Elisabeth Nissen Eide

Alder: 31
  RSS

Om Elisabeth

Jurist og spre glede entusiast, som brenner for samfunnsansvar, en mer rettferdig verden, klima og miljø.

Følgere

Det fantastiske menneske

Publisert 6 måneder siden - 1472 visninger

Mennesker har en fantastisk evne til å hjelpe hverandre når noen trenger det som mest. Vi så det blant annet i grottedramaet i Thailand. Klarer vi også å bruke denne evnen på å løse verdens store utfordringer?

Frivillige fra hele verden

Det ligger i vår natur å bistå når noen trenger oss. Vi ser det samme i dyreriket. Det er ikke unikt at mennesker hjelper andre mennesker, men med våre kommunikasjonsnettverk og vår digitale verden har vi mulighet til å mobilisere stort. Vi reiser langt for å bistå som frivillige, vi støtter viktige formål med penger og vi gir en stemme til de som opplever urettferdighet.

I grottedramaet i Thailand strømmet frivillige på fra både innland og utland. Flere har bidratt med å lage mat, buddhistmunker ga åndelig støtte, og noen bisto i selve redningsarbeidet. Alt ble gjort frivillig, for å redde de 12 guttene som satt fast i grotten sammen med fotballtreneren sin. Det samme skjer ved naturkatastrofer, ulykker og enkeltskjebner hvor vi ser ansiktene og historiene til de som trenger hjelp. Det er her vi mennesker er på vårt mest fantastiske.

 

De store utfordringene

Den samme viljen til å hjelpe må vi også bruke til å løse de store utfordringene verden står ovenfor. Ikke så langt fra grottedramaet, i Thailands naboland Myanmar, pågår fremdeles drap og bortføringer av rohingya-folket og 700 000 har måttet flykte til Bangladesh. Fremdeles dør årlig 900 000 barn av lungebetennelse, viser Leger Uten Grensers lansering av de glemte krisene for to uker siden. Naturen vår lider under menneskers overforbruk, og hvis alle skulle levd som en nordmann ville vi trengt 2,7 jordkloder. Dette er store kriser og store tall.

Bak de store tallene skjuler det seg også ansikter og historier til hvert menneske som trenger oss. Det blir bare vanskeligere å forholde seg til, fordi vi ikke like lett ser alles skjebne i mengden. Dermed skaper de store sakene ofte ikke like stort engasjement som grottedramaet, ulykker eller enkeltpersoner som blir syke eller skadet.

Noe skjer i alle fall. Myanmars regjering har startet dialog med FN om retur av de mange rohingyane som har måttet flykte, og EUs utenriksministre har vedtatt sanksjoner. 20 millioner barn har fått livet i gave siden år 2000 på grunn av effektiv og billig vaksine mot meslinger. Det er også en økende interesse blant både privatpersoner, næringsliv og regjeringer i ulike land til å redusere forbruk, bruke mindre plast og implementere gode CO2-tiltak. Vi trenger likevel å gjøre mer, og det trengs å gjøres raskere. Dersom vi blir bevisst på alle ansiktene og historiene som skjuler seg bak de store krisene, vil flere engasjere seg aktivt, gjøre noe, gi viktige formål midler og heve stemmen for de som trenger det.

 

Ingen tid å miste

En tysk ambulansesjåfør som var i Thailand for å bistå med redningsarbeidet i grottedramaet uttaler til Reuters: «Det er flott å se alt dette samarbeidet. Om vi hadde samarbeidet globalt som dette på alle områder, ville alle problemer bli løst.» Jeg er så enig, og håper og tror på at det fantastiske i menneske vil bidra til å løse flere av verdens store utfordringer fremover. Selv der hvor det er vanskeligere å se alles enkeltskjebner i mengden. Alles liv er like mye verdt, og vi har ingen tid å miste.

Gå til innlegget

Tre virkemidler for et mer inkluderende Norge

Publisert 11 måneder siden - 1954 visninger

Opp gjennom historien har ulike kulturer og trosretninger blitt brukt for å skille mennesker fra hverandre. For å skape et skille mellom «oss» og «dem». Dersom verden skal takle alle utfordringene vi står overfor de neste tiårene må tro kunne gjøre det motsatte: Bringe mennesker nærmere hverandre.

Vi har mye på agendaen i vår levetid. Vi skal redusere klimaendringer, ulikhet og fattigdom, og også sørge for helsehjelp og utdannelse for alle. Dersom vi skal klare dette, må mennesker samarbeide godt på tvers av tankesett og ulikheter. Mye arbeid gjenstår i alle verdens land før dette fungerer godt nok. Vi har kommet langt i Norge. Men er vi kommet dit at vi alle anerkjenner og godtar hverandre, uavhengig av tro, kultur og meninger? Jeg mener vi fremdeles trenger større forståelse og inkludering av ulike mennesker i samfunnet, og enkelte holdninger som finnes hos flere nordmenn må endres.

Spesielt tre virkemidler kan trekkes frem for å oppnå et mer inkluderende Norge.

For det første må vi i større grad vise frem bredden av ulike mennesker i samfunnet vårt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt én av seks nordmenn har flerkulturell bakgrunn. I Norge har vi en fin miks av ulike trosretninger som lever side om side, blant annet kristne, humanetikere, muslimer, buddhister, hinduister og andre religioner og livssyn.

Avstanden mellom mennesker har i den moderne verden blitt kortere. Mennesker som tenker og tror på noe annet enn oss selv møtes oftere, både i det virkelige liv og foran skjermen. I utgangspunktet er dette en fantastisk utvikling. Vi lærer mer om våre medmennesker og vi kan utvikle oss mer enn vi ville ha gjort dersom vi fremdeles var satt i en kultur hvor alle tenker og tror på det samme. Dessverre har utviklingen også først til at noen mennesker frykter hverandre og hverandres kultur og tro. Flere blir blendet av frykten, og ser ikke hvilken enorm styrke som ligger i ulikhet.

På Valentinesdagen 14. februar publiserte Rema 1000 en film hvor kjøpmann Lina viste frem et tilbud på blomster. Lina bar hijab, og Rema 1000 endte med å måtte slette over 100 kommentarer på grunn av hetsende innhold. Rema 1000 forteller at de valgte akkurat denne kjøpmannen fordi hun gjorde seg godt foran kamera. Hodeplagget hadde ingenting med budskapet i filmen å gjøre, men enkelte holdninger som finnes i landet vårt ble synliggjort. Lina og Rema 1000 taklet situasjonen på en god måte. De konkluderer med at dersom dette er reaksjonen til mange nordmenn, da må det bli mer vanlig for virksomheter og organisasjoner å vise frem alle sine dyktige medarbeidere.

Selv om holdninger ikke kan endres over natten, tror jeg likevel det er fullt mulig å oppnå større forståelse og inkludering dersom mangfoldet i Norge vises frem i større grad offentlig. Det betyr at vi trenger flere virksomheter og organisasjoner som gjør som Lina og Rema 1000, og stolt viser frem flere av sine medarbeidere. Dersom virksomheten ikke representerer bredden i det norske samfunnet, så må noe gjøres i virksomhetens rekrutteringsprosesser. Vi trenger også større variasjon av ulike kulturer, tro og mennesker i våre folkevalgte organer. Akkurat nå er det ingen av våre statsråder, og kun svært få statssekretærer i regjeringen med flerkulturell bakgrunn.

Dersom virksomheter, organisasjoner og våre folkevalgte organer viser frem bredden som finnes i det norske folk i større grad, kan de spille en viktig rolle i å gjøre nordmenns holdninger mer inkluderende i lengden.

For det andre må vi gjøre noe med språket vi bruker om våre medmennesker.

Vi kan ikke bruke ord som skiller mennesker fra hverandre, og som skaper splid mellom ulike tankesett og trosretninger i samfunnet vårt. Landets kommentarfelter, som er laget for at vi alle kan ytre våre meninger og debattere ulike temaer, fylles opp av noe helt annet. Noen nordmenn viser hat og uvilje til å tolke budskapet som ytres i beste mening. Retorikk som fører til mistenkeliggjøring av ulike grupper av nordmenn brukes også i politikken, hvor det med fordel kunne vært brukt et annet språk for å fremme bedre forståelse og inkludering.

Kongen vår, i sin egen jubileumstale i 2016, sa det veldig godt:

«Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.»

Tenk om alle kunne snakke slik, for å binde oss sammen og anerkjenne ulikheter som en styrke. Språket vi bruker bør fremme inkludering og menneskeverd for alle. Dersom både mannen i gaten og våre politikere er villige til å bruke et vennligere språk om mennesker som tenker og tror på noe annet enn dem selv, så kan vi komme langt.

Et tredje virkemiddel er å fremme bedre integrering.

Hver enkeltperson i Norge har selvstendig ansvar for å inkludere og ønske nye nordmenn velkomne. Selv om mange integreringstiltak bestemmes av politikerne våre, betyr ikke det at alle andre fraskriver seg ansvaret for å selvstendig bidra til god integrering.

Hver enkelt kan finne sin måte å bidra på. Mange frivillige organisasjoner og initiativer legger til rette for at de fleste kan bidra som privatpersoner. Flere kan blant annet melde seg som frivillig til å lære bort norsk. Språk er avgjørende for at vi skal forstå hverandre, og fører til at flere med flerkulturell bakgrunn ta en aktiv del i det norske samfunnet. Hva med å invitere en flyktning som har kommet til Norge på middag? Det er en flott måte å skape broer mellom ulike kulturer og trosretninger på. Det er litt vanskeligere å frykte andres kultur eller tro dersom du spiser middag med et hyggelig menneske som kan fortelle litt mer om sin bakgrunn og tankesett.

Dersom vi alle gjør vårt for å gjøre integreringsarbeidet i Norge best mulig, så vil mennesker føres nærmere hverandre og forstå hverandre bedre.

Moderne tro kan bringe mennesker sammen gjennom forståelse og åpenhet. Uansett tro eller mangel på tro, så har vi alle godt av å lære mer av mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Moderne tro er å bygge broer mellom ulike kulturer og trosretninger. Mitt store håp er at alle nordmenn, og alle mennesker over hele verden vil se verdien og styrken i ulikhetene våre.

Jeg heier på alle som er villige til å gjøre sitt for at Norge skal bli enda mer inkluderende. Bare slik kan vi nå utfordringene vi står overfor i verden fremover.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22374 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 18 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 256 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 196 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 18 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 65 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 469 visninger
Les flere