Erhard Hermansen

Alder: 47
  RSS

Om Erhard

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Følgere

Enhet og frimodighet

Publisert 19 dager siden

Den økumeniske bevegelsen henter sin inspirasjon i Jesu bønn om enhet i Joh. 17.21, hvor Jesus ber «Må de alle være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg».

«Når stadig færre tror på Gud», var overskriften til lederen i avisen Dagen 4. juni. Med bakgrunn i en ny undersøkelse fra Norsk Monitor om nordmenns gudstro skriver Dagen «Siden disse målingene startet i 1985 har andelen nordmenn som sier at de tror på Gud gått jevnt nedover. Og utviklingen ser ut til å fortsette i samme retning. Denne realitetsorienteringen kan vi ikke forholde oss likegyldig til, enten vi kaller oss kristne eller ikke».

De første kristne ble sendt ut, for å gi verden del i evangeliet så alle skulle få høre de gode nyhetene om Jesus Kristus utrustet med disse ordene fra Jesus selv: «Dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner, i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» (Apg. 1.8)

Oppover, innover og utover, - tre ord som går igjen i mange prekener. Med fokus oppover vil vi se mot ham som er skaperen og frelseren. Her finner vi nåde, fred, hvile, kjærlighet, hjelp og inspirasjon. Med fokus innover vil vi se mot oss selv og lære oss selv å kjenne. Vi bygger fellesskap i kjærlighet til hverandre, et fellesskap som består av vanlige mennesker med sine oppturer og nedturer, som trenger et nådens fellesskap for tilgivelse og oppreisning. 

Og med fokus utover tar vi misjonsbefalingen på alvor. Vi vil se utover mot våre medmennesker. Det handler om å elske sin neste, om kjærlighet i praksis og et ønske om at enda flere skal bli kjent med og tro på Jesus Kristus.

«Dere skal være mine vitner,» sier Jesus, og møter oss med ordene «Dere skal få kraft ...». Gud vil selv utruste oss og sette oss i stand til den oppgaven han har kalt oss til å utføre. Vi er vitner! Vår oppgave er å vitne om det vi har sett og hørt. Vi er kalt til å vitne om hvem Jesus er. I 40 dager hadde Jesus åpenbart seg for disiplene etter sin oppstandelse. Så sier han til dem «Dere skal være mine vitner». 

Nettopp fordi disiplene vitnet om den oppstandne Jesus Kristus til andre og andre igjen har delt det videre så har det gått en ubrutt lenke av overleveringer frem til i dag. Takket være vitner har vi hørt budskapet og kommet til tro.

Han som fòr opp til himmelen, kommer igjen. Denne påminnelsen hjelper oss til å holde fokus; oppover mot ham, innover mot nådens fellesskap og utover mot nye mennesker. Jeg vil også legge til fremover i forventning til ham som skal komme igjen til det fullkomne, evige fredsriket.

Om disiplene skriver Lukas at de vendte tilbake til Jerusalem i stor glede. Jesus hadde gitt dem løfte om sitt trofaste nærvær, om nåde, styrke og velsignelse. Paulus skrev senere «… jeg er viss på ... at ingenting i liv eller død kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus (Rom. 8.). Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet. Denne gode nyheten håper jeg at alle får høre og lytter til. Og vi som tror er kalt til å dele den.

Den økumeniske bevegelsen henter sin inspirasjon i Jesu bønn om enhet i Joh. 17.21, hvor Jesus ber «Må de alle være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg». Å arbeide for kirkens enhet henger også sammen med vårt kall til frimodighet. Enhet for at verden skal tro. «Kanskje kan da Norsk Monitor i årene fremover melde om en økende andel nordmenn som bekjenner at de tror på Gud.», slik Dagen skriver i lederen.

Innlegget stod først på trykk i Dagen 15.6.2020

Gå til innlegget

Bioteknologiloven kan ikke hastebehandles!

Publisert rundt 2 måneder siden

Norges Kristne Råd lanserte sist onsdag rapporten «Hva er da et menneske…» Rapporten bygger på to års arbeid med bioteknologi hvor kristne kirker og trossamfunn tilsluttet Norges Kristne Råd har lyttet og lært, og fått stor respekt for hva bioteknologi kan tilføre menneskelivet – både på godt og vondt. Arbeidet bygger på innspill fra fagpersoner på området og egen teologisk drøfting av saksfeltet. 

Rapporten peker på flere aspekter som ellers er savnet i samfunnsdebatten omkring bioteknologi, konsekvenser endringer i bioteknologiloven vil få for sårbare grupper og for samfunnet. Sårbare grupper finner vi både blant dem som håper på endringer og dem som vil bli skadelidende av dem.

En hastebehandling av endringer i bioteknologiloven, slik det nå ligger an til er svært problematisk, og det er god grunn til bekymring over prosessen som har foregått på Stortinget de siste månedene og at nye momenter kan komme inn i lovverket uten først å ha vært på høring.

I bioteknologiens formålsparagraf heter det at formålet med loven er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

Vi skal være et samfunn med plass til alle. Nå kjenner mange på frykten for å bli et sorteringssamfunn og er bekymret for mulighetene forslagene til ny bioteknologilov vil åpne for. Jeg håper stortingspolitikerne hører frykten og bekymringen og bruker mer tid på å komme frem til lovendringer som ivaretar flere enn dagens forslag gjør.

Den norske kirkes biskoper sier i sin uttalelse tidligere denne uken at det er «avgjørende at menneskeverd i alle livets faser ikke blir ofret av hensyn til andre gode intensjoner. Vi kan ikke bygge et system hvor levedyktige fostre med ulike kromosomtilstander velges bort på grunn av sine egenskaper. Vi må heller arbeide for å sikre gode rettigheter og ordninger for foreldre med barn som trenger ekstra tilrettelegging». 

Jeg etterlyser en grundigere behandling, fordi dette er komplekst og nyansert. Ved å snakke sammen mer åpent og nyansert enn så polarisert som det er blitt nå, ville det kanskje være mulig å komme fram til en bedre løsning - der sårbare grupper ivaretas bedre. 

Endringer i bioteknologiloven kan føre Norge i en helt ny retning i synet på menneskeverdet. De teologiske samtalene som ligger til grunn for rapporten «Hva er da et menneske..» har vært preget av å lytte til den sårbare og å drøfte hvordan bioteknologien forsterker og utfordrer menneskeverdet. Mennesket er elsket av Gud. Menneskeverdet er ukrenkelig. Ikke noe menneske er mer verdt enn et annet, og det må også være vår standard når vi går inn i de etiske dilemmaene bioteknologien bærer preg av. Hvordan mennesket best kan ivaretas er noe kirkene har fokus på både som globale organisasjoner og ikke minst i møte med enkeltmennesker i de livssituasjonene bioteknologien berører, hvor mennesker må ta vanskelige valg, og hvor menneskeverdet settes på prøve.

Det er god grunn til å være bekymret for hvilke følger lovendringene kan få for menneskesyn og hensynet til barn og sårbare grupper. Det er slik Den norske kirkes biskoper uttrykker det «… opp til fellesskapet å sette bruk av bioteknologi inn i en etisk ramme, og på den måten legge føringer for hva som anses som rett og galt. Det er derfor avgjørende at lovgivning på dette feltet skjer på grunnlag av en bred offentlig samtale». 

Konsekvensene av endringer i bioteknologiloven er ikke kartlagt, og arbeidet har gått for fort. Jeg ber stortingspolitikerne bruke mer tid og ikke hastebehandle bioteknologiloven. 

Gå til innlegget

Kirkene har klart det!

Publisert 2 måneder siden

Da kirkene nylig kom sammen til webinar, delte vi historier om hvordan vi har klart å holde oss levende i den nye krevende tiden. Historiene, fra de minste til de største menighetene, viser at kirkene på kort tid har klart å være kirke i ny tid.

Sammen med Tro og Medier arrangerte Norges Kristne Råd webinaret «Kirke i en digital tid», like etter påske. For hva vil det si å være kirke i dag? «Kirke i dag» har nå fått nok en dimensjon: Hva vil det si å være kirke i krisetid? Representanter fra rundt hundre menigheter møttes til webinar for å snakke om hvordan vi nettopp kan være kirke i en «ny tid». Vi ser nå så raske endringer at vi må lære underveis – vi må slippe litt taket og la veien bli til mens man går. Vi kan se denne tiden som en øvelse – noe vi også vil ta med oss videre etter at pandemien har lettet og vi igjen kan møtes ansikt til ansikt i kirkerommet. Under webinaret lot jeg meg imponere over å høre hva de ulike kirkene hadde foretatt seg for å ivareta medlemmene sine.

Det er med stor takknemlighet til Gud jeg har fått observere hvordan kirkene har kastet seg rundt og tatt utfordringene pandemien har gitt oss på strak arm – enten de har møttes i mindre grupper eller større arrangement - alt på nett. I denne tiden hvor vi har sittet hver for oss har kirkene likevel klart å være et lyspunkt – et samlingssted! Kirken har i kriser alltid vært et rom mange søker seg til for trygghet, trøst og fellesskap. Denne gangen har kirkerommene måtte stenge fysisk, men kirkene har likevel klart å holde åpent. Kirken har i høyeste grad vært tilstede blant mennesker; i stuene sine, på hytta, på bussen, på kjøkkenet osv. Direktesendte gudstjenester, konserter og aktiviteter har levd i beste velgående – til og med babysang har kirkene klart å få i stand over nett. Hvem skulle trodd det for tjue år siden? 

Kirkene har igjen vist at de står sterkt når krisen rammer. 

De har benyttet seg av alle mulighetene de har for hånden – også de som ikke er på internett har de ivaretatt ved å ringe rundt til medlemmer og møttes ute i frisk luft med god avstand. 

Her kom det fram gode perspektiver fra ulike små og store menigheter fra hele landet. Noen menigheter har sørget for altanbesøk, mange har ringt rundt for å høre hvordan det går. Andre menigheter har møttes digitalt, men i mindre grupper. Felles for menighetene er at de opplever en enorm oppslutning om tiltakene sine, fra sendinger fra gudstjenestene sine til mindre samlinger i smågrupper. 

Ikke alle menigheter har like gode ressurser til å gjøre så mye digitalt. Flere steder har vi derfor sett samarbeid mellom menigheter – at de har spilt på hverandres styrker. Mange menigheter har gått sammen om å sende gudstjenester.  

Statsministeren oppfordret alle da krisa brøt ut om at selv om vi ikke kan ta på hverandre – så skal vi ta vare på hverandre. Det har kirkene i stor grad klart.

Kirken har på kort tid bevist at vi klarer å være kirke i ny tid – i digital tid – i krisetid. Men vi ser nå fram til å kunne møtes fysisk igjen – og da har vi med oss den gode lærdommen fra denne rare tiden.

Innlegget stod på trykk i Dagen 6.5.2020

Gå til innlegget

Stortingsansatte med klar melding

Publisert 7 måneder siden

På vei ut fra høring om ny trossamfunnslov i Stortinget kom jeg i prat med to Stortingsansatte. «Jeg mener kirken skulle fokusere mer på kjernebudskapet» sa den ene. Den andre fortsatte «Og at kirkene var mer åpne, slik at det var lett og komme inn for å være stille eller møte noen til samtale».

Uendelig og grenseløs kjærlighet

Det som samler alle medlemskirkene i Norges Kristne Råd er troen på en treenig Gud, skaperen, frelseren og livgiveren, og Jesu bønn om enhet, «for at verden skal tro at du har sendt meg». (Joh. 17). 

Kirken forvalter et budskap om Guds uendelige og grenseløse kjærlighet til hvert eneste menneske. «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, slik at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv». 

Over 700 år før Jesus ble født i Betlehem ble hans fødsel varslet. Om det som skulle skje ble det sagt «Se, «den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss». Gud er med deg, alle dager, og alle slags dager. De tunge og vanskelig, og de lette og gode. Han bryr seg om deg, og han vil gå sammen med deg. 

Bud om fred

Om ikke mange dager ringes julen inn og vi skal feire han som kom og som kommer, Jesus Kristus. Han som kom og som er alt det vi og vår verden behøver: fredsfyrste, lyset i mørket, livets vann og livets brød. 

Han bar bud om fred til glede for alle mennesker. 

Gud kom til oss som menneske. Jesus kom fra Gud og ble som en av oss. Ankomststedet var ikke et slott, men en stall. Han kom ikke som en prins, men som sønn av en snekker. Han kom ikke bare for noen få, men Jesus kom for alle. 

Godt nytt for alle mennesker

Kirkens dør skal være åpen – for alle – slik at budskapet om Kristus frelseren når ut til alle mennesker og slik at alle kan finne sitt hjem i Gud. 

For kirkens kall er et misjonskall – «Gå derfor ut og gjør alle folk til mine disipler». Det er fordi evangeliet er godt nytt for alle mennesker. 

«Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik».

Velsignet jul!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 1490 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1122 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
13 dager siden / 1080 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
9 dager siden / 971 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 544 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
18 dager siden / 445 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere