Bjørn Christian Rødal

Alder: 32
  RSS

Om Bjørn Christian

Systemdynamiker, statsviter og samfunnsdebattant

Følgere

Billy Six trenger din hjelp

Publisert 5 måneder siden

Den tyske Junge Freiheit-journalisten Billy Six sitter fengslet i Venezuela og risikerer 28 års fengsel for å ha rapportert om forholdene i landet. Han har skapt seg et navn ved å rapportere relevante nyheter fra konfliktområder. Han startet sin karriere som krigsreporter i 2011 i Egypt under den “Arabiske våren”.

I 2012 ble han pågrepet av det syriske militæret for å angivelig ha tatt seg ulovlig inn i landet, og ble holdt i tre måneder. Han har også dekket konfliktene i Libya, Libanon og Ukraina.

Under migrantkrisen i 2015 ble Six kjent for dokumentaren “Flyktningløgnen” på Junge Freiheit TV. Han fulgte syriske migranter over en lengre periode på deres ferd til Europa og dokumenterte en rekke problematiske forhold som ikke kom frem i mainstream-media. Six har altså ikke vært redd for å være politisk ukorrekt og kompromissløs i sin søken etter sannhet. Takket være hans innsats fikk mange europeere innsikt i både uredeligheten til mange av de som “flyktet” til Europa, og medias villighet til å gjøre seg selv til et propagandaredskap for de som ønsket åpne grenser og fri innvandring.

Venezuela

Denne gangen befinner Billy seg i Venezuela. Han har rapportert om kritikkverdige forhold i landet som har forårsaket at over 3 millioner venezuelianere nå er på økonomisk flukt fra sitt eget hjemmland. Dette oppleves selvfølgelig som svært ubehagelig for myndighetene i Venezuela og er noe som de ønsker å holde skjult.

Det journalistiske arbeidet til Billy Six er av kritisk betydning for folkeopplysningen og er helt nødvendig for å kunne ha en informert og fornuftig samfunnsdebatt.

Billy trenger vår hjelp

På grunn av sin rapportering fra Venezuela så sitter han nå fengslet under tvilsomme beskyldninger om opprør, brudd på sikkerhetssoner og “spionasje”. Han risikerer 28 år i fengsel. Ytringsfriheten og pressefrihet er det første som ryker når totalitære krefter tar over, og Venezuela er intet unntak. For hans modige og ærlige rapportering fra den menneskeskapte katastrofen i et av verdens mest råvare- og ressursrike land har Maduro-regimet nå fengslet han.

“Beviset” er at et av hans bilder som angivelig skal være tatt innenfor en avgrenset sikkerhetssone under et folkemøte med president Nicolás Maduro. Alt han har gjort er å intervjue folk på gaten og fortelle ærlig om hva han har sett og hørt.

Billy Six trenger vår hjelp. Tyske myndigheter sin innsats så langt i denne saken har skuffet stort. Dette er en tydelig forskjellsbehandling sett opp imot tilsvarende saker, slik som de gangene da tysk-tyrkiske journalister har havnet i trøbbel med regimet til Erdogan i Tyrkia. I disse tilfellene så har tyske myndigheter protestert høylytt med støtte i hele det politisk korrekte kommentariatet. Når det kommer til Billy Six derimot så har hele den liberale “skravleklassen” vært øredøvende stille. Det er rimelig å anta at den labre innsatsen fra tyske myndigheter og fraværet av kritikk fra “skravleklassen” skyldes Billy Six sin politiske orientering som nasjonalkonservativ journalist.

Dette kan ingen god patriot leve med. Derfor arrangerer jeg en tværrpolitisk støttemarkering for Billy Six foran den tyske ambassaden i Oslo lørdag 19. Januar kl. 1500.

La oss legge politiske uenigheter til side og komme sammen i en felles sak for ytring- og pressefrihet. Billy Six er en hedersmann og journalist med integritet som fortjener en utstrakt hånd. Hjelp oss å legge press på den tyske regjeringen. Ta forbindelse med representanter fra ditt parti og gjør saken kjent. Spre budskapet til alle du kjenner og still opp!

#FreeBillySix

Gå til innlegget

En nasjonal modell for fred i Europa

Publisert 5 måneder siden

I oktober 2018 var jeg på to konferanser og en studietur til Kiev for å få et bedre innblikk i situasjonen i Ukraina. Jeg deltok først på Intermarium konferansen som handlet om å danne en geopolitisk blokk i Øst-Europa som et alternativ til EU. Deretter deltok jeg som taler på «Paneuropa Conference». Konflikten i Ukraina er svært skadelig for hele Europa. Den skaper unødvendig politisk splittelse i resten av Europa og da spesielt blant de som står i opposisjon mot EU. Derfor er det viktig og relevant å holde seg oppdatert på utviklingen av situasjonen og finne ut hvordan man kan bidra til fred og forsoning.

Våren 2014, midt under opprøret i Ukraina og den påfølgende annekteringen av Krim halvøya, studerte jeg på det Norske Universitetssenteret i St.Petersburg. På grunn av dette fikk jeg et unikt innblikk i konflikten. Jeg fulgte nøye med på både det russiske og det vestlige narrativet, men det som manglet fra den offentlige diskursen var det ukrainske perspektivet.

Ukraina er skviset mellom to giganter fra både øst og vest. De kjemper en nasjonal kamp for uavhengighet som ikke er helt ulik den nasjonale kampen som vi nordmenn kjempet i vår tid da vi krevde først uavhengighet fra Danmark og så senere en løsrivelse fra unionen med Sverige. Denne uavhengigheten var et resultat av en lang prosess med nasjonsbygging og kamp for selvstendighet.

Kampen i Ukraina handler ikke bare om stillingskrig og milits som slåss med våpen mot hverandre i provinsene på grensen til Russland, men også om identitet og ideen om en selvstendig nasjon som skal løfte sitt folk opp og frem.


Galtungs fredsmetode

Mens mange i Norge fordømmer dialog med personer som har «ekstreme meninger» fremholder jeg at man er bedre tjent ved å snakke med alle parter i en konflikt.

Slik kan man bidra til en løsning, eller en «omforming» for å bruke fredsforsker Johan Galtung sine ord. En holdning har aldri drept noen, men en situasjon med mennesker som ikke snakker sammen er derimot livsfarlig.

Ukraina og Russland trenger å finne en felles enighet og et felles prosjekt, samtidig som man bevarer uavhengighet. Metoden utviklet av Galtung er ypperlig anvendbar på denne konflikten.

Galtungs modell består av fem nivåer, hvor det øverste nivået representerer konfliktens omforming. Gitt en konflikt med to parter representerer nivå 1 og 2 den enes totale seier. Nivå 3 er en negativ overskridelse, mens nivå 4 er det lunkne kompromisset mens det siste nivået representerer en positiv overskridelse.

Konflikten i Ukraina i dag står i en stillingskrig i nivå 3 i Galtung sin modell.

Galtungs metode består i å overskride en konflikt ved gjøre den til noe helt annet, hvor ingen taper og begge vinner. Dette krever kreativitet. Man må omskrive narrativet for begge slik at konfliktens grunnlag endrer form. En slik endring krever stor vilje til omstilling fra begge parter. De må være konstruktive og fremtidsrettede og ikke fokusere for mye på fortiden og på å oppnå klassisk seier.

Det er her nasjonalismen kommer inn som en positiv kraft. Den kan danne grunnlag for fred og forsoning mellom broderfolk.


Felles erkjennelse av naturlig identitet som grunnlag for fred

De to stridende partene er enige om mye og har til felles en indre motstand og et ønske om å være uavhengige av den den globale liberale verdensorden. Men frykten og den umiddelbare trusselen fra Russland som ukrainske nasjonalister opplever har satt en stopper for dette verdifellesskapet.

Hvis noen utenfor konflikten skal bidra diplomatisk er det kun nasjonalister som har troverdighet hos de lokale nasjonalistlederne i Ukraina til å kunne innlede slike samtaler. Da må man være villig til å snakke med selv de mest radikale partene i konflikten.

Nasjonalister fra Vesten har derfor et ansvar og en unik mulighet til å bringe frem et budskap om fred og brorskap. Norge har en lang tradisjon som fredsnasjon og brobygger. Hvis vi kan være nøytrale kan vi bygge den troverdigheten som trengs for å megle fred mellom partene i Russland-Ukraina konflikten.

Nasjonalistene anser seg selv og Ukraina som et eksperiment i nasjonsbygging. På «Paneuropa Conferance» konferansen brukte jeg unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige som et eksempel på hvordan broderfolk som er og har vært i konflikt kan få gode og vennlige forhold på sikt. På denne konferansen deltok også grupper som i en vest-europeisk kontekst ville blitt definert som ekstreme, men som er mindre kontroversielle i Øst-Europa.

Derfor valgte jeg «Brotherhood in Europe» som tittel på talen jeg holdt. Positiv nasjonalisme kan brukes som et grunnlag og en modell for fremtidsrettet fred og stabilitet, som et alternativ til sjåvinistisk nasjonalisme og konspirasjonsteorier.

Jeg ser på Russland som en viktig motvekt mot vestlig liberal globalisme og jeg har forståelse for Russlands politikk og initiativ i Syria. Men vi må huske at Russland selv er et imperium med hegemoniske ambisjoner og egne interesser.

Ettersom USAs imperiale krefter ebber ut kommer de til å trekke seg ut av Europa. Kombinert med et vaklende EU blir vi nødt til å revurdere hele geopolitikken i Europa og å finne nye konstellasjoner.

Det er ikke i vår interesse å polemisk støtte den ene eller den andre siden i denne konflikten, men heller jobbe for fred i regionen.

Det er også i vår interesse at det dannes et uavhengig alternativ til EU i Europa. Dette er hensiktsmessig for å oppnå en multipolar verden med suverene nasjonalstater og mangfold.

Til nå har nasjonalisme vært et fy-ord som er assosiert med krig og konflikt. Jeg tror at nasjonalisme gjort riktig kan gi grunnlag for godt naboskap og fred. Nasjonalister er en undervurdert ressurs i fredsbygging, og denne bør utnyttes til forbrødring på tvers av landegrensene.

Gå til innlegget

Demonisering som legitimerer vold

Publisert 6 måneder siden

De siste årene så har vi vært vitne til en økende polarisering i samfunnet. Demonisering av meningsmotstandere har blitt mer og mer vanlig for å stenge folk ute av samtalen. Dette er svært skadelig fordi det dreper dialogen som demokratiet hviler på.

Jeg har selv blitt forsøkt demonisert av Filter Media etter min tur til Ukraina nå i høst. På denne turen ønsket jeg å bli mer kjent med de lokale forholdene og å etablere dialog med de lokale nasjonalistiske lederene, både de moderate og de mer radikale.  Min intensjon var å formidle et budskap om forbrødring og fred i Europa.

Å tro at man kan få fred i en så betent konflikt uten å snakke med alle, selv de mest radikale aktørene er naivt. Mens mange i Norge fordømmer dialog med personer som har «ekstreme meninger» fremholder jeg at man er bedre tjent ved å snakke med alle parter i en konflikt. Dialog har aldri skadet noen, det som derimot er veldig farlig er når man slutter å snakke med hverandre. Derfor er «no platforming» strategien fra venstresiden og det liberale etablerte media så farlig. Det dreper dialogen i samfunnet og forståelsen for forskjellige politiske synspunkt  og bekymringer.

Jeg er derfor stolt av at jeg tok den politiske risikoen av å kunne bli demonisert av den høyrøstede, men marginale yttre venstresiden i Norge. Ikke overraskende gikk Filter Media hard ut med en sak der de allerede hadde forhåndsdømt hva som var min intensjon med turen dit. Men slike hersketeknikker kan man ikke gi etter for. Jeg snakker med alle, både de jeg er enig og uenig med, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre.

Jeg har persolig opplevd konsekvensene av denne demoniseringen på kroppen. Under en Tommy Robinson markering 1. Juni i sommer da jeg ble angrepet bakfra av to maskerte venstreekstreme aktivister. Jeg ble slått i ansiktet og påført sår.

Tiårsvis med demonisering og propaganda mot nasjonalister, patrioter og innvandringsrealister har skapt et politisk klima som legitimerer vold mot denne gruppen mennesker i samfunnet. Denne demoniseringen oppfordrer yterligåene grupperinger fra det såkalte «voldsvenstre» til voldelig aksjon mot vanlige normale nordmenn som er bekymmret for landet sitt. Dette er svært alvorlig og er et demokratisk problem. Heldigvis holder denne trenden nå på å snu fordi modige norske menn og kvinner tørr å si ifra, vise ansikt og trosse voldstrusselen fra venstresiden.

Det er derfor jeg velger å stille opp på markeringen mot FNs migrasjonsavtale utenfor Stortinget nå på fredag den 7. desember, til tross for at miljøet rundt Antifa og blitz har annonsert en ulovlig motdemonstrasjon for å skremme vanlige lovlydige mennesker vekk fra vår markering.

Det som er ekstra problematisk ved denne ulovlige motdemonstrasjonen er ikke at den er støttet av de marginale partiene Rødt, NKP og enkelte yterliggående feminister, men at den kan lure velmenende nordmenn til å tro at de deltar på en lovlig demonstrasjon mot «rasisme» og «nazisme», mens de i virkeligheten blir utnyttet av kyniske venstreekstremister som ønsker å stoppe en legitim debatt rundt FNs migrasjonsavtale.

Det store spørsmålet er ikke om vi lar oss kue, det gjør vi ikke. Derimot er jeg spent på hvordan det etablerte liberale media vil omtale vår lovlige tverrpolitiske markering kontra hvordan de vil omtale den ulovlige motdemonstrasjonen som er organsidert av det mest yterliggående venstreekstreme miljøet vi har i Norge.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere