J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Er Trump eller USA krigshisseren?

Publisert rundt 2 år siden

Klassekampen skriver på lederplass 11. mai om Trumps krigshissende og pøbelaktige alenegjengeri.

At de krigshissende neokonservative i USA støtter å trekke landet fra avtalen med i Iran, er absolutt et dårlig tegn. Angrepene mot Syria likeså.

Donald Trumps såkalte Twitter-diplomati er heller ikke noe å rope hurra for. Han er ikke til å stole på. Han har selv ytret kritikk mot den amerikanske militærintervensjonismen, men står nå selv i spissen for den.

Det er mulig Klassekampen har rett i at USA med Trump forsterker «sin rolle som brutal internasjonal Leviatan». Man kan ane at Klassekampen her antyder at USA har lang tradisjon med å forme verden i sitt bilde med militærmakt. Det kaoset vi nå har i Midtøsten og Nord-Afrika, er en følge av amerikansk-ledet vestlig militærintervensjon.

Den amerikanske tradisjon med å forme verden i sitt bilde med militærmakt skriver seg tilbake til Woodrow Wilsons slagord fra første verdenskrig, «gjør verden trygg for demokrati». Siden har vi sett en rekke eksempler på at forsøk på å tvinge demokrati og menneskerettigheter nedover hodene på andre land, spesielt med militærmakt, har skapt verre forhold enn det var i utgangspunktet.

Trump skal selvsagt ikke unnskyldes. Likefullt er det viktig å være klar over at amerikansk militær aggresjon er et problem som stikker dypere enn den sittende mann i Det ovale kontor, mens det i norsk offentlig debatt ofte fremstilles som at republikanske presidenter er problemet.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Mai er måneden for omtanke for grunnlov og frihet. Da tenker vi ekstra godt på vår frihet, ikke minst vår ytringsfrihet. Og vi bruker vår fantastiske ytringsfrihet til å holde flotte festtaler om frihet.

Og av og til sniker det seg inn noe om velferdsstaten der også, selvom det nok var ganske fjernt for grunnlovsfedrene.

Et søk i Google Trends støtter opp om at det er i mai måned vi er opptatt av Grunnloven, og for grunnlovsjubileumsåret vises – ikke uventet – ekstra stor interesse for søketermen «Grunnloven» i mai måned (og 2014 har også andre perioder med større interesse enn det ofte er i andre år i mai).

Det er forsåvidt naturlig at når vi feirer og fester, at vi er mer opptatt av nettopp det vi feirer. Og festtaler er det intet galt med. Likefullt holder det ikke med festtaler.

Statsviter Johan P. Olsen skrev i en oppsummering av grunnlovsjubileumsåret 2014Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 2/2015:

Hovedmønsteret er bursdagsfeiring, oppdatering og retorikk knyttet til den dominerende fortellingen om det norske folkestyret. Jubileet er ikke brukt til en bred vurdering av hvilken politisk orden som er mulig og ønskelig. Jubileets bidrag til å forstå faktiske maktforhold og videreutvikle demokratiet har vært beskjedent.

Vi er jo glad i å feire og feste, vi nordmenn. Og så har vi det veldig godt, kanskje for godt. Ved flere anledninger er Norge fremstilt som vinner av en FN-kåring over verdens beste land å bo i. Ifjor ble nordmennene kåret til verdens lykkeligste folkeferd.

Kanskje gjør dette at vårt oljesmurte samfunn vernes mot kritikk? Kanskje gjør dette at vår konsensusorienterte samfunnsdebatt beskyttes mot nødvendig kritikk? For hvem skal komme her og komme her når vi har et så flott samfunn med nye oljepenger som kommer hver dag, og verdens beste land å bo i med den lykkeligste befolkningen?

For noen temaer går selvfølgelig samfunnsdebatten for full guffe, f.eks. når det gjelder innvandring, et spørsmål der debatten er blitt ganske så polarisert. Men vi er allikevel fortsatt i stor grad preget av konsensus i samfunnsdebatten. Er vi villige til å diskutere den såkalte velferdsstaten utover bare justeringer?

Og er vi villige til å diskutere det som vi feirer hver 17. mai, nemlig Grunnloven, demokratiet og friheten, et tema som jeg selv har problematisert som redaktør for en debattbok, utover et overfladisk nivå?

Er det systemet vi lever med idag det best mulige? Går utviklingen av vårt demokratiske system utelukkende i en positiv retning? Er vårt system bedre enn det de har i Liechtenstein eller Monaco? Eller er det kanskje omvendt?

Gled dere til festtalene, og fest som seg hør og bør. La oss så ta det videre og få litt ordentlig debatt. Når vi har det så trygt og godt og er så overbevist om at de konvensjonelle synspunkter er de rette, bør samfunnet være så robust at vi nettopp tåler utfordringer til konsensusen.

God 17. mai!

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Kristin Clemet skriver i Aftenposten søndag 15. april om demokrati og liberalt demokrati. Bakteppet er den senere tids utvikling, f.eks. valget i Ungarn en uke tidligere, der Viktor Orbáns parti, Fidesz, oppnådde tilstrekkelig flertall til å endre forfatningen.

Clemet skriver at vi har visse grunnleggende rettigheter som ingen kan ta fra oss. Men hva hvis opphevelse av rettighetsbeskyttelsen oppnår grunnlovsflertall? Det kan ikke skje her i Norge? Kanskje ikke, men i 2004 ble det skrevet inn forbehold mot ytringsfriheten i Grunnloven.

I det liberale demokratiet USA er det et sterkt grunnlovsvern mot innsyn i private papirer. Likefullt er det en masseovervåking der.

Lover, regler og statsbudsjetter eser ut i begge land – på tross av at det ikke er noe mål, slik Clemet uttrykker det, at flest mulig avgjørelser tas av folkevalgte organer.

Ja, det er, som Clemet sier, en viktig forskjell mellom et rent demokrati og et liberalt demokrati, der sistnevnte har viktige egenskaper verdt å ta vare på. Men vi skal heller ikke lure oss selv til å tro at våre såkalte liberale demokratier er en frihetens høyborg. Vi har også i disse liberaldemokratiske landene problemer med flertallstyranni og maktovergrep.

 

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien  Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

i det Øjeblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste retoriske Øvelser, gaar der en stor Budstikke ud over Landet, med Statsraaders Omtaler af politiske Opponenter, Omtaler der skal holdes til Ansvar i denne Sal

Slik kunne Johan Sverdrup ha sagt det i sin tale 8. mars 1872. Den store kampen på 1870- og 1880-tallet begynte med Regjeringens møteplikt i Stortinget og Kongens involvering i grunnlovsendringer, men den endte altså omsider med parlamentarismen. Og nå får vi altså Facebook-parlamentarisme?

I mange uker pågikk bråket med Trond Giske og omsider andre tilsvarende tilfeller. Norsk politikk ble en eneste såpeopera. Noen kalte det sågar realityshow. Den store spenningen var hvem som var nestemann ut.

Så blusset byggesaken opp. Vi fikk vite om et byggeprosjekt med voldsomme overskridelser. Det er et symptom på en velfødd og fartsblind stat. Prosjektet koster 2-3 milliarder. Så samles Regjeringen til budsjettkonferanse. Statsbudsjettene ligger på ca. 1,3 billioner. Det er riktig å rette kritikk mot et byggeprosjekt med store overskridelser. Vi får høre at ledelsen på Stortinget ikke var kompetent til å håndtere et så stort byggeprosjekt. De kritiske spørsmål om kompetansen er tilstede for å håndtere de langt større statsbudsjetter, glimrer med sitt fravær. Sløsing i enkeltprosjekter hører vi om. Sløsing i det store er det stillhet om.

Listhaug er muligens Norges svar på Trump. Ord er viktige. De får ofte konsekvenser. Vi så hvordan reaksjonen var da Trump brukte begrepet «drittland». Vi så hvor liten reaksjonen ved militæraksjonen mot Libya var i forhold. Trumps og Listhaugs retorikk er neppe innenfor god diplomatisk skikk eller god folkeskikk forøvrig, men det er et spørsmål om hva vi legger vekt på.

Vi ser at det er ord som teller. Vi ser at det er et FB-innlegg som har bragt dette landet nærmest en regjeringskrise siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister. For de store linjene går det fredelig for seg, og vi hører knapt om dem.

Johan Sverdrup snakket om samfunnets høyeste og viktigste avgjørelser. Det vi hører om, er statsrådenes saftigste retorikk og ordbruk. Facebook-parlamentarisme er kanskje det vi skal ha fremover? Mens de store linjene gjøres opp på kammerset, knapt merkbart på den offentlige debatts radar?

 

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Professor Stein Ringen skriver i Aftenposten 14. mars om demokratiene som ikke vil forsvare friheten. Han er innom utviklingen i Kina, Russland og Øst-Europa.

Jeg kan være enig i at det er grunner til å være bekymret for utviklingen i disse landene. Allikevel bør vi kanskje være forsiktige med å overdrive? Nylig uttalte Knut Olav Åmås på en boklansering hos Fritt Ord at det er drøyt å trekke parallell mellom dagens islammotstand og jødehatet på 1930-tallet.

Hvor optimistisk var ikke offentligheten da den arabiske våren skjøt knopp? Nå ser vi mest visne blomster. Vi har sett det før. Woodrow Wilson erklærte at USA skulle gå inn i første verdenskrig for å gjøre verden trygg for demokrati. Så så vi hvordan Weimarrepublikken endte.

Vi tar det nesten for gitt at det moderne demokrati er frihetens største verge. Og vi skal verge det nå mot angrep fra Trump og hans likesinnede, slik Ringen er inne på. Mens vi har et overvåkingssamfunn – for å nevne ett eksempel – som blåser seg ut av proporsjoner, alt under et moderne demokratisk styre.

Dette bør bekymre oss, og vi bør spørre oss om demokrati og frihet virkelig er de godvennene de så ofte blir fremstillet som. Slike bekymringer bør balanseres mot den type bekymringer som Ringen omtaler. Vi kan ikke la det moderne demokratis kamp mot ytre fiender gi oss en stadig innskrenket indre frihet. Og vi bør være mer oppmerksomme om demokratiets skyggesider, noe jeg har belyst nylig i et lengre bokessay i Minerva (betalingsmur).

 

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 1479 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1062 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 958 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
29 dager siden / 611 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 426 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere