Eivind Meland

Alder:
  RSS

Om Eivind

Jeg har vært allmennpraktiserende lege siden 1978 og vært fastlege siden ordningen ble innført i 2001. Jeg har arbeidet ved Institutt for samfunnsmedisinske fag siden siden 1987, de siste 8 år som professor. Jeg er styremedlem i Filosofisk poliklinikk i Bergen.

Følgere

Publisert rundt 1 år siden

Jeg svarer Daniel Krussand og Tone Lerstøl under ett: Å forby skilsmisse tror jeg ikke er en farbar vei selv om jeg inderlig forstår skilsmissebarns redsel og selvbebreidelser i situasjoner der foreldre som har lovet å elske hverandre til døden skiller dem ad, kan bryte ekteskapsløftet. Jeg har imidlertid ikke tillit til at kjærligheten kan betvinges av forbud. Men grunnen til at limet mellom oss mennesker er så lite holdbart mener jeg at de troende og de sekulært orienterte må ta felles ansvar for. De troende har dessverre sammen med de ikke-troende gitt opp overfor individualismen og den selvopptatte livsposisjonen som ødelegger menneskelige relasjoner: det være seg i ekteskapet, med forholdet til barn og andre familiebånd, med arbeidskolleger og med vennskap.

Kirken makter ikke å forstå og å formidle hva «synd» er, og mange teologer mener det er et begrep som har mistet innhold. De sekulære har for lengst avvist at et slikt begrep har noen relevans for livet til moderne mennesker. Det har det. «Synd» er nemlig en livsposisjon og en erkjennelsesfeil. Det er å miste evnen til å leve umiddelbart og interessert sansende. Den formålsrasjonelle kategoriseringen, evalueringen og diagnostiseringen er blitt «den luften vi puster i», og svært få vil reflektere over at det innebærer noe problem. Et problem er det - et stort problem. Relasjoner er nemlig svært vanskelig i et klima der vi gjensidig forbeholder oss retten til å kategorisere hverandre og oss selv. Det gjør menneskene ekstremt sårbare og usikre. Når vi setter rettsapparatet, helsevesenet og velferdsstaten til å reparere skadene av «synden», har vi oppskrift på et umettelig behov. Syndens problem er at vi blir fremmede for hverandre og fremmede for oss selv. Vi må stå sammen om å gjøre det Hans Børli mente da han skrev Ett er nødvendig: Å ta bolig i oss selv! Det vil være like nødvendig for troende som for ikke-troende. Det vil også styrke vår evne til å tåle oss selv og tåle hverandre.

Jeg er for tvang på ett område: Når vi har satt barn til verden skal vi gi dem omsorg og kjærlighet. Barn har rett på foreldrenes kjærlighet og begge foreldre bør bli tvunget av førrettslig mekling og av rettsapparatet til gjensidig å planlegge sammen for å fremme barns beste. At rettsvesenet, advokater og mange terapeuter agerer slik at det fremmer konflikt er en ubetinget skam for samfunnet. Tone Lerstøls etterlysning av at meklerinstitusjoner skal få et sterkere mandat er helt betimelig. Det er også betimelig å informere om foreldrefiendtliggjøring, som dessverre er et nærmest ukjent begrep i norsk rettspleie og sågar i norsk barnepsykologi. Det er interessant det Lerstøl skriver om en petisjon i USA for å gjøre begrepet bedre kjent for amerikanske psykologer. Jeg kan informere om at disse bestrebelsene langt på vei har ført fram. American Psychology Assosiation, APA, har i sin siste lærebok i rettspsykologi viet svært mange sider på å beskrive hva foreldrefiendtliggjøring (eller foreldrefremmedgjøring) er og hvilke skadevirkning det har. I Stockholm i august skal det være en internasjonal konferanse om «Parental alienation». Se: http://www.pasgnordic.com/index.php/en/

Noen av foredragsholderne kommer til Oslo på en satelittkonferanse noen dager etterpå. Se:https://familiejuss.no/seminarer/seminar-om-foreldrefremmedgjoring-2018/

VH Eivind Meland

 

Gå til kommentaren

Fascisme eller dialog

Publisert over 4 år siden

Takk for opplysende innlegg. Jeg ønsker å ta avstand fra uttrykk som "separatister og deres papegøyer på Verdidebatt". Det vitner om forakt for dem en er uenig med. Det blander sammen sak og person og fremmer nettopp fascistiske tilbøyeligheter, som ingen av oss er vaksinert mot. I sommer og høst har vi vært vitne til hvordan vestlig presse og vestlige politikere har sviktet sine dialogiske forpliktelser, og nesten uten unntak demonisert og marginalisert russisk minoritet i Øst-Ukraina, deres politiske ledere og deres støttespillere i Russland med Vladimir Putin i spissen. Denne politikken synes ikke å tjene andre formål enn selvforherligelse og å legge røde løpere ut for ytterliggående krefter på begge sider av konflikten. Det er en fullstendig parallell til krisen på Balkan for 20 år siden.

Hvis vi ønsker et alternativ, må vi kunne lære av paven som nylig innledet dialog med Erdogan i Tyrkia, og uttalte at veien til fredelig sameksistens går gjennom dialog. Dialogens grunnforutsetning er at man respekterer medmennesker som meningsberettigede og i stand til refleksjon. De må anses som noe annet enn papegøyer.

Gå til kommentaren

Takk for interesse og kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Jeg takker innsenderne for kloke kommentarer! Det er tydelig at mange er enige med meg i at integritetskrenkelser er uttrykk for hellighetskrenkelse. Jeg takker også for påminnelse om at vi er bare mennesker, og at forsøk på å være Gud, innebærer et farlig selvbedrag. Vi må ha evne til ydmyk forsoning der dette er nødvendig. En bønn som jeg tror stammer fra Frans av Asissi, lyder: Herre, gi meg styrke til å endre det som kan endres; gi meg tålmod til å akseptere det jeg må akseptere; gi meg visdom til å se forskjellen. Jeg finner stor livsvisdom i denne bønnen, og siterer den noen ganger for mine pasienter hvis det passer. Jeg vil også reklamere for en bok som nylig er utgitt på Gyldendal Akademisk: Åndelighet - mening og tro. Utfordringer i profesjonell praksis. Jeg er ikke enig med alle synspunkter i denne boken, men jeg gleder meg over at det går an nå også i akademisk sammenheng å snakke om åndelighet og hellighet. Boken er redigert av Torill Danbolt og Grethe Nordhelle. Vennlig hilsen Eivind Meland .
Gå til kommentaren

Autoritær selvgodhet

Publisert rundt 7 år siden

Preben Aavitsland avviser at han og helsemyndighetene har ytret seg autoritært under svineinfluensavaksineringen i 2009-2010. Enhver som har fulgt myndighetspersoner i reprise i de seneste ukene har jo ved selvsyn sett at risikoestimatene var overdrevne i den informasjon som ble gitt til publikum. Helseminister Bjarne Håkon Hansen var blant dem som overdrev sterkt. Dette var bakgrunn for at professor Elling Ulvestad brukte begreper som "skremsel". Han hadde selv prøvd å vinne gehør for at dødsrisikoen var vesentlig lavere slik epidemien hadde utviklet seg i Mellomamerika og Australia. Myndighetene hadde kunnskap om dette.

Uavhengig av dette stilles det krav til saklighet og ydmykhet fra myndighetsoppnevnte eksperter, som feks Preben Aavitsland. Hvis eksperter skal ha troverdighet i et demokratisk samfunn, krever det en informasjon som også tar høyde for at man kan ta feil. Det oppnår man ikke ved å karakterisere andres uttalelser som S-L-U-D-D-E-R!

Autoritære og forføreriske metoder i folkehelsearbeidet er imidlertid et mye større problem enn dette isolerte tilfellet. Fortsatt brukes slagord som "en enkel undersøkelse kan redde liv" i informasjonskampanjer for å få folk til å møte opp ved helseundersløkelser som har marginal nytte. Vi trenger større edruelighet i all helseinformasjon i dette land.

Eivind Meland

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4994 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4756 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2620 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2310 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1796 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1760 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1516 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1376 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1305 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
2 dager siden / 1208 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere