J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Lav kronekurs, hurra!

Publisert 4 dager siden

Børsene raser. Kronen raser.

Det er bra for eksport, det er bra for eksport, roper Becker i NRK.

Eksportindustrien koser seg. Det er en egen rase bedrifter.
Hverken eksportbedriftene, deres ansatte eller eiere har utgifter.
De trenger kroner for å fråtse i sine pengebinger inn i evigheten.

For eksporten betyr kroneverdien ingenting, bare mengden kroner.

Så la oss gjøre som Zimbabwe, trykke penger så det monner.
Så kan eksportindustrien blomstre,
med sine utgiftsfrie virksomheter.

Og det blir på magisk vis dermed også bra for norsk økonomi.

Så kan Langum Becker rope halleluja i statskanalen hver eneste dag!


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Klimakjetterne skal delegitimeres!

Publisert rundt 1 måned siden

Nyanser og usikkerhet i debatten skal undertrykkes. Alt som er på feil side i klimasaken, skal delegitimeres.

Nettavisen har skrevet om at man måtte kunne «flytende byråkratisk» for å forstå klimakurrapporten, og om at norske myndigheter forsterker klimamålet. Erik Stephansen forsvarte nylig kjettersiden i klimasaken og viste til et inntatt innlegg, og han måtte følge opp. Jeg har selv skrevet om hvor skakkjørt klimadebatten er.

En ny religion

Hele debatten har et preg av å være en skyttergravskrig, snarere enn en sivilisert debatt. Det hele har sterke (erstatnings-)religiøse tendenser. Det skal visst bare være én side som skal slippe til. Hvis noen finner på å nevne mulige positive effekter av mere CO2, må vedkommende selvsagt idiotforklares. Det samme gjelder dem som skiller på forurensning og drivhusgasser.

Alle klimaforskere er enige, får vi høre. Nyanser og usikkerhet skal undertrykkes. Og det må ihvertfall ikke snakkes om at de fleste klimaforskere konsentrerer seg om et lite fagfelt av et større hele. Kompleksiteten i klimasystemet skal det snakkes minst mulig om i det offentlige rom. Hvis man er i «opposisjon» til «klimakonsensusen», skal det helst skapes et inntrykk av at man fornekter CO2s absorberende egenskaper – eller at man tror at jorden er flat.

Rop om medienekt

Når noen fra «feil» side slipper til i mediene, er resultat nokså forutsigbart: det ropes i sosiale medier om det forferdelige i at vedkommende har sluppet til. Det virker som hysterikerne ønsker full generell medienekt for den ene siden. Kjetterne får holde seg til blogger, mens i de etablerte mediene skal den rette lære ha enerett.

De later som at det handler om at redaksjonene må velge mellom ulike bidrag i det store tilfanget. Hvem er det de tror de lurer? De hakker konstant på for at det ene synet ikke skal få slippe til, for at debatten skal være ensidig i et viktig spørsmål. Og så skal vi tro at det kun handler om at enkeltredaksjoner må velge i det enkelte tilfelle.

Det er vel for at de sarte sjelene skal slippe å få sine fordommer utfordret? Eller kanskje de er redde for at deres egne fordommer ikke får dominere så mye?

Ikke like regler for begge sider

Ja, ting kan komme unyansert, flåsete og upresist frem i mediene når kjetterne slipper til. Mediene vil tross alt ha budskap som slår an. Blir det for mye frem og tilbake, kan publikummet fort falle av.

Men når det etablerte synet kommer frem med upresise eller overdrevne påstander, da er det visst ikke så farlig at de har sluppet til.

Man skulle vel tro at hvis kjetterne slipper til med dårlige argumenter, eller dårlig presenterte argumenter, var det til hysterikernes fordel?

Kjetterne betaler skatt. Da betaler de for pressestøtte og NRK-finansieringen. Men deres legitime syn skal ikke slippe til. Deres innbetalte skatt skal brukes til å delegitimere deres syn.

Nettavisen skal ha takk og ære for å stå imot!


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? Han er sivilingeniør og medlem av Klimarealistene.

Gå til innlegget

Demagogi mot rikfolk

Publisert 6 måneder siden

Populistisk retorikk mot rikfolk fra SV får god hjelp fra regjeringen. Andre på venstresiden følger på. Men borgerlige politikere finner vi hverken på Stortinget eller i regjering.

Det har nylig vært trontaledebatt og nettopp vært lagt frem forslag til statsbudsjett, og det populistiske budskapet er klart: de rike skal tas. Men hva menes da med de rike? Hvis alt det SV skal ha råd til, skal finansieres, er det neppe begrenset til den rikeste prosenten. Da vil de nok finne fort ut at det ikke er nok til å hente ut alt til ønskelisten til julenissen. Og som vi ser av SVs forslag til skatteopplegg, er det ikke bare de superrike som skal rammes.

Men i retorikken passer det fint å gi inntrykk av at det er dem i det aller øverste sjiktet man vil ramme. Det er da misunnelsen slår lettest an. De superrike rammes ikke så lett av skattene som andre. Det er ikke dermed sagt at det ikke spiller noen rolle overhodet for dem, men de har mye mere å ta av enn de lavere sjikt. Dessuten er det lettere for dem å finne måter å redusere sin skatt på.

SV ønsker statsavhengighet

Et sunt og fritt samfunn har mange uavhengige krefter. SV vil tydeligvis at flest mulig skal være avhengige av staten. Skjer det noe med dem, skal de være avhengige av NAV. Da gjelder det å lesse på med skatter, slik at det blir mindre tilgjengelige midler å sette av for å ha til overs – og ikke minst at det blir mindre lønnsomt å sette dem av.

Slike negative skatteincentiver har nok mindre å si for dem som har kulturell bagasje med seg som tilsier at det uansett er lurt å ha noe til overs for en regnværsdag. SV vil at det skal ha minst mulig konsekvens for folk når det kommer en regnværsdag, ved at risikoen tas av staten i form av utdeling av goder fra Folketrygden/NAV.

Mer økonomisk ansvar

Hva med idéen om at folk tar mer ansvar selv? Da kan vi flytte grensen for økonomisk romslighet nedover i inntektsnivå. Overlater man mer ansvar til folk, vil de typisk også ta ansvar. I 2007 kunne daværende finansminister Kristin Halvorsen fra SV bekrefte at effektivitetstapet ved skatteinnkreving var 20 prosent. Hvis vi gradvis øker det personlige økonomiske ansvaret, vil folk få det økonomisk bedre, også folk i lavere sjikt enn idag. Da kan også folk i stor grad få sette av midler selv i henhold til sine egne prioriteringer, der bruken ikke er bestemt av politikere og byråkrater. Dette bør selvfølgelig ikke skje over natten, men følge en gradvis plan.

SVs Audun Lysbakken er en demagog. Han benytter anledningen til antirikfolksretorikk som den såkalt borgerlige regjering har gitt ham. Til og med Civitas Kristin Clemet har påpekt at selv ikke de partier vi kaller borgerlige, kutter i offentlig sektor, og hun påpeker at vi ikke har slike stortingspartier, noe som ble fulgt opp i Arendal isommer.

Fislete skatteletter 

Det er «dyrt» å gi skattelette til folk flest, for det er så mange av dem, og da blir det mange å dele totalsummen på. Skattelette til folk flest under den sittende regjering har vært fislete. Skattelette til de virkelig rike blir da ekstra synlig når det har vært smuler til vanlige folk. Dermed kommer demagoger som Audun Lysbakken og utnytter denne synligheten.

Mulighetene til å kutte i offentlig sektor så det monner, på et planmessig og langsiktig vis, slik at det skjer kontrollert og ikke over natten, har vært forspilt. Som følge av dette har man måttet seg nødt til å holde igjen lettelsene for folk flest. Det gir grobunn for svært mye demagogi fra SV og andre på venstresiden fremover.

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Gå til innlegget

Uavhengig Norges Bank?

Publisert 6 måneder siden

Hvor mye mer sivilisert er vi egentlig med forholdet mellom politikere og sentralbanken enn i Trumps USA?

Finansavisen og Trygve Hegnar skriver på lederplass fredag 20. september om president Donald Trumps utidige innblanding i den amerikanske sentralbankens rentepolitikk. Hegnar avslutter med at vi i Norge er mer sivilisert og lar sentralbanken sette styringsrenten i fred.

Tja?

Den amerikanske sentralbanken er nok ganske ivrig til å utsette en stor resesjon. Det er stort sett det den har drevet med siden finanskrisen i 2008. Den forsøkte seg litt med å snike seg ut av lavrentepolitikken, men det er fare for at tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan hadde rett da han sa at sentralbanken ikke vil klare å komme ut av lavrentepolitikken uten turbulens. Nå har de forsøkt én gang, og de har stukket av fra det forsøket med halen mellom bena.

Hegnar har rett i at presidentens innblanding er upassende. Og vi trenger ihvertfall ikke mer utsettelse av en ekte kur gjennom å forlenge punchfesten. Donald Trump vil bare ha mer av det som er en dårlig idé, dvs. enda lavere renter.

Det er riktig at hverken den norske statsminister eller finansminister går ut mot sentralbanken på samme måte som den amerikanske presidenten. De bruker ihvertfall ikke Twitter på samme måte.

Hvor uavhengig sentralbanken er, kan man dog spørre seg om. I pengepolitikken er ikke Norges Bank direkte underlagt Finansdepartementet. Dersom Norges Bank skal instrueres i pengepolitikken, må dette gjøres gjennom et formelt vedtak av Kongen i statsråd. Når det er sagt, vet vi ikke hvilket uformelt press som legges på sentralbanksjefen – eller som sentralbanksjefen måtte føle at legges på ham. De snakker jo sammen – bare ikke på Twitter. Ifølge sentralbankloven skal vedtak fra Norges Bank av særlig viktighet på forhånd forelegges departementet. Like direkte som Trumps vil nok heller ikke eventuelle signaler være.

Kanskje vi liker å tro at Norges Bank er mer uavhengig enn den egentlig er?


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Gå til innlegget

Ikke så farlig med fakta i Budstikka?

Publisert 7 måneder siden

Asker og Bærums lokalavis har hentet inn kommunikasjonsrådgiver Ole Chr. Apeland. Apeland har analysert en rekke lokale kommunevalgsprogrammer. Han bommer på kommunestyrenes handlingsrom når han skriver om Liberalistene.

Ole Chr. Apeland har analysert flere kommunevalgsprogrammer for Budstikka. Onsdag 4. september presenterer han Liberalistene Bærums program for leserne.

Der går han blant annet inn på punktet om å halvere formuesskatten i Bærum i løpet av fireårsperioden. Han antyder (bruker ordet vel) at reduksjon av formuesskatten ligger utenfor kommunestyrets handlingsrom.

Dét gjør det ikke!

Jeg siterer Stortingets skattevedtak for 2019 § 2-3 (formuesskatt til kommunene) siste punktum:

Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.


Tilsvarende gjelder for den kommunale og fylkeskommunale delen av inntektsskatten. Kommunestyret og fylkestinget kan vedta en lavere sats enn maksimumssatsen.

En annen sak er at samtlige kommunestyrer og fylkesting er feige ved at de ikke benytter seg av adgangen til å sette en lavere sats en den av Stortinget fastsatte maksimumssats. Det vil også sannsynligvis følge konsekvenser for en (fylkes-)kommune å gjennomføre noe slikt – gjennom at overføringer fra staten blir redusert.

Men klarer et kommunestyre/fylkesting å redusere utgiftene utover det man trenger for tilstrekkelig å utføre de lovbestemte kjerneoppgaver, til et slikt nivå at man kan være deler av skatteinntektene og de medfølgende reduserte overføringer foruten, bør det absolutt ikke være noe i veien for nettopp å vedta reduserte satser.

Dermed ligger ikke reduksjon av formuesskatten utenfor kommunestyrets handlingsrom.

Det er her Liberalistene kommer inn, som en vaktbikkje i kommunestyrer i det ganske land som vil kunne vise med en stemme i selve kommunestyret at reduksjon av byråkrati og pengebruk er mulig. Som Apeland er inne på, gir Liberalistene et friskt pust, som vil kunne peke retningen bort fra den smale sosialdemokratiske tenkemåten i by- og kommunestyrer rundt omkring i landet.

Når det gjelder antydningen om at politiets prioriteringer er utenfor kommunestyrets handlingsrom, vil jeg anta at Liberalistene Bærums ønske om å påvirke nettopp politiets prioriteringer er gjennom kanalen politiråd. Før Apeland avfeide politiets prioriteringer som noe som ligger utenfor kommunepolitikken, burde han kanskje satt seg inn i hva det dreier seg om?

Jeg tviler ikke på at Apeland er en ekspert på kommunikasjonsstrategi. Akkurat her har han tydeligvis beveget seg inn på et område hvor han ikke har hatt full kontroll med de faktiske forhold, og burde ha sjekket bedre.

Apeland er nok dessverre ikke så veldig alene om antagelser om kommunestyrers begrensede handlingsrom. Ja, det er mye kommunestyrer må begrense seg til på grunn av rammer fra sentrale myndigheter. Men folk går rundt og tror at handlingsrommet er mer begrenset enn det egentlig er. Den like, sosialdemokratiske, pengesløsende tenkningen begrenser lokalpolitikken mer enn nødvendig.

Nettopp dette er en viktig grunn til å slippe Liberalistene til.

God helg og godt valg!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
22 dager siden / 1199 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
16 dager siden / 1198 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
8 dager siden / 843 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 684 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 633 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
rundt 1 måned siden / 585 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere