J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Det slår aldri feil. På 1. mai skal man hedre trepartssamarbeidet og den norske modellen. Men er dette virkelig guder som fortjener ukritisk hyllest?

Sosial dumping?

I Norge har vi ikke formell minstelønn, men almengjøring av tariffavtaler gjør at det i praksis er minstelønn for flere bransjer. Tariffavtalen gjelder for deg, selv hvis du ikke vil, og det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstagere. Sosial dumping sies det at dette forhindrer. At det skal kvalifisere for å være sosial dumping ikke å få det høye norske lønnsnivået, må det muligens en spesiell logikk til for.

Før viruskrisen var et faktum hadde vi allerede da en viss andel ufrivillig arbeidsledige. Årsakene til dette er helt sikkert sammensatt, men det er ikke helt utenkelig at rammene som det såkalte trepartssamarbeidet er kommet frem til, holder dem utenfor. Men det viktigste er vel at man motarbeider sosial dumping? Å gå fra arbeidsledighet til arbeidsbetingelser som norsk fagbevegelse ikke har godkjent, er vel sosial dumping? Det samme gjelder vel å komme til Norge til fra dårligere kår? Forstå det den som kan!

I det såkalte trepartssamarbeidet – eller var det samrøret? – antas det at alle interesser tas vare på. Tankegangen synes å være at når partene er enige, da er alle enige, og det eksisterer ikke noe tvang. Er det slik vi skal betrakte store stortingskompromisser også? Hvis alle på Stortinget er enige om noe, da er det ikke noe tvang som utføres, for alle er jo representert?

Det er selvsagt sludder og vås.

At man kommer inn i arbeidsmarkedet utenfor partenes definerte rammer, trenger dessuten ikke bety at man forblir der.

Skandinaver i USA også vellykkede

Når dette er sagt, er det selvfølgelig åpenbare fordeler med relativt fredelige konflikter fremfor de mer åpenlyse konfliktene som vi ser i andre land.

Det sies at den norske modellen er så vellykket. I den norske modellen hadde offentlig sektor en andel av økonomien på rundt 60 prosent før krisen inntrådte. Den var på vei oppover.

Hvor lenge kan dette vare? Den svenske forfatteren Nima Sanandaji har påpekt at folk i Norden hadde det bra også før de store (såkalte) velferdsstatene. Han påpeker også at amerikanere med nordiske aner er mer velstående enn dagens folk i Norden. Noe å tenke over?

Den fantastiske inflasjonen

Vi hører fra tid til annen at det er så bra med lav kronekurs. Det er så bra for eksportindustrien, får vi høre. Og det har en liten fordel for eksportindustrien – i begrenset forstand: det reduserer nemlig de reelle lønnskostnadene.

Det reduserer reallønnen for alle i Norge, ikke bare i eksportindustrien. Kostnadene for det vi importerer, øker. Det er sterke restriksjoner mot å sette ned ansattes lønninger; det ansees likestilt med oppsigelse. Det skal visstnok beskytte den svake part, de ansatte.

Isteden får vi prisinflasjon, som reduserer reallønnene og folks sparepenger og gir «gevinstskatt» av opprettholdt pengeverdi (øket nominell kroneverdi). Inflasjonen tvinger nærmest småsparerne ut i mer spekulative investeringsmarkeder, med risiko for at de rammes hardt når bobler sprekker, mens de som virkelig tjener på lave renter, er de som sitter godt i det, for de får låne mye.

Det er rett og slett juks og fanteri.

Men la oss leve videre med illusjonen at lave renter og restriksjoner mot nominelle lønnsreduksjoner er til fordel for folk flest.

Kritiske samfunnsfunksjoner

Det spesielle denne 1. mai er at det kreves høyere lønn til kritiske samfunnsfunksjoner. Det er mulig de fortjener høyere lønn. Men hvem skal bestemme det? Skal det komme ved et dekret? Skal en sentralkomité bestemme det?

Vi bør huske at det også er andre forhold som bestemmer lønnsbetingelser, enn det det er mest synlig behov for under en krise.

La oss se på et tankeeksperiment: la oss gi alle som ikke har såkalte kritiske samfunnsfunksjoner akkurat nå i krisen, en lønnsøkning på 50 prosent, og så gir vi alle andre en definert minstelønn, samme minstelønn. Så ser vi hvor lang tid det går før definisjonsomfanget av kritiske samfunnsfunksjoner må utvides.

Norge er kapitalistisk

Den norske modellen er ikke sosialistisk. Den er kapitalistisk med en betydelig grad av intervensjon. Dersom lønnsnivået i ulike yrker og bransjer skal fastsettes utifra hva «samfunnet» mener er «rettferdig», er det muligens noen som vil få seg en overraskelse med hensyn til hvordan det går med velstanden i samfunnet. Det er mulig at den norske modellen da ikke vil være fullt så attraktiv.

Ja, den norske modellen er vellykket. Men den er vellykket fordi det økonomiske systemet er kapitalistisk, vi har en oljeformue og nordmenn har en høy arbeidsmoral, en arbeidsmoral som myndighetene ennå ikke har klart å ta knekken på til tross for gode forsøk.


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Mimir Kristjánsson: Stay trygda!

Publisert 3 måneder siden

Sprekker ballongen nå? Rødts Kristjánsson presenterer veier ut av krisen? Eller veier inn i katastrofen?

I Klassekampen mandag 6. april skriver Mimir Kristjánsson om fire veier ut av krisen for venstresiden.

To av løsningene går ut på at staten skal kjøpe seg betydelig opp i næringslivet. Den tredje løsningen er å gjøre det lettere å gå på NAV.

Vi hører ekkoet av Trygdekontoret: Stay trygda!

Den fjerde løsningen er rentetak for forbrukslån. Verden er i gjeldskrise, men den er ikke like åpenbar som den medisinske, og den begynte lenge før koronakrisen. En vei ut av en viruskrise er tydeligvis å gjøre gjeldskrisen verre – ved å øke incentivene for å skaffe seg og ha gjeld.

Det er mulig at vi kan ha samfunn der all vesentlig produksjon i regi av det offentlige – med kun mindre ting i privat eie. Men andre forsøk på dette burde gi antydning om hvor godt det vil gå.

Kristjánsson har tydeligvis stor tillit til at disse veiene ut av krisen skal gå bra, for det gikk jo så bra på 1930-tallet (og utover) for Arbeiderpartiet, som innledet en norsk gullalder. Mangt kan sies om det.

Den amerikanske økonomen Robert P. Murphy har pekt på at de harde 1930-årene ble harde nettopp på grunn av feil type tiltak. Ifølge ham tok den store depresjonen slutt først ved nedskalering av staten fra krigsøkonomi da freden kom. En annen amerikansk økonom, James Grant, har skrevet en hel bok, The Forgotten Depression: 1921: The Crash That Cured Itself, om hvordan en økonomisk krise i 1920-21 ikke ble en stor depresjon fordi staten ikke gikk i veien.

Men kanskje viktigst av alt er at på begynnelsen av 1930-tallet var det en liten stat som utgangspunkt. Det har vi ikke nå. Å bruke 1930-tallets utgangspunkt som parallell til dagens situasjon er kanskje en morsom retorisk øvelse. Men som parallell for å vise at det skal gå bra nå også? Det er omtrent som å bruke en ballong med lite luft i som en parallell til en ballong med mye luft i.

Det gikk jo bra å blåse mye luft i en ballong med lite luft i fra før. Så det går sikkert bra nå også! Eller kanskje den sprekker isteden denne gangen?


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

NRK gjemmer kritikk

Publisert 3 måneder siden

Rikskringkastingen har etablert NRK Ytring, som er parallellen til avisenes debattspalter og har vært i drift i noen år. Men kritikk mot NRK, det kan man ikke ha noe av der.

Man skulle tro at NRK Ytring kanskje var et sted spesielt egnet til replikker til det som kommer fra NRK selv.

Men neida! Hvor ofte ser man ikke noe som ikke direkte berører NRK, få plass i NRK Ytring? Det er utrolig hvor mye de faktisk får plass til. Men en replikk til NRKs journalister og kommentatorer, nei, se det, det har de ikke plass til.

Slik som denne:

___________________________________________________________

Koronakrise gjør oss til Zimbabwe, hurra?!?

Torsdag morgen 19. mars våknet vi til et betydelig fall i kronekursen.

Samme dag skrev NRKs økonomikommentator en kommentar der hun sa at det er «mye bra med svak krone». I løpet av samme dag var hun flere ganger på luften for å legge ut om hvor bra det er for eksportindustrien med lav kronekurs, støttet av hennes kollega økonomijournalist Fredrik Kampevoll.

Riktignok var det mer av negative momenter i tillegg denne dagen enn det ellers pleier å være. Men at lav kronekurs er bra for eksportindustrien, måtte bare ut, flere ganger til og med.

Burde ikke økonomijournalister og -kommentatorer vite veldig godt at også eksportbedrifter og deres ansatte og eiere – både under koronakrisen og ellers – får betalt med en mindre verdt krone? Ja, de kan få flere kroner i inntekt, men kronene er altså mindre verdt. De skal vel ikke sitte og ruge på dem i en pengebinge inn i evigheten? De skal vel omsider bruke dem til et kjøp av et eller annet? Det gjelder i normalsituasjoner, og det gjelder under denne krisen.

Det er utrolig hvor mange ganger Becker har fått lov til å komme på luften med «lav kronekurs er bra fordi eksport», dvs. neomerkantilistisk tenkning, uimotsagt. Nå under krisen – med unormalt store fall – virker det ekstra absurd.

Hvis det virkelig er slik, som Becker ofte gir inntrykk av, at kroner representerer en fast verdi, da kan vi vel gjøre som Zimbabwe og trykke opp penger over en virkelig lav sko? Så kan vi alle bli milliardærer – minst! Det vil jo være bra for eksportindustrien og dermed eksportnasjonen Norge!?!

___________________________________________________________

Teksten ovenfor ble sendt inn til NRK Ytring. Den ble refusert med tilleggsbemerkningen at den er blitt videresendt til Becker. Offentlig debatt om NRKs kommentatorer skal man tydeligvis ikke ha.

I den grad NRKs egne journalister og kommentatorer er feilbarlige, så må de ihvertfall ikke kritiseres i NRKs egne debattspalter, Der har skal jo NRK ha plass til så mye annet fjas, ihvertfall stoff som like gjerne kunne hørt hjemme i en eller annen nettavis' debattspalter.

Har du lagt merke til hvordan NRKs kommentatorer så ofte får være den endelige stemmen som gir den tilsynelatende absolutte objektive og nøytrale analysen?

Almenkringkasteren med sine ufeilbarlige kommentatorer...


Les også Lav kronekurs, hurra!

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Lav kronekurs, hurra!

Publisert 3 måneder siden

Børsene raser. Kronen raser.

Det er bra for eksport, det er bra for eksport, roper Becker i NRK.

Eksportindustrien koser seg. Det er en egen rase bedrifter.
Hverken eksportbedriftene, deres ansatte eller eiere har utgifter.
De trenger kroner for å fråtse i sine pengebinger inn i evigheten.

For eksporten betyr kroneverdien ingenting, bare mengden kroner.

Så la oss gjøre som Zimbabwe, trykke penger så det monner.
Så kan eksportindustrien blomstre,
med sine utgiftsfrie virksomheter.

Og det blir på magisk vis dermed også bra for norsk økonomi.

Så kan Langum Becker rope halleluja i statskanalen hver eneste dag!


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Klimakjetterne skal delegitimeres!

Publisert 4 måneder siden

Nyanser og usikkerhet i debatten skal undertrykkes. Alt som er på feil side i klimasaken, skal delegitimeres.

Nettavisen har skrevet om at man måtte kunne «flytende byråkratisk» for å forstå klimakurrapporten, og om at norske myndigheter forsterker klimamålet. Erik Stephansen forsvarte nylig kjettersiden i klimasaken og viste til et inntatt innlegg, og han måtte følge opp. Jeg har selv skrevet om hvor skakkjørt klimadebatten er.

En ny religion

Hele debatten har et preg av å være en skyttergravskrig, snarere enn en sivilisert debatt. Det hele har sterke (erstatnings-)religiøse tendenser. Det skal visst bare være én side som skal slippe til. Hvis noen finner på å nevne mulige positive effekter av mere CO2, må vedkommende selvsagt idiotforklares. Det samme gjelder dem som skiller på forurensning og drivhusgasser.

Alle klimaforskere er enige, får vi høre. Nyanser og usikkerhet skal undertrykkes. Og det må ihvertfall ikke snakkes om at de fleste klimaforskere konsentrerer seg om et lite fagfelt av et større hele. Kompleksiteten i klimasystemet skal det snakkes minst mulig om i det offentlige rom. Hvis man er i «opposisjon» til «klimakonsensusen», skal det helst skapes et inntrykk av at man fornekter CO2s absorberende egenskaper – eller at man tror at jorden er flat.

Rop om medienekt

Når noen fra «feil» side slipper til i mediene, er resultat nokså forutsigbart: det ropes i sosiale medier om det forferdelige i at vedkommende har sluppet til. Det virker som hysterikerne ønsker full generell medienekt for den ene siden. Kjetterne får holde seg til blogger, mens i de etablerte mediene skal den rette lære ha enerett.

De later som at det handler om at redaksjonene må velge mellom ulike bidrag i det store tilfanget. Hvem er det de tror de lurer? De hakker konstant på for at det ene synet ikke skal få slippe til, for at debatten skal være ensidig i et viktig spørsmål. Og så skal vi tro at det kun handler om at enkeltredaksjoner må velge i det enkelte tilfelle.

Det er vel for at de sarte sjelene skal slippe å få sine fordommer utfordret? Eller kanskje de er redde for at deres egne fordommer ikke får dominere så mye?

Ikke like regler for begge sider

Ja, ting kan komme unyansert, flåsete og upresist frem i mediene når kjetterne slipper til. Mediene vil tross alt ha budskap som slår an. Blir det for mye frem og tilbake, kan publikummet fort falle av.

Men når det etablerte synet kommer frem med upresise eller overdrevne påstander, da er det visst ikke så farlig at de har sluppet til.

Man skulle vel tro at hvis kjetterne slipper til med dårlige argumenter, eller dårlig presenterte argumenter, var det til hysterikernes fordel?

Kjetterne betaler skatt. Da betaler de for pressestøtte og NRK-finansieringen. Men deres legitime syn skal ikke slippe til. Deres innbetalte skatt skal brukes til å delegitimere deres syn.

Nettavisen skal ha takk og ære for å stå imot!


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? Han er sivilingeniør og medlem av Klimarealistene.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
16 dager siden / 1456 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1284 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
26 dager siden / 1281 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
6 dager siden / 822 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
2 dager siden / 820 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
25 dager siden / 560 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere