Aurora Kobernus

Alder: 21
  RSS

Om Aurora

Følgere

Det er stadig flere stemmer som har kritikk til aksjonsformer skolestreik og hele Fridays for future bevegelsen som feier over land i hele verden. Når barn og ungdom i Natur og Ungdom med flere ungdomsparti og ungdomsorganisasjoner samles for skole- og studiestreik, eller Fridays for future på 22. mars, gjøres det ikke fordi det er den letteste måten å si ifra på, eller fordi vi synes skulking er gøy. Vi skolestreiker fordi ungdommens stemmer må høres når vi roper ut til alle politikerne våre: prioriter fremtiden nå!

Vi velger derfor å forlate skolebenken en dag for å bli med på støttemarkeringene Fridays for future og organiserer markeringer hvor vi står bak ungdom som Greta Thunberg, ei råtøff svensk 16-åring bak bevegelsen. Både bevegelsen og vår skolestreik møter mye kritikk.

“Dere burde sitte på skolebenken.”

Vi burde ikke trenge å ta til sitt-ned-aksjoner foran Stortinget - politikere burde alt ha laget klimabudsjett og ha lagt realistiske og gjennomførbare planer for å klare å halvere utslipp innen 2030, på bare elleve år. Da hadde vi ikke trengt å demonstrere med skolestreik for å si ifra om de voksnes overtramp på unges rettigheter, som fratar oss muligheter til en god framtid.

Vi kan heller ikke sitte og se på at politikere i dag ikke gjør nok eller noe i det hele tatt for at vi skal få en bærekraftig utvikling - det er vår fremtid, men det er politikere i dag som styrer hvordan den vil bli.
Politikerne vi kritiserer må ikke bare la den uretten ungdommen opplever at manglende klimatilpasning er, glemmes og fortrenges til fordel for videre kortsiktig økonomisk vinning.


Når vi har demonstrasjoner utenfor skoletid blir vi heller ikke hørt. Unge på skolebenken lærer i dag betydningen av å tenke kritisk. Vi har begynt å skape endringer i hjemmet, selv om vi vet at vår klimahandling er en god start, men ikke vil løse utslippsproblemene vi har nasjonalt. Så vi ser mot politikere for å klare en halvering av klimagassutslipp innen 2030, slik Norge har avtalt at vi skal klare.


Hvis ikke vi, hvem - hvis ikke nå, når?

Det er flere som har spurt eller kritisert oss - hjelper det egentlig å skulke? Da må vi alle håpe på at politikere hører på oss som sier ifra nå når klimahandling ikke prioriteres. Det er historieløst å tro at streiker ikke gjør at saker blir hørt og kan skape store endringer, eller at ungdomsbevegelser ikke kan forandre politikken.

Skolestreik handler ikke om skulking, det handler om fremtiden vår.

Om bare politikerne tok Parisavtalen og klimaforskning på alvor så hadde ikke jeg og unge i alle verdens land trengt å ta til gatene for å si ifra: vår framtid er i fare, vi må handle nå! 


Ungdommen i dag kan i fremtiden se tilbake og være fornøyde med valgene vi tok og streikene vi deltok i - skolestreiken er en produktiv måte å skape klimaengasjement og klimahandling på. 



Arrangør av skole- og studiestreik for framtida - Friday for future 22. mars 

-Aurora Kobernus, leder i Naturvernstudentene på UiO

Gå til innlegget

På den internasjonale FN-dagen for funksjonshemmede i dag lanserte Unge funksjonshemmede en rapport om dobbeltminoriteters møte med arbeidslivet. Jeg kjente meg altfor godt igjen.

Unge funksjonshemmede publiserte en rapport om dobbeltminoriteter i arbeidslivet i dag på FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Minoritet som begrep brukes ofte om folkegrupper i mindretall i en befolkning, som i tillegg skiller seg ut fra majoritetsbefolkningen. En dobbeltminoritet er noen som tilhører flere minoritetsgrupper samtidig. Det er anslått å være mellom 135 000 og 225 000 dobbeltminoriter med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.

 

Min identitet er sammensatt av flere identiteter og i diktet mitt “Arbeidslivet”, som er en del av rapporten, beskriver jeg noen av de ulike minoritetene jeg identifiserer meg med “Jeg er britisk norsk/ 21-åring/ Skeiv/ Kronisk syk/ Engasjert/ Og det kan være/ Helt fantastisk/ Helt jævlig/ Helt ok/ Velg selv”. Jeg er dobbeltminoritet og har den ganske synlige hudsykdommen psoriasis. Det vil alltid være en del av meg, selv om jeg kanskje ikke alltid har så mye synlig utslett som i dag.


I et par år nå har jeg vært veldig heldig og fått sommerjobb jeg trives utrolig godt med, hos Blindeforbundet som sommerleirleder. Jeg var ikke like glad i den forrige deltidsjobben min. Der opplevde jeg mye som jeg så på som en lei og slitsom del av jobben jeg måtte tåle. Særlig opprørt ble jeg over måten kunder og andre kunne behandle meg. De kommenterte på ting jeg ikke kunne gjøre noe med og som var en del av identitetene mine og min person. Jeg fikk mye kommentarer på hvordan huden og utslettet mitt så ut, hårfarge og at siden jeg har blått hår så var jeg sikkert en som stemmer blått eller var en “lesbe”.

 

Jeg forklarte kanskje til vedkommende at jeg er skeiv, bare ikke lesbisk, og at det ikke egentlig er noe galt med å være noen av delene. Jeg opplevde svaret noen kom med som utrivelig og slitsomt. “Første gangen jeg følte meg/ Diskriminert / På Jobb/ Gikk det ikke opp for meg/ At det ikke var jeg/ Som skulle/ beklage/ Unnskylde/ Forklare”. Etter å ha lest rapporten fikk jeg nye begreper og forståelse for hva diskriminering i arbeidslivet er og hvordan det kan utarte seg som. 


For disse opplevelsene jeg hadde før ser jeg nå på som diskriminering, trakassering og forstår nå at det ikke var min feil at de skjedde. Ung og ny i jobben så var jeg usikker på hvordan jeg skulle takle slibrige kommentarer og andre upassende henvendelser på. Jeg hadde ikke fått tilrettelegging og god nok innføring i kundebehandling til å takle vanskelige og uønskede hendelser på en tilfredsstillende god måte.


På min sommerjobb hos Blindeforbundet har jeg hatt en helt annen opplevelse. Jeg har ikke opplevd noe negativ forskjellsbehandling, men fordi jeg har en sykdom selv syntes noen leirdeltakere kanskje at det er lettere å snakke med meg om å være syk eller å ha en funksjonsnedsettelse selv. Slik fikk jeg en fordel av å være litt annerledes og min erfaring var verdsatt. 


Det er kanskje ikke så mange åpne og synlige dobbeltminoriteter i arbeidslivet eller i organisasjonslivet. Jeg klarer allikevel å finne andre som jeg kanskje deler noe av identiteten min med, eller til og med andre dobbeltminoriteter. Da kan man kanskje se at man opplever noe av de samme utfordringene, si ifra og forsøke å bedre forholdene.


Hele 3 av 4 som var med i spørreundersøkelsen i rapporten forteller at de har opplevd diskriminering i arbeidslivet. Jeg hadde håpet at jeg var alene om å oppleve alle disse ulike formene for diskriminering, men så viste det seg at noe av det jeg har mest til felles med mange andre dobbeltminoriteter er opplevelsene med diskriminering vi har hatt. Det er oppsiktsvekkende at diskriminering er så utbredt blant unge dobbeltminoriteter i arbeidslivet og det kan virke som at kunnskapsmangelen er stor.


Rapporten viser samtidig at god inkludering er mulig. Ikke alle dobbeltminoriteter opplever diskriminering. I rapporten kommer det også frem hva arbeidsgiverne som får det til gjør. De satser på god tilrettelegging og tillit, de verdsetter ulike typer kompetanse og de tar kritikk på alvor.


Interseksjonalitet / for et rart ord å smake på/ Jeg lurte først hva det var/ Før jeg skjønte / Det var meg det var


Vi har alle et ansvaret for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet. Jeg vil påstå at vi alle også har et særlig ansvar for dobbeltminoritetene. Vi må huske på dobbelminoritetene når vi lager strategier og tiltak for å inkludere – vi må huske at en person kan tilhøre mange ulike minoriteter samtidig, og at dette kan gjøre dem mer utsatt for diskriminering.


Skrevet av

Aurora Kobernus 

ved Psoriasis- og eksemforbundet Ung

og Unge funksjonshemmede

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 2765 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
12 dager siden / 2346 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
11 dager siden / 2243 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
7 dager siden / 2130 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
21 dager siden / 2076 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1632 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
11 dager siden / 1450 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere