Svein Rognaldsen

Alder:
  RSS

Om Svein

Tidligere lektor, førsteamanuensis og forfatter

Følgere

Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?

Publisert 3 dager siden - 228 visninger

Norge trenger flere barn påsto statsministeren i sin nyttårstale. Basert på det som synes å være hennes politiske hovedprosjekt; fortsatt økonomisk vekst så og si for enhver pris, mener statsministeren at de lave fødselstallene truer den norske velferdsstaten.

Statsministerens tale har bidradd til en omfattende debatt om konsekvensene av og årsakene til de lave fødselstallene, spesielt blant etnisk norske kvinner. De fleste økonomene er enige med statsministeren om at lave fødselstall, som på sikt fører til færre arbeidstakere og skattebetalere, truer velferdsstaten. Basert på økonomenes modeller, mener økonomene at politikerne må gjøre mer for å få kvinner til å føde flere barn.

I følge økonomene handler det først og fremst om å friste unge kvinner med flere økonomiske insitamenter, rausere permisjonsordninger og bedre barnehager. Problemet er at dette ikke ser ut til å virke fordi politikerne samtidig har satset på en politikk som trekker i andre retninger, bl.a. idealet om at flest mulig kvinner skal ut i arbeidslivet, både for å realisere seg selv og for å bidra til fortsatt økonomisk vekst. Samtidig er tyder mye på at politikerne ikke har forstått hvordan dagens kvinner, men også deres hvordan deres partnere tenker når de vurderer om de skal sette barn til verden. For å forstå noe av det dette handler om, kan det være lurt å minne om det som skjedde i perioden etter andre verdenskrig da fødselstallene var svært høye.

Selv om de materielle forholdene i etterkrigstiden var utfordrende for folk flest med kummerlige boforhold, lave lønninger, lange arbeidsdager og et begrenset tilbud av varer og tjenester, var dette en tid preget av framtidsoptimisme. Folk trodde på politikernes løfter om en bedre framtid for alle. Det handlet bl.a. om et utdanningssystem der målsettingen var at alle skulle ha like muligheter, uansett sosial bakgrunn, og det handlet om et samfunn der goder og byrder skulle fordeles mer rettferdig enn tidligere. Sagt på en annen måte: Satte du barn til verden, kunne du være rimelig sikker på at dine barn ville få et bedre liv enn det dine foreldre og du hadde hatt. Vi som vokste opp på denne tiden, kan bekrefte at slik ble det. Vi var heldige!

Etter hvert endret dette seg. De solidariske fellesskapssamfunnet ble erstattet av et jeg, meg og mitt-samfunn, og det nøysomhetssamfunnet  vi kjente fra vår oppvekst ble erstattet av et bruk- og kast-samfunn, med de konsekvensene detter har for miljøet. Den altomfattende konkurransen som etter hvert kom til å prege store deler av samfunnet, har bidradd til at vi har fått et tre-fjerdedelssamfunn. Mens tre-fjerdedeler av befolkningen har det svært godt, i hvert fall materielt sett, sliter en fjerdedel av befolkningen på skolen, på arbeidsmarkedet og med livet for øvrig. Samtidig har vi fått en liten gruppe på toppen av samfunnspyramiden som stikker av med en stadig større del av godene. 

Statsministeren er blitt kritisert for at hun primært oppfatter barn og barnefødsler som et virkemiddel til å løse samfunnets utfordringer. Det gjelder særlig spørsmålet om hva som skal til for at Norge fortsatt skal kunne hevde seg i konkurransen med de rikeste landene i verden. Og noen av svarene fra politikeren kjenner vi: Norge må satse på et skole- og utdanningssystem tilpasset de "hodene" som har mest å bidra med i denne konkurransen. Dessuten må vi få kvinnene til å delta mest mulig i arbeidslivet og... til å føde flere barn.

Debatten i etterkant av statsministerens tale, viser for øvrig at for mange unge kvinner er materielle goder og ønsket om å realisere seg selv bl.a. via utdanningssystemet og yrkeslivet, viktigere enn å sette barn til verden. Da hjelper det ikke at Norge har verdens rauseste støtteordninger for barnefamiliene. Gitt de verdiene og idealene som mye av samfunnet vårt er tuftet på, er det heller ingen grunn til å kritisere kvinner for at de ikke bryr seg om statsministerens formaninger.

Debatten tyder  på at stadig flere unge kvinner og deres partnere først og fremst tenker på barnas beste når de vurderer om de skal få barn eller ikke: Skal vi sette barn til verden i et samfunn som er skrudd slik sammen at barnet ditt er dømt til å tape dersom de hører til den fjerdedelen av elevene som vårt utdanningssystem ikke klarer å ta vare på og som dermed er dømt il å tape i kampen om fordelingen av samfunnets goder og verdier? Skal vi sette barn til verden i et samfunn der ca. halvparten av ekteskapene/samboerforholdene går i oppløsning, med de konsekvensene dette har for barna? Er det moralsk forsvarlig å sette barn til verden i en tid preget av store klimaendringer, ustabilitet og et politisk system og politikere som ikke ser ut til å takler disse utfordringene?



Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82141 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35537 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28865 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22862 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22494 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21979 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 43 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 76 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 364 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3026 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 359 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 46 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 5 timer siden / 43 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 5 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 6 timer siden / 76 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 155 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 399 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 11 timer siden / 364 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 813 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 771 visninger
Les flere