Jan-Erik Ebbestad Hansen

Alder: 72
  RSS

Om Jan-Erik

Professor emeritus, 
dr. philos.

Følgere

En antisemitt trer frem

Publisert 6 måneder siden

Ikke alle lærte av Holocaust. Det er særlig etter krigen at Alf Larsens antisemittisme radikaliseres.

I høst har Marte Michelet i boken Hva visste hjemmefronten? rettet søkelyset mot den norske antisemittismen i mellomkrigstiden og i krigsårene.

Mange har trodd at nazistenes jødeforfølgelser og Holocaust har gjort det umulig å videreføre jødehatet. Men det viser seg at antisemittismen fremdeles er utbredt i Norge (antisemittisme er her forstått i en utvidet betydning som også omfatter anti-judaisme).

Etter krigen. 

Selv har jeg vært opptatt av jødehatet i norsk og nordisk litteratur etter krigen. Et oppsiktsvekkende eksempel på at det ikke var over med verdenskrigen finner vi her.

I 2009 fant jeg et av dikteren Alf Larsens etterlatte manuskripter. Det var på cirka 300 sider, og hadde tittelen Jødeproblemet. Det var en samling korttekster, noen med en aforistisk form, som alle på en eller annen måte tematiserte det han kalte jødeproblemet, det vil det si det forfatteren forsto som jødenes destruktive innflytelse - ikke bare på den kristne kulturen, men på hele den siviliserte verden.

Her leste jeg om det jødiske verdensvanvidd og at jødefolket er blitt rotten i menneskeheten. Larsen skrev om jødenes djevelske fremferd i verden, at jøden var menneskehetens kreftsvulst, at jødedommen er verdensutviklingens uhyggeligste likgift, jødefolket er selve vanviddsfolket, jødene en forferdelig byll og at Israel er jødedommens syfilis. Særlig uhyggelig ble det da jeg leste: «Hvis jøderne aldrig før har gjort sig fortjent til en pogrom så gjør de det nu. Der stunder grufulle tider.»

Etter Holocaust. 

Overraskelsen ble ikke mindre da jeg etter hvert forsto at dette var tekster som var skrevet etter andre verdenskrig, etter holocaust. Det er mulig å datere dem ganske eksakt til femtitallet, til perioden frem til 1960.

Hvem var så Alf Larsen? I nekrologen ved hans død i 1967 sammenlignet Aftenpostens kulturredaktør Finn Jor ham med Sigrid Undset, Johan Falkberget og Olav Duun: «Med dem hadde han ett felles: En absolutt målestokk for menneskeliv og diktning … det hersker neppe tvil om at denne ener i vårt kulturliv har skrevet både dikt og prosa som vil bli stående lenge ved sin iboende kraft.»

Alf Larsen er altså oppfattet som en betydelig dikter. Men få om noen at han også var en så fanatisk antisemitt.

Etter den første overraskelsen, våknet nysgjerrigheten. Hva var det som hadde formet Alf Larsens jødehat? Hvor kom disse forestillingene fra? En ting var den utbredte antisemittismen i mellomkrigstiden. Men dette var noe mer, noe annet. Her dreide det seg om en antisemittisme som tydelig var ideologisk 
begrunnet.

Hans bekjennelse. 

Både i mellomkrigstiden og i etterkrigs-
tiden var Larsen en av antroposofiens fremste representanter i Norge. Det var antroposofien han bekjente seg til, det var den han benyttet enhver anledning til å kjempe for. Det er da også her jeg fant noen av de viktigste forutsetningene for hans syn på jødedommen.

I de senere årene har det kommet flere akademiske arbeider som behandler Rudolf Steiners rasisme og antisemittisme. Tyske myndigheter har advart mot noen av hans skrifter fordi de nører opp under rasehat. Når det gjelder jødedommen er Steiner tydelig på at den etter Kristi inkarnasjon ikke har noen eksistensberettigelse. Han hevdet også at jødeforfølgelsene er jødenes egen skyld. Dette ble førende ideer for Alf Larsen som utviklet sitt syn på jødedommen som antikrist i tilknytning til Steiners spesielle form for kristologi.

Antisemittismen var også en del av det norske antroposofiske miljøet Larsen tilhørte i mellomkrigstiden. Sentrale skikkelser her var Helga Geelmuyden, Ingeborg Møller og Johannes Hohlenberg.

Påfallende bagatellisering. På annen halvdel av 1930-tallet, og særlig etter krigen ble Larsens antisemittisme radikalisert. I Jødeproblemet kommer dette til uttrykk i form av en påfallende bagatellisering av nazistenes forbrytelser på den ene side og en oppsiktsvekkende forståelse for nazistenes jødeforfølgelser på den annen. Som det heter: «For å forstå gaskammerene må man vite noe om jøderne i Polen, Ukraine og Rumenien. Hitler og hans folk visste alt derom, og de skar alle over en kam – ikke uten en viss rett. Det jødiske blod er sterkere enn alle andre, det er blodet fra før Kristus.»

Larsens åpenhet overfor Hitler og nazistenes jødeutryddelser førte til at jeg måtte gå nærmere inn på hans syn på nazismen. Jeg hadde tidligere trodd at han var antinazist på 30-tallet. Men det viste seg at dette var en antinazisme med store modifikasjoner.

Alf Larsen så fordeler med nazisme og okkupasjon. Nazistene foretok en nødvendig renselse av det norske samfunnet, og han fremhevet det positive nazismen kunne føre med seg. Han betraktet den med andre ord som funksjonell. Denne tenkemåten videreførte han etter krigen og den åpnet for allianser med nazisympatisører og gammelnazister.

Hyllet ham. 

Alf Larsen var svært populær i det norske gammelnazistiske miljøet i Norge etter krigen. Sentrale skikkelser som redaktøren av Folk og Land, Odd Melsom, frontkjemperen Alexander Lange og den ekstreme nasjonalsosialismens ubestridte leder Hans S. Jacobsen hyllet ham. Også Quislings antisemittiske sjefsideolog Halldis Østbye var en beundrer. Selv mente Larsen, til tross for at han tok avstand fra nazismen som ideologi, at det var i disse miljøene han fant den eneste reelle motstanden mot den radikalismen som truet vårt samfunn. Det var en politisk og kulturell radikalisme han mente jødene var de viktigste pådriverne for.

Det er dessverre naivt å tro at den andre verdenskrigs holocaust danner et vern mot jødehat. Antisemittisme er en fleksibel myte som har fulgt den kristne kulturen fra dens begynnelse og som dukker opp i vår egen tid i de forskjelligste sammenhenger - ikke bare i de høyreradikale miljøene.

Jan-Erik Ebbestad Hansen 
har skrevet boken En antisemitt trer frem – Alf Larsen og Jødeproblemet (2018).

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
rundt 18 timer siden / 2500 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2325 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
30 dager siden / 2053 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1643 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1444 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1364 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1295 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1202 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 1151 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere