J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Demagogi mot rikfolk

Publisert rundt 1 måned siden

Populistisk retorikk mot rikfolk fra SV får god hjelp fra regjeringen. Andre på venstresiden følger på. Men borgerlige politikere finner vi hverken på Stortinget eller i regjering.

Det har nylig vært trontaledebatt og nettopp vært lagt frem forslag til statsbudsjett, og det populistiske budskapet er klart: de rike skal tas. Men hva menes da med de rike? Hvis alt det SV skal ha råd til, skal finansieres, er det neppe begrenset til den rikeste prosenten. Da vil de nok finne fort ut at det ikke er nok til å hente ut alt til ønskelisten til julenissen. Og som vi ser av SVs forslag til skatteopplegg, er det ikke bare de superrike som skal rammes.

Men i retorikken passer det fint å gi inntrykk av at det er dem i det aller øverste sjiktet man vil ramme. Det er da misunnelsen slår lettest an. De superrike rammes ikke så lett av skattene som andre. Det er ikke dermed sagt at det ikke spiller noen rolle overhodet for dem, men de har mye mere å ta av enn de lavere sjikt. Dessuten er det lettere for dem å finne måter å redusere sin skatt på.

SV ønsker statsavhengighet

Et sunt og fritt samfunn har mange uavhengige krefter. SV vil tydeligvis at flest mulig skal være avhengige av staten. Skjer det noe med dem, skal de være avhengige av NAV. Da gjelder det å lesse på med skatter, slik at det blir mindre tilgjengelige midler å sette av for å ha til overs – og ikke minst at det blir mindre lønnsomt å sette dem av.

Slike negative skatteincentiver har nok mindre å si for dem som har kulturell bagasje med seg som tilsier at det uansett er lurt å ha noe til overs for en regnværsdag. SV vil at det skal ha minst mulig konsekvens for folk når det kommer en regnværsdag, ved at risikoen tas av staten i form av utdeling av goder fra Folketrygden/NAV.

Mer økonomisk ansvar

Hva med idéen om at folk tar mer ansvar selv? Da kan vi flytte grensen for økonomisk romslighet nedover i inntektsnivå. Overlater man mer ansvar til folk, vil de typisk også ta ansvar. I 2007 kunne daværende finansminister Kristin Halvorsen fra SV bekrefte at effektivitetstapet ved skatteinnkreving var 20 prosent. Hvis vi gradvis øker det personlige økonomiske ansvaret, vil folk få det økonomisk bedre, også folk i lavere sjikt enn idag. Da kan også folk i stor grad få sette av midler selv i henhold til sine egne prioriteringer, der bruken ikke er bestemt av politikere og byråkrater. Dette bør selvfølgelig ikke skje over natten, men følge en gradvis plan.

SVs Audun Lysbakken er en demagog. Han benytter anledningen til antirikfolksretorikk som den såkalt borgerlige regjering har gitt ham. Til og med Civitas Kristin Clemet har påpekt at selv ikke de partier vi kaller borgerlige, kutter i offentlig sektor, og hun påpeker at vi ikke har slike stortingspartier, noe som ble fulgt opp i Arendal isommer.

Fislete skatteletter 

Det er «dyrt» å gi skattelette til folk flest, for det er så mange av dem, og da blir det mange å dele totalsummen på. Skattelette til folk flest under den sittende regjering har vært fislete. Skattelette til de virkelig rike blir da ekstra synlig når det har vært smuler til vanlige folk. Dermed kommer demagoger som Audun Lysbakken og utnytter denne synligheten.

Mulighetene til å kutte i offentlig sektor så det monner, på et planmessig og langsiktig vis, slik at det skjer kontrollert og ikke over natten, har vært forspilt. Som følge av dette har man måttet seg nødt til å holde igjen lettelsene for folk flest. Det gir grobunn for svært mye demagogi fra SV og andre på venstresiden fremover.

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Gå til innlegget

Uavhengig Norges Bank?

Publisert rundt 2 måneder siden

Hvor mye mer sivilisert er vi egentlig med forholdet mellom politikere og sentralbanken enn i Trumps USA?

Finansavisen og Trygve Hegnar skriver på lederplass fredag 20. september om president Donald Trumps utidige innblanding i den amerikanske sentralbankens rentepolitikk. Hegnar avslutter med at vi i Norge er mer sivilisert og lar sentralbanken sette styringsrenten i fred.

Tja?

Den amerikanske sentralbanken er nok ganske ivrig til å utsette en stor resesjon. Det er stort sett det den har drevet med siden finanskrisen i 2008. Den forsøkte seg litt med å snike seg ut av lavrentepolitikken, men det er fare for at tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan hadde rett da han sa at sentralbanken ikke vil klare å komme ut av lavrentepolitikken uten turbulens. Nå har de forsøkt én gang, og de har stukket av fra det forsøket med halen mellom bena.

Hegnar har rett i at presidentens innblanding er upassende. Og vi trenger ihvertfall ikke mer utsettelse av en ekte kur gjennom å forlenge punchfesten. Donald Trump vil bare ha mer av det som er en dårlig idé, dvs. enda lavere renter.

Det er riktig at hverken den norske statsminister eller finansminister går ut mot sentralbanken på samme måte som den amerikanske presidenten. De bruker ihvertfall ikke Twitter på samme måte.

Hvor uavhengig sentralbanken er, kan man dog spørre seg om. I pengepolitikken er ikke Norges Bank direkte underlagt Finansdepartementet. Dersom Norges Bank skal instrueres i pengepolitikken, må dette gjøres gjennom et formelt vedtak av Kongen i statsråd. Når det er sagt, vet vi ikke hvilket uformelt press som legges på sentralbanksjefen – eller som sentralbanksjefen måtte føle at legges på ham. De snakker jo sammen – bare ikke på Twitter. Ifølge sentralbankloven skal vedtak fra Norges Bank av særlig viktighet på forhånd forelegges departementet. Like direkte som Trumps vil nok heller ikke eventuelle signaler være.

Kanskje vi liker å tro at Norges Bank er mer uavhengig enn den egentlig er?


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.

Gå til innlegget

Ikke så farlig med fakta i Budstikka?

Publisert 2 måneder siden

Asker og Bærums lokalavis har hentet inn kommunikasjonsrådgiver Ole Chr. Apeland. Apeland har analysert en rekke lokale kommunevalgsprogrammer. Han bommer på kommunestyrenes handlingsrom når han skriver om Liberalistene.

Ole Chr. Apeland har analysert flere kommunevalgsprogrammer for Budstikka. Onsdag 4. september presenterer han Liberalistene Bærums program for leserne.

Der går han blant annet inn på punktet om å halvere formuesskatten i Bærum i løpet av fireårsperioden. Han antyder (bruker ordet vel) at reduksjon av formuesskatten ligger utenfor kommunestyrets handlingsrom.

Dét gjør det ikke!

Jeg siterer Stortingets skattevedtak for 2019 § 2-3 (formuesskatt til kommunene) siste punktum:

Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.


Tilsvarende gjelder for den kommunale og fylkeskommunale delen av inntektsskatten. Kommunestyret og fylkestinget kan vedta en lavere sats enn maksimumssatsen.

En annen sak er at samtlige kommunestyrer og fylkesting er feige ved at de ikke benytter seg av adgangen til å sette en lavere sats en den av Stortinget fastsatte maksimumssats. Det vil også sannsynligvis følge konsekvenser for en (fylkes-)kommune å gjennomføre noe slikt – gjennom at overføringer fra staten blir redusert.

Men klarer et kommunestyre/fylkesting å redusere utgiftene utover det man trenger for tilstrekkelig å utføre de lovbestemte kjerneoppgaver, til et slikt nivå at man kan være deler av skatteinntektene og de medfølgende reduserte overføringer foruten, bør det absolutt ikke være noe i veien for nettopp å vedta reduserte satser.

Dermed ligger ikke reduksjon av formuesskatten utenfor kommunestyrets handlingsrom.

Det er her Liberalistene kommer inn, som en vaktbikkje i kommunestyrer i det ganske land som vil kunne vise med en stemme i selve kommunestyret at reduksjon av byråkrati og pengebruk er mulig. Som Apeland er inne på, gir Liberalistene et friskt pust, som vil kunne peke retningen bort fra den smale sosialdemokratiske tenkemåten i by- og kommunestyrer rundt omkring i landet.

Når det gjelder antydningen om at politiets prioriteringer er utenfor kommunestyrets handlingsrom, vil jeg anta at Liberalistene Bærums ønske om å påvirke nettopp politiets prioriteringer er gjennom kanalen politiråd. Før Apeland avfeide politiets prioriteringer som noe som ligger utenfor kommunepolitikken, burde han kanskje satt seg inn i hva det dreier seg om?

Jeg tviler ikke på at Apeland er en ekspert på kommunikasjonsstrategi. Akkurat her har han tydeligvis beveget seg inn på et område hvor han ikke har hatt full kontroll med de faktiske forhold, og burde ha sjekket bedre.

Apeland er nok dessverre ikke så veldig alene om antagelser om kommunestyrers begrensede handlingsrom. Ja, det er mye kommunestyrer må begrense seg til på grunn av rammer fra sentrale myndigheter. Men folk går rundt og tror at handlingsrommet er mer begrenset enn det egentlig er. Den like, sosialdemokratiske, pengesløsende tenkningen begrenser lokalpolitikken mer enn nødvendig.

Nettopp dette er en viktig grunn til å slippe Liberalistene til.

God helg og godt valg!

Gå til innlegget

Står det virkelig så ille til, VG?

Publisert 2 måneder siden

Er det så ille at noen påpeker manglende politiske forskjeller i Norge? Er det virkelig så ille at en utfordrer til de etablerte partiene må dekkes ved å påpeke mangelen av kvinner på partiets liste nesten lengst syd i landet? Er dere så fornøyd med det etablerte, Verdens Gang?

Mediene har skrevet om stortingspartiene og bompengepartiet i flere uker nå. Man skulle tro at disse partiene var verdens navle.

Men disse partiene har minimalt med forskjeller seg imellom i norske kommunestyrer. Rødt er riktignok et unntak på mange måter, men de har også til hensikt å bruke penger som fulle politikere. Eller var det sjømenn?

Når det så kommer en utfordrer som ønsker å være en vaktbikkje i norske kommunestyrer, og som ikke vil øke andre skatter/avgifter for å få redusert bompenger, men allikevel ønsker å redusere bompengene, finner tabloidavisen i Norges største aviskonsern, VG, å brette ut på en helside mindre enn en uke før valget at Liberalistene Kristiansand kun har menn på stemmeseddelen.

Hele side 4 fikk saken onsdag 4. september – med dekning på nett dagen før.

Er det virkelig dette som betyr noe? Er det identitetspolitikk og kjønnsfordeling i kommunestyrene som spiller en rolle? Ikke selve politikken?

Da er det kanskje ikke så rart at det er mange som velger sofaen på valgdagen eller stemmer blankt?

Men nå har altså velgere som er lei av de små forskjellene mellom partiene, og som har sett seg lei på overdådig pengebruk og byråkrati, en mulighet til å stemme på en vaktbikkje i kommunestyret. De har et alternativ til å sitte hjemme eller stemme blankt.

Folk som bryr seg om politikk, har anledning til å velge inn noen som virkelig utgjør en forskjell, mens mediene bryr seg med uvesentligheter.

VG og andre medier, som visstnok skal være en kritisk aktør, er kanskje fornøyd med det etablerte?

Gå til innlegget

Hva er veien bort fra sløsing og byråkrati? Et nytt, lite parti som vaktbikkje.

Midt i en lokal valgkamp var det nesten-regjeringskrise. En såkalt borgerlig regjering var på randen av sammenbrudd. Ikke har den vist imponerende evne til å redusere offentlig sektor, budsjetter og byråkrati. Julenisselandet tøffer videre. Budsjettet for NAV/Folketrygden for 2019 får (nominelt) i sin helhet plass innenfor hele statsbudsjettet for år 2000. I den perioden fra 2000-budsjettet ble utarbeidet frem til 2019-budsjettet ble vedtatt har de to blokkene vært i posisjon ca. halvparten av tiden hver.

Nesten-regjeringskrisen ble løst med å pøse penger på problemet.

Flere har avvist at vi har en bompengekrise. Faktum er at folk har reagert på bompengene. En mulighet er at bompengene kommer for nærme/tett innpå folk. En annen mulighet er at det er dråpen som får begeret til å renne over.

Arbeidsgiveravgift kreves inn på arbeidsgivers hånd. Inntektsskatt blir formelt betalt av arbeidstageren, men blir trukket av arbeidsgiver. Skattemyndighetene legger til og med opp til at det trekkes for mye, slik at «alle» blir glade for at de «får» igjen penger når skatteoppgjøret kommer. Momsen – eller merverdiavgiften – kreves inn via butikkene og forretningsvirksomheter som selger varer og tjenester.

Bompenger er det riktignok også litt automatikk i, men det er både noe nytt og noe som man ganske direkte får regningen for. Hverken arbeidsgiveravgift, skattetrekk eller moms er like direkte som bompenger.

Da KrF skulle foreta sitt veivalg ifjor høst, var mediene særdeles opptatt av dette. Dagsnytt 18 hadde om det nesten hver sendingsdag i fire uker. Som om forskjellene mellom de to blokkene er så veldig store. Forsøker man å komme inn med en avbrytelse om at f.eks. begge blokkene lar offentlig sektor ese ut til nye høyder, slipper man ikke til.

De etablerte partier er kun opptatt av andre etablerte partier. Folkevalgte bryr seg om folkevalgte. Kommentariatet er i samme begrensede sfære. Kun unntaksvis slipper innfallsvinkler utenfor denne sfæren til.

Jeg er ikke medlem av Liberalistene. Jeg stiller ikke til valg for dem, ei heller for noen andre. Jeg er ikke enig i alt Liberalistene står for, men jeg er nok mer på linje med Liberalistene enn de aller fleste i Norge. Jeg kommer til å stemme på dem.

Det viktigste målet i norsk praktisk politikk må være å bevege oss bort fra den esende offentlige sektor, og isteden stramme inn. Der er åpenbart ikke de såkalt borgerlige partier som nå sitter i regjering, løsningen. Du kan stemme på dem hvis du gidder. Jeg ville heller stemt blankt eller på sofaen.

Selvom jeg står forholdsvis nærme Liberalistene, mener jeg Liberalistene er partiet for alle dem som er lei den manglende evne/vilje hos de såkalt borgerlige til å redusere offentlig sektor.

Liberalistene vil uansett måtte forholde seg til norsk lov i norske kommunestyrer og fylkesting, og de vil kunne få en vaktbikkjerolle, dvs. at de vil presse på for å endre retningen, og det er i retning av mindre sløsing, innstramning av budsjetter og reduksjon av byråkrati. De vil kunne fremme forslag om f.eks. redusert inntektsskatt i den enkelte kommune, noe det er fullt lovlig adgang til, men som hverken Frp eller Høyre har giddet å gjøre i et eneste kommunestyre.

Men hva skal vi med en vaktbikkje? Vi må da ha noen som vil oppnå noe, som vil handle, ikke bare noen som foreslår ting som de vet ikke blir vedtatt? Det spør du deg kanskje om?

Du må jo da velge hva som er viktigst for deg. Er det at noe gjøres uavhengig av hva dette noe er? Eller er det at vi får press på å endre retningen.

Stemme på bompengepartiet, tenker du kanskje at er løsningen? Mulig? Men er problemet med politikken bare bompengene? Vil du bare at bompenger skal flyttes over til skatt?

Men vi trenger da ikke folkevalgte for å si ifra om at retningen må endres? Nei, men det blir langt enklere, blant annet fordi media bryr seg mye mer om folkevalgte enn personer uten posisjon. En vaktbikkje i folkevalgte organer trengs!

En vaktbikkje, det blir vel useriøst tenker du? Vet du det? Eller vil du bare ikke gi noen ukjente en sjanse? Hvor mange sjanser skal de såkalt borgerlige få? Gi Liberalistene en sjanse!

Jeg vil ikke kaste bort stemmen min, tenker du kanskje? Neivel? Hvis hensikten din er å hindre at de røde/rødgrønne skal komme i posisjon, og du ikke oppnår dette, har du ikke da allikevel kastet bort stemmen din? Hvis valgresultatet i din kommune er at de røde/rødgrønne allikevel kommer i posisjon, men med god margin, har du ikke da også kastet bort stemmen din? Hvis valgresultatet blir jevnt, var det da verdt å bruke stemmen din på å sikre en millimeterforskjell i din kommune?

Eller vil du heller være en del av en liten vaktbikkjeopposisjon i din kommune? Som virkelig kan utgjøre en forskjell på sikt ved at vi får et press for å få endret retningen bort fra en ikke-bærekraftig offentlig sektor?

Vi trenger en vaktbikkje på høyresiden.

Stem Liberalistene!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere