Eirik Myrhaug

Alder: 76
  RSS

Om Eirik

Følgere

Vi trenger et nytt perspektiv på vår økonomiske virkelighet

  Bakgrunnen for dette brevet er ditt svar i Dagsnytt atten den 26. juni i debatten om systemendring, der du sier at vi lever av å selge varer og tjenester til hverandre. Hvis vi ikke gjør det, går vi konkurs. I “Opprop for systemendring”, har 75 samfunnsprofiler skrevet at det må til en dialog om vårt økonomiske system.                                                  

 Du sier deg enig i at vi har en klima- og naturkrise. Videre poengterer du at det må til tøffe politiske grep for å løse krisen og at det liberale demokratiske systemet med en blandingsøkonomi vil løse utfordringene. Du ser ingen grunn til at vi skal sette oss ned i studiesirkler, men heller at vi handler ut fra den konkrete situasjonen.

Ettersom du er minister, Sveinung Rotevatn og sitter med makt som kan sette i gang utredninger, vil jeg gi deg et perspektiv fra året etter at du ble født.
Venstres Opplysningsforbund gav ut boka “ Økokommunen - tenk globalt handle lokalt” i 1988. Boka var redigert av meg, og den inneholdt innlegg fra 7 forfattere foruten meg, med beskrivningar av hvordan en økokommune skapes i det liberale demokrati. Du har et særlig ansvar for dette perspektivet ettersom du også er kandidat til å bli Venstres nye leder.

Arne Fjørtoft, som var leder i Venstre da boka ble skrevet, gav sin fulle støtte til mitt arbeid med økokommuner dengang, og han skrev på bokas omslag:

“Boka om økokommunen lærer oss å forstå korleis vi gjer politikk om til handling. Det fortel oss om eit prinsipp som kan virke nytt, men som ikkje er anna enn ein betre måte å utvikle oss sjølv og samfunnet på. Det gir håp for framtida.”

Boka konkluderte med en ny økonomisk modell for lokalsamfunnet, en økologisk økonomi som kunne skapes gjennom å bruke det vel etablerte dobbelte bokholderi som metode.
I stedet for å regne kun i kroner og øre, kan man sette opp et regnskap etter ressursenes sirkulasjon i lokalsamfunnet. Dette ressurs- og balanseregnskapet tar utgangspunkt i naturens økologiske system og at det realøkonomiske kretsløpet er underlagt naturen. Dette regnskapet har et drifts- og et balanseregnskap slik som i en bedrift. I driftsregnskapet er det forbruk og produksjon, og i balanseregnskapet er det tilgang og gjeld. Det blir for langt å skissere hele regnskapet her, men under gjeld står det blant annet “Klima- og naturødeleggelser”. Med andre ord, risikoen for global oppvarming var allerede dengang erkjent.

I boka er det også beskrevet en modell av naturens kretsløp, realøkonomiens kretsløp og symboløkonomiens (pengenes) kretsløp, det vil si det som vi i dag kaller sirkulær økonomi.

Da tankene i boka ble presentert på en konferanse om økokommuner, uttalte en nestor i norsk miljøvernforvaltning, Erling Vindenes, dengang representant for  Miljøverndepartementet  følgende: - "Du er ti år for tidlig ute med ditt ressurs- og balanseregnskap, Eirik Myrhaug." Dette var i 1988, og det har gått over 30 år siden dengang.

Du som minister har selvfølgelig ikke ansvar for at det ikke har skjedd noe vesentlig nytt siden den gang. Men du erkjenner at vi står overfor store lokale og globale utfordringer gjennom klima - og miljøkrisene. Du sier at vi lever av å kjøpe og selge varer og tjenester til hverandre, men med et ressursregnskap vil vi se at vi lever av naturens økologisk kretsløp. Vi lever av hvordan  dette kretsløpet forvaltes pluss det arbeid vi gjør i det realøkonomiske kretsløp. Pengene er til for at det økonomiske kretsløp skal reguleres i forhold til den faktiske virkelighet. Forestillingen at vi lever av å kjøpe og selge varer fra hverandre, bygger på en imaginær forståelse av virkeligheten. Dette  imaginære synet på virkeligheten ligger også bak at økonomien i det rådende systemet stadig må vokse for å unngå at bedrifter går konkurs og arbeidsplasser forsvinner.

En imaginær virkelighet er avhengig av tro. Men tro kan forandres, og det er godt belyst i boka “Sapiens, en innføring i menneskehetens historie” av Yuval Noah Harari.

Vi trenger et nytt perspektiv på vår økonomiske virkelighet, et nytt kart å styre etter. Dette er forklart i boka “Økokommunen - tenke globalt handle lokalt.”

Med dagens datateknologi kan det enkelt skapes en applikasjon til benyttelse på vår smarttelefon. Når vi går i butikken, kan vi da skanne inn en vare og se hvilke konsekvenser varens produksjon har på naturens miljø. Det har vært en stor utvilking av digitale redskaper, for eksempel til kartlegging av biologiske arter, men et helhetsbilde mangler, et helhetsbilde som knytter sammen økonomi og økologi. 

Klima-og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn, jeg håper du vil finne frem boka fra Venstres arkiv og få i gang en utredning for å skape et ressurs-og balanseregnskap. Jeg stiller gjerne opp med  ideer til en slik utredning.


Med vennlig hilsen

Eirik Myrhaug

(pioner for Økologisk Økonomi i Norden)


Gå til innlegget

Koronaviruset setter i gang store forandringer på kloden vår. Viruset ser ut i mikroskopet som kransen rundt solen, derav fikk det sitt navn. Antagelsen er at det oppstod i byen Wuhan i Kina før jul, 2019, i et marked for levende dyr, kyllinger, fasaner, katter og flaggermus. Flaggermusen er kanskje den mest sannsynlige bærer av viruset som smittet over på menneskene og gav luftveisinfeksjoner og lungebetennelse. Gjennom ekstra reising i forbindelse med det kinesiske nyttår, spres smitten lett videre i Kina og til vestlige besøkere i landet. Videre fikk smitten feste i Nord Italia og så kom det til Norge bl. annet gjennom norske vinterferieturister.

Fokuset er satt på den medisinske del av utfordringen og de konsekvenser det har for den enkelte som blir smittet. Dette følger kjente vitenskapelig utforskede veier, der man forsøker å stoppe eller dempe ned smitten - og å lage vaksine mot viruset. Dette er vel og bra.


Sett fra et helhetsperspektiv er det interessant hvis det skulle være slik at flaggermusen er bærere av dette koronaviruset. Flaggermusen er en flygende hund, har et stort artsmangfold ( 950 - 1300 arter) og utgjør ca. 20% av klodens pattedyr. Jeg personlig så ikke flaggermus før jeg kom fra Nord-Norge til Østlandet og oppdaget noen vesener i mørket som beveget seg med stor fart, en litt skremmende opplevelse. På dagtid lever flaggermusen i grotter, og det fikk jeg oppleve i en grotte i Sør-Frankrike. 


Hos enkelte urfolk skapte det frykt å se flaggermus, frykt for at noen i familien skulle bli utsatt for ulykke eller sykdom. Man hadde også tanken at flaggermusen kunne avsløre eller se gjennom illusjoner. Flaggermusen navigerer med stor presisjonen i mørket, ved hjelp av en “ekko-radar”.


Fra et sjamanistisk perspektiv kan man si at flaggermusen som kraftdyr bl. annet er et symbol for gjenfødelse.


Dyrearter mister stadig sine naturlige habitat (områder), dette er slått fast i FN- rapport. Den globale oppvarmingen gjør ikke saken bedre.

Når dyrene blir trengt sammen i bur oppstår ekstra stress. Berøring av disse dyrene bringer fare for smitte av ulike virus og annet sykdomsfremkallende. 


Urfolk, sjamaner, miljøvernere, deler av vitenskapen og mange andre, har lenge advart mot denne utviklingen, men lite har blitt gjort. 


Alvoret i situasjonen er lett å forstå når utsatte mennesker kan dø av koronaviruset, og ved at strenge restriksjoner må settes inn for å stoppe den verste toppen i smitteutviklingen, en topp som vårt helsevesen ikke kan klare å håndtere. Frykten for dette er forståelig. 


Vårt økonomiske system er uten tvil en drivende påvirkning på det press som skjer på Moder Jord og de naturlige økosystemer. I et par hundre år, og særlig i de siste tiår, har økonomisk vekst-tenkning preget investorens tankegang, kombinert med et stadig større forbruk hos innbyggere i den rike del av verden. 


Flaggermusen, via koronaviruset får oss til å se igjennom denne vekstillusjonen. Kanskje skjer det en slags gjenfødelse (fornyelse) på vår klode i disse dager? Fra et sjamanistisk perspektiv vil dette være en levende tanke.


Virussmitte fra flaggermusen er nå en årsak til at CO2-utslippet senkes. Forgjeves har vi forsøkt, gjennom forhandlinger og vitenskapelige rapporter siden 1980 tallet, å få redusert CO2-utslipp. Vitenskapen vil nå få gode data på det som skjer i og med at store deler av lufttrafikken stilles inn og annen forurensende virksomhet dempes ned. 



Vi gjør klokt i å respekter Moder Jord og alle våre medskapninger, ellers slår det tilbake på oss selv.


Eirik Myrhaug

samisk eldre

Arktisk Sjamansirkel 



Gå til innlegget

Del 2 BETALING ELLER IKKE?Når det står i nrk.no artikkelen “Helbredere tar ikke betalt”, så kan vi tenke omkring det spørsmålet.


https://www.nrk.no/sapmi/_-helbredere-tar-ikke-betaling-og-markedsforer-seg-ikke-1.14555466?fbclid=IwAR0xFDcc3LwCRPy6ixU0wWCVh-NeMLSsnmweWpNWUYaqOwUjyNTt9yLlqgY

“Ifølge forskeren tar helbrederne avstand fra andre helbredere som tar seg betalt for tjenestene sine. De anser hjelpen de gir som en kraft fra Gud.

– Grunnen til at de ikke tar seg betalt, er at de ikke vil gjøre seg høyere enn kraften”, sier Anette Langås Larsen til NRK.

Jeg er selv vokst opp i et samfunn med mange helbredere ( lesere) i Gratangen i Sør-troms, og jeg er født på 1940-tallet.

Ingen av dem forlangte betaling, men jeg vet at det hendte de fikk ull eller andre realytelser fra andre. Vi snakker her i realiteten om en slags bytteøkonomi. Det var et samfunn bygd på tillit der alle hjalp hverandre og over tid ble det en slags balanse, og hvis det ikke var det ble det snakket om på godt og vondt i bygda. Konkurranseforholdet i lokalsamfunnet med lite markedsøkonomi var helt annerledes enn i dagens samfunn. Det var slik jeg opplevde bytteøkonomi  i min oppvekst.når høsten kom kunne de få ull eller kjøtt. Det var også et naturlig bytteforhold på varer og tjenester, så om de ikke fikke direkte fra den de hjalp, kunne de ofte få hjelp av andre. Alt ble en slags balanse og var det noen som ikke gjorde opp for seg i lengden, da ble det snakket om det i miljøet.

Jeg tror det er fra en slik kontekst Anette Langås har hentet sitt forskningsmateriale. Det har vært og er fortsatt en tillits- handling i lokalsamfunnet som har overlevd. I bunn og grunn et godt prinsipp med røtter i urkristendommen.

Når vi lever i det moderne samfunnet  og vil gjøre dette profesjonelt er vi av nødvendighet nødt å ta betalt for våre tjenester. 

Norsk lov sier at alle må være registrert i Brønnøysund for å få firmanummer. Føre regnskap, betale utgifter og skatter som virksomheten føre med seg. Denne skatten går blant annet til kirken om en ikke er med i et annet trossamfunn. Hvis en utfører disse healing-tjenestene som hobby, samtidig som du understøttes av NAV eller annet arbeid, er det også omsluttet av “systemets kostnader”

KONKLUSJON

Hvis en person ønsker å dele eller å gi behandlinger der han eller nødt til å ta betalt, det vil si sette en pris på sine tjenester. Så er spørsmålet hvor stor den prisen skal være. Det er avhengig av den kostnad du har i bedriften, det er mye dyrere på å leie et lokale i en storby enn ute på landsbygda. I en markedsøkonomi er det også spørsmål hva markedet vil betale for din tjenester. Er det for billig, setter ingen sette pris på det, er det for dyrt vil mange ikke ha råd å til å komme til behandling. I et marked vil det alltid finnes en aktør som passer både med hensyn til pris og “energiene”

I det jeg kaller en bytteøkonomi tror jeg vi må innse at det er et innslag av energiutveksling. Dette trenger ikke være penger. Kanskje er det naturlig for mennesker å ønske å yte noe tilbake?

Så er spørsmålet om en som tar betalt føler seg høyere enn kraften. I dagens samfunn er det mange som bruker penger på reklame for å bekjentgjøre sine tjenester .Nå for tiden er også sosiale medier avgjørende for om du får nok klienter for å drive virksomheten.) Mens munn til munn-metoden fungerte godt i lokalsamfunn er det ikke like lett å få oppmerksomhet i et større, urbant miljø. Sosiale medier er ofte avgjørende for om du får nok klienter for drift nå til dags.

Oppriktig sagt så føles det som å være en tjener og formidler av en kraft som er universell, der stadig mer energi går ut på å drive et firma som er i et økonomiske system som stadig krever mer vekst. Prisen (systemets kostnader)  for å kunne utveksle denne energien blir stadig mer presset av de økonomisk system som driver rovdrift på natur og mennesker.

Om jeg kjenner meg mere opphøyet en kraften enn de som gir healing/sjamanisme gratis vet jeg ikke. Jeg har den dypeste respekt for de som gir healing gratis og jeg har den dypeste respekt og er ydmyk for det denne kraften kan utrette. Å føle seg høyere enn kraften har ingen mening for meg, og hvis jeg skulle føle meg høyere enn andre utøvere av denne kraften, vil virkeligheten komme og korrigeren nivået til der det hører hjemme. Det skal dog tillegges at vi alle er forskjellige og har ulike talenter og evner. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2934 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 796 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 635 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 477 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
2 dager siden / 414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere