Eivind Sigurd Johansen

Alder: 60
  RSS

Om Eivind Sigurd

Frittgående skribent og låtskriver

Følgere

Åndfullhet for et nytt samfunn

Publisert 3 måneder siden

Alt liv er intelligent, og er del av den samme vevnaden. Et lappeteppe der trådene er spunnet av kjærlighet. En kjærlighet som religionene uttrykker med ulike farger. Åndfullhet er et sentralt aspekt ved tilværelsen, som har blitt sørgelig diskreditert. Trossystemene og de ulike tradisjonene er bærere av samme sannhet. Hvis vi ser bak symbolene og fortellingene finner vi enhet. Det er enhet vi må støtte oss til, hvis mennesket skal ha en meningsfull framtid.

Vi står på stupet. Jeg ser bildene fra Hydros røde inferno i jungelen i Brasil. Det ser ikke bra ut. Ingenting ser bra ut. Kloden er i ubalanse. Vi er i ubalanse. 

Jorda absorberer elektrisitet og forener oss. Barlindtrærene kan bli opptil 8000 år gamle. Kirker ble bygget der disse trærne vokste. Med egnet lytteutstyr kan vi høre treets røst, når dråper tilsvarende 200 liter vann daglig suges opp fra jorda. Denne vibrasjonen binder alt liv sammen. Vi behøver ikke å reise i verdensrommet for å finne intelligent liv. Alt liv er intelligent, og er del av den samme vevnaden. Et lappeteppe der trådene er spunnet av kjærlighet. En kjærlighet som religionene uttrykker med ulike farger. Åndfullhet er et sentralt aspekt ved tilværelsen, som har blitt sørgelig diskreditert. Karl Marx hadde nok rett. Men det er ikke lenger religion som er opium for folket.

Trossystemene er bærere av samme sannhet. Hvis vi ser bak symbolene og fortellingene finner vi enhet. Verdensreligionene er sterke på ulike områder. Det er enhet vi må støtte oss til, hvis mennesket skal ha en meningsfull framtid. Sammenhengen mellom sinn, kropp og ånd har sin opprinnelse i hinduistisk filosofi. Buddhismen kjenner forståelsen av sinnets sammensetning. Islam ivaretar den store helligheten. Kristendommen er best på kjærlighet. Ny forståelse innen kvantefysikk er sammenfallende med hva åndelige ledere har gjort sitt beste for å forklare. Muligheten for en friere tilnærming til åndfullhet er tilstede. 

Mens jeg snubler videre på min vei, har jeg blitt opptatt av hva som knytter oss sammen, uavhengig av tradisjoner og trossystemer. Hva som skiller finner jeg i mindre grad interessant. Vi er gode på å dele inn i grupper, du vet; oss mot dem. Bare innen vestlig buddhisme finnes en rekke retninger, som først og fremst uttrykker avstand. Splittelsen øker proporsjonalt med begrensningen i størrelse. Selv har jeg ikke et ønske om identifikasjon gjennom gruppetilhørighet. Adskillelse oppstår i trossystemene. Friheten følger ingen doktriner. 

I en samfunnsorden som opprettholdes av distraksjoner, er den spirituelle siden av tilværelsen oversett og misforstått. Likevel har det fysiske aspektet i yoga funnet fotfeste. Elementer fra buddhismen er integreret i vestlig psykologi. Eckart Tolle er kjent for mange. Marianne Williamson har løftet fram det mystiske i kristendommen, og stiller til valg som demokratisk presidentkandidat. Det skjer noe med folks holdninger til den åndelige dimensjonen. Kanskje er vi lei av å være «comfortably numb», slik Roger Waters treffende beskrev tilstanden. Spirituell forankring er utgangspunktet for en bevegelse, som kan riste oss ut av apatien.

Alle har sett filmer av flytende flak med søppel. Enkelte flak er like lange som strekningen fra København til Madrid. I Dubai bygges kunstige øyer som luksusparadis. Alt er like forgjengelig. Jeg tenker på åpningssekvensen i «Stardust Memories» Det går to tog fra stasjonen. Woody Allens karakter oppdager at de festlige folka er på det andre toget. Til slutt kommer togene fram til det samme bestemmelsesstedet. Det er en søppelfylling, der de reisende vandrer like forvirret omkring.

David Attenboroughs filmer om livet i havet var min «Wake Up Call». Suverent fotograferte historier om livets vakre og voldsomme mangfold. Erkjennelsen av det store summende livet i alle dets former og varianter har en rå kvalitet. Det er kanskje derfor vi velger å se bort. Det er orden i havet med en overbyggende intelligens som binder sammen. Under overflaten gnistrer det i energi. I tilsynelatende kaos finnes struktur og avhengigheter. Det finnes ingen turister i naturen. 

Jeg må gi Gurdjijeff rett i at vi er fanget i en mekanisk forståelse av virkeligheten. Ansvaret kan fordeles mellom vestlig filosofis negativitet og vektlegging av et ytre ego, og trossystemenes triste potensial for vold og brutalitet. Mennesket er sammensatt av konfliktfylte tendenser. Den iboende sårbarheten gir behov for speiling av et ego. Tenk bare på dronningen i Snøhvit. Samtidig ligger forbindelsen til universets enhet fast i oss. Universet er åpent; hele døgnet faktisk. Vi må våkne til hvem vi er. 

Reisen går innover for den religiøse opplevelsen, som er åndfullhet i sin opprinnelige form. Denne erfaringen har vært tilgjengelig for ALLE mennesker til alle tider, selv om beskrivelsene har funnet ulike uttrykk. Den religiøse opplevelsen lar seg ikke sette i system. Forståelse skjer gjennom opplevelsen av forståelse. Væren i sin umiddelbare form, uten higen eller søken etter identifikasjon. Opplevelsen som aldri ble borte, men bare erindres i korte glimt. Stedet utenfor tiden. Meditasjon er passordet som starter pendelen, som leder tilbake til den opprinnelige vibrasjonen. Det er denne strengen som kan settes i bevegelse, sik at den høres over hele verden.

Ørkenen kryper nærmere Shanghai. «Den tredje pol» eller isbreene i Himalaya smelter, med katastrofale følger for elvene som renner til Kina og India. Men vi fortsetter å late som om alt vil ordne seg, og ommøblerer dekkstolene på Titanic. Vi må gjøre jobben selv, akkurat der sirkelen begynner, med den spisse enden av passeren i sentrum. Lik ringer i vann vil sirkelens radius gradvis strekke seg utover. Det nytter ikke å bryte inn i sirkelen på et punkt lenger ut. 

Med natur og klimautfordringene står vi på ustø, men felles grunn i møtet med den brusende energien som omslutter og renner gjennom oss. Miljøutfordringene innebærer en mulig vei bort fra uvitenheten, mot et felleskap bygd på respekt for det store summende livet. Her ligger potensialet for et nytt verdenssamfunn. Her ligger også det menneskelige dilemma. Vår evne til medfølelse og storhet balanseres på dumpehuska av tvil og kortsiktighet. Men helbredelse er ikke å behandle symptomene. Helbredelse er å behandle årsaken til symptomene. Dette prosjektet vil jeg driste meg til å kalle; åndfullhet for et nytt samfunn.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere