David Watson

Alder: 66
  RSS

Om David

Følgere

Et Åpent Brev til Den Norske Regjeringen

Publisert rundt 1 måned siden

Vi oppfordrer den Norske Regjeringen på det sterkeste til å fordømme USAs unilaterale og ulovlige opptrapping av sanksjonene mot Venezuela, og de siste uttalelser fra Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton i Lima, Peru, 6. august.

Disse siste utspillene fra USA er myntet på å sabotere de forhandlingene som den norske regjeringen har tatt initiativ til for å prøve å finne en fredelig og grunnlovsmessig løsning til konflikten.

Det er helt uakseptabelt at en av Norges fremste allierte motarbeider et så viktig bidrag for å løse en konflikt. Dette med fare for at det utvikler seg til en stor og ødeleggende regional katastrofe.

Både EU og FNs høykommissær for menneskerettigheter, har fordømt USAs nye opptrapping av sanksjonspolitikken. EU tar og avstand fra USAs ulovlige «ekstraterritorielle anvendelse av ensidige tiltak», og FNs kommissær mente at dette vil forverre krisen, og advarte om alvorlig skade på millioner av mennesker.

Nylig oppfordret den norske regjeringen begge parter i konflikten til å fortsette med samtalene og anstrenge seg for å oppnå en forhandlet løsning som vil være til fordel for hele Venezuelas befolkning. Men problemet her er at oppfordringen var rettet mot bare to av partene i konflikten. Det virker som at den norske regjeringen ikke ser at USA også er en part i denne konflikten, og med sine intervensjoner har gjort seg til den desidert viktigste førende part.

En realistisk løsning til denne konflikten blir umulig når USA fortsetter med sine saboterende og destabiliserende intervensjoner. Er Norge og det internasjonale samfunnet seriøst interesserte i en varig og fredelig løsning på konflikten i Venezuela, må de begynne å legge press overfor USA og kreve at internasjonal rett blir respektert.

Undertegnede:

Latin-Amerikagruppene i Oslo

Latin-Amerikagruppene i Bergen

Cubaforeningen i Norge

Samordningsgruppa for Venezuela

Círculo Bolivariano Francisco Miranda

Círculo Bolivariano Simón Bolívar

Gå til innlegget

Norge må endre kurs om Venezuela!

Publisert 2 måneder siden

Hadde «fredsnasjonen» Norge vært modig nok til å trosse USA, kunne vårt eksempel bidratt til å påvirke det internasjonale samfunnet til å gi Venezuela et etterlengtet pusterom.

20.-22 juli var FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet på offisielt besøk i Venezuela. I tre dager fikk hun møte alle parter i konflikten, uten hindring eller restriksjoner. I en foreløpig uttalelse (rapporten ventes 6. juli) utrykte hun viktigheten av dialog for å få til en fredelig løsning for konflikten, og ga sin støtte til forhandlingene som ble satt i gang forrige måned i Oslo. Samtidig kritiserte hun de USA-ledete internasjonale sanksjonene mot landet, som hun mente var skadelig for landets sivile befolkning.

Viktig rolle

Norge spiller en dobbel rolle i Venezuela-konflikten. Samtidig som regjeringen prøver å holde dialog mellom partene gående i et forsøk til å bidra til en løsning til konflikten, har de sluttet seg til USA og EUs sanksjonspolitikk. Sanksjonene er en del av USA's og opposisjonens ulovlige regimeskifte prosjektet. USA har flere ganger prøvd å sabotere forhandlingsforsøkene, og stilt seg negativ til de samtalene som har pågått i Oslo. Visepresident John Pence kom med denne bastante uttalelsen mens partene fremdeles holdt på med samtalene: «Tiden for dialog er over».

Vi må derfor spørre regjeringen hvorfor de, istedenfor å spille en nøytral meglerrolle, fremdeles holder på med å støtte den ene partens, etter FNs meninger, destruktive sanksjonspolitikk.

Ansvarlig dialog 

Alle de ansvarlige aktørene er tydelig klar over at dialog er den eneste måten å hindre en tragisk eskalering av konflikten. En eventuell militær konflikt med uante konsekvenser for hele regionen. Til tross for dette har USA drevet en kampanje vis egentlige mål er regimeskifte, koste hva det koste vil. For å oppnå dette målet har Donald Trump, og flere i hans administrasjon, truet med å bruke militære intervensjon hvis nødvendig. 

Det er på tide at Norge begynner å ta sin egne selvstendige, faktabaserte politiske avgjørelser (som Libyarapporten anbefaler), og ikke følger den krigerske og destabiliserende internasjonale politikken til vår nærmeste allierte, USA. Det vil innebære å trekke tilbake de norske sanksjonene, og fordømme USAs ulovlige intervensjons- og sanksjonspolitikk.

Vi er nødt til å være tydelige på at USA mangler fullstendig det moralske grunnlaget til å fungere som verdenspoliti. Denne oppgaven skal utelukkende forbeholdes FN.

Ubarmhjertig offensiv

Hadde «fredsnasjonen» Norge vært modig nok til å trosse USA, og spille en positiv rolle, kunne vårt eksempel bidratt til å påvirke det internasjonale samfunnet til å endre kurs og gi Venezuela et lite pusterom fra denne ubarmhjertige offensiven som har rammet landets sivilbefolkning så hardt de siste årene.

Gå til innlegget

Ronald Mayora Synnes siste debattinnlegg om forhandlingsprosess mellom partene i Venezuela som foregår i Oslo, er et bra bidrag til debatten om mulige komprimiser som kan føre til en løsning for konflikten.

Det sagt er jeg uenig i noe av Mayoras forslag, spesielt når det gjelder gjensidige anerkjennelse. Mayora skriver:

«Med en god del pragmatisme kan en løsning her være gjensidig anerkjennelse. Det betyr at den nasjonale, lovgivende forsamlingen fra 2017, dominert av Maduros tilhengere, må tre til side og slippe til den nasjonalforsamlingen, hvor opposisjonen har flertall. Opposisjonen på sin del bør anerkjenne valget av Maduro som landets president og la regjeringen fungerer i inneværende periode inntil nytt valg, som etter min mening bør avholdes raskest mulig, og ikke i 2025, når det etter gjeldende lov skal holdes.»

Her går han inn for en grunnlovsstridig løsning med krav om nytt presidentvalg «raskest mulig». Det vil si et nytt valg under en dyp økonomisk krise forårsaket i større grad av USAs ødeleggende sanksjonspolitikk. En mye bedre løsning, som er dessuten innenfor grunnlovens bestemmelser, vil være å bruke muligheten for gjenkallingsvalg som er tillat i grunnloven etter halv valgperioden er gått (dvs 2021). Her vil det gi partene god tid å forhandle fram avtaler om nye sammensetning av valgrådet og vilkår for valgobservasjon. 

Dette avhenger av at USA slutter med sin sanksjons og intervensjonspolitikken, og gir landet muligheten til å stabilisere dens skakkjørte økonomien. 

Problemet her, og med resten av forslagene til Mayora, er at USA (og den såkalte «interim preisdent» Juan Guaidó) er ikke interessert. De ønsker bare regimeskift fortest mulig, koste hva det koste vil. Allerede under forhandlingene i Oslo kom USAs visepresident Mike Pence med en bastant uttalelse: «Tiden for dialog er over.»

Gå til innlegget

Er ikke en oppriktig og seriøs norske media forpliktet til å opplyse det norske folk om alle viktige og relevante informasjon i forhold til internasjonale konflikter, spesielt der Norge er involvert i prosesser for å få til en rettferdig og varig løsning?

I en bra skrevet og balansert artikkel i Vårt Land 26. mai (Ødeleggende sanksjoner), skriver Ronald Mayora Synnes om forhandlinger som pågår i Oslo mellom Venezuelas regjering og opposisjonen. Artikkelen er en frisk pust blant alle den manipulerte og partiske mediedekning av situasjon i Venezuela. Men dette sagt, synes jeg at der Mayora Synnes fremmer opposisjonens kritikk av regjeringen i de to tidligere forhandlingsforsøk; (sitat: "mange som mener at dialogen er bare en måte regjeringen i Venezuela forsøker å vinne seg tid på og stopper det enorme presset, og at ordet «dialog» har blitt misbrukt av regjering i Venezuela før"), er det behov for en virkelighetsforklaring.

Det er et argument som opposisjonen og dens støttespillere i Norge bruker hyppige for å kritisere en ny forhandlingrunde, og ikke minst for å etablere et slags «sannhet» for å kunne referere til med et evt. brudd i forhandlinger. Det er dessverre en oppkonstruert og løgnaktig fremstilling at det er regjeringen som ikke er en seriøs forhandlingspartner. Norske medier har aldri informert grundig om hva som foregikk i de to tidligere forhandlingsprosesser mellom 2016 og 2018, antageligvis fordi det ikke passer inn med deres fremstilling av en fredelig demokratisk opposisjon og en diktatorisk regjering.

Det er derfor viktig å sette forhandlingene i et riktig politisk perspektiv. Forhandlingen som startet i 2016, etter initiativet fra Vatikanet, ble sabotert da opposisjonen trakk seg uten grunn. Selveste Paven Franz sa at han var skuffet, og mente at opposisjonen ikke hadde noen reelle grunn til å trekke seg (det er en av de mest underrapporterte utsagn fra Paven noensinne!). 

Igjen, i påfølgende forhandlinger i den Dominikanske Republikk, med tidligere spanske statsminister José Luis Zapatero som hovedmegleren, ble samtalene sabotert av opposisjonen etter ordre fra USA. Her hadde partene blitt enig om en avtale der regjeringen gikk med på alle hovedkravene til opposisjonen. Bl.a.: å flytte presidentvalg framover et halvt år, og å invitere FN og andre organisasjoner til å observere.

Når representanter for opposisjon kom til den Dominikanske Republikk for å skrive under denne avtalen de hadde allerede blitt enig om, nektet de! (de fikk en telefon fra daværende US Secretary of State, Rex Tillerson, som var på besøk med tidligere president Santos i Colombia, med beskjed om å ikke skrive under).

Megleren, Zapatero, var knuste og sa: «Det er sjokkerende at dokumentet ikke ble signert av opposisjonen. Jeg er ikke enig med omstendighetene og årsakene, men min plikt er å forsvare sannheten». (enda en under/ikke rapportert hendelse i norske medier!).

Vi kan ogsågå sjå tilbake til situasjonen etter det kortlevde statskuppet i 2002, da Hugo Chávez ga amnesti til de fleste deltagere i kuppet og tilbudte forhandlinger. Svaret var en ødeleggende business og olje streik, som satt økonomien tilbake i flere år, og mer voldelige opptøyer. 

Skulle ikke en oppriktig og seriøs norske media opplyse det norske folk om disse viktige og meget relevante ting, istedenfor å spre "falske nyheter" om at det er regjeringen som ikke er en seriøs forhandlingspartner?

 

Dave Watson

Latin-Amerikagruppen iBergen

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
22 dager siden / 5216 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 3249 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
24 dager siden / 2364 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2289 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2223 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1788 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
25 dager siden / 1766 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
22 dager siden / 1748 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere