J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Intelligent, men dum elite!

Publisert 18 dager siden - 196 visninger

Civitas Bård Larsen drøfter trumpismen, velgere og eliten i VG 29. juni. Ofte fremstilles antieliteholdninger som del i en kamp mellom den godt utdannede elite og de lavtutdannede, gjerne som i stor grad har sakket akterut som tapere.

Larsen drøfter en slik innfallsvinkel, men sier allikevel at Trumps velgere er en sammensatt gruppe som har mange grunner til å stemme på og støtte ham.

Larsen unngår imidlertid at motstand mot elitestyring ikke trenger å komme fra folk med lav utdannelse og som har sakket akterut i samfunnet.

Det er nemlig slik at sentralstyring har en sterk tendens til å skjære seg, selv når de sentralstyrende er svært godt skolert. Jeg vil nevne eksemplene militærpolitikk og pengepolitikk.

De folkene som sitter i Pentagon og planlegger militærintervensjoner, har sikkert utdannelsen sin og erfaringen sin på plass. Likefullt begår de gang på gang feilen å tro at de kan forme verden i sitt bilde ved å bombe seg til det. Usmart bombing planlagt av intelligente mennesker er fortsatt usmart.

Tallknuserne i sentralbanken har sikkert en intelligens som ligger godt over gjennomsnittet. Godt utdannet er de helt sikkert også. Men uansett hvor kunnskaps- og erfaringsrike og intelligente de er, klarer de ikke å styre økonomien slik at den utvikler seg bedre enn med en desentralisert modell. De kan være så intelligente de bare vil. Resultatet blir uintelligent.

Elitekritikk handler ikke bare om at noen føler seg utenfor eliten og dermed vil den til livs. Det handler også om kritikk av sentralstyring.

Bård Larsen nevner at det er omtrent halvparten av Trumps velgere som ikke stoler på ham. Skal de få redusert sentralstyringen (de som riktignok er interessert i det), «vet» de imidlertid at de ikke kan stole på det gamle etablissementet.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Myten om den opplyste velger

Publisert 22 dager siden - 1052 visninger

Når det hevdes i beste sendetid på TV at folk ikke skjønner hva de driver med når de stemmer, får noen kaffen i halsen over det ganske land. Men det burde være ukontroversielt.

Arild Rønsen reagerer i Nettavisen 27. juni på Fredrik Solvangs og Hanne Skartveits diskusjon av Rødt i Dagsnytt 18 dagen før. Skartveit er absolutt inne på noe, og hun sier «det tror jeg ikke de skjønner», noe Rønsen glatt hopper bukk over. Berit Aalborg i Vårt Land 29. juni sier noe lignende:

Men ser vi på Rødts velgere, er det langt fra sikkert at alle har full innsikt i hva partiets politikk i praksis innebærer, og hvilket samfunn Rødt egentlig ønsker.

Selvom det finnes folk som leser partiprogrammer og nøye overveier hva de stemmer eller skal stemme på, gjør folk generelt ikke dette. Dette gjelder imidlertid alle velgere, ikke bare dem som stemmer på Rødt.

«Folketeorien» om demokrati, som Christopher H. Achen og Larry M. Bartels omtaler og irettesetter i sin bok Democracy for Realists, går blant annet ut på at folk er rasjonelle og opplyste når de avgjør hva de skal stemme. Altfor ofte når valg diskuteres i media, er det denne «folketeorien» som tas utgangspunkt i, og den er langt på vei feilaktig. Dette hører til blant skyggesidene ved demokrati.

Det er rett og slett ikke rasjonelt å bruke veldig mye tid på å studere politikk for det formål å avgjøre ens stemmegivning når sannsynligheten for at den ene stemmen skal gjøre utslaget er svært liten.

Hanne Skartveit bør roses for å ha fraveket et lite øyeblikk synet på velgerne som rasjonelle. Det er bare synd at det er en tendens til at velgerne tar valg man er uvant med, før man begynner å tenke i de baner.

Det hele har sin basis i en kvasireligiøs tro på «folkeviljen», som visstnok er rasjonell og godhjertet. Den kvasireligiøse idéen er at flertallets vilje skal skje fyllest hva den enn måtte være. Og hvis flertallets vilje er at privat eiendomsrett til produksjonsmidlene – også kjent som kapitalismen – skal avskaffes, noe Rødt har programfestet, er vel det innenfor den demokratiske rammen?

Vi er også på god vei til en avskaffelse av eiendomsretten. Arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og merverdiavgift alene gir en maksimal sats på over 60 prosent. Men dette bør vi ikke bekymre oss for, for det er jo valgt av velgere som tenker nøye igjennom hva de står for og stemmer på, og som ikke minst er moralsk ufeilbarlige – fordi de er velgere...

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Friheten slår ned på ballongene

Publisert rundt 2 måneder siden - 110 visninger

17. mai feirer vi vår frihet. De første årene som fulgte 1814, var det en kamp for i det hele tatt å få lov.

Den frihet vi feirer, er en frihet for alle, også for omstreifere. Vi feirer rettsikkerheten for den enkelte og dens eiendom. 17. mai feirer vi denne friheten. Ved at politiet konfiskerer omstreifende handelsmenns eiendom, heliumballonger. Mot omstreifende handelsmenn som ikke har utsalgssteder på sentralt sted med kostbar leie, slår politimakten ned med hard hånd. Et forbud mot omstreifende salg brukes til å slå ned på noe man ikke liker. Lenge leve friheten!

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Er Trump eller USA krigshisseren?

Publisert rundt 2 måneder siden - 122 visninger

Klassekampen skriver på lederplass 11. mai om Trumps krigshissende og pøbelaktige alenegjengeri.

At de krigshissende neokonservative i USA støtter å trekke landet fra avtalen med i Iran, er absolutt et dårlig tegn. Angrepene mot Syria likeså.

Donald Trumps såkalte Twitter-diplomati er heller ikke noe å rope hurra for. Han er ikke til å stole på. Han har selv ytret kritikk mot den amerikanske militærintervensjonismen, men står nå selv i spissen for den.

Det er mulig Klassekampen har rett i at USA med Trump forsterker «sin rolle som brutal internasjonal Leviatan». Man kan ane at Klassekampen her antyder at USA har lang tradisjon med å forme verden i sitt bilde med militærmakt. Det kaoset vi nå har i Midtøsten og Nord-Afrika, er en følge av amerikansk-ledet vestlig militærintervensjon.

Den amerikanske tradisjon med å forme verden i sitt bilde med militærmakt skriver seg tilbake til Woodrow Wilsons slagord fra første verdenskrig, «gjør verden trygg for demokrati». Siden har vi sett en rekke eksempler på at forsøk på å tvinge demokrati og menneskerettigheter nedover hodene på andre land, spesielt med militærmakt, har skapt verre forhold enn det var i utgangspunktet.

Trump skal selvsagt ikke unnskyldes. Likefullt er det viktig å være klar over at amerikansk militær aggresjon er et problem som stikker dypere enn den sittende mann i Det ovale kontor, mens det i norsk offentlig debatt ofte fremstilles som at republikanske presidenter er problemet.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

La grunnlovsmåneden gi inspirasjon til skikkelig debatt

Publisert 2 måneder siden - 103 visninger

Mai er måneden for omtanke for grunnlov og frihet. Da tenker vi ekstra godt på vår frihet, ikke minst vår ytringsfrihet. Og vi bruker vår fantastiske ytringsfrihet til å holde flotte festtaler om frihet.

Og av og til sniker det seg inn noe om velferdsstaten der også, selvom det nok var ganske fjernt for grunnlovsfedrene.

Et søk i Google Trends støtter opp om at det er i mai måned vi er opptatt av Grunnloven, og for grunnlovsjubileumsåret vises – ikke uventet – ekstra stor interesse for søketermen «Grunnloven» i mai måned (og 2014 har også andre perioder med større interesse enn det ofte er i andre år i mai).

Det er forsåvidt naturlig at når vi feirer og fester, at vi er mer opptatt av nettopp det vi feirer. Og festtaler er det intet galt med. Likefullt holder det ikke med festtaler.

Statsviter Johan P. Olsen skrev i en oppsummering av grunnlovsjubileumsåret 2014Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 2/2015:

Hovedmønsteret er bursdagsfeiring, oppdatering og retorikk knyttet til den dominerende fortellingen om det norske folkestyret. Jubileet er ikke brukt til en bred vurdering av hvilken politisk orden som er mulig og ønskelig. Jubileets bidrag til å forstå faktiske maktforhold og videreutvikle demokratiet har vært beskjedent.

Vi er jo glad i å feire og feste, vi nordmenn. Og så har vi det veldig godt, kanskje for godt. Ved flere anledninger er Norge fremstilt som vinner av en FN-kåring over verdens beste land å bo i. Ifjor ble nordmennene kåret til verdens lykkeligste folkeferd.

Kanskje gjør dette at vårt oljesmurte samfunn vernes mot kritikk? Kanskje gjør dette at vår konsensusorienterte samfunnsdebatt beskyttes mot nødvendig kritikk? For hvem skal komme her og komme her når vi har et så flott samfunn med nye oljepenger som kommer hver dag, og verdens beste land å bo i med den lykkeligste befolkningen?

For noen temaer går selvfølgelig samfunnsdebatten for full guffe, f.eks. når det gjelder innvandring, et spørsmål der debatten er blitt ganske så polarisert. Men vi er allikevel fortsatt i stor grad preget av konsensus i samfunnsdebatten. Er vi villige til å diskutere den såkalte velferdsstaten utover bare justeringer?

Og er vi villige til å diskutere det som vi feirer hver 17. mai, nemlig Grunnloven, demokratiet og friheten, et tema som jeg selv har problematisert som redaktør for en debattbok, utover et overfladisk nivå?

Er det systemet vi lever med idag det best mulige? Går utviklingen av vårt demokratiske system utelukkende i en positiv retning? Er vårt system bedre enn det de har i Liechtenstein eller Monaco? Eller er det kanskje omvendt?

Gled dere til festtalene, og fest som seg hør og bør. La oss så ta det videre og få litt ordentlig debatt. Når vi har det så trygt og godt og er så overbevist om at de konvensjonelle synspunkter er de rette, bør samfunnet være så robust at vi nettopp tåler utfordringer til konsensusen.

God 17. mai!

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
2 minutter siden / 1813 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1581 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 7 timer siden / 1813 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 7 timer siden / 1813 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 7 timer siden / 1813 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 7 timer siden / 1581 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 7 timer siden / 1813 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 8 timer siden / 1813 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 8 timer siden / 1813 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 8 timer siden / 1164 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 9 timer siden / 1813 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 9 timer siden / 1813 visninger
Les flere