J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Marsdals bomskudd

Publisert nesten 2 år siden

Marsdal fra tankesmien Manifest angriper Civita og bommer fullstendig i sin beskrivelse av frihet 2.0.

På kommentarplass i Klassekampen 8. september går tankesmien Manifests Magnus Marsdal mot Civita og et utvalg avdøde liberale tenkere.

For tiden synes Civita nærmest sykelig opptatt av Trump og høyrepopulisme og forsvar av det liberale (egentlig sosialdemokratiske) demokrati mot disse. Da blir forsvar for skranker mot statsmakten utover det alle partier – ihvertfall fra SV til Frp – kan være enige om, ikke aktuelt. I en slik tid er Marsdals kritikk av Civita fullstendig malplassert.

Friedrich August von Hayek er blant tenkerne Marsdal går til angrep på. I boken The Constitution of Liberty skrev von Hayek at den opprinnelige intensjon bak det demokratiske ideal var å forhindre all vilkårlig makt, mens den doktrinære demokrat vil ha et ubegrenset flertallsstyre, noe som gir en ny vilkårlig makt.

Von Hayek så hvordan regimer i det tyvende århundre som var langt verre enn vårt koselige norske demokrati, fikk utfolde seg. Det er minimalt med grenser for flertallsmakt i dagens norske demokrati, men det er viktige grenser. Marsdal, ser det ut til, vil ha denne flertallsmakten på steroider. At flertallet får forsyne seg av andres hardt opparbeidede midler, er visst for Marsdal frihet 2.0. Fullstendig bomskudd!

Istedenfor å rive ned de få grenser vi har for flertallsmakt, trenger vi å styrke dem, slik jeg snakket om på Ekko i NRK 7. september.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Håkon Mikalsen fra Norsk studentorganisasjon satt i Dagsnytt 18 mandag 23. juli og snakket varmt for at det må bygges flere studentboliger. Studentene er som kråka: «ska’ ha, ska’ ha, ska’ ha». Bør de egentlig ha stemmerett?

Til behandling har Stortinget et grunnlovsforslag om å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg til 16 år, en aldersgrense som på grunn av regelen om alder ved årsslutt innebærer at mange 15-åringer i praksis får stemme. Forslaget skulle behandles før 17. mai, men ble utsatt. Ifølge muntlig beskjed til herværende skribent skal det behandles til høsten.

Da almen stemmerett for kvinner var blitt innført i 1913, gjensto det ikke mye annet enn å redusere stemmerettsalderen skritt for skritt. Dog ble begrensningen for folk som var avhengige av fattigkassen, avskaffet i 1919.

I 1920 begynte man å sette ned stemmerettsalderen fra det den hadde vært helt siden 1814, 25 år. Oskar Aanmoen skrev i Aftenposten i forkant av valget i 2013 at stemmerettsalderen aldri burde vært satt ned. Å sette ned stemmerettsalderen er som å begynne med heroin: når man først har begynt, er det svært vanskelig, men ikke umulig, å snu utviklingen; derfor burde man aldri begynt med det.

Studenter får mye fra staten. Blant det de får, er fullsponset studieplass, studiestipend, subsidiert og garantert lån og subsidiert boligbygging. I tillegg har de fått skole før studiene subsidiert. Mange studenter jobber deltid, men det er nok bare i svært spesielle tilfeller at skatten de har betalt for dette, veier opp for alt de får utdelt.

Når Mikalsen sitter i NRK-studio og vil ha mere penger fra statskassen, i stor grad fordi studentene blir flere og flere for hvert år som går, demonstrer han både at studenter er en gjeng som aldri er fornøyd med det de får fra statskassen, og at fler og fler utsetter tidspunktet der deres netto akkumulerte bidrag til statskassen er positivt.

Dette taler ihvertfall for at man ikke skal fortsette galskapen med å sette stemmerettsalderen ned. Og mitt kontraforslag om å sette stemmerettsalderen opp til 25 år blir også bare mer og mer aktuelt. Ja, det er vanskelig. Det er tøft for en politiker – for ikke å snakke om for et politisk parti – å si til en hel aldersgruppe som idag har stemmerett, at de ikke lenger skal ha den. Men det er det som er det rette å gjøre!

Så vil studentene kanskje lære at det er noe som må komme før kråkeskriket, «ska’ ha, ska’ ha, ska’ ha», nemlig egen verdiskaping.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Intelligent, men dum elite!

Publisert rundt 2 år siden

Civitas Bård Larsen drøfter trumpismen, velgere og eliten i VG 29. juni. Ofte fremstilles antieliteholdninger som del i en kamp mellom den godt utdannede elite og de lavtutdannede, gjerne som i stor grad har sakket akterut som tapere.

Larsen drøfter en slik innfallsvinkel, men sier allikevel at Trumps velgere er en sammensatt gruppe som har mange grunner til å stemme på og støtte ham.

Larsen unngår imidlertid at motstand mot elitestyring ikke trenger å komme fra folk med lav utdannelse og som har sakket akterut i samfunnet.

Det er nemlig slik at sentralstyring har en sterk tendens til å skjære seg, selv når de sentralstyrende er svært godt skolert. Jeg vil nevne eksemplene militærpolitikk og pengepolitikk.

De folkene som sitter i Pentagon og planlegger militærintervensjoner, har sikkert utdannelsen sin og erfaringen sin på plass. Likefullt begår de gang på gang feilen å tro at de kan forme verden i sitt bilde ved å bombe seg til det. Usmart bombing planlagt av intelligente mennesker er fortsatt usmart.

Tallknuserne i sentralbanken har sikkert en intelligens som ligger godt over gjennomsnittet. Godt utdannet er de helt sikkert også. Men uansett hvor kunnskaps- og erfaringsrike og intelligente de er, klarer de ikke å styre økonomien slik at den utvikler seg bedre enn med en desentralisert modell. De kan være så intelligente de bare vil. Resultatet blir uintelligent.

Elitekritikk handler ikke bare om at noen føler seg utenfor eliten og dermed vil den til livs. Det handler også om kritikk av sentralstyring.

Bård Larsen nevner at det er omtrent halvparten av Trumps velgere som ikke stoler på ham. Skal de få redusert sentralstyringen (de som riktignok er interessert i det), «vet» de imidlertid at de ikke kan stole på det gamle etablissementet.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Myten om den opplyste velger

Publisert rundt 2 år siden

Når det hevdes i beste sendetid på TV at folk ikke skjønner hva de driver med når de stemmer, får noen kaffen i halsen over det ganske land. Men det burde være ukontroversielt.

Arild Rønsen reagerer i Nettavisen 27. juni på Fredrik Solvangs og Hanne Skartveits diskusjon av Rødt i Dagsnytt 18 dagen før. Skartveit er absolutt inne på noe, og hun sier «det tror jeg ikke de skjønner», noe Rønsen glatt hopper bukk over. Berit Aalborg i Vårt Land 29. juni sier noe lignende:

Men ser vi på Rødts velgere, er det langt fra sikkert at alle har full innsikt i hva partiets politikk i praksis innebærer, og hvilket samfunn Rødt egentlig ønsker.

Selvom det finnes folk som leser partiprogrammer og nøye overveier hva de stemmer eller skal stemme på, gjør folk generelt ikke dette. Dette gjelder imidlertid alle velgere, ikke bare dem som stemmer på Rødt.

«Folketeorien» om demokrati, som Christopher H. Achen og Larry M. Bartels omtaler og irettesetter i sin bok Democracy for Realists, går blant annet ut på at folk er rasjonelle og opplyste når de avgjør hva de skal stemme. Altfor ofte når valg diskuteres i media, er det denne «folketeorien» som tas utgangspunkt i, og den er langt på vei feilaktig. Dette hører til blant skyggesidene ved demokrati.

Det er rett og slett ikke rasjonelt å bruke veldig mye tid på å studere politikk for det formål å avgjøre ens stemmegivning når sannsynligheten for at den ene stemmen skal gjøre utslaget er svært liten.

Hanne Skartveit bør roses for å ha fraveket et lite øyeblikk synet på velgerne som rasjonelle. Det er bare synd at det er en tendens til at velgerne tar valg man er uvant med, før man begynner å tenke i de baner.

Det hele har sin basis i en kvasireligiøs tro på «folkeviljen», som visstnok er rasjonell og godhjertet. Den kvasireligiøse idéen er at flertallets vilje skal skje fyllest hva den enn måtte være. Og hvis flertallets vilje er at privat eiendomsrett til produksjonsmidlene – også kjent som kapitalismen – skal avskaffes, noe Rødt har programfestet, er vel det innenfor den demokratiske rammen?

Vi er også på god vei til en avskaffelse av eiendomsretten. Arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og merverdiavgift alene gir en maksimal sats på over 60 prosent. Men dette bør vi ikke bekymre oss for, for det er jo valgt av velgere som tenker nøye igjennom hva de står for og stemmer på, og som ikke minst er moralsk ufeilbarlige – fordi de er velgere...

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Friheten slår ned på ballongene

Publisert rundt 2 år siden

17. mai feirer vi vår frihet. De første årene som fulgte 1814, var det en kamp for i det hele tatt å få lov.

Den frihet vi feirer, er en frihet for alle, også for omstreifere. Vi feirer rettsikkerheten for den enkelte og dens eiendom. 17. mai feirer vi denne friheten. Ved at politiet konfiskerer omstreifende handelsmenns eiendom, heliumballonger. Mot omstreifende handelsmenn som ikke har utsalgssteder på sentralt sted med kostbar leie, slår politimakten ned med hard hånd. Et forbud mot omstreifende salg brukes til å slå ned på noe man ikke liker. Lenge leve friheten!

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere