Erhard Hermansen

Alder: 45
  RSS

Om Erhard

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Følgere

Hvor ender menneskeverdet?

Publisert 9 dager siden

«Det virker som om den menneskelige verdigheten ender der Europas yttergrenser begynner. De døde er et resultat av Europas lukkede dører» – Eritreisk bestefar.

For fire år siden opplevde vi en strøm av flyktninger til Europa – og til Norge. Og de gode initiativene sto i kø; matutdeling, klesinnsamling, dugnad, kollekt og bønn om politisk vilje. Frivillige organisasjoner vokste, nye dukket opp. Kirkene startet møteplasser, språkopplæring og leksehjelp. Vi erfarte hvordan det kunne være å brette opp ermene og stå sammen i Norges største dugnad. 

Fire år senere kan man undre – hva skjedde så? Hvor er engasjementet blitt av? Hvor har flyktningene blitt av? Er flyktningkrisen over? Tvert imot, det er flere flyktninger enn noen sinne. I 2015 var det 59,5 millioner flyktninger, mens det i 2018 var hele 68,5 millioner mennesker på flukt. Tallene viser at katastrofen øker, selv om vi ikke får inntrykk av det via norske medier. Mye av grunnen til manglende oppmerksomhet er Europas stengte grenser.

15.mai ble 65 flyktninger reddet i Middelhavet av Sea-Watch, en av de siste NGO’ene som fortsatt driver redningsarbeid i Middelhavet. Italienske myndigheter har stengt sine havner, og nekter å ta imot flere flyktninger da landet ikke har ressurser til å gi asyl til alle som har kommet. For å unngå at disse flyktningene ble drivende i Middelhavet, gikk Føderasjonen av protestantiske kirker i Italia (FCEI) inn med en lovnad om å ta hånd om flyktningene dersom de bare fikk komme i land. De ville sammen med andre europeiske kirker finne måter å ta imot flyktningene på – og samtidig legge press på andre europeiske land til å finne løsninger for å hjelpe Italia med den voldsomme mengden flyktninger de har fått. De 65 flyktningene befinner seg nå som midlertidig internerte i leire på Lampedusa, i et krevende juridisk limbo.

Kirkene i Norge har gjennom Norges Kristne Råd engasjert seg for flyktninger i mange år. En del av dette engasjementet handler om å minne samfunnet og myndighetene på at Norge må ta sin del av ansvaret. Derfor har Norges Kristne Råd videreformidlet denne bekymringen fra FCEI, og bedt norske myndigheter om handling. 

For kristne er det ikke tilstrekkelig å forkynne vår kjærlighet til Kristus. Troen kan kun være autentisk om den også utrykkes i nestekjærlige handlinger. Vi er alle en del av Kristi ene legeme, et legeme som ikke er delt. Dietrich Bonhoffer utrykker dette når han sier: «Det er bare gjennom Jesus Kristus vi kan være hverandres brødre og søstre… gjennom Kristus er vår felles tilhørighet både reell, integrert og evigvarende». Dersom vi alle er ett legeme er vi også bundet til en gjensidig solidaritet som både definerer oss og stiller krav til oss.

20.juni markeres Verdens flyktningdag over hele verden og med årets minnesmarkeringer settes det søkelys på behovet for lovlige og trygge reiser til Europa - i stedet for politisk ansvarsfraskrivelse. Skal vi ta på alvor at vi alle er et legeme, så må det vises ikke bare i bønn, nestekjærlighet og solidaritet – men også i politiske beslutninger. Europeiske land må i samarbeid finne gode politiske løsninger, og ikke la mennesker dø ved vår dørstokk. La oss vise den eritreiske bestefaren at den menneskelige verdighet ikke ender der Europas yttergrenser begynner.    

Gå til innlegget

Viljen er der

Publisert rundt 2 måneder siden

I Vårt Land 29.4.2019 etterlyser redaktør Alf Gjøsund en betydelig styrking av det kristne samarbeidsprosjektet. Vi takker for kommentaren, og tar med oss innspillene i det videre arbeidet vårt. Samtidig er vi ikke like pessimistiske som Gjøsund når det gjelder kristent samarbeid.

Gjøsund viser til Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17, og spør om det er mulig for kirkene i Norge å bli ett. Er det i det minste mulig i noen overordnede samarbeidsprosjekter, eller å ha en stemme som uttaler seg samlende om spørsmål kirkene er enige om? Vi tror det, og arbeider for det. Samtidig er en del av vår arbeidsform og oppgave å istandsette kirkene til selv å mene og være premissleverandør i den offentlige debatten. I tillegg går det mange prosesser i et økumenisk råd som ikke skal føres i media.

God dialog

Det er trist at Gjøsund opplever likekjønnet vigsel som et spørsmål som hindrer samarbeid i kirke-Norge. Vår virkelighetsoppfatning er noe annerledes. For mens kranglefanter møtes i media, møtes kirkene i dialoggrupper der man samtaler om de vanskelige spørsmålene. For vi er uenige, men det hindrer ikke samarbeid og dialog. Enhet fordrer ikke enighet.

Og dette er slik vi har forstått vår rolle som et økumenisk råd; vi ønsker å fylle rommet mellom kirkene, skape møteplasser og arenaer for dialog og samhandling. Mange års arbeid har båret frukter, og vi tør påstå at hadde det ikke vært for det gode samarbeidsklimaet som i dag finnes mellom kirkene, så ville likekjønnet vigsel og andre uenigheter skapt større utfordringer for kirkene. Men i dag opplever vi at kirkene spiller på samme lag. Det ser vi blant annet i arbeidet med religionspolitikk, klima, moderne slaveri og konvertittsaken. Viljen til samarbeid er absolutt til stede!

Langsiktig tankegang

NKR blir utfordret til å endre strategi for å «vinne serien». Og her kommer Gjøsund med mange gode innspill som vi ønsker å ta med oss videre i vårt arbeid. Selvsagt bør «hele» kristenheten involveres i det økumeniske arbeidet, og ikke bare kirkesamfunnene. Her har vi en vei å gå. Og kanskje bør vi også bli mer synlige i media og i samfunnsdebatten – den ballen spiller vi gjerne tilbake til Vårt Land også. For selv om andre lag kanskje vinner serien, så tenker vi mer langsiktig. Dette handler ikke om å få inn en god spiss som kan score noen raske poeng og kanskje vinne et par kamper. Dette handler om å bygge et godt lag, som spiller ball sammen, har tillit til hverandre og som er bærekraftig på lang sikt.

Erhard Hermansen, 
generalsekretær i Norges Kristne Råd

Gå til innlegget

Dialogen som verktøy

Publisert 2 måneder siden

Gjennom god dialog skapes trygghet også i møte med de som tenker annerledes enn oss selv. Vi kommer nærmere hverandre, forstår den andre bedre, og det etableres et grunnlag for anerkjennelse, videre samarbeid og samhandling.

Ved månedsskiftet møttes kirkeledere fra fem store kirkesamfunn ved Universitetet Notre Dame i USA for å markere at de har sluttet seg til «Felleserklæringen om rettferdiggjørelsen» (JDDJ). Stephanie Dietrich, ass. generalsekretær i Det lutherske verdensforbund, sa at «møtet var ikke bare viktig for å markere at fem store historiske kirkesamfunn er enige om det sentrale i troen. Vi var også enige om at dette må ha følger for vårt samarbeid og vår felles innsats for fred og rettferdighet i verden. Fra nå av forplikter kirkene seg å ta utgangspunkt i denne grunnleggende enigheten, ikke i uenigheten, og å samarbeide på alle områder, der det er mulig».

Gjennom dialog visker vi ikke ut ulikheter i syn, men ser at vi som kirker har mye som forener oss. Dialog bygger på respektfull lytting, ærlighet, åpenhet, felles refleksjon og ettertanke i et forsøk på å forstå den andre. Gjennom god dialog skapes trygghet også i møte med de som tenker annerledes enn oss selv. Vi kommer nærmere hverandre, forstår den andre bedre, og det etableres et grunnlag for anerkjennelse, videre samarbeid og samhandling.

Norges Kristne Råd har nylig gjennomført sitt rådsmøte. Her møttes kirkeledere fra alle medlemskirkene. Over tid har Norges Kristne Råd bygget relasjoner og fellesskap, og sammen erfarer vi at det er godt og viktig å komme sammen, dele erfaringer med hverandre og å bygge videre på den gode dialogen og det økumeniske klimaet mellom kirkene. 

På rådsmøtet holdt Terje Hegertun et foredrag om dåpsteologi. Han understreket at «å uttrykke felles forståelse og gjensidig anerkjennelse og ansvarsforpliktelse ikke er det samme som å ha et samstemt syn i alle deler. Det siste tror jeg knapt er mulig. Man kan derimot oppnå å se en indre, saklig sammenheng for hva dåp handler om i den kristne kirke i stort. Det vil være et rimelig resultat av den teologiske imøtekommenhet som økumeniske dialoger over mange tiår har greid å skape». 

I forlengelsen av foredraget fulgte en respektfull, god og viktig samtale. Det er denne veien vi nå går, sammen. Ved å anerkjenne den andre og å innta en åpen og lyttende holdning, kan vi også lære mye om oss selv. Det gir grunnlag for samarbeid og samhandling.

Gå til innlegget

Kirke på nye måter

Publisert 4 måneder siden

Som kirke trenger vi å finne nye og kreative måter å være kirke på. Dette kan vi best finne ut av sammen.

Hva venter oss som kirker og organisasjoner 20 år frem i tid? Hvordan ser samfunnet ut da til forskjell fra nå? Hva kan vi forvente når det gjelder etnisitet og demografi? Hvordan ser ungdomskulturen ut om 20 år? Hvilke tendenser ser vi til endringer i holdninger til trosspørsmål og -praksis som kan gi andre forutsetninger enn i dag? Hvordan kan vi som kirker, menigheter og ledere forberede oss på å møte nye tider? 

Ubetinget kjærlighet. 

Kirken er bærer av et budskapet som aldri forandres, om Guds ubetingede kjærlighet til oss. Det står fast, alltid! Samtidig trenger kirken stadig å fornyes. I løpet av mars arrangeres regionaløkumeniske konferanser med tema «Kirke i en ny tid» hele ni steder i landet. Bak samlingene står Norges Kristne Råd i samarbeid med Naturlig Menighetsutvikling. Det er viktig for Norges Kristne Råd å fremme forståelse for kristen tro, moral og kultur i samfunnet, å styrke kristent nærvær i det offentlige rom, og å fremme samarbeid om kirkens misjonsoppdrag lokalt, nasjonalt og globalt. Derfor vil Norges Kristne Råd være en bidragsyter i samtalene om hvordan kristen tro formidles og kommuniseres i vår tid – og framover. 

Gjennom erfaringsdeling, refleksjon og dialog håper vi sammen å tenke kreativt om hvordan vi skal være kirke på nye måter. For kirkene sammen fremmer liv, i fellesskap og forsoning, i kirken og i samfunnet. 

I Jeremia 29 leser vi hvordan Guds folk var bortført i eksil i Babylon, til et folk som trosset Gud og til profeter som stod frem med løgnaktige profetier. Det var helt sikkert gode grunner til å ønske seg bort, finne seg et sted der de kunne skjule seg, langt borte fra byen. Men løftet i vers 11 om fredstanker, framtid og håp er ikke knyttet til flukt eller isolasjon, men til å ta bolig i byen, til å integreres fullt og helt. «Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred».

Synlig og frimodig. 

Som kirke er vi kalt til å være synlige og frimodige, midt i byen, midt i det samfunnet vi er en del av. I 2008 ble jeg som pastor spurt om kirkene i Herøy kunne arrangere storfamiliegudstjeneste på hovedscenen under Maritim Sommerfestival. Siden har kirkene vært der, på de ulike festivaldagene, synlig og tilstede.

Å være kirke i en ny tid, handler om ord og handling, om frimodig formidling av det som står fast, Guds ubetingede kjærlighet, og om diakonien, ansvaret for vår neste. Som kirke trenger vi samtidig å finne nye og kreative måter å være kirke på. Dette kan vi best finne ut av sammen.

Gå til innlegget

Deilig er jorden, eller?

Publisert 6 måneder siden

Håpet i Deilig er jorden forplikter oss til handling.

Rettferdskonferansen og Global Uke i november rettet fokus mot moderne slaveri, en av vår tids største globale tragedier, som gjennom grov utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner frarøver millioner av mennesker verdighet og grunnleggende rettigheter.

Fornedre og ødelegge. 

Nobeldagene og opptrappingen til disse viste oss hvordan voldtekt på de mest grufulle måter blir brukt som våpen i krig, og de to prisvinnerne fikk fram hvordan voldtekt blir brukt taktisk for å fornedre og ødelegge kvinner og barn – og menn, og påfører varige skader på ofrene og resten av samfunnet.

Dr. Denis Mukwege sa «Nå er det ikke lenger noen som kan si at de ikke ­handlet fordi de ikke visste …». Kevin Bales, en av frontfigurene i antislaveriarbeidet, ­-skriver i en av sine bøker at å vite om vår tids ­slaveri forplikter og forandrer måten vi ser verden på: «Fra nå av kan vi ikke skylde på at vi ikke vet, bare at vi ikke bryr oss.»

Fiffi Mukwege Namugunga, nobelprisvinnerens søster, sa «Bare én modig røst kan bety en forskjell for disse jentene. Om vi sammen hever våre stemmer her i Norge, og kjemper for disse jentene og mot denne volden, kan vi gjøre en enorm forskjell!»

Derfor sier vi: Nok er nok! Fred nå!

Må få en ende. 

Derfor kom vi sammen til økumenisk fredsgudstjeneste. For å be til Gud om at vold og krenkelser må få en ende, om fred på jorden, om selv å bli utfordret på å skape fred, og å kjempe mot vold og devalueringen av jenters og kvinners verd – og for frihet, verdighet og rettferdighet for alle.

Om ikke mange dager feirer vi Jesu ­fødsel, Han som fikk navnet «Freds­fyrsten» og sa «Jeg er Verdens Lys». Han som kalte oss til å være lys i verden og som sier Salige er de som skaper fred. Jeg valgte å hilse med disse ordene fra Jesaja 9 på årets julekort, om Fredsfyrsten som kom med fred, og som kaller oss til å skape fred.

Når jula ringes inn vil Deilig er jorden synges i de fleste kirker. Salmen ble ­skrevet av Bernhard Severin Ingemann som en protestsang mot den pågående krigen mellom datidens Danmark-Norge og Tyskland, en krig som førte med seg frykt og uro. Salmen er både en drømme­sang og en håpssang, og når vi synger «Deilig er jorden» er det med bønn og håp om at enda flere mennesker må erfare at jorden også er et deilig sted å leve.

Oppfordrer til kamp. 

Den oppfordrer oss til å kjempe for en bedre verden, og den viser oss at Guds drøm er at alle Hans skapninger får oppleve at jorden faktisk er deilig.

Englene på Betlehemsmarken sa: «Jeg forkynner dere en glede, en glede for alt folket, i dag er det født dere en Frelser» – en glede for de som gleder seg til jul, og for de som ikke gjør det. En glede for de som har mange å feire sammen med, og for de som ikke har noen. En glede for de med mange pakker under treet, og for de som ikke engang har et juletre.

En stjerne skinner i den mørke desember­måneden. Den skinner for alle mennesker og den gir lys i våre innerste rom: «Oss er en Evig Frelser født»!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
rundt 19 timer siden / 2500 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2325 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
30 dager siden / 2053 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1643 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1444 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1364 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1295 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1202 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 1151 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere