Eddie Whyte

Alder: 61
  RSS

Om Eddie

Mangeårig tillitsvalgt i arbeiderbevegelsen, sosialarbeider, opptatt av arbeidslivet, solidaritetsarbeid, mangfold og inkludering.

Følgere

Misvisende om boikott, jødehat og Israel

Publisert rundt 1 måned siden

Overskriften «Norsk jøder advarer mot kommunal Israel-boikott» dominerte Vårt Lands forside den 5. desember. To hele sider var satt av til kritikk av Oslo bystyrets planer om ikke å bidra økonomisk til den israelske okkupasjonen av Palestina gjennom kjøp av varer fra de okkuperte områdene. Oppslaget er både problematisk og misvisende. Enda mer problematisk da den samme avisen har nektet å trykke denne replikken.

Det har lenge vært en del av den israelske regjeringens strategi å stemple kritikk av Israels apartheidpolitikk som anti-jødisk eller antisemittisme. Det er også en vanlig avsporingstaktikk fra pro-israelske krefter her i landet.

Påstanden er like lite troverdig nå som før og ignorerer bevisst den store motstanden mot Israels krigsmaskineri og okkupasjonspolitikk som finnes blant verdens jøder.

Det finnes mange jøder, både i Israel og i verden for øvrig, som er sterkt kritiske til den umenneskelige behandlingen palestinerne blir utsatt for, og som jobber for en rettferdig løsning på konflikten.

Det kan nevnes de mange israelske soldatene i organisasjoner som «Breaking the Silence», som skammer seg over sin rolle som militærokkupant og forteller om grusomhetene de ble tvunget til å være med på. Eller de israelske ungdommene som nekter å utføre militærtjenesten i protest mot sin egen regjerings okkupasjonspolitikk.

Eller de israelske organisasjonene som «B’Tselem», som dokumenterer menneskerettighetsbrudd. Eller fremtredende israelske politikere, som for eksempel den tidligere israelske presidenten Avraham Burg, som advarer om at den voldelige okkupasjonspolitikken betyr at Israel er i ferd med å miste sin egen sjel.

Og hva med de mange jødiske forfatterne og akademikerne som roper høyt om Israels menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse av palestinerne? Folk som Miko Peled, Michael Selzer, Ilan Pappe, Rabbi David Weiss, Moshe Menuhin, Eibie Weizfeld, Steve Quester, Joel Kovel, Norton Mezvinsky, Ora Wise, Norman Finkelstein, Phyllis Bennis, Adam Shapiro, Daniel Boyarin - for å nevne noen.

Palestinerne har levd under israelsk okkupasjon i 70 år, og en lang rekke FN-vedtak som fordømmer denne aggressive koloniseringspolitikken, blir stadig ignorert av Netanyahus regjering.

En internasjonal boikott av en regjering som ikke respekterer palestinernes rettigheter og ikke lytter til verdensopinionen, er et lovlig og fredelig politisk virkemiddel som stadig flere i verdenssamfunnet velger å ta i bruk i protest mot Israels umoralske okkupasjonspolitikk.


Gå til innlegget

Valg i Israel, rettsak i Haag

Publisert 4 måneder siden

Norske medier dekker gjerne valget i Israel, men unngår å informere om rettsaken mot tidligere general Gantz som starter samme dag, 17. september.

Det burde vært en utmerket mediesak – samme dag som Gantz utfordrer sittende statsminister Netanyahu under valget, foregår det en historisk høring i en nederlandsk domstol der Gantz anklages for krigsforbrytelser. Mens saken vekker oppmerksomhet internasjonalt, er stillheten i Norge overdøvende.

Bakgrunnen er israelske militærstyrkers bombing av Ziada-familiens hjem i Bureij-flyktningleir i juli 2014 som reduserte familiehuset til ruiner i løpet av sekunder. Blant de døde var Ismail Ziadas mor, tre brødre, svigerinne og hans 12 år gamle nevø.

Massive krigsforbrytelser

Ziada-familien er blant over 2 000 palestinere som ble drept av det israelske militæret under det 51 dager lange dødelige angrepet på Gaza, noe israelerne døpte «Operation Protective Edge». De aller fleste var sivile, og over 500 var barn under 18 år. Mer enn 11 000 palestinere ble skadet, de fleste kvinner og barn. FNs menneskerettighetsråd fant bevis på «massive og systematiske krigsforbrytelser» og mente at strategien var godkjent på høyeste nivå i den israelske regjeringen.

Ismail Ziada, som nå er nederlandsk statsborger etter flere år i landet, har engasjert menneskerettighetsadvokaten Liesbeth Zegveld som spesialiserer seg på krigsforbrytelser. Rettsaken er nokså unik i det at nederlandsk lov tillater statsborgere å ta opp sivile saker dersom anklageren ikke kan oppnå rettferdighet i det landet der krigsforbrytelsene ble begått.

Ansvarliggjøre Israel

Skulle familien lykkes, vil eventuelle kompensasjoner bli viet til et spesielt fond for palestinske ofre for krigsforbrytelser generelt og barn spesielt. Målet er en rettsavgjørelse der den israelske regjeringen blir holdt ansvarlig for de brutale drapene i Gaza, og som skaper presedens som kan være til nytte for andre ofre og forhåpentligvis hindre ytterligere israelske krigsforbrytelser mot palestinerne i Gaza.

Nesten 1 000 mennesker og organisasjoner, med norsk fagorganiserte i spissen, har bidratt til en internasjonal kronerulling for å støtte Ziada-familiens rettsak. 

Bred støtte

Den internasjonale innsamlingsaksjonen har også mottatt støtte fra blant annet forfatter Susan Abulhawa, Dr. Ilan Pappe, Dr. Norman Finkelstein, Senator Frances Black, Dr. Swee Ang, Miko Peled, George Galloway og rockelegenden Roger Waters.  Er det ikke på tide norske medier begynte å våkne?

Gå til innlegget

Skru av Melodi Grand Prix!

Publisert 8 måneder siden

En gang sto «Eurovision Song Contest», bedre kjent som Melodi Grand Prix, for musikk og moro. I år har det blitt annerledes. Veldig annerledes.

Israel er vertskap for konkurransen som finner sted i Tel Aviv mens Palestinere verden over markerer at det er hele 71 år siden «Al Nakba» – katastrofen – som fordrev 750 000 palestinere fra hjemmene sine og førte til opprettelsen av staten Israel.

Eurovision Song Contest er verdens største musikkshow og har rundt 200 millioner TV-seere. Noen vil si at man ikke skal blande musikk og politikk. Hvor mange er like klar over at Israel kyniskt utnytter Eurovision til å hvitvaske okkupasjonen og krigsforbrytelser mot palestinerne? Israels slagord Eurovision 2019 er «Dare to dream» - «Våg å drømme». Denne drømmen gjelder ikke for palestinerne.

Byen der finalen finner sted er bygget over en utslettet palestinsk landsby. I dag utgjør Palestina-flyktningene og deres etterkommere over syv millioner mennesker.  Felles for de aller fleste er at de ønsker fred og å vende tilbake til hjemmene sine. «The Great Return March» – et demonstrasjonstog langs seperasjonslinjen mellom Israel og Gaza - startet 30. mars i fjor. 

Rett til frihet

Protestmarsjene handler om palestinernes rett til frihet og et hjem å vende tilbake til. Siden den gang har nesten 300 palestinere blitt drept og over 30 000 er såret av israelske snikskyttere - menn, kvinner og barn, leger, sykepleiere og journalister. 

Protestene er et desperat forsøk på å få verdens oppmerksomhet. Blokaden av Gaza har vart i 12 år, og FN beskriver forholdene i Gaza nå som «ulevelig». Solberg-regjeringen må må legge press på Israel for å oppheve blokaden av Gaza, og kreve at flyktningenes rett til retur respekteres. Norge må stille Israel til ansvar for brudd på Folkeretten og menneskerettighetene.

Palestinerne trenger vår støtte. Verden må få vite hva som skjer under Israels okkupasjon.  I byene på Vestbredden blir de fratatt hjemmene sine og jorda si. Den høye apartheidmuren som Israel har bygd, skiller bøndene fra jorda de dyrker. De får stadig mindre land å bygge, bo og dyrke på fordi de israelske bosettingene blir flere og flere, større og større og koloniserer stadig mer palestinsk land.  Palestinske barn og ungdommer blir tatt fra hjemmene sine midt på natten og satt i militære fengsel.

Skru av

Mange ønsker at slike kulturarrangementer skal være samlende og upolitiske, men i år er ikke dette mulig. Israel utnytter arrangementet skamløst i sin propaganda. Det skal vise Israels «vakre ansikt», og ta oppmerksomheten bort fra forbrytelsene mot palestinerne.

Palestinerne har lansert et globalt opprop og oppfordrer til boikott som har fått støtte fra artister verden over, inkludert her hjemme i Norge.  Det minste vi kan gjøre er å skru av Melodi Grand Prix og stille oss solidariske med palestinske kunstnere og kulturarbeidere som har oppfordret til boikott og svart skjerm. Som Mikael Wiehe sa nå nylig – Jeg syntes ikke vi skulle spille tennis med Chile i 1975, og jeg synes ikke vi skal synge sanger med Israel i 2019.  

Gå til innlegget

Ambassadør Roth, femti år er nok!

Publisert rundt 1 år siden

Ifjor vedtok Norges største arbeidstaker-organisasjon LO å jobbe for en full internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel nettopp fordi fagbevegelsen har mistet troen på Israels evne til dialog.

Under overskriften «Ikke boikott oss!» sier Israels nye ambassadør i Norge «Dialog og utveksling av synspunkter er veien å gå», i et usedvanlig lite kritisk intervju i VG den 9. november.

Den internasjonale boikottkampanje Boycott Divestment Sanctions (BDS) har bred støtte i Norge, og i fjor vedtok Norges største arbeidstaker-organisasjon LO å jobbe for en full internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel nettopp fordi fagbevegelsen har mistet troen på Israels evne til dialog.

De aller fleste av oss forstår vel at det er umulig å finne frem til dialogbaserte løsninger når den sterkeste parten i konflikten aktivt fører en aggressiv koloniserings- og okkupasjonspolitikk. Det er nemlig Israels grove brudd på folkeretten og manglende vilje til å inngå en meningsfull dialog som fører til at landet blir mer og mer isolert i det internasjonale samfunnet, og at stadig flere støtter BDS noe ambassadør Roth tydeligvis misliker.

Dette er ingen konflikt mellom to like parter. Det er stor forskjell mellom okkupanten Israel som er en av verdens store militære makter, og de okkuperte palestinere som hovedsakelig er flyktninger som verken har en hær, en marine, et luftforsvar eller bomberom der de kan gjemme seg.  Roths Israel oppfører seg til tider som en terroriststat og angriper sivile mål som også inkluderer FN-skoler der familier med barn har søkt tilflukt. De fører krig mot en sivilbefolkning som ikke har noe sted å flykte til. Prominente israelske politikere tar regelmessig til orde for å utrydde palestinerne og okkupere hele Palestina.

Men det mest iøynefallende med VGs koseintervju er at mens Roth får fritt spillerom til å skryte av Israel som et demokrati, nevner verken journalisten eller ambassadøren Israels 50-årige okkupasjon av palestinske jord.

FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har gjentatte ganger dokumentert den israelske hærens overgrep mot palestinere på de okkuperte områdene – overgrep som inkluderer såkalte «likvidasjoner» - kaldblodige mord. Israel har lenge operert med en «skyt for å drepe»-politikk i Jerusalem og på Vestbredden. I den senere tiden er over 200 ubevæpnede palestinske demonstranter drept og titusenvis skadet av israelske snikskyttere fra en avstand på 600 meter - inkludert kvinner, barn, journalister og helsearbeidere. På den israelske siden er ingen drept og ingen er skadet.

Mens antallet drepte palestinere vokser truer Roths regjering med enda en form for etnisk rensing. De vil tvangsflytte titusenvis av palestinere ut av byen Jerusalem og fra landsbyer som Khan al-Ahmar, Susya, der de har bodd i mange generasjoner og lenge før staten Israel ble stiftet.

Dette handler ikke om en væpnet konflikt mellom to hærer, men om en ulovlig okkupasjon der sivilbefolkningen - hovedsakelig palestinere - er ofrene.  Situasjonen for palestinerne har aldri vært verre.  De lever under en stadig mer aggressiv israelsk okkupasjon – blokaden av Gaza, drap på sivile på Vestbredden, ulovlige apartheidmurer, fengsling av palestinske barn, folkerettsstridige bosettinger og en målrettet, ulovlig kolonisering av palestinske landområder.

Menneskerettighetsbrudd begått av den israelske staten er dessverre ikke noe nytt. En lang rekke FN-vedtak som fordømmer Israels koloniseringspolitikk, blir ignorert av Roths regjeringen uten at det får noen reelle konsekvenser.  

Men ambassadør Roth vil ha oss til å tro at «Det israelske demokratiet står sterkt». Uttalelsen kommer noen få måneder etter Nasjonalstatsloven som Knesset vedtok tidligere i år, som gjør ikke-jøder til annenrangs borgere i landet og har skapt en bølge av internasjonal kritikk fra blant annet europeiske ledere, israelske opposisjonspolitikere og liberale jødiske grupper i USA og Storbritannia. De sterkeste kritikerne mener at den nye lovgivningen er nok en bekreftelse på Israels status som en «apartheidstat», og at loven er rasistisk.

Israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet. Og akkurat derfor satser den norske fagbevegelsen på å videreutvikle samarbeidet med BDS og støtte kampanjen for en internasjonal boikott av en stat som ikke respekterer palestinernes rettigheter, og som ikke lytter til verdensopinionen. Det er viktigere enn noen gang å opprettholde presset på israelske myndigheter for å avskaffe apartheidsystemet og avslutte okkupasjonen.

En internasjonal boikott av en regjering som ikke respekterer palestinernes rettigheter, og som ikke lytter til verdensopinionen, er fortsatt det beste politiske virkemiddelet vi har i møte med Israels umenneskelig okkupasjonspolitikk. Ambassadør Roth, 50 år med okkupasjon er nok!

Den systematiske undertrykkingen av palestinerne må opphøre. Folk rundt om i verden støtter kampanjen for å innføre økonomiske sanksjoner som skal presse staten Israel til å respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov. Det er et ikke-voldelig verktøy som bidro til å avskaffe apartheid i Sør Afrika, og som kan gjøre det samme i Israel.






Gå til innlegget

Regjeringen mangler mot og politisk vilje

Publisert over 1 år siden

Vi trenger større internasjonalt press, og Norge burde kunne vise vei. Men det krever både mot og politisk vilje, noe den nåværende regjeringen tydeligvis sliter med når det kommer til staten Israel.

Den palestinske landsbyen Khan al-Ahmar er fortsatt truet med nedriving. To hundre palestinske bønder og gjetere har blitt en brikke i Israels militærstrategiske spill for å tvangsdele Vestbredden og erobre enda mer palestinsk jord.

I juni i år innrømte Utenriksminister Eriksen at hun var bekymret for utviklingen og oppfordret Israel til å trekke ordren om riving. «Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes», sa hun i et skriftlig svar til SV-representant Petter Eide. Tydelige ord og et klart budskap.

Fire måneder senere, i slutten av september, leverte Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg et nytt skriftlig spørsmål til Ine Søreide Eriksen der han etterlyste: «konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel».

Eriksens svar anerkjenner landsbyens strategiske betydning, og rivingen vil «vanskeliggjøre en sammenhengende palestinsk stat i en fremtidig to-statsløsning». Men så konkluderer hun med det som kun kan betegnes som et skritt tilbake - Norge vil «i samarbeid med nærstående land, fortsette å ta opp saken med israelske myndigheter». Et tannløst svar.  

Hvor lenge kan den norske regjeringen sitte på sidelinjen og godta gjentatte israelske militærangrep på en sivilbefolkning under okkupasjon? En rettferdig løsning trenger en diplomatisk motvekt.

Regjeringen må kunne ta en mer aktiv rolle med bakgrunn i de mange FN-vedtakene om å avslutte okkupasjonen og respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov. Er utenriksministeren på leting etter inspirasjon, kan hun se til nabolandet Irland.

I juli vedtok det irske senatet et forbud mot import av varer produsert i Israels ulovlige bosettinger i okkupert Palestina.  Pro-palestinske støttespillere hyller beslutningen som et stort internasjonalt gjennombrudd, men en storstilt feiring må dessverre utsettes til andre lovgivere i andre land følger Irlands ledelse.  

Norge har tidligere vært blant verdens ledende nasjoner når det gjelder engasjement i Israel og Palestina, men den nåværende regjeringen velger bevisst å ignorere gjentatte brudd på folkeretten og har inntatt en passiv og likegyldig holdning til Israels åpne kolonisering av Vestbredden.

Vedtaket i Dublin-senatet skjer i en tid der det israelske samfunnet blir stadig mer polarisert og Netanyahu-regjeringen mer isolert, da den bevisst undergraver håpet om en to-statsløsning, mens verdenssamfunnet virker handlingslammet av USAs ensidige støtte til den ene parten i konflikten.

Saken i Irland samlet støtte på tvers av de politiske skillelinjene, og forslaget ble vedtatt på tross av motstand fra den sittende regjeringen. Norske folkevalgte bør følge Irlands gode eksempel.

Som senator Black sa dagen etter avstemningen: «For meg er dette det minste vi bør kunne forvente som et land som er opptatt av rettferdighet og menneskerettigheter. Alt annet ville være hykleri. Vi kan ikke erklære bosettingene som ulovlige, samtidig som vi viderefører våre handelsavtaler med dem.»

Det bør også gjelde for oss - fortsatt norsk handel legaliserer Israels okkupasjon av palestinske landområder og bryter med våre egne internasjonale forpliktelser.

Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza har allerede vart over femti år. For mange palestinere er militærstyre den eneste virkeligheten de noensinne har kjent.

Israel har i alle år systematisk ignorert palestinernes menneskerettigheter. Det er en politikk som strider mot internasjonal humanitær rett, og den må konfronteres av det internasjonale samfunnet.

Vi trenger større internasjonalt press, og Norge burde kunne vise vei. Men det krever både mot og politisk vilje, noe den nåværende regjeringen tydeligvis sliter med når det kommer til staten Israel.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
25 dager siden / 1681 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1580 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1178 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1152 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1075 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 822 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 802 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere