Einar Tjelle

Alder: 53
  RSS

Om Einar

Ordinert prest i Den norske kirke. Seksjonsleder for økumenikk og dialog i Kirkerådet og assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd. Styreleder i Korsvei (2014-2016). Leder Interreligiøst klimanettverk. Kirkens Nødhjelp (1999-2011) Bor i Skiptvet i Østfold.

Følgere

ALT det skapte

Publisert rundt 2 måneder siden

Når naturen er i trøbbel, er menneskene i trøbbel. Kampen for menneskeverd henger nøye sammen med naturerens egenverd. Kampen for livet på jorda trenger breie allianser.

Dramatisk sceneskifte

I min levetid er vi blitt dobbelt så mange mennesker på kloden. I samme tidsrom er bestanden av ville dyr blitt mer enn halvert. Over en million arter er truet, ifølge FNs naturpanel sin alarmerende rapport tidligere i år. Når naturen er i trøbbel, er menneskene i trøbbel, ble det sagt ved lanseringen. Det er treffende sagt. Men alvoret og sammenhengen er ikke tydelig nok på agendaen verken hos (de fleste) politikere, medier eller i kirkene. Gjennom uvettig landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet er naturlige økosystemer redusert med 50 prosent de siste femti år. Vi utnytter og misbruker stadig større arealer. Den globale oppvarmingen fortsetter. De store skogene forsvinner i stort tempo, og de store havene forringes og forsøples. Klodens største utfordring krever innsats fra oss alle.

Behov for helhetlig etikk 

De siste ukers debatt om menneskeverd og miljøbevegelse er viktig. Fra kirkelig hold tror jeg det er avgjørende med en kritisk selverkjennelse av at noen bibelske perspektiver og fortolkningstradisjoner har fått monopol, mens andre har blitt oversett. At menneskene er skapt i Guds bilde og gitt oppdraget med å være gode forvaltere er viktig, men i vår tid trengs en breiere og mer helhetlig tilnærming. Ellers så bærer det galt av sted. Allerede i kapittel to i Bibelens første bok finner vi en betydelig eldre skapelsesfortelling, som for eksempel legger vekt på at Gud formet mennesket av samme jorden som alt annet liv. Det gir et viktig økologisk korrektiv. Kampen mot grådighet og urettferdighet er også hyppige bibelske temaer som henger tett sammen med forringelse av økologi og natur. I Det nye testamentet finner vi sterke perspektiver om at alt liv er skapt ved Kristus. Og at hele skapningen sukker og lengter som i fødselsveer til den dagen det skal bli frigjort (Rom 8, 22). Gamle bibelfortellinger er skrevet i en tid med helt annen robusthet i naturen og forsiktig bruk fra relativt få mennesker. Kanskje er det i vår tid vi likevel kan gi dagsaktuelle bilder til både grådighetens svøpe og skaperverkets «sukk og veer»? Men gjør vi det? Etisk refleksjon om mennesker og øvrig natur, og de komplekse utfordringene vi står overfor, krever tverrfaglighet, djervhet og ikke minst åpenhet for samarbeid på tvers av sektorer, landegrenser og ulik tro.

Innvevd 

Bildet er likevel sammensatt. Og mye positivt har skjedd de siste ti-årene. For eksempel har økumenisk samarbeid og større lydhørhet for urfolks helhetlige forståelse av naturen og tilværelsen vært med på å bygge nye broer og utvide perspektivene. I dag ser vi også at ulike kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner har miljø og klima mye høyere oppe på agendaen enn for få år siden. Fra et forholdsvis ensidig antroposentrisk natursyn, ser vi breiere tilnærminger i dag i Den norske kirke og i flere andre kirkesamfunn. I forkant av det store FN-toppmøtet om klima i Paris, gav pave Frans ut sin encyclika Laudato Si` som nettopp vektlegger at mennesker og natur er tett vevd sammen og avhengige av hverandre. Pave Frans turte også å utfordre dogmet om økonomisk (stadig) vekst, og snakker frimodig om vekstavvikling (degrowth) og behovet for å redusere våre økologiske fotavtrykk. Hans oppfordring til tverrfaglig og interreligiøst samarbeid er også avgjørende.

Regnskog og religion

Den norske kirke har et breiere engasjement i dag på miljø og klima enn for et tiår siden. Flere lokale menigheter, og flere sektorer i kirken jobber konkret med disse problemstillingene. Jeg mener også at samarbeid på tvers av kirkesamfunn og andre tros- og livssynssamfunn og miljøorganisasjoner har utvidet vår forståelse og engasjement. Noen eksempler:

Den norske kirke har vært engasjert fra starten i Interfaith Rainforest Initiative, som ble lansert i Oslo i 2017. Initiativet er en direkte frukt av Laudato Si og pavens engasjement. Her samarbeider Den norske kirke tett med blant annet Regnskogsfondet og Miljø- og klimadepartementet. Men også med globale partnere som FN Miljø (UNEP), Kirkenes Verdensråd og Religions for Peace. Dette handler kort fortalt om et unikt samarbeid mellom urfolk, religiøse aktører og fagmiljøer for å mobilisere til vern om de store regnskogene. Urfolk og religiøse mennesker i og rundt regnskogene sitter med vesentlige nøkler både til kunnskap, mobilisering og påvirkningsarbeid. Tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, er en viktig stemme i dette nye globale initiativet.

Håpets katedral er et initiativet fra Borg bispedømme i Den norske kirke, med Solveig Egeland som kunstnerisk ansvarlig. Det er også et eksempel på et flerreligiøst prosjekt. I Fredrikstad bygges det i disse dager en flytende katedral, dels av plast fra havet. Håpets Katedral handler om å forvandle vondt til godt og vise at det skapes håp når vi samarbeider. Initiativet skaper mye engasjement på tvers av ulike miljøer og religiøse grenser.

Et tredje eksempel er www.bærekraftsboka.no som beskriver de 17 bærekraftsmålene, gir en teologisk begrunnelse og foreslår bønner og handlingsalternativer for hver av dem. Her blir det også reist ulike spørsmålsstillinger som utfordrer våre økonomiske systemer og manglende hensyn til miljø og bærekraft. Initiativet lå hos Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp, men er i dag en bredere økumenisk ressurs som er oversatt til flere språk.

Eksemplene er i all sin ulikhet illustrasjoner på samhandling på tvers av sektorer, kirker, religioner og fagområder, og er et uttrykk for et stadig breiere miljø- og klimaengasjement.

Kjærlighet til alt liv

Ting henger sammen. Mennesker er på det dypeste innvevd i klodens økologi. Tyner vi land og hav med dets biologiske mangfold og økosystemer mer enn vi har gjort, er vi alle i trøbbel. En kamp for menneskets verd henger nøye sammen med en kamp for naturens egenverdi og mot ytterligere klimagassutslipp. Skal vi klare dette må vi arbeide sammen, på tvers av sektorer og ulikheter. Det siste vi trenger er ødeleggende polarisering og fortsatt grådig og kynisk utnyttelse av mennesker og natur. For urettferdighet og grådighet dreper. Vi trenger en solid miks med med klimarettferdighet, raust og bredt samarbeid og kjærlighet til alt liv.

Gå til innlegget

Sammen for Sri Lanka

Publisert 4 måneder siden

Sri Lanka har alltid huset fire verdensreligioner. Terroren første påskedag hadde som mål å sette disse opp mot hverandre.

Teksten er skrevet av Stig Utnem, prest Den norske kirke, Aron Halfen, Caritas Norge, Sabry Razick, Dialog Forum for Sri Lanka, Anees Rauf, Dialog Forum for Sri Lanka, Balasingham Yogarajah, Dialog Forum for Sri Lanka, Einar Tjelle, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Fredelige muslimer ble mistenkeliggjort. Konspirasjonsteorier spredte seg, muslimer ble utsatt for hatprat og noen lokalsamfunn fikk hjem og butikker satt i brann. Terrorens mål var å sette religionssamfunnene opp mot hverandre.

Nylig dro vi sammen med Oslo-biskopene, Bernt Eidsvig og Kari Veiteberg, på solidaritetsbesøk til terrorrammede Sri Lanka. Under besøket ledet biskopene samtaler med religiøse ledere i Colombo og i de tamilske områdene i nord. Vårt hovedfokus var: Hvordan er klimaet for religionsdialog og interreligiøst arbeid etter det som har hendt? Og - hva kan gjøres utenfra - fra kirkene i Norge, fra myndigheter og sivilsamfunn inkludert den tamilske, singalesiske og muslimske diasporaen - for å styrke nettopp dette?
Allerede skjer det gode, lokale tiltak for å skape dialog. Den katolske kirkes ledere bidro sterkt til å roe situasjonen og har fått mye ros for det. Etter terroren søkte flere muslimske ledere til katolske kirker for beskyttelse. En samlet bispekonferanse krever en uavhengig granskning av hendelsene før og etter terrorangrepet og utfordrer på denne måten landets myndigheter.

Forsterket skepsis 

Det foregår en innen-buddhistisk diskurs om veien videre for Sri Lanka. For noen av de øverste munkene har det som skjedde, forsterket deres majoritetsbevissthet og skepsis til andre religioners nærvær i landet. Og samtidig, andre innflytelsesrike buddhistmunker tar sterkt avstand fra denne tankegang og leder an i interreligiøse samtaler. Disse krefter må styrkes.
Vi møtte ledere fra alle religionssamfunn som nettopp i denne spente situasjon ønsker å forsterke sitt interreligiøse engasjement. Vissheten om at Sri Lanka alltid har vært et land hvor de fire verdensreligionene (buddhisme, hinduisme, islam og kristendom) har levd fredelig side om side, er styrket. Fortellinger om hvordan man har deltatt i hverandres hverdagsliv og høytider kommer fram igjen og fortelles med stolthet. Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas er – med Caritas Norge som samarbeidspartner – med på å fremme denne utvikling gjennom programmer i alle landets 12 bispedømmer. Vårt møte med disse programmene har gitt oss håp. På samme måte som aktiviteten i det Oslo-baserte Dialog Forum for srilankesere i Norge, som også deltok på reisen, er et lite håpstegn.

Politisk kaos 

Så er det dessverre et faktum at de overordnede betingelsene for fredelig etnisk og religiøs sameksistens langt fra er optimale. Dette skyldes myndighetenes svake ledelse og vingling når det gjelder å følge opp sitt løfte til sitt eget folk og til det internasjonale samfunn fra 2015. Da forpliktet myndighetene seg til å legge til rette for ordninger som bidrar til overgangsrettferdighet etter den 30 år lange borgerkrigen. Vi møtte mennesker som sa at så altfor lite har skjedd. Som var pinlig berørt av politisk kaos i parlament og regjeringskontorer. Sri Lanka trenger nye ledere som er seriøst opptatt av sitt folk - singalesere, tamiler og muslimer. Mennesker som trenger å komme ut av fattigdom, få arbeid, bli tatt på alvor med sine krigserfaringer og kan forsones og bli et forent Sri Lanka.
Men der hvor myndighetene viker unna ansvaret, er for eksempel Det nasjonale kristne rådet (protestantisk) aktive med sin små, men viktige program. Det gjelder for eksempel rehabilitering av tidligere soldater for Tamiltigrene (LTTE), unge menn og kvinner. Veien tilbake til lokalsamfunnet for dem kan synes lang. Krigen tok fra dem skolegang og ungdomstid. Men med små midler og mennesker som vil gi dem en ny sjanse, blir de ledsaget tilbake til sine lokalsamfunn.

Motvind 

Visjonen om en rettferdig, forsonet og forent Sri Lanka har motvind for tiden. Å stille ledere til ansvar for mulige menneskerettighetsbrudd eller krigsforbrytelser ser ut til å være svært vanskelig. Men dette er kortsiktig tenkt. Vi vet fra andre forsoningsprosesser at om sannheten ofres i et politisk spill, vil de etterlatte med sine mange spørsmål fortsatt være der, også i neste generasjon. Bare en nasjonal leder som nyter respekt og støtte av ledere i alle etniske og religiøse samfunn, kan lede Sri Lanka ut av dagens situasjon.
Det norske kirkelederbesøket ble markert ved blant annet en mottakelse hos landets stortingspresident. Den katolske bispekonferansen og det kristne rådet har mye å snakke sammen om som religiøs minoritet. Å være sammen om å planlegge og gjennomføre et program for sine søsterkirker i Norge, ble en verdifull erfaring for dem - og for oss.

Norsk innsats 

Ikke i noen væpnede konflikter i nyere tid fikk Norge en så sentral rolle som i den langvarige og blodig krigen på Sri Lanka fra slutten av 1990-årene. Våre diplomater skulle tilrettelegge for samtaler om våpenhvile og fredsavtale mellom de to partene og etter hvert delta i en nordisk observasjonstyrke. Vi vet alle hvordan det gikk. Det gikk ikke. Det som hadde vært av tillit mellom de to partene forvitret, regjeringen så sin sjanse til en militær seier og slo til med en voldsom kraft som fikk et katastrofalt resultat for de tamilske tigrene.
Norge har fortsatt en rolle å spille på Sri Lanka. Ikke lenger med så høy profil, men med diplomatisk dialog og støtte til fundamentale prosesser som fremmer framveksten av det nye Sri Lanka.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1678 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1357 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1143 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1073 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 817 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 798 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere