Øystein Blymke

Alder: 1
  RSS

Om Øystein

Arbeider for tiden med et utrednings-forskningsprosjekt i regi av JD og Politidirektoratet om funksjonelle lover. Rettssikkerhet, personvern og effektivitet

Følgere

Det som skjer, det skjer

Publisert over 1 år siden

Eller gjør det ikke det? I kristen tenkning fremstår det vel ofte slik at det er Skaperens ledelse som avgjør hva som skjer, båret oppe av ideen om et guddommelig forsyn?

Kristen tenkning hviler vel slik sett, også på den forestilling at det som skjer, av godt og vondt her i verden, har en dypere mening - Skaperens veier er som mange tror og vet, uransakelige. 

Overføres en slik kristen tenkning på et av dagens viktigste spørsmål; Synet på menneskeverdet, kunne man kanskje få lov å si at all vitenskap og nyervervet kunnskap, brukt for menneskeverdets skyld, har en dypere mening. For eksempel, at kunnskap kan gjøre kvinnen mer trygg, og samtidig verne om unnfangelsens verdi og mysterium. 

Håvard Nyhus (HN) skrev her i VL for en tid siden tanke-vekkende om de mange paradokser i den kristne tenkning. Om de mange uforklarlige følger som troen på Skaperens forsyn og uransakelige veier kan få. For eksempel  at noen mennesker må dø, lide og fremstå som onde, for at Skaperens plan med oss arme mennesker, om nestekjærlighet, og menneskeverdighet skal kunne oppfylles – en gang i tiden. 

For det er vel noe urovekkende å skulle tro, at vår Herre bruker oss mennesker - i det gode og ondes tjeneste – for å vise oss hva meningen med skaperverket egentlig er? 

Gitt at troen på Skaperens forsyn og uransakelighetens paradoks er rett -  hva da? Ville det ikke da også være mulig å tro at Skaperen, med sitt forsyn, har skjenket oss lege- og biovitenskapens muligheter, til å verne om liv, og samtidig sikre menneskeverdet? 

Dostojevskijs «Brødrene Karamasov» brukes av HN og av mange andre, for å vise hvor sterkt, urimelig og uforklarlig den er, troen på at Skaperen vil måtte la det som skjer -skje, av lidelse og død, for å oppfylle noe som skal ha en større mening – enn det jordiske livet, i seg selv.

Gå til innlegget

Etikk, kristendom og realpolitikk

Publisert over 1 år siden

Dette handler om hva kristendommens verdigrunnlag egentlig er, og om det alltid bør forenes i politikk og lov.

KrF har et klart verdiforankret ønske om en lov som bedre enn dagens sikrer livsrett for ufødt liv. Partiet har samtidig måtte tåle hva deres verdier utsettes for, i møte med realpolitikkens hårde realiteter. For eksempel at dagens lov for de aller fleste oppleves å være god nok. God nok både til å sikre vernet om ufødt liv, og til å verne om liv og helse til den som føder. Kristendommens etiske grunnlag anvendt på dagens lov, synes dessuten for mange å kunne forvare begge de foran nevnte menneskeverd-forankrede standpunkt. 

Hva er i så fall problemet? 

Problemet kan ha noe med realpolitikk å gjøre. Det oppstår fordi fremtredende politikere kanskje har et noe urealistisk ønske om å forene all sin realpolitiske tenkning med alle sine verdier, gjerne hentet fra vår kristne kulturarv. En foreningstanke som sjelden lar seg realisere i en og samme (retts)-politiske diskusjon. I stedet for en diskusjon om etikk og verdier, får man en polemisk real-politisk diskusjon der argumentasjonen dynges ned med beskyldninger og motbeskyldninger. Beskyldninger om løftebrudd, mørkemannstenkning og om svik mot den ene halvdel av befolkningen.

Kanskje en påminnelse om realpolitikkens spilleregler da kunne være på sin plass? En påminnelse om å prøve å skille mellom sitt etiske, religiøse, og realpolitiske ståsted, i møte med velgerne?

For når alt kommer til alt, og det gjør det jo ofte, er kanskje alle politikere like gode i det spillet? Krf politikere er med andre ord trolig verken mer verdibaserte eller mindre realpolitisk enn politikere fra andre partier? 

Politikk er det muliges kunst sa Bismarck for over 150 år siden. Denne realpolitikers utsagn gjelder nok også i dag. Fordi det sier noe om hvordan politikkens tillitsvalgte stadig veksler mellom partiets verdibaserte standpunkt, og standpunkt inntatt på bakgrunn av de hårde maktsøkende realpolitiske realiteter. 

Gode resultat oppnås i realpolitikken gjennom kompromisser, ofte i form av å innta en pragmatisk holdning til saken det gjelder. Realpolitikk bør av den grunn ikke nødvendigvis svekke et partis ideologiske utgangspunkt.  . 

For velgerne er det viktigst å kunne forstå når politikeren er tro mot verdiene i programmet, og når han er tro mot den realpolitikken han står midt oppe i.

Det kan nemlig fortone seg litt umusikalsk for mange, når politikeren for eksempel forsøker å forene kristendommens verdigrunnlag og rettferdighetsforståelse, med de realpolitiske standpunkt han samtidig inntar. De fleste politikere opptrer nok umusikalsk i så måte. Og Krf sine er kanskje ikke blant dem som føler problemet minst i disse dager? 

Gå til innlegget

Om å gjøre sin leder god

Publisert over 1 år siden

Et vellykket lederskap, enten det gjelder en bedrift eller en partiorganisasjon, vil være avhengig av ledere og medarbeidere med en felles visjon, et felles mål, og med et felles ønske om å lykkes.

Et vellykket lederskap for Krf sin del, vil i dagens situasjon bety at ledere, tillitsvalgte, og parti-medlemmer for øvrig, kan enes om å gjøre det beste ut av situasjonen, og har en viss felles forståelse for hva det beste for partiet nå er. For eksempel, slutte å kritisere og beskylde hverandre for alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt. 

Lederskapet må, for å lykkes, kunne basere seg på samling om, og forståelse for retningsvalget. Den politiske visjonen er valgt, og de operative mål for å oppnå den, er forhandlet fram. Det ledelsen da trenger, er aktiv hjelp og støtte fra egne rekker. Uten en klar oppslutning fra egne rekker, om hvor partiet nå bør gå, vil Krf - ledelsen få stor vansker med å bli hørt, og respektert - innad som utad. Manglende legitimitet i et krevende og forpliktende fireparti – lagspill, er intet godt utgangspunkt for et lederskap som vil lykkes.

Skal Krf lykkes må deres lagspill, innad i partiet, og i regjering, spilles med entusiasme, og med omforente regler. Og helst uten sprikende staur, enten de legges som byrde på lederens venstre eller høyre skulder. 

Hvis Krf sitt lederskap, i tillegg til å skulle forsvare sine vei- og verdivalg overfor opposisjonen, også må forsvare partiets vei- og verdivalg overfor egne partifeller, er nok ikke oddsene spesielt gode for at laget vinner eller lykkes.  

Skulle det pågående Krf- lagspillet i tillegg bli preget av enkeltspillere som stadig finner grunn til å advare om hva laget kan risikere å gå på av smeller og tap, vil det kanskje ikke være så galt om slike spillere kjøpes opp av andre lag som mener å kunne tilby et mer vellykket lagspill? 

Gå til innlegget

Factum est – i Krf sin politiske verden

Publisert over 1 år siden

Politikere som folk flest, strides om fakta. Dessverre. – Om noe er skjedd: «factum est», eller om noe ikke har skjedd, kan til og med bli selve det politiske stridsspørsmålet.

I politikkens verden ser det venstre øye ofte helt andre virkeligheter enn hva det høyre øye ser. I tillegg kan både det venstre og høyre øyet ha problemer med å se hvor bjelken befinner seg.

Vårt land skriver betimelig i sin leder av 15ds. blant annet at… «Noe av det aller viktigste vi gjør er å møte slike ­uttalelser (merknad: uttalelser om innvandring) med fakta, slik at det ikke dannes usanne myter.» Utsagnet støtter seg til fakta - offisiell statistikk.

På tross av Vårt Land, og andre seriøse mediers fakta-søkende journalistikk, overlesses folk likevel i dag av ureflekterte, upassende, og lite faktabaserte utsagn og innlegg –om alt og ingenting.  Floraen av useriøse innlegg vokser så ukontrollert at mange kommentarfelt har måttet stenge. Egne nettsteder med fakta-sjekk som sitt hovedformål synes dessverre ikke å ha gjort problemet nevneverdig mindre.

Hva er fakta om Krf?
I disse dager står Krf i fokus. La det derfor være tillat med et lite eksempel om faktaenes plass, hentet fra Krf sin egne politiske verden. Eksempelet prøver å få fram hvor vanskelig det kan være for den vanlige velger å skille mellom politikerens fakta-fremstilling, og hans (subjektive) forståelse av de fakta han presenterer

Ingen bestrider «det faktum» at KrF for tiden «kun» har en oppslutning på 3-4 prosent i befolkningen. Hvilke politiske slutninger bør partiledere og andre sentrale politikere kunne trekke av et slikt faktum?

Skal de for eksempel kunne si at (kun) 4 prosent egentlig gir et helt galt bilde av hva oppslutningen er – eller i realiteten er? KrF har, på tross av lav oppslutning i folket, og ifølge meningsmålinger, en betydelig politisk innflytelse som egentlig sier langt mer om oppslutning, enn en tilfeldig meningsmålinger.

Og, bør man i kjølvannet av en slik diskutabel slutning kunne hevde at det verdigrunnlaget Krf bygger sin politikk på, egentlig har støtte i en betydelig større del av folket – enn fire prosent?

En partiledelses formidling og (for)tolkning av et statistisk faktagrunnlag om oppslutning er det viktig for velgerne at fremstår som troverdig. På den ene side kan en partiledelse vanskelig, kun holde seg til de nakne prosenters fakta, at partiet faktisk har en politikk som bare deles av 3-4 prosent av befolkningen. For ikke å miste fotfeste i den politiske virkelighet må partilederen i tillegg ha troen. Troen på at den politiske virkelighet kan forandres, og at folk egentlig vil kunne gi sin støtte til partiet, bare deres verdi-budskapet når bedre fram.

Skal en slik politisk tro kunne omsettes til et factum est, bør imidlertid politiske ledere kanskje vise en noe større imøtekommenhet overfor velgerens ønske om å forstå bedre enn de synes å gjøre, hva partiet egentlig er, hva det egentlig står for, og hvilket fakta- eller kunnskapsgrunnlag deres politiske program og utspill egentlig baseres på?

Gå til innlegget

Om å analysere bevegelige mål

Publisert over 1 år siden

Det er travle dager for våre politiske analytikere og kommentatorer. Krevende er det også. Når målgruppen deres - politikerne - stadig popper opp med nye versjoner om hva som har skjedd, og ikke skjedd.

Et velment råd kan være å vise litt større tålmodighet, og kanskje litt større tilbakeholdenhet, med å trekke for raske og bastante slutninger om hvem som har sagt og gjort hva, hvor og når? I alle fall hvis man på et kvalifisert grunnlag vil mene noe om hvem som egner seg best som KrF sin nye leder. 

Hvem av lederkandidatene som har flest vikarierende motiver i sine utsagn, eller som husker dårligst hva det som faktisk skjedde under et møte, er i dag sannelig ikke lett å ha klare formeninger om.

Den ene dagen kan analysen mene at to nestlederne går bak ryggen på lederen, og bruke statsministeren for å styrke egne posisjoner. Den andre dagen kan analysen ha kommet til at verken statsministeren eller de to nestlederne har utvist mer enn normal politisk nysgjerrighet for å bringe på det rene hvordan tre ulike borgerlige partier, ville ta imot det fjerde. Et parti med et særegent, sentrumsorientert kristendemokratisk verdigrunnlag som en ukjent faktor.

Og den tredje dagen kan kanskje analysen lansere en teori om at noen der ute, som først og fremst er ute etter å vareta sitt eget partis interesser, ikke har fulgt politikkens anstendighets-regler. Slik fortsetter det, dag etter dag, Fra den ene høyre-analysen den ene dagen, til den andre venstre-analysen dag to.

Nei, det kan ikke være lett å være politisk analytiker når analysegrunnlaget sier så mangt om så mange, om den samme hendelse, og man ikke helt vet hvem man skal se til høyre eller venstre .

  Et fastpunkt for analysene har man kanskje: Det at abortsaken vel er et så alvorlig, prinsipielt og verdiforankret spørsmål for KrF, at ingen i partiet ville finne på å gjøre det til gjenstand for et politisk spill? 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2771 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1278 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 1002 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 687 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 620 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere