er absolutt til stede!

Langsiktig tankegang

NKR blir utfordret til å endre strategi for å «vinne serien». Og her kommer Gjøsund med mange gode innspill som vi ønsker å ta med oss videre i vårt arbeid. Selvsagt bør «hele» kristenheten involveres i det økumeniske arbeidet, og ikke bare kirkesamfunnene. Her har vi en vei å gå. Og kanskje bør vi også bli mer synlige i media og i samfunnsdebatten – den ballen spiller vi gjerne tilbake til Vårt Land også. For selv om andre lag kanskje vinner serien, så tenker vi mer langsiktig. Dette handler ikke om å få inn en god spiss som kan score noen raske poeng og kanskje vinne et par kamper. Dette handler om å bygge et godt lag, som spiller ball sammen, har tillit til hverandre og som er bærekraftig på lang sikt.

Erhard Hermansen, 
generalsekretær i Norges Kristne Råd

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere