Erhard Hermansen

Alder: 45
  RSS

Om Erhard

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Følgere

Dialogen som verktøy

Publisert 9 dager siden

Gjennom god dialog skapes trygghet også i møte med de som tenker annerledes enn oss selv. Vi kommer nærmere hverandre, forstår den andre bedre, og det etableres et grunnlag for anerkjennelse, videre samarbeid og samhandling.

Ved månedsskiftet møttes kirkeledere fra fem store kirkesamfunn ved Universitetet Notre Dame i USA for å markere at de har sluttet seg til «Felleserklæringen om rettferdiggjørelsen» (JDDJ). Stephanie Dietrich, ass. generalsekretær i Det lutherske verdensforbund, sa at «møtet var ikke bare viktig for å markere at fem store historiske kirkesamfunn er enige om det sentrale i troen. Vi var også enige om at dette må ha følger for vårt samarbeid og vår felles innsats for fred og rettferdighet i verden. Fra nå av forplikter kirkene seg å ta utgangspunkt i denne grunnleggende enigheten, ikke i uenigheten, og å samarbeide på alle områder, der det er mulig».

Gjennom dialog visker vi ikke ut ulikheter i syn, men ser at vi som kirker har mye som forener oss. Dialog bygger på respektfull lytting, ærlighet, åpenhet, felles refleksjon og ettertanke i et forsøk på å forstå den andre. Gjennom god dialog skapes trygghet også i møte med de som tenker annerledes enn oss selv. Vi kommer nærmere hverandre, forstår den andre bedre, og det etableres et grunnlag for anerkjennelse, videre samarbeid og samhandling.

Norges Kristne Råd har nylig gjennomført sitt rådsmøte. Her møttes kirkeledere fra alle medlemskirkene. Over tid har Norges Kristne Råd bygget relasjoner og fellesskap, og sammen erfarer vi at det er godt og viktig å komme sammen, dele erfaringer med hverandre og å bygge videre på den gode dialogen og det økumeniske klimaet mellom kirkene. 

På rådsmøtet holdt Terje Hegertun et foredrag om dåpsteologi. Han understreket at «å uttrykke felles forståelse og gjensidig anerkjennelse og ansvarsforpliktelse ikke er det samme som å ha et samstemt syn i alle deler. Det siste tror jeg knapt er mulig. Man kan derimot oppnå å se en indre, saklig sammenheng for hva dåp handler om i den kristne kirke i stort. Det vil være et rimelig resultat av den teologiske imøtekommenhet som økumeniske dialoger over mange tiår har greid å skape». 

I forlengelsen av foredraget fulgte en respektfull, god og viktig samtale. Det er denne veien vi nå går, sammen. Ved å anerkjenne den andre og å innta en åpen og lyttende holdning, kan vi også lære mye om oss selv. Det gir grunnlag for samarbeid og samhandling.

Gå til innlegget

Kirke på nye måter

Publisert 2 måneder siden

Som kirke trenger vi å finne nye og kreative måter å være kirke på. Dette kan vi best finne ut av sammen.

Hva venter oss som kirker og organisasjoner 20 år frem i tid? Hvordan ser samfunnet ut da til forskjell fra nå? Hva kan vi forvente når det gjelder etnisitet og demografi? Hvordan ser ungdomskulturen ut om 20 år? Hvilke tendenser ser vi til endringer i holdninger til trosspørsmål og -praksis som kan gi andre forutsetninger enn i dag? Hvordan kan vi som kirker, menigheter og ledere forberede oss på å møte nye tider? 

Ubetinget kjærlighet. 

Kirken er bærer av et budskapet som aldri forandres, om Guds ubetingede kjærlighet til oss. Det står fast, alltid! Samtidig trenger kirken stadig å fornyes. I løpet av mars arrangeres regionaløkumeniske konferanser med tema «Kirke i en ny tid» hele ni steder i landet. Bak samlingene står Norges Kristne Råd i samarbeid med Naturlig Menighetsutvikling. Det er viktig for Norges Kristne Råd å fremme forståelse for kristen tro, moral og kultur i samfunnet, å styrke kristent nærvær i det offentlige rom, og å fremme samarbeid om kirkens misjonsoppdrag lokalt, nasjonalt og globalt. Derfor vil Norges Kristne Råd være en bidragsyter i samtalene om hvordan kristen tro formidles og kommuniseres i vår tid – og framover. 

Gjennom erfaringsdeling, refleksjon og dialog håper vi sammen å tenke kreativt om hvordan vi skal være kirke på nye måter. For kirkene sammen fremmer liv, i fellesskap og forsoning, i kirken og i samfunnet. 

I Jeremia 29 leser vi hvordan Guds folk var bortført i eksil i Babylon, til et folk som trosset Gud og til profeter som stod frem med løgnaktige profetier. Det var helt sikkert gode grunner til å ønske seg bort, finne seg et sted der de kunne skjule seg, langt borte fra byen. Men løftet i vers 11 om fredstanker, framtid og håp er ikke knyttet til flukt eller isolasjon, men til å ta bolig i byen, til å integreres fullt og helt. «Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred».

Synlig og frimodig. 

Som kirke er vi kalt til å være synlige og frimodige, midt i byen, midt i det samfunnet vi er en del av. I 2008 ble jeg som pastor spurt om kirkene i Herøy kunne arrangere storfamiliegudstjeneste på hovedscenen under Maritim Sommerfestival. Siden har kirkene vært der, på de ulike festivaldagene, synlig og tilstede.

Å være kirke i en ny tid, handler om ord og handling, om frimodig formidling av det som står fast, Guds ubetingede kjærlighet, og om diakonien, ansvaret for vår neste. Som kirke trenger vi samtidig å finne nye og kreative måter å være kirke på. Dette kan vi best finne ut av sammen.

Gå til innlegget

Deilig er jorden, eller?

Publisert 4 måneder siden

Håpet i Deilig er jorden forplikter oss til handling.

Rettferdskonferansen og Global Uke i november rettet fokus mot moderne slaveri, en av vår tids største globale tragedier, som gjennom grov utnyttelse av mennesker i sårbare situasjoner frarøver millioner av mennesker verdighet og grunnleggende rettigheter.

Fornedre og ødelegge. 

Nobeldagene og opptrappingen til disse viste oss hvordan voldtekt på de mest grufulle måter blir brukt som våpen i krig, og de to prisvinnerne fikk fram hvordan voldtekt blir brukt taktisk for å fornedre og ødelegge kvinner og barn – og menn, og påfører varige skader på ofrene og resten av samfunnet.

Dr. Denis Mukwege sa «Nå er det ikke lenger noen som kan si at de ikke ­handlet fordi de ikke visste …». Kevin Bales, en av frontfigurene i antislaveriarbeidet, ­-skriver i en av sine bøker at å vite om vår tids ­slaveri forplikter og forandrer måten vi ser verden på: «Fra nå av kan vi ikke skylde på at vi ikke vet, bare at vi ikke bryr oss.»

Fiffi Mukwege Namugunga, nobelprisvinnerens søster, sa «Bare én modig røst kan bety en forskjell for disse jentene. Om vi sammen hever våre stemmer her i Norge, og kjemper for disse jentene og mot denne volden, kan vi gjøre en enorm forskjell!»

Derfor sier vi: Nok er nok! Fred nå!

Må få en ende. 

Derfor kom vi sammen til økumenisk fredsgudstjeneste. For å be til Gud om at vold og krenkelser må få en ende, om fred på jorden, om selv å bli utfordret på å skape fred, og å kjempe mot vold og devalueringen av jenters og kvinners verd – og for frihet, verdighet og rettferdighet for alle.

Om ikke mange dager feirer vi Jesu ­fødsel, Han som fikk navnet «Freds­fyrsten» og sa «Jeg er Verdens Lys». Han som kalte oss til å være lys i verden og som sier Salige er de som skaper fred. Jeg valgte å hilse med disse ordene fra Jesaja 9 på årets julekort, om Fredsfyrsten som kom med fred, og som kaller oss til å skape fred.

Når jula ringes inn vil Deilig er jorden synges i de fleste kirker. Salmen ble ­skrevet av Bernhard Severin Ingemann som en protestsang mot den pågående krigen mellom datidens Danmark-Norge og Tyskland, en krig som førte med seg frykt og uro. Salmen er både en drømme­sang og en håpssang, og når vi synger «Deilig er jorden» er det med bønn og håp om at enda flere mennesker må erfare at jorden også er et deilig sted å leve.

Oppfordrer til kamp. 

Den oppfordrer oss til å kjempe for en bedre verden, og den viser oss at Guds drøm er at alle Hans skapninger får oppleve at jorden faktisk er deilig.

Englene på Betlehemsmarken sa: «Jeg forkynner dere en glede, en glede for alt folket, i dag er det født dere en Frelser» – en glede for de som gleder seg til jul, og for de som ikke gjør det. En glede for de som har mange å feire sammen med, og for de som ikke har noen. En glede for de med mange pakker under treet, og for de som ikke engang har et juletre.

En stjerne skinner i den mørke desember­måneden. Den skinner for alle mennesker og den gir lys i våre innerste rom: «Oss er en Evig Frelser født»!

Gå til innlegget

Moderne slaveri

Publisert 5 måneder siden

International Labour Organization (ILO) beskriver slavearbeid som den største kriminelle økonomien globalt med en årlig inntekt på 150 milliarder dollar.

Skrevet av Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd og Petra Brooke, Koordinator for Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel 

«Simon er opprinnelig fra Romania. Han kommer fra en fattig familie og har ikke fast arbeid i hjemlandet. Han kom til Norge for å skaffe seg arbeid. Gjennom en bekjent fikk han jobb på et bilvaskefirma. Han ble lovet at han skulle jobbe ca. 4 timer og få 10 tusen kr i måneden i betaling. De første månedene var ok. Det var mye mer arbeid enn 4 timer, noen ganger 14 timer, men Simon fikk ca. 10 tusen i betaling, delt opp i mindre summer. Han bodde over bilvaskefirmaet. Det var svært elendige boforhold, og eieren kunne komme og gå når han ville. Eieren av bilvaskefirmaet hadde nøkkel til både leiligheten og postkassen. Simon ble tvunget til å gjøre mer arbeid enn det han ble forespeilet, og mye mer arbeid enn han ville. I perioden han arbeidet på bilvaskefirmaet ble han utsatt for ulike former for trusler. Simon forteller at han ble truet med fysisk vold hvis han ikke utførte det arbeid som eieren ville at han skulle gjøre, og ble truet med at eieren hadde mange venner som var ekte mafia og som skulle ta Simon. Simon ble også truet med at han ville bli kastet ut på gata dersom han ikke utførte arbeidet. Han ble kontrollert, og han hadde ikke tilgang til eget bankkort. Etter hvert ble han også utsatt for fysisk vold da han sa at han var sliten og ikke orket å arbeide så mye som sjefen ønsket. Simon var redd for fysisk vold lenge før han faktisk ble utsatt for det, og han var generelt redd. 

Eieren krevde å ha bankkortet til Simon. Simon måtte ta ut penger fra sitt eget bankkort og gi tilbake til sjefen. Han fikk inntrykk av at sjefen satte andres lønninger inn på hans konto, men han hadde aldri tillatt slik bruk. Han bad om å få tilbake bankkortet sitt, men da ble sjefen sint. Simon og sjefen dro sammen til banken, slik at Simon fikk ta ut penger fra kontoen sin. Engang tok han ut 24 tusen, men av disse måtte han gi 19 tusen tilbake til sjefen. Han dro fra leiligheten han hadde bodd i, men fikk ikke da med seg bankkortet sitt. Han turte å gjøre dette fordi han hadde kompiser som hjalp ham. Til eier fortalte han at han måtte dra tilbake til Romania

Det er vanskelig å helt forstå hvordan en situasjon som den over kan være med å generere så mye penger som summen i overskriften tilsier. Men det er ikke pengeverdien som er den største kostnaden i dette, det er den menneskelige prisen.  I januar i år kom en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse og den maler et relativt dystert bilde av vårt eget samfunn hvor arbeidsmarkedskriminalitet genererer mange milliarder kroner i uregistrert verdiskapning og skatte- og avgiftsunndragelser. Daværende NHO-sjef Kristin Skogen Lund peker på de enorme tapene dette utgjør – anslagsvis 28 milliarder! - og at kostnadene er et ran av fellesskapet.

Rapporten trekker frem flere perspektiver enn bare den reelle kostnaden. Den påpeker også de konsekvenser for både bedrifter og enkeltmennesker som kommer i kjølvannet av en slik kriminell virksomhet. Den understreker også at våre holdninger har en direkte påvirkning på omfanget. Holdningene forteller om hvilke normer som styrer både etterlevelse av regler og også hva man tenker er akseptabelt innenfor et arbeidsmarked. Disse holdningene har ikke bare økonomiske insentiver, men påvirkes også i stor grad av våre verdier og ikke-rasjonelle beslutninger, kommer det frem i rapporten. Det er ganske enkelt min etikk og moral som avgjør hvordan jeg forholder meg til det. Det kommer frem at det finnes en stor aksept i Norge for å handle svart (det vil si å unndra å betale skatt på de tjenester man kjøper) og at dette er meget utbredt i det private markedet. Det er lite stigma knyttet til denne formen for lovbrudd til sammenligning med f.eks. trygdesvindel. Norge er et rikt land på mange måter, og undersøkelser tilsier at bruken av svart arbeid går opp med inntekt. Det vil si at jo mer penger vi har, jo mindre er vi villige til å betale. 

Konsekvensene av arbeidslivskriminaliteten er ikke bare store tap av skattepenger. Den utgjør er også en betydelig kostnad for de som utfører disse svarte tjenestene. Noen gjør det frivillig og er en del av kriminelle virksomheter. Men økt tilstrømning av arbeidsinnvandrere har utvidet rommet for grov utnyttelse og tvang. Sistnevnte gruppe er særlig utsatt, fordi de befinner seg i et fremmed land, kjenner ikke språk og kultur og arbeidsmarkedsreglene i Norge. Mennesker blir satt til å arbeide under tvilsomme forhold, tvunget til å opprette selskaper i sitt eget navn for å beskytte bakmenn og blir offer for både tvangsarbeid og tvangstjenester.

Er dette en menneskelig kostnad vi er villig til å la andre betale, slik at vi som har mye kan slippe å betale minst mulig? Frelsesarmeens Safe House for menn utsatt for tvangsarbeid hjelper noen få av disse ofrene.  Vi vet at politi og andre myndigheter savner flere ressurser for å effektivt kunne etterforske og bygge straffesaker. Dette gjør at disse kriminelle nettverkene arbeider relativt trygt her i Norge. Risikoen for å bli tatt er liten og tilgangen på villig arbeidskraft er enorm. Prisen er det noen andre som betaler og prisen er utrygghet, trusler og vold, uforutsigbarhet, ufrivillig kriminalitet og økt fortvilelse. 

Noen vil si: «Det er bedre at de får jobbe svart enn at de ikke får jobb i det hele tatt». Men svart arbeide er ikke jobb, det er kriminell virksomhet. Ved å tillate dette og selv kjøpe tjenester svart, også utfra et misforstått barmhjertighetsperspektiv, er vi med på å undergrave et system og et arbeidsliv med lønninger vi man kan leve av og hvor legale bedrifter opplever å tape i konkurransen mot de kriminelle.

Rapporten slår fast at svart arbeid er med på å skjule virksomheter som tvangsarbeid, menneskehandel og sosial dumping. Kirkene i Norge, samlet i Norges Kristne Råd, setter nå søkelys på moderne slaveri, blant annet gjennom Global uke mot moderne slaveri. Frelsesarmeen, Samarbeid mot Svart Økonomi, Arbeidstilsynet og andre instanser arbeider konkret mot de former av utnyttelse vi ser innenfor arbeidslivskriminaliteten. Områdene omtales ofte som «gråsonen» mellom lovlig og kriminell virksomhet. Vi tror at dette er i ferd med å uthule vårt velferdssamfunn og det er avgjørende at vi aktivt bekjemper ondet før det får enda større fotfeste.  Vi tror på viktigheten av å opplyse hva den faktiske prisen er for svart arbeid, fordi vi ser resultatene. Vi opplever å stå ansikt til ansikt med de menneskene som personlig betaler den reelle prisen - her i Norge, i dag. Hvis vi har et genuint ønske om å arbeide mot menneskehandel og utnyttelse i vårt samfunn, må vi forene alle gode krefter og gå sammen mot bruken av svart arbeid og sosial dumping. Vi må hente fram våre etiske normer som sier at dette ikke er greit og ta våre valg utfra det. Ifølge rapporten er vi, det private markedet, årsak til store deler av både de samfunnsøkonomiske tapene som rapporten beskriver, men også de menneskelige. Er det noe vi kan leve med?


Første gang på trykk som blogginnlegg på attac.no 19.11.2018

Gå til innlegget

Hva gjør vi med urettferdigheten?

Publisert 6 måneder siden

Tallet på mennesker som lever og arbeider som slaver globalt er anslått til 40 millioner, langt flere enn under den transatlantiske slavehandelen. Også i Norge lever mennesker i slaveri.

Vi har en direkte påvirkning på denne virkeligheten: Kjøper du tjenester svart, risikerer du faktisk å bidra til menneskehandel, og i verste fall slaveri. At vi som forbrukere kan kjøpe billige varer og tjenester, er en direkte konsekvens av at barn og voksne syr klærne våre under slavelignende forhold i andre deler av verden. 

Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at klimautfordringene trenger en betraktelig større innsats enn vi før har trodd. I Norge nyter vi godt av økonomiske fremskritt gjort gjennom utvinning av petroleum med høye klimagassutslipp, mens de som har minst skyld i klimaforandringene og klodens miljøproblemer er de som rammes hardest.

Samtidig som mange av oss lever i overflod, er det nå over 100 000 barn i Norge som vokser opp i familier med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen. Ulikheten øker både globalt og i de fleste land i verden, også i Norge. 

Angår tema som slaveri, klima og ulikhet oss som kristne, som kirker og kristne organisasjoner? Ja, det angår kjernen i vår tro. Som kristne tror vi at Gud elsker og har omsorg for alle mennesker. Kristen nestekjærlighet handler om å se vår neste og vise menneskelig omsorg. Det handler også om å ta del i kampen for et mer rettferdig samfunn, og å holde politikere, næringsliv, våre egne institusjoner og hver enkelt av oss ansvarlig. Som kirker og organisasjoner står vi sammen med kristne i alle verdensdeler i en kamp for menneskeverd og klimarettferdighet, og mot fattigdom og urett. 

Gjennom Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål har verdens land satt seg ambisiøse og konkrete mål om å utrydde fattigdom, stoppe klimaendringene og skape fredelige samfunn for alle. I motsetning til forgjengeren tusenårsmålene, utfordrer og forplikter bærekraftsmålene ikke bare stater, men også næringsliv og sivilsamfunn. Vi som kirker ønsker å ta vår del av ansvaret for at disse målene skal nås. Dette vil vi fordi målene samsvarer godt med den etiske og moralske forpliktelsen på rettferdighet som er helt sentral i vår kristne tro. 

Kirken har ikke alltid vært Guds beste barn. Nei, som representanter for kirkene er vi klar over at vi selv har vært en del av undertrykkende strukturer. Desto viktigere er det å være tydelig på at vi står sammen for å utfordre både oss selv og samfunnet vi er en del av til å ta oppgjør med utnyttelse, undertrykkelse og urett. Vi har nemlig også en rettferdighetstradisjon vi er stolte av og ønsker å føre videre. 

Grunnleggeren av Frelsesarmeen William Booths aksjoner førte til at svovel i fyrstikker, som gjorde mennesker i fabrikken svært syke, ble forbudt. William Wilberforce, britisk parlamentariker og grunnlegger av det første bibelselskapet, spilte en avgjørende rolle i kampen mot den transatlantiske slavehandelen. Baptistpastoren Martin Luther King jr. gav sitt liv i kampen for at alle skulle ha like rettigheter. Også i dag ønsker kirken å heve stemmen for de som opplever urett og utnyttelse. 

Kirken er verdens største grasrot- og håpsbevegelse. Tross alle sine feil og ufullkommenheter er kirken bærer av et budskap hvor det alltid er håp. Med fellesskap og nettverk på bakken i alle deler av verden, er kirkene i en unik posisjon for å skape endring. 

Vi kan alle bidra akkurat der vi er. Hvordan kan for eksempel lokalkirken utfordre barnefattigdom og utenforskap i nabolaget? Hvordan kan menigheten bidra til å engasjere barn og unge i vern om skaperverket? Hvordan kan våre pengeplasseringer bli verktøy i kampen mot slaveri? Slike spørsmål skal vi utforske på Rettferdskonferansen i Oslo denne uken. 

Vi vil være en bevegelse som aktivt bidrar til mer rettferdighet i vårt land og i vår verden. Vi vil mobilisere alle vi kan i våre sammenhenger, sammen med alle andre som ønsker å være med på laget. Vi øver oss i å bli villige til å ofre noe for at andre skal få det bedre. Vi vil skape endring. Blir du med? 


Denne kronikken er skrevet av ledere og generalsekretærer i organisasjonene og institusjonene som sammen arrangerer Rettferdskonferansen 2018:


Hjalmar Bø, generalsekretær, Digni

Jan Peder Fosen, Chefssekretær, Frelsesarmeen

Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder, KFUK-KFUM Global

Lisa Sivertsen, Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Berit Hagen Agøy, generalsekretær, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Andreas Andersen, generalsekretær, Misjonsalliansen

Erhard Hermansen, generalsekretær, Norges Kristne Råd

Knut Hallen, daglig leder, Samarbeid menighet og misjon

Ingunn Moser, rektor, VID vitenskapelige høgskole

Per Nitter Bondevik, koordinator, Rettferdskonferansen 2018 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere