J.K. Baltzersen

Alder:
  RSS

Om J.K.

Redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, en antologi som stiller skarpe, kritiske spørsmål om Grunnloven, demokrati og frihet. Med blant andre Nina Karin Monsen, Egil Bakke og Johan Norberg.

Følgere

Kringkastingsrådets skueprosess i klimasaken

Publisert 19 dager siden - 185 visninger

Kringkastingsrådet behandler Folkeopplysningen om klima og lager parodi på seg selv?

Kringkastingsrådet holdt møte torsdag 25. oktober. I bolken med behandling av henvendelser/klager fra publikum ble det behandlet bruken av ordet høyrepopulister, Kristin Clemets rolle som kommentator på den svenske valgnatten og programmet Folkeopplysningen om klima 3. oktober.

Kringkastingsrådets behandling av klima

Kringkastingsrådets behandling av klimaprogrammet kan neppe kalles noen realitetsbehandling, og man kan lure på om hensikten med å ta opp saken rett og slett var å ha en slags skueprosess. Og var det for å markere at klimasaken for NRK er et unntak fra mangfoldet som ble vektlagt i saken om Kristin Clemet og det svenske valget?

Redegjørende fra NRK var Truls Zeiner-Henriksen, og han refererte til skeptikersiden i klimasaken som klimafornektere. Klimafornekter er et begrep som er egnet til å gi assosiasjoner til Holocaust-fornektere, og det antyder også at de man benytter begrepet om, fornekter naturlovene. I ren bokstavelig forstand må klimafornekter forstås som en som fornekter eksistensen av klima. Hvor disse finnes, kan man lure på.

Hvis det faktisk var hensikten at Kringkastingsrådet og Zeiner-Henriksen skulle legge opp til en objektiv behandling av klagene i denne saken, er det ikke lovende i så måte at Zeiner-Henriksen nettopp bruker et så negativt ladet og belastet ord som klimafornekter.

Videre er den eneste som tar ordet under behandling av denne saken, utenom Zeiner-Henriksen og rådsformann Julie Brodtkorb, Tove Karoline Knutsen. Hun sier rett ut at hun hverken har lest eller sett noen av disse klagene. I hvor mange andre saker er det Knutsen ikke har sett klagene? Hvor mange andre rådsmedlemmer gjelder dette? Rådsmedlemmene får betalt for å møte forberedt?

Rådsformannen sier at det hadde vært mer grunnlag for å sende klager hvis programleder Andreas Wahl ikke hadde vært tøff tilbake. Ifølge Julie Brodtkorb skal altså NRK være kritisk mot klimarealister (i generell betydning, ikke begrenset til medlemmer av den norske organisasjonen Klimarealistene; denne generelle betydningen benyttes også videre i innlegget), men ikke mot den andre siden? Greit å vite!

De tre klimarealistene som var med i programmet, har et eget tilsvar publisert samme kveld, og Ole Henrik Ellestad har også senere fulgt opp. I Minerva går også Andreas Wahl Blomkvist ut mot programmet.

Når et rådsmedlem åpenlyst innrømmer ikke å være forberedt til møtet ved ikke å ha lest klagene, ville det være svært overraskende om noen av Kringkastingsrådets medlemmer i det hele tatt kjenner til noe av denne kritikken (henvist til i avsnittet ovenfor).

Skal klimarealister slippes til?

Klimarealister avvises som fornektere av naturlovene, nærmest som de ikke tror på tyngdeloven, særlig av klimaaktivister. De må ikke slippe til i media, får vi høre, for da legitimeres deres motstand mot naturlovene. Richard Lindzen er blant klimarealistene, og han henvises til flere steder i FNs klimapanels – IPCCs – rapportmateriale. IPCC mener hans arbeider er av en slik karakter at de kan henvises til i klimarapporter, men klimarealister skal allikevel ikke slippe til i media, med mindre det er gjennom en skueprosess, slik som Folkeopplysningen 3. oktober. Jeg har lenge trodd at aktivister som skriker om at klimarealister ikke må få slippe til, er verre enn NRK selv, men når jeg ser Kringkastingsrådets behandling av spørsmålet, begynner jeg å lure på om dette virkelig er tilfelle.

Klimarealister og FNs klimapanel

Klimarealister flest anser CO2 som en drivhusgass. De er helt klar over at den påvirker hvordan atmosfæren holder på varmen. Uenigheten går blant annet ut på forsterknings- og forsvakningseffekter.

IPCC angir klimaets følsomhet for CO2 ved klimasensitiviteten (økning av temperatur ved dobling). Det blir altså mindre klimaeffekt av ytterligere CO2 desto mere CO2 det er i atmosfæren fra før. Man skulle tro at dette var noe som var viktig å få frem i et populærvidenskapelig underholdningsprogram om klima på NRK, men den gang ei, og det er noe klimarealister er enige med IPCC om.

NIPCC ble nevnt i NRK-programmet, men hvis man ikke har tiltro til dette alternative klimapanelet, er det flere momenter hos IPCC man kan se på.

F.eks. kan man se på hvordan IPCC omtaler opptak av CO2 i havet. IPCC selv melder i sine rapporter at havet er tydelig basisk (pH litt over 8). Det er ikke noe som tyder på at havet kommer til å bli surt i overskuelig fremtid. Allikevel melder IPCC om surhetsgrad (acidity) og forsuring (acidification). Når havet er basisk, er dette grovt misvisende og egnet til å skape uro hos mottager. Det er ikke slik en objektiv, saklig fremstilling bør være.

En av de tingene som hevdes fra klimarealister, er at IPCCs rapporter blir verre jo lenger man kommer opp i sammendragshierarkiet. La oss se på ett, konkret eksempel. Dette skriver IPCC (7.2.5.2, hovedrapport I, AR5, s. 589, min uthevning):

----------------

The role of thin cirrus clouds for cloud feedback is not known and remains a source of possible systematic bias. Unlike high-cloud systems overall, these particular clouds exert a clear net warming effect (Jensen et al., 1994; Chen et al., 2000), making a significant cloud-cover feedback possible in principle (e.g., Rondanelli and Lindzen, 2010). While this does not seem to be important in recent GCMs (Zelinka et al., 2012b), and no specific mechanism has been suggested, the representation of cirrus in GCMs appears to be poor (Eliasson et al., 2011) and such clouds are microphysically complex (Section 7.4.4). This implies significant feedback uncertainty in addition to that already evident from model spread.

----------------

Slikt er det en tendens til at forsvinner jo lenger man kommer opp i hierarkiet av sammendrag. Og når man kommer til tabloidisering i media, er nyansene ihvertfall forsvunnet.

Hvem lever i sus og dus?

I klimadebatten hevdes det ofte at klimarealister (i generell betydning) er kjøpt og betalt av oljeindustrien. Det kan strengt tatt ikke utelukkes (dvs. at jeg ikke personlig kan garantere mot det, men jeg har heller ikke kjennskap til at det forekommer) at noen av dem får støtte fra slikt hold. Se dog på f.eks. Statoil. Der i gården er man livredd for noen som helst assosiasjon med skeptikersiden. Mange skeptikere venter til de går av med pensjon før de kommer ut av skapet som skeptikere. Dette angir ikke noe helt tydelig og fullstendig, men gir en antydning om hvor hovedandelen av pengene sitter. Hvor er pengene som går til klimarealistene? Hvor er dokumentasjonen? Hvor er tegnene til at de lever godt på oljeindustrien? Kanskje journalister, herunder NRKs, kunne rette noe av sitt journalistiske kritiske blikk mot dette?

Ideologisk motivert?

Det blir også hevdet i klimadebatten at klimarealister er en gjeng med folk på høyresiden, og at den såkalte klimafornektelsen er en følge av at klimarealister ønsker at hele klimakrisen var ikke eksisterende, slik at virkeligheten passer med slik man mener verden bør være. I den norske organisasjonen Klimarealistene er det medlemmer fra Rødt til Liberalistene. Det er neppe noen fra MdG, men det finnes blant medlemmene blant annet folk med tilknytning til/sympati med Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Piratpartiet i tillegg til de to nevnte.

Kritisk journalistikk?

Det finnes mange kritiske spørsmål man kan stille, og jeg har listet opp et utgangspunkt. Men selvfølgelig kan NRK fortsette i sitt spor med å være fullstendig ukritisk til alt som kommer fra «IPCC-leiren», og avvisende til alt som kommer fra den andre siden, med henvisning til de mytiske 97 prosent.

Om NRK da oppfyller sitt samfunnsoppdrag, er en annen sak.


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? Han er sivilingeniør og medlem av Klimarealistene.

Gå til innlegget

Retorikk eller politisk innhold?

Publisert 20 dager siden - 116 visninger

Hvor viktig er egentlig retorikk? I KrF-prosessen og ellers i politikken?

Det snakkes så flott i disse dager om at ordbruken må være riktig. Jonas Gahr Støre satt i Politisk kvarter hos NRK torsdag morgen og påpekte hvor viktig det er med retorikken i politikken. Det er viktig å snakke pent om og med hverandre. Det kan da ikke benektes. Og nei, det er ikke ironisk ment.

Spørsmålet er hvor viktig det er i forhold til annet. Hvor viktig er det i forhold til politikkens innhold?

Det er greit om vi går til angrep på Libya bare vi gjør det med anstendig retorikk? Det er greit om vi innstifter en Pomperipossa-skatt bare vi gjøre det med anstendig retorikk? Det er greit om staten overvåker hver eneste av borgernes små skritt gjennom hverdagen bare det gjøres med anstendig retorikk? Eksemplene kan bli mange.

I den pågående prosessen i Kristelig Folkeparti synes retorikken fra Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug å spille en vesentlig rolle. Men er dens rolle slik den burde være, ikke egentlig overdrevet?

Det er kanskje på tide å få et realt forhold til retorikkens posisjon? Var alt så mye bedre før den stygge retorikken? Før en statsråd måtte gå på grunn av uakseptabel retorikk?

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Marsdals bomskudd

Publisert rundt 2 måneder siden - 190 visninger

Marsdal fra tankesmien Manifest angriper Civita og bommer fullstendig i sin beskrivelse av frihet 2.0.

På kommentarplass i Klassekampen 8. september går tankesmien Manifests Magnus Marsdal mot Civita og et utvalg avdøde liberale tenkere.

For tiden synes Civita nærmest sykelig opptatt av Trump og høyrepopulisme og forsvar av det liberale (egentlig sosialdemokratiske) demokrati mot disse. Da blir forsvar for skranker mot statsmakten utover det alle partier – ihvertfall fra SV til Frp – kan være enige om, ikke aktuelt. I en slik tid er Marsdals kritikk av Civita fullstendig malplassert.

Friedrich August von Hayek er blant tenkerne Marsdal går til angrep på. I boken The Constitution of Liberty skrev von Hayek at den opprinnelige intensjon bak det demokratiske ideal var å forhindre all vilkårlig makt, mens den doktrinære demokrat vil ha et ubegrenset flertallsstyre, noe som gir en ny vilkårlig makt.

Von Hayek så hvordan regimer i det tyvende århundre som var langt verre enn vårt koselige norske demokrati, fikk utfolde seg. Det er minimalt med grenser for flertallsmakt i dagens norske demokrati, men det er viktige grenser. Marsdal, ser det ut til, vil ha denne flertallsmakten på steroider. At flertallet får forsyne seg av andres hardt opparbeidede midler, er visst for Marsdal frihet 2.0. Fullstendig bomskudd!

Istedenfor å rive ned de få grenser vi har for flertallsmakt, trenger vi å styrke dem, slik jeg snakket om på Ekko i NRK 7. september.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Studentene og statskassen: tidlig krøkes som god kråke skal bli?

Publisert 4 måneder siden - 667 visninger

Håkon Mikalsen fra Norsk studentorganisasjon satt i Dagsnytt 18 mandag 23. juli og snakket varmt for at det må bygges flere studentboliger. Studentene er som kråka: «ska’ ha, ska’ ha, ska’ ha». Bør de egentlig ha stemmerett?

Til behandling har Stortinget et grunnlovsforslag om å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg til 16 år, en aldersgrense som på grunn av regelen om alder ved årsslutt innebærer at mange 15-åringer i praksis får stemme. Forslaget skulle behandles før 17. mai, men ble utsatt. Ifølge muntlig beskjed til herværende skribent skal det behandles til høsten.

Da almen stemmerett for kvinner var blitt innført i 1913, gjensto det ikke mye annet enn å redusere stemmerettsalderen skritt for skritt. Dog ble begrensningen for folk som var avhengige av fattigkassen, avskaffet i 1919.

I 1920 begynte man å sette ned stemmerettsalderen fra det den hadde vært helt siden 1814, 25 år. Oskar Aanmoen skrev i Aftenposten i forkant av valget i 2013 at stemmerettsalderen aldri burde vært satt ned. Å sette ned stemmerettsalderen er som å begynne med heroin: når man først har begynt, er det svært vanskelig, men ikke umulig, å snu utviklingen; derfor burde man aldri begynt med det.

Studenter får mye fra staten. Blant det de får, er fullsponset studieplass, studiestipend, subsidiert og garantert lån og subsidiert boligbygging. I tillegg har de fått skole før studiene subsidiert. Mange studenter jobber deltid, men det er nok bare i svært spesielle tilfeller at skatten de har betalt for dette, veier opp for alt de får utdelt.

Når Mikalsen sitter i NRK-studio og vil ha mere penger fra statskassen, i stor grad fordi studentene blir flere og flere for hvert år som går, demonstrer han både at studenter er en gjeng som aldri er fornøyd med det de får fra statskassen, og at fler og fler utsetter tidspunktet der deres netto akkumulerte bidrag til statskassen er positivt.

Dette taler ihvertfall for at man ikke skal fortsette galskapen med å sette stemmerettsalderen ned. Og mitt kontraforslag om å sette stemmerettsalderen opp til 25 år blir også bare mer og mer aktuelt. Ja, det er vanskelig. Det er tøft for en politiker – for ikke å snakke om for et politisk parti – å si til en hel aldersgruppe som idag har stemmerett, at de ikke lenger skal ha den. Men det er det som er det rette å gjøre!

Så vil studentene kanskje lære at det er noe som må komme før kråkeskriket, «ska’ ha, ska’ ha, ska’ ha», nemlig egen verdiskaping.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Intelligent, men dum elite!

Publisert 4 måneder siden - 205 visninger

Civitas Bård Larsen drøfter trumpismen, velgere og eliten i VG 29. juni. Ofte fremstilles antieliteholdninger som del i en kamp mellom den godt utdannede elite og de lavtutdannede, gjerne som i stor grad har sakket akterut som tapere.

Larsen drøfter en slik innfallsvinkel, men sier allikevel at Trumps velgere er en sammensatt gruppe som har mange grunner til å stemme på og støtte ham.

Larsen unngår imidlertid at motstand mot elitestyring ikke trenger å komme fra folk med lav utdannelse og som har sakket akterut i samfunnet.

Det er nemlig slik at sentralstyring har en sterk tendens til å skjære seg, selv når de sentralstyrende er svært godt skolert. Jeg vil nevne eksemplene militærpolitikk og pengepolitikk.

De folkene som sitter i Pentagon og planlegger militærintervensjoner, har sikkert utdannelsen sin og erfaringen sin på plass. Likefullt begår de gang på gang feilen å tro at de kan forme verden i sitt bilde ved å bombe seg til det. Usmart bombing planlagt av intelligente mennesker er fortsatt usmart.

Tallknuserne i sentralbanken har sikkert en intelligens som ligger godt over gjennomsnittet. Godt utdannet er de helt sikkert også. Men uansett hvor kunnskaps- og erfaringsrike og intelligente de er, klarer de ikke å styre økonomien slik at den utvikler seg bedre enn med en desentralisert modell. De kan være så intelligente de bare vil. Resultatet blir uintelligent.

Elitekritikk handler ikke bare om at noen føler seg utenfor eliten og dermed vil den til livs. Det handler også om kritikk av sentralstyring.

Bård Larsen nevner at det er omtrent halvparten av Trumps velgere som ikke stoler på ham. Skal de få redusert sentralstyringen (de som riktignok er interessert i det), «vet» de imidlertid at de ikke kan stole på det gamle etablissementet.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
10 minutter siden / 1208 visninger
John S Skiftesvik kommenterte på
Alt det vi kan få til
10 minutter siden / 257 visninger
Dag Løkke kommenterte på
God jul fra kirken - midt i november?
38 minutter siden / 52 visninger
Kersti Zweidorff kommenterte på
God jul fra kirken - midt i november?
38 minutter siden / 52 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 10 timer siden / 996 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6730 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1208 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1208 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6730 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 11 timer siden / 6730 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 11 timer siden / 6730 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 11 timer siden / 1208 visninger
Les flere