Berit Hustad Nilsen

Alder: 43
  RSS

Om Berit

Styreleder og 
informasjonsansvarlig 
i BCC

Følgere

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?

Publisert 4 måneder siden

Jeg er uenig i løsningen mine foreldre valgte, men jeg respekterer og er glad for intensjonen bak deres holdninger.

Som mange frikirkelige på 70-tallet, var også mine foreldre bekymret for den ideologiske utviklingen i samfunnet. De ønsket å skjerme både seg selv og oss for det som kunne ødelegge verdiene våre, men gikk lenger enn mange andre da de valgte å stenge TV-mediet ute. De tenkte at det beste for oss var å leke og utvikle oss uten inntrykkene fra TV-skjermen.

Vi hadde gode naboer. Et koselig ektepar, herr og fru Pedersen, syntes nok litt synd på oss som ikke hadde TV selv. De var rause og åpnet ofte døren når klokka slo seks på ettermiddagen. Foreldrene våre var ikke kompromissløse og smilte nok litt av gleden vi la for dagen over å høre kjenningsmelodien til Barne-TV.

Les også: Utelukker ikke at BCC kan ende opp nærmere pinsebevegelsen 

Barns rettigheter. 

«Jul i Skomakergata» er et av de gode minnene fra nabohuset. Spesielt når spalten med kveldens rettighet rullet over skjermen, og musikken gikk over i barnestemmen som leste: «Alle barn har rett til forståelse og kjærlighet. (...) Alle barn har rett til å få utvikle sine evner på en sunn og naturlig måte».

Vissheten om at vi som barn hadde rettigheter, og at disse rettighetene ble godt ivaretatt i mitt barndomshjem, styrket min grunnleggende trygghet og tro på meg selv. Godkjennelsen av Barnekonvensjonen i 1991 var en viktig milepæl for barns rett til utvikling i Norge.

I menigheten min (Brunstad Christian Church) begynte de fleste å innse at selv om problemet med dårlig innhold ikke forsvant, var det å velge bort TV-mediet ingen god løsning. Kulturen endret seg, og på slutten av 90-tallet startet BCC egne TV-sendinger. Da hadde vi også fått skjerm i stua.

Jeg er altså uenig i den løsningen mine foreldre valgte, men jeg respekterer og er glad for intensjonen bak deres holdninger. I dag velger vi å ikke la frykten for dårlig påvirkning få begrense tilgjengeligheten til teknologi, til smarttelefoner og nettbrett, men heller utnytte de positive mulighetene og ha en bevisst holdning til inntrykkene.

Ny varsomhet. 

I dag kan vi smile av de uskyldige programmene på NRK gjennom 70- og 80-tallet. Vår generasjon har mer alvorlige utfordringer å hanskes med. Porno og vold, kvinneundertrykkelse og ekstreme holdninger finnes i store mengder på nettet, og gjør at vi må engasjere oss på en helt annen måte i barnas digitale hverdag. Dette krever en ny type varsomhet og forebyggende arbeid.

Det er omlag et år siden Stortinget vedtok et nasjonalt volds- og pornofilter på nettbrett i skoler og barnehager, etter forslag fra KrF. Det var et steg i riktig retning. Barn bør skjermes for det som kan ødelegge muligheten til å få en trygg og sunn barndom.

Vi trenger lærere som våger å ta smarttelefonene bort når de ikke skal brukes i undervisning, og som snakker med elevene om gode holdninger. Vi trenger politikere som har engasjement og gjør gode vedtak som sikrer barnas trygghet – også på nett. Innholdsprodusenter og distributører må presses til å ta større ansvar for å tilby muligheter som beskytter barn mot skadelig innhold.

Les også: Her lærer kirkens trosopplærere om porno

Forbilder. 

Men først og fremst kan vi som voksne selv være gode forbilder i hvordan vi bruker nettet, hva vi klikker oss inn på og hvordan vi uttaler oss i kommentarfeltene. Dernest kan vi være gode veiledere, lytte til barnas utfordringer, og ta dem på alvor. Vi må snakke med dem om hvordan de kan ta gode valg og sette grenser for eksempel i forhold til pornografi, nettmobbing og deling av nakenbilder.

Omfanget av saker med digital mobbing, overgrep mot barn og #metoo-problematikken viser at utfordringene knyttet til skadelig bruk av teknologi har vært høyst reelle gjennom mange år. Følgeskadene dette påfører enkeltindivid og samfunn er store.

I dag handler mange av de store medieoppslagene om politiets aksjoner og rettens reaksjoner, det er mindre om forebygging. Som foreldre kan vi reagere med fortvilelse når nye saker rulles opp. Det er kanskje vanskeligere å erkjenne at hvis vi ikke tar problemene med skadelig påvirkning på alvor, er vi selv en del av problemet.

Gå til innlegget

BCC går videre inn i framtiden

Publisert over 1 år siden

Den «stille revolusjonen» kunne ikke skjedd om vi var et trossamfunn som ikke var åpent for kritikk.

Ordbruken og beskyldningene i Johan Veltens debattinnlegg i Vårt Land 21. oktober er av en slik karakter at de må få stå for hans egen regning. Innlegget illustrerer derimot poenget i Vårt Lands reportasje lørdag 14. oktober, og viser at religions- og debattredaktør Alf Gjøsunds påfølgende kommentar, var helt på sin plass.

Men selv om påstandene som fremmes mot Brunstad Christian Church (BCC) er så urimelige at de er vanskelig å forholde seg til, gjør hensynet til våre godt og vel 8.000 norske medlemmer at vi ikke kan være tause. Vi har stor tro på framtiden, og våre ­tusenvis av medlemmer over hele verden fortjener at vi protesterer når uretten mot dem og organisasjonen de tilhører blir så stor.

Kritikk som virker

Den «stille revolusjonen» som ble beskrevet­ i kommentaren mandag 16. ­oktober, kunne ikke skjedd om vi var et trossamfunn som ikke var åpent for kritikk. Tvert imot er den et resultat av at noen har våget å sette spørsmålstegn ved tidligere praksis. Saklige og gode innspill fra personer og grupper utenfor BCC kan også føre til endringer. Vi opplever derimot at fortegnelser og usannheter i media og kommentarfelt ikke bidrar på samme måte.

I disse dager deltar mange ­tusen BCC-medlemmer over hele verden i en ideprosess der stort sett alt i menighetslivet blir sett på med nye øyne. Dette ­inkluderer gjennomføringen av stevner, formen på våre aktiviteter, organiseringen og måten våre samlinger gjennomføres på. Slike­ prosesser fører til utvikling og forbedringer, noe vi synes er viktig og nødvendig i en kristen organisasjon.

BCC har ganske sikkert ikke vært gode nok til å kommunisere til omverdenen hvem vi er. Vi har kanskje ikke sett behovet, og heller ikke forstått at vår virksomhet, til tross for endring­ene, skulle bli utsatt for så urimelige beskyldninger som vi har opplevd.

Åpenhet

Vi ønsker åpenhet. Derfor har vi i mange år laget omfattende årsrapporter som er publisert på nett, våre regnskap­ er reviderte og offentlig tilgjengelige, og det samme gjelder regnskaper og rapporter for de aller fleste av våre lokalmenigheter. På våre nettsider bcc.no forsøker vi å gi et innblikk i den store og mangfoldige virksomheten som foregår.

Kanskje må vi enda mer på banen og fortelle selv. Ta ­utfordringen på alvor og fortelle ­tydeligere hvor vi står i det kristne­ landskap­et i Norge. ­Optimisme og tro på framtiden ­preger det vi driver med, og vi har mer til felles med resten av Kristen-Norge enn mange har fått inntrykk av.

En kjærlig Gud

BCC er et evangelisk trossamfunn som har Bibelen som rettesnor i alle lærespørsmål. Troen på en allmektig Gud, og på Jesus Kristus som vår forsoner og frelser, er basis for all vår forkynnelse. I virksomhet og forkynnelse står prinsippet om at mennesket er elsket av Gud helt sentralt.

Vi forkynner Guds løfte om at menneskene skal få hjelp til et bedre liv, der en kan overvinne­ det onde med det gode, slik ­Bibelen taler om. Vi opplever at Bibelens ord er en viktig hjelp og veileder både i personlig liv og i menighetsliv, og ser på troen som en personlig forbindelse mellom den enkelte og Gud.

BCCs medlemmer er en blandet­ gruppe både i alder, livssituasjon og utdannelse. Barn av BCCs medlemmer går i vanlige norske skoler og barnehager. Stort sett alle yrker og utdanningsnivåer er representert blant våre medlemmer.

Det at menigheten for mange­ er en hjertesak som vi bruker mye tid og oppmerksomhet på, tar ikke fra oss verken evnen ­eller muligheten til å leve som høyst normale, velfungerende borgere, i familieliv, på arbeidsplasser og i lokalsamfunn.

En viktig prioritering

Det å kunne gi barn og ungdommer gode, trygge og sunne oppvekstvilkår har vært høyt prioritert i BCC gjennom mange år. Barn fortjener trygghet, foreldre som gir dem oppmerksomhet og kjærlighet, og foreldre som ­elsker både barna sine og hverandre. Dette løfter vi fram i forkynnelsen.

I menighetslivet er barn og ungdoms trivsel satt høyt på agendaen. BCC har satset offensivt, kanskje mer enn mange andre trossamfunn, på at barn og ungdom skal ha et meningsfylt, trygt og lærerikt fritidstilbud, basert på det kristne trosgrunnlaget.

Alt er ikke perfekt hos oss, men ingen som tar en titt inn i vårt menighetsliv kan unngå å se ­resultatet av den satsningen BCC har gjort på flere områder.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere