Tormod Wasbø

Alder: 77
  RSS

Om Tormod

Tidligere rektor Den norske Kirkes Menighetshøgskole Tidligere faglærer i liturgikk ved MHS, Stavanger

Følgere

Liturgi i miskreditt

Publisert 2 måneder siden

De konturløse møteoppleggene synes å prege menighetenes hovedgudstjenester.

Kirkemøtet 2004 hadde ­visjoner om stedegen­gjøring av menighetens liturgi. Mon tro om det var et bomskudd? Alle skulle snekre sitt eget opplegg. Man hadde ikke lenger noen fast 
liturgibok å forholde seg til. Man fikk en ringperm med ideer. I tillegg en ­kolossal perm med noter med liturgisk musikk. Man hadde noen flytende retningslinjer og resultatene synes til dels å avspeile en form for hjelpeløshet og eksperimentering. Reaksjonene har mange steder vært at gudstjenestedeltakerne følte seg som «forsøks­kaniner».

Som en huskestue. 

Man fikk salme­bok og programark i neven. Eller man fikk salmer på lerret og en frivillig medarbeider som skulle styre det hele fra en miksepult. Det sakrale rom ble litt av en huskestue! Søndagens høymesse ble forstått som gjennomføring av et program som varierte og framsto ulikt fra sokn til sokn. Det er slitsomt å være fremmedgjort.

Stedegengjøring. Menighetsråds­vedtak. Hvor ligger kompetansen? Hvilken faglig bakgrunn har prest og organist når det kommer til stykket? For man plukket og satte sammen et uklart produkt som savnet røtter i ­kirkens liturgiske arv.

Liturgi synes nok en gang å 
være kommet i miskreditt. De 
konturløse møteoppleggene synes 
å prege ­menighetenes hoved-
gudstjenester. Mangler man liturgi-
teologisk forståelse? Er man kommet til et punkt hvor tradisjon ikke ­lenger betyr at man tar imot og gir ­videre i troskap – men at man forsaker og forkaster for å være kreativ på egne premisser?

Bevisst rasering. 

Det er klart at man reagerer negativt på signaler om innstramming og varsler om grense­setting for lokale påfunn. Noen av oss har arbeidet med liturgiske spørsmål, liturgiske former og handlings­mønstre gjennom hele vår tjenestetid som ­prester i Den norske kirke. Vi har gjennomlevd liturgiske ­endringer og reaksjoner gjennom hele ­prosessen fra vi forlot Alterboken av 1920. ­

Prosessen har vært under ­debatt hele tiden. ­Radikaliseringen etter 2004 opp­leves likevel som en ­bevisst ­rasering og en avstandtagen fra den grunn­leggende strukturen. Når man går utenom den foreliggende 
liturgiske felles­ordningen, må man regne med å møte motstand og få ­kritiske motforestillinger. Noe går tapt underveis.

Da tensing-bevegelsen fant ­veien inn i kirkerommene med sine ­ungdomsgudstjenester, oppsto det et værested med nye toner og sam­tidens språk. Den første generasjon ten­singere er i dag rundt pensjonist­alder. Det har i ettertid vært lettere å ta imot nye salmetoner og ­nyformulerte bønner. Liturgisk språk og bibelspråk er ikke lenger så fjernt fra det ­pulserende livet.

Liturgisk fornyelse. 

Trengs det en ­nyorientering ? Mon tro om det ­fortsatt er kunnskapsløsheten som ­råder? Trengs det en liturgisk 
f­ornyelse blant prester og kirke­musikere, ­menighetsråd og kirke­gjengere? En fornyelse ­basert på ­innsikt og ny ­innlevelse i troens ­mysterium? En oppdagelse av ­messen som ­menighetens pulsslag? En t­roens hjerterytme som kjenner at vi er sammen på hellig grunn for Herrens ansikt, i Guds nærhet.

Liturgi er en hellig handling som gjentas og er gjenkjennelig. ­Tradisjon har med tid å gjøre. Det handler om oppfostring og oppdagelse ­underveis. Det vil alltid være nybegynnere ­mellom oss. Men vi sliter med alltid å bli behandlet som nybegynnere og uforberedte når vi finner vår plass i kirkerommet.

Gå til innlegget

Realpresens eller preteritum

Publisert 10 måneder siden

Kirkerådet har med sitt vedtak om at alle oblater skal være glutenfrie opptrådt som et kirkelig mattilsyn. Helse har forrang for frelse. Nådemidlet er behandlet som et næringsmiddel.

'Reelt og materielt gudsnærvær’ var overskriften på en lesverdig artikkel av Merete Thomassen i Vårt Land 13. juni. Viktige synspunkter til ettertanke for mang en prest. 

Jeg gleder meg over vektleggingen av realpresensen og dens betydning. Men jeg hang meg fast i følgende utsagn: «Det er ønsket om å fastholde troen på at det skjer noe teologisk viktig med den glutenfrie brødbiten og den avalkoholiserte vinskvetten. Det blir til Jesu kropp og blod.» 

Grammatikken taler om presens = nåtid, og preteritum = fortid. Jeg frykter for at realpresensens realitet er blitt en teori, og at den opprinnelige og oppriktige overbevisning om konsubstansiasjonen mellom Kristi legeme og blod og brødet og vinen er blitt preteritum. Fortid. 

Kirkerådet har med sitt vedtak om at alle oblater skal være glutenfrie opptrådt som et kirkelig mattilsyn. Helse har forrang for frelse. Nådemidlet er behandlet som et næringsmiddel. Hvorfor? Diakonissehusets nye oblater består av en konsistens basert på rismel og poteter. Og menigheten synger om korn fra vide åkrer, eller om hvetekornet som falt i jorden. Om menighetene vil bake eget nattverdbrød, gis det ingen oppskrift. Tilfeldighetene råder. Det er tungvint. Lite praktisk. Ingen veiledning. Skal brødet være usyret? Uten gjær? Hva slags begrunnelse har man? Kan man ikke bruke glutenfritt hvetemel? Jeg hevder at nåværende praksis ikke stemmer med teologisk grunnforståelse av sakramentet. Derfor er Diakonissehusets oblater uegnet til luthersk nattverd. Vi spiser ikke et symbol. Realpresensen er falt ut av den hellige handling. Menighetene er ført bak lyset. 

Jeg har lest ulike reaksjoner på Kirkerådets pålegg. De har vært entydige. Man har tuklet med brødet. Jeg har ikke oppfattet noen reaksjoner fra biskopene. Jeg registrerer en taushet som er analog med den vedvarende tausheten omkring spørsmål knyttet til vinen. Hva er konsekvensen?

Trykket i Vårt land 16. juni 2018

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
19 dager siden / 2643 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
18 dager siden / 2303 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
14 dager siden / 2249 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
28 dager siden / 2128 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1967 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 1494 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
14 dager siden / 1451 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
28 dager siden / 1441 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
22 dager siden / 1187 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere