Aud Sissel Nerhus

Alder: 67
  RSS

Om Aud Sissel

Følgere

Kirkelig statistikk- hva omfatter den ?

Publisert 23 dager siden

Er sykehus- og sykehusprester ansatt ved offentlige institusjoner med i kirkelig statistikk ?


Kvinner i prestetjeneste.

Vårt land hadde for en tid siden fokus på kvinner i prestetjeneste i ulike bispedømmer i Den norske kirke. Mitt spørsmål er hvilke stillingstyper er med i utarbeidelse av kvinneandelen i kirkelig statistikk. Fast ansatte prester i menighetsstillinger regner jeg med er utgangspunktet, men er studentprester og fengselsprester som er ansatt av bispedømmerådene med? Hva med sykehus- og sykehjems-prester ansatt ved offentlige institusjoner? Hva med feltprester og døveprester?

Som prest fra 1982 til jeg nylig ble pensjonist har arbeidsgiver variert, men jeg var statsansatt/kirkelig til 2016/2020 og jeg har hatt mulighet til å avgi stemme ved bispevalg. I kirkelige oversikter og systemer var det i de senere år variert om fengselsprester var oppført. Et avisoppslag i fjor fortalte at et prosti hadde ni kvinner som prester. To var av disse var i lange vikariat og en var ikke i menighetstjeneste. Utfra mine erfaringer vil det kunne bety at disse tre da ikke er regnet med i offisiell statistikk.

Institusjonssatistikk.

Ved nyttårstider sender alle sokn/menigheter i Dnk inn årsstatistikk. Det samme har jeg som fengselsprest også gjort. Fra sentralt kirkelig hold har den offisielle statistikk over gudstjenester og gudstjenestedeltakelse vært offentliggjort før fristen for å sende inn tall fra institusjoner har gått ut. Kirkelig virksomhet i fengsel opplever jeg som mer felleskirkelig, men samtidig er det mange trofaste gudstjenestedeltakere på institusjoner som ikke må glemmes i helheten.

 

Gå til innlegget

Kirkeordninger-del to

Publisert 7 måneder siden

Fengselsleder er ansvarlig for alt tro- og livsynstilbud til innsatte. Kirkelig arbeidet angår innsatte, frivillige, ansatte og berører dagliglivet i fengslet.

Kirkeordninger i Den norske kirke (Dnk)- del 2.

Kirkerådet har oppfordret til å dele synspunkter på framtidige kirkeordninger. Jeg har før skrevet at strukturer i Dnk må romme alle sider av kirkelig virksomhet og ordninger må være prinsipielle, logiske, forståelige og praktiske (Vl.19.02.19).

Kirkelig arbeid i fengslene.

I 2000 ble arbeidsgiveransvaret for fengselsprester overført fra Kriminalomsorgen til bispedømmerådene. Fengsel er statlig og fengselsleder er ansvarlig for alt tro- og livsynstilbud til innsatte. Kirkelig arbeidet angår innsatte, frivillige, ansatte og berører dagliglivet i fengslet. Dnk-medlemmer som soner lange eller korte dommer har stemmerett der de har bostedsadresse. Ved to tidligere valg har de fra Rogaland kunnet stemme ved bispedømmerådsvalg. Valgordningene passer ikke der folk kommer fra hele landet.

Institusjonsprester blir ofte omtalt som en fellesgruppe. Det skjuler store forskjeller i arbeidsform og ansettelsesforhold.Jeg har vært prest for mennesker i en spesiell livssituasjon og som ikke kan delta i kirkeliv utenfor murene. Oppgavene har lignet de jeg hadde som vikar i Sjømannskirken på nittitallet. I fengsel er arbeidet økumenisk, internasjonalt og flerkulturelt. Teologi og annen kompetanse har vært viktig.

Jeg var som fengselsprest tidligere ansatt i Kriminalomsorgen. Det var som å ha dobbelt ansettelsesforhold i forhold til direktør og prost. Merkelig nok var det som kirkelig fengselsarbeid var mer integrert i kirkelige ordningene den gang. Alle sykehusprester og fengselsprester stod oppført i «Årbok for Dnk» så lenge den kom ut (til 2010) og fengselsprestene fulgte lønnsstigen for sokneprester.

Prostiet som lokal enhet for kirkelig fengselsarbeid?

Prosten er fengselspresters nærmeste kirkelige overordnede og vi er med i det lokale fellesskapet i prostiet. Det har vært viktig både før og nå.

Mindre hendelser gjennom årene har vist meg at organisering for kirkelig fengselsarbeid (og andre) må gjennomtenkes på nytt. I fengsel kan ansatte ikke ha mobil med på jobb. En lokal sokneprest fortalte at han derfor søkte på kirkelig nettsider etter kontaktadresse til fengslet, men fant ikke noe. Info om prestekontor i fengsel og på sykehus (sykehusprestene er ikke ansatt i Dnk) bør være på kirkelige nettsidene nå også.  I 2016 trodde jeg at jeg gikk fra å være embetsmann til å bli ansatt i Jæren prosti av Dnk. Via det offentlige fikk jeg i 2019 vite at jeg var registrert som del av presteskapet i tre sokn i kommunen. Et prosti/større område er bedre for det kirkelig fengselsarbeid og for prester på en stor anstalt slik jeg ser det.

Jeg ønsker samtidig en sentralkirkelig instans som kjenner de mange sider ved kirkelig arbeid innenfor Kriminalomsorgens rammer. I andre land har en bestemt biskop dette ansvaret. Jeg tror det vil være fornuftig ressursbruk og gi bedre oppfølging. Det er ikke hensiktsmessig at bispedømmene avgjør forhold til TID og lønnsplassering. Resultatene blir bare vanskelige å forstå.

 

 

Flat struktur for prester?

Det å være sokneprest i betydning av å være leder for prester i flere sokn, er borte. Tanken bak endringen var god, men utenfra kan det virke som lokale menighetsråd og prester samlet har fått mindre innflytelse. Stemmer det? Passer ordningene for en livslang prestetjeneste eller for menighetstjeneste i 15 år?

Det er rart med nesten flat struktur blant prestene og mer tydelig lederstruktur andre steder. Det er kirkeverge, ass. kirkeverge, stiftsdirektør, ass. stiftsdirektør, mens hos prestene er det ordninger som sier hvem som skal fungere i gitte tilfeller. Noen sammenhenger har prest som tydelig leder og uten kirkelige handlinger (Imi-kirken) og hva betyr det for studentenes syn? Jeg håper mange erfarne kirkefolk og mange erfarne prester har meninger.

 

Ulike Dnk-menigheter i bydelen/nabolaget.

En liten sak til slutt. Kirkerådet har en typeinndeling for ulike menigheter. Innenfor Gand sokn finnes flere av disse. En kan kalles vanlig(kirke), valgmenighet (bydelshus), områdemenighet(skole) og videre er det et kapell. Jeg er opptatt av dagligtale og hva det gir av informasjon til folk flest. Den sentralkirkelige menighetsoversikten nevner bare sokn. I Gand sokn er Ganddalen en områdemenighet som i 15 år har hatt arbeid for deling av soknet og ny kirke. Antall profil -og områdemenigheter utover i landet aner jeg ikke. Dersom det i oversikten på lokale kirkelige nettsider stod feks Ganddalen menighet (områdemenighet) og Bymenigheten (valgmenighet/personsokn) så var det et hint om at de har særtrekk i forhold til vanlige menigheter i Dnk. Ingen stor sak, men kanskje praktisk.

Gå til innlegget

Sang og musikk skaper fellesskap og høytid

Publisert 9 måneder siden

Tusen takk til alle lokale sangere og musikere i bygd og by for at dere bidrar i julefeiringen.

Lokale musikkrefter gjør en stor innsats i forbindelse med de mange gudstjenestene som holdes nå i julen og de fortjener takk. Oversikt over gudstjenester julaften og juledag forteller at både store og små, solister og grupper bidrar i formidlingen av julens budskap i både ord og toner. Fellesskapet i julen er folkekirken på sitt beste. 

Her jeg bor deltar kor og skolekorps og på Åna fengsel der jeg var prest i en årrekke har stedets voksenkorps vært med i mange tiår. Julaften 1964 har fengselspresten skrevet i dagsregisteret at musikere fra Nærbø Musikkorps har spilt. Medlemmene i korpset er i alderen 18-80 år og noen har faktisk vært på Åna hver julaften siden den gang. Deres trofasthet er imponerende og har gjennom årene betydd mye for mennene som måtte være på Åna i julen. Julaften er omtrent årets vanskeligste dag og mange vil helst at dagen skal være over. Følelsene er mange og savnet av familie, venner og et annet liv er stort. Mulighet for kontakt med andre utenfor er 20-30 minutters ringetid i uka og brevskriving. 

Mange finner veien til julegudstjeneste for å tenne lys for sine og for å høre juleevangeliet som formidler håp og lys uavhengig av omgivelser. Innsatte deltar som tekstlesere og med klokkeringing, men sangen er det litt mindre av. Enkelte gudstjenestedeltakere kan lite norsk eller engelsk og når pianist Stein spilte til fellessangene så bar frivillige og korpsmedlemmer mye av sangen. Både musikkinnslag og sang er med på å skape høytid og fellesskap mellom oss. Innsatte fra andre land sa at det særlig var fellessangene som berørte og det tror jeg mange av oss kjenner oss igjen i. Det er noe eget ved å synge julesangene sammen. 

Takk til alle som bidrar med sang og musikk der mennesker samles til gudstjeneste og feiring.

 «Sjå ville stormkast ruskar hus og strender

Høyr nordavinden syng at Gud er stor.

Nå møtes me med hjarte, blikk og hender

og trur på englesong om fred på jord.» (Jærsk julevise).

Noen er alene og noen sammen med andre :Velsignet jul til hver enkelt.

Gå til innlegget

Tusen takk til Knut Holter

Publisert 10 måneder siden

Tusen takk til Knut Holter for kronikk som stod på trykk lørdag i Stavanger Aftenblad 12.10.19. Det var forfriskende å lese et så tydelig og engasjert innlegg med ja til kvinner i prestetjeneste og nei til Foreningen for Bibelen og bekjennelse (FBB) sitt valg om å trykke opp tidligere debattmateriale.

Tusen takk til Knut Holter.

Tusen takk til Knut Holter for kronikk som stod på trykk lørdag i Stavanger Aftenblad 12.10.19. Det var forfriskende å lese et så tydelig og engasjert innlegg med ja til kvinner i prestetjeneste og nei til Foreningen for Bibelen og bekjennelse (FBB) sitt valg om å trykke opp tidligere tiders debattmateriale. Holter sier tydelig nei til makt som debattspråk i debatter og det er en svært viktig påminning til oss alle.

Da jeg var student på Menighetsfakultetet (MF) på syttitallet var under 10 % av teologistudentene kvinner. Debatten var intens og opplevdes tidvis som angrep på de kvinnelige studentene. Ingen satte grenser for debattformen.

Bibelens tekster har blitt tolket ulikt opp gjennom tidene, og de samme bibeltekstene som vi møtte ble også brukt mot kvinner som ønsket å bli lærer på 1920-tallet. I debatten om bibeltekstene på syttitallet var det vevd inn mye psykologi og samfunnsyn. To teologer har i nyere tid skrevet faglig og informativt om denne debatten. Høyskolelektor Bjørg T. Sæters avhandling (2008) omfatter debatten i Norge, og rådgiver Synnøve Hinnaland Stendals doktorgradsarbeid (2003) omhandler Stortingsdebatten i 1938 som åpnet for kvinner.

Mitt utgangspunkt for teologistudiet var ønske om kompetanse og med kall til kirkelig tjeneste. Jeg tenkte ikke på å bli prest, men gjennom studiet av Bibelen kom jeg fram til motsatt synspunkt av FBB. Temaet er teologisk krevende og ikke entydig som to teologer skrev i Aftenbladet for en tid siden. Jeg er nå på slutten av en lang prestetjeneste, og denne debatten har vært en del av hele mitt yrkesaktive liv. Min erfaring er at folk oppfatter prester som mennesker og er lite opptatt av om presten er mann eller kvinne. I dag taler kvinner, leder kirkelige organer, skriver om teologiske temaer og har liturgiske oppgaver. Nylig var jeg på en gudstjeneste hvor det ikke var lett å se hvem som var prest utfra de liturgiske klærne.  

Ingrid Bjerkås ble ordinert i 1961 og i debatten har ordinasjon vært det avgjørende. I en alder av seksti år endret hun kirkehistorien. 50 års-markering i Vang kirke i 2011 opplevde jeg som en verdig markering av hennes kall og preget av takknemmelighet. 

Menigheter og myndige lekfolk har medvirket til at dører er blitt åpnet. Omkring seksti kvinner var ordinert da jeg ble ordinert i Vallset kirke i 1982. Jeg var spent, men en lokal foreningsleder i NLM sa følgende: «Kan vi i Misjonssambandet ha kvinnelige misjonærer i Afrika så kan vi ha kvinnelig prest i vår bygd». I 1989 kom jeg til Åna som fengselsprest. Jæren prosti gikk da fra Randaberg til Hå og det var modig av et stort mannsfengsel å være først ute med å ha en kvinne som prest.  

Jeg har møtt kvinner i prestetjeneste fra omtrent alle verdensdeler. Mange kvinner har utfordringer i egne kirkesamfunn. Kvinner, også her i Stavanger bispedømme, har opplevd lukkede dører, enten av teologiske grunner eller pga. redsel for uro. I dag har nåværende Jæren prosti samme antall kvinner (to) som for tjue år siden. Jeg håper det snart blir flere.

Studietiden i Oslo ga teologisk kompetanse, innsikt i ulik norsk kirkelighet og vennskap for livet. Det har jeg hatt meget god bruk for, innsatte og ansatte i fengsel stiller reflekterte og gode spørsmål.

Sissel Nerhus

Gå til innlegget

Mange gudstjenester i dag opplever jeg ledes mer som et møte, men med liturgiske ledd som innhold.

Etter utnevnelsen av ny biskop i Stavanger bispedømme har det blitt en uventet debatt om lokal liturgi. Med lang fartstid i bispedømmet har jeg deltatt på en del prestesamlinger hvor impulser hentet fra USA er blitt presentert. Impulsene framstod da som nye både i form, innhold og grunntanker. Fokuset var på forandring og i mindre grad på samvirke mellom tradisjon og fornyelse. Tankene kom fra et frikirkelig menighetsliv og dermed også en annen tradisjon enn Den norske kirke.

Savner fokus. 

Mange menigheter har tatt ideer fra denne bevegelsen inn i sitt menighetsarbeid. Kirker fra ulike tidsaldre har fått datautstyr. Avisene har omtalt dette mer enn annet lokalt kirkeliv og er dermed bedre kjent blant folk. I en høringsuttalelse om gudstjenestereformen fra bispedømmet er det nevnt at det også finnes andre sider av kirkelivet enn USA-inspirerte menigheter, og det kunne vært interessant med en oppfølging av dette temaet bl.a i avisene.  

Debatten har til nå løftet fram mange sider av problemstillingen, men jeg savner fokus på liturgi som en fast form med samspill mellom liturg og menighet. Begrepet gudstjeneste har på norsk gjerne blitt brukt om en fast liturgi, mens møter hadde en friere sammensetning av innhold som i bedehustradisjonen.

Sammenheng.

Mange gudstjenester i dag opplever jeg ledes mer som et møte, men med liturgiske ledd som innhold. Det kan være liturgen som forklarer ting, info om vikarprest og tilbud om en kopp kaffe rett før preken. Det blir som når det er pause på teater. Det bryter opp og tidsbruken forlenges. Jeg savner at gudstjenestene har sammenheng fra begynnelse til slutt.

Som menighetene i bispedømmet ble også vi fengselsprester bedt om å sende inn gudstjenesteordning til godkjenning. Vår gudstjenesteordning med nattverd har enkelte gudstjenesteledd formet av fengselssituasjonen. Liturgien vår må ta hensyn til at vi har en tidsramme på omkring 30 min. I fengsel er det ikke aktuelt å vektlegge familiefokus, deltakelse i cellegruppe eller tjenesteoppgaver, det gledelige er at mennesker kommer. Min erfaring som fengselsprest er at det er stor forskjell om innsatte deltar aktivt i liturgi eller om de forholder seg helt passive. I en flerkulturell sammenheng er det godt å kunne vise til liturgiens tilknytning til Bibelen og fortelle at den er formidlet gjennom generasjoner. Innsatte som ikke forstår norsk gjenkjenner også liturgi fra eget kirkesamfunn.

Ønske om og tro på at en fast gjennomføring av kjent gudstjenesteliturgi treffer mennesker av i dag er fortsatt til stede i Den norske kirke. Det gir tilhørighet til Guds kirke på jord. Hvem avgjør i praksis mest hvordan gudstjenesten lokalt utformes? Er det menighetsråd, menighetsutvalg, menighetsmøte eller uformelle samlinger? Hvilken rolle spiller prestenes føringer og engasjement? Hvilke tanker har kirkegjengerne om forholdet mellom sentral og lokal avgjørelsesmyndighet?

Gjennomtenkt og kjent. 

I en samtale om hvordan gudstjenestene i deres lokalmenighet skal være er det viktig at det er forståelse for ulike meninger.  I en offentlig samtale bør det bli konkret informert om hvilken liturgi og form som allerede er i bruk og hvorfor man tenker at noe bør endres eller opprettholdes.

Alle kirkegjengere ønsker at flere, både små og store, skal delta og trives på gudstjenester. Synspunktene er forskjellige og vil ikke favne alles ønsker. En gudstjeneste kan gi hvile og utfordring når den oppleves gjennomtenkt og kjent, selv om noen av oss kunne tenkt ting annerledes.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere